Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 17.01.2008
Tid: 18:30 – 21:15
Før møtet ble satt møtte stasjonssjef/lensmann Odd Holum og leder for Holt driftsenhet, Bent Moland, og orienterte om politiarbeidet i distriktet.
Faste medlemmer som møtte:
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Elisabeth Songe Gryting | Medlem | SP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Elisabeth Songe Gryting | Medlem | SP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Odvar Voie Eikeland MEDL SP
Kai Ove Sandåker MEDL V
Per Arnt Tellefsdal MEDL H
Gro Anita Gundersen MEDL FRP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer
Arnhild Fone Per Arnt Tellefsdal H
Knut Erik Ulltveit Odvar Voie Eikeland SP Anne Grethe Grunnsvoll Kai Ove Sandåker V Jan Fred Pedersen Gro Anita Gundersen FRP
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell Rådmann
Inger Mari Sørvig Enhetsleder i administrasjonsenheten
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 08/1 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker
Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen Referat fra møte i samarbeidsutvalget 5.12.07
Rapport om gjennomført selskapskontroll i Arendal Revisjonsdistrikt IKS
Protokoll fra møte i kontrollutvalget 6.12.07
PS 08/2 Reguleringsplan for Skorva - Sluttbehandling
PS 08/3 Valg av utvalg av lagrettemedlemmer og meddommere for Agder lagmannsrett
PS 08/4 Valg av meddommere for perioden 1. mai 2008 - 1. januar 2013 PS 08/5 Valg av medlemmer til særskilt utvalg for jordskiftesaker
PS 08/6 Tvist om beskatning av tilleggsvederlag 2004 - Agder energi - sak mot staten
PS 08/7 Kontrollutvalgets årsplan for 2008
PS 08/8 Friluftsrådet Sør - valg av politiske representanter
PS 08/9 Ellen C. Kveim - søknad om fritak fra politiske verv
PS 08/10 Søknad om fritak fra verv som medlem av råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, valg av nestleder og valg av personlige varamedlemmer
Interpellasjon
PS 08/11 Eventuelt:
PS 08/1 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
Saksprotokoll i Kommunestyret -
17.01.2008
Protokollen ble godkjent.
Referatsaker
Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen Referat fra møte i samarbeidsutvalget 5.12.07
Rapport om gjennomført selskapskontroll i Arendal Revisjonsdistrikt IKS Protokoll fra møte i kontrollutvalget 6.12.07
Referatsaker ble tatt til orientering.
PS 08/2 Reguleringsplan for Skorva - Sluttbehandling Rådmannens innstilling:
Reguleringsplanen for Skorvknatten godkjennes forutsatt at følgende endringer blir gjennomført:
Hyttetomter som ligger innenfor 50-metersbeltet til den østre av Finntjennene må flyttes/ fjernes. Veien som ligger øst for denne tjenna bør tilpasses dette.
Det må avmerkes turkorridorer mot Risfjell og mot Ljådalsdammen Frisiktsonen mot Fv 71 må endres til 10 * 144 meter.
Saksprotokoll i Planutvalg -
10.01.2008
Kåre Dalane fremmet følgende forslag:
”Reguleringsplan for Skorvknatten avvises. Området reguleres tilbake til LNF-område.”
Kåre Dalanes forslag ble vedtatt med 5 stemmer. 3 stemte for rådmannens innstilling.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
17.01.2008
Skogbrukssjef Martin Due-Tønnessen møtte og orienterte om denne saken. Rådmannen orienterte så om at siste del av vedtaket i planutvalget måtte omformuleres for å være lovlig.
Representanten Kåre Dalane fremsatte følgende forslag:
”Reguleringsplan for Skorvknatten avvises. Området bør avsettes til LNF-ormdåe ved neste rullering av kommuneplanen”.
Varaordfører Kjell Trygve Grunnsvoll fremsatte følgende forslag som er identisk med rådmannens innstilling:
”Reguleringsplanen for Skorvknatten godkjennes forutsatt at følgende endringer blir gjennomført:
Hyttetomter som ligger innenfor 50-metersbeltet til den østre av Finntjennene må flyttes/ fjernes. Veien som ligger øst for denne tjenna bør tilpasses dette.
Det må avmerkes turkorridorer mot Risfjell og mot Ljådalsdammen Frisiktsonen mot Fv 71 må endres til 10 * 144 meter.”
Ved alternativ votering ble forslaget fra Kjell Trygve Grunnsvoll vedtatt med 11 stemmer. 10 stemmer ble avgitt for forslaget fra Kåre Dalane.
PS 08/3 Valg av utvalg av lagrettemedlemmer og meddommere for Agder lagmannsrett Rådmannens innstilling:
Fra Gjerstad kommune foreslås følgende personer til utvalg av lagrettemedlemmer ved Agder lagmannsrett for perioden 1.mai 2008 – 1. januar 2013:
Ragnhild Løvdal Kveim Jens Vevstad
Turid Hagen Markseth Tellef Tjostolv Kveim
Saksprotokoll i Formannskapet -
10.01.2008
Innstillinga ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
17.01.2008
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 08/4 Valg av meddommere for perioden 1. mai 2008 - 1. januar 2013 Rådmannens innstilling:
Fra Gjerstad kommune foreslås følgende personer til utvalg av lagrettemedlemmer ved Aust- Agder tingrett for perioden 1.mai 2008 – 1. januar 2013:
Olav Apland Gunhild Elisabeth Aspesæter
Olav Henning Bråten Kari M Homdrom Eskeland
Gunnar Fløystad Bjørg Rognli Olsen
Egil Nicolay Haugland Kari Åsne Rye
Torbjørn Pedersen Åse Johnsen Trydal
Anders Skorstøl Tonje Berger Ausland
Saksprotokoll i Formannskapet -
10.01.2008
Innstillinga ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
17.01.2008
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 08/5 Valg av medlemmer til særskilt utvalg for jordskiftesaker Rådmannens innstilling:
Som medlemmer til særskilt utvalg for jordskiftesaker for perioden 1.mai 2008 til 1. januar 2013 foreslår kommunestyret følgende:
Per Jørgen Eskeland Astrid Haugen Gustavson
Knut Hagelia Kjell Arild Haugen
Knut Heiland Lars Holte
Gunstein Melaas Helge Røed
Inger Haaland Røed Gunvor Røed
Olav Rønningen Hans Martin Ulltveit
Lars Vevstad Ragnhild Hem Vevstad
Jens Vevstad Olav K. Aasbø
Liv Kirsten Eide Carina Mæsel Fløystad
Bjørg Sunde Liane Anette Kveim Borgli
Saksprotokoll i Formannskapet -
10.01.2008
Gunstein Melås hadde samme dagen søkt om fritak. Ordføreren foreslo at Gunstein Melås utgår, og at Lars Erik Ulltveit rykker opp under forutsetning av han blir sjekket ut i forhold til § 72 i Domstolloven.
Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
17.01.2008
Kommunestyret ble opplyst om at den foreslåtte kandidaten, Lars Olav Ulltveit, var sjekket ut etter domstollovens § 72, og funnet valgbar.
Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt.
Vedtaket er da slik:
”Som medlemmer til særskilt utvalg for jordskiftesaker for perioden 1.mai 2008 til 1. januar 2013 foreslår kommunestyret følgende:
Per Jørgen Eskeland Astrid Haugen Gustavson
Knut Hagelia Kjell Arild Haugen
Knut Heiland Lars Holte
Lars Olav Ulltveit Helge Røed
Inger Haaland Røed Gunvor Røed
Olav Rønningen Hans Martin Ulltveit
Lars Vevstad Ragnhild Hem Vevstad
Jens Vevstad Olav K. Aasbø
Liv Kirsten Eide Carina Mæsel Fløystad
Bjørg Sunde Liane Anette Kveim Borgli”
PS 08/6 Tvist om beskatning av tilleggsvederlag 2004 - Agder energi - sak mot staten Rådmannens innstilling:
Men bakgrunn i ligningsnemndas avgjørelse av 2.7. 2007 hvor Gjerstad kommunes klage på ligningskontorets vedtak om at kommunen er skattepliktig for tilleggevederlag m/ renter ved salg av aksjer i Agder Energi AS ikke ble tatt til følge, vedtar Gjerstad kommunestyre å gå til sak
mot staten for å få omgjort ligningsmyndighetens avgjørelse.
Adv. firma Selmer DA engasjeres som kommunens prosessfullmektig.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
17.01.2008
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 08/7 Kontrollutvalgets årsplan for 2008 Rådmannens innstilling:
Rådmannen avgir ikke innstilling. Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.01.2008
Varaordfører Kjell Trygve Grunnsvoll foreslo følgende:
”Årsplan for kontrollutvalget for 2008 godkjennes”.
Dette ble enstemmig vedtatt.
PS 08/8 Friluftsrådet Sør - valg av politiske representanter
Rådmannens innstilling:
Som Gjerstad kommunes representanter og vararepresentanter til årsmøtet i Friluftsrådet Sør fredag 28. mars velges:
Representanter:
……………………
……………………
Vararepresentanter:
……………………
Saksprotokoll i Kommunestyret -
17.01.2008
Representanten Jon Olav Gryting foreslo følgende:
”Som representant: Kåre Dalane Som vararepresentant: Elise Aasbø”
Representanten Knut Hagelia foreslo følgende:
”Som representant: Brit Brendalsmo
Som vararepresentant: Samuel A. Larsen”
Rådmannens innstilling, med representanter og vararepresentanter som ble foreslått i møtet, ble enstemmig vedtatt.
PS 08/9 Ellen C. Kveim - søknad om fritak fra politiske verv Rådmannens innstilling:
Ingen innstilling.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
17.01.2008
Representanten Knut Hagelia foreslo følgende:
”Ellen C. Kveim innvilges fritak fra sine politiske verv ut perioden, eller så lenge hun innehar stillingen som enhetsleder i PLO”.
Forslaget ble enstemmig vedtatt.
PS 08/10 Søknad om fritak fra verv som medlem av råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, valg av nestleder og valg av personlige varamedlemmer
Rådmannens innstilling:
Anne Marie Aasbø fritas fra vervet som medlem av rådet.
Som nytt medlem velger kommunestyret ………………..
som nestleder velges:……………………
Som personlige varamedlemmer velges for:
Mona Hoel –
Nytt medlem –
Jan Ove Haugen -
Senada Begic -
Simen Aasbø -
Saksprotokoll i Kommunestyret -
17.01.2008
Representanten Jon Olav Gryting foreslo følgende: Som nytt medlem: Vivi A. Bakler
Som vararepresentant for Mona Hoel: Kai Ove Sandåker Som vararepresentant for Vivi A. Bakler: Kjersti Brendalsmo
Representanten Knut Hagelia foreslo følgende: Som nestleder: Simen Aasbø
Som vararepresentant for Jan Ove Haugen: Tone Sølvberg Som vararepresentant for Senada Begic: Brit Brendalsmo Som vararepresentant for Simen Aasbø: Marte Karin Moe
Rådmannens innstilling med de forslag som ble fremmet ble enstemmig vedtatt.
Interpellasjon: Hvor mye bruker Gjerstad kommune i konsulenthjelp?
Ordføreren besvarte interpellasjonen.
Administrasjonen vil i neste møte legge fram økonomisk oversikt over konsulentbruken i enhet for samfunn og teknikk.
PS 08/11 Eventuelt: Saksprotokoll i Kommunestyret -
17.01.2008
Representanten Inger Løite stilte ordføreren følgende spørsmål:
”Kan ordføreren gå ut i pressen og foregripe og garantere videre drift av frivillighetssentralen uten at saken er behandlet av formannskapet?”
Ordføreren svarte at saken var drøftet i den borgerlige fløyen før han gikk ut i avisa, og han visste derfor at et flertall ønsker å beholde Frivillighetssentralen. Saken vil komme opp i formannskapet ved første anledning.
Representanten Håkon Sundsli oppfordret kommunen til å støtte melkebønder og pekte på kutt i landbruksvikar og landbruksstøtte fra kommunen.
Ordføreren viste til landskapspris i Høyres program. Retningsliner for en slik pris vil bli lagt fram for politisk behandling.
Representanten Knut Erik Ulltveit ønsket tilbakemelding på hvordan framdrift på forhandlinger med grunneier på Fløyheia foreløp.
Ordføreren vil gi tilbakemelding så snart forhandlingene er sluttført.
Møteinnkalling |
Utvalg: | Kommunestyret |
Møtested: | Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter |
Dato: | 17.01.2008 |
Tid: | 18:30 |
Forfall meldes til utvalgssekretær Kai Høgbråt som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Planutvalgets behandling av sak 08/02 samt formannskapets behandling av sakene 08/03, 08/04 og 08/05 vil bli referert i møtet.
Innkalling er sendt til: | ||
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Odvar Voie Eikeland | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Elisabeth Songe Gryting | Medlem | SP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Per Arnt Tellefsdal | Medlem | H |
Saksliste
Saksnr | Innhold |
PS 08/1 | Godkjenning av protokoll fra forrige møte |
Referatsaker | |
Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte | |
Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen | |
Referat fra møte i samarbeidsutvalget 5.12.07 | |
Rapport om gjennomført selskapskontroll i Arendal Revisjonsdistrikt IKS | |
Protokoll fra møte i kontrollutvalget 6.12.07 | |
PS 08/2 | Reguleringsplan for Skorva - Sluttbehandling |
PS 08/3 | Valg av utvalg av lagrettemedlemmer og meddommere for Agder lagmannsrett |
PS 08/4 | Valg av meddommere for perioden 1. mai 2008 - 1. januar 2013 |
PS 08/5 | Valg av medlemmer til særskilt utvalg for jordskiftesaker |
PS 08/6 | Tvist om beskatning av tilleggsvederlag 2004 - Agder energi - sak mot staten |
PS 08/7 | Kontrollutvalgets årsplan for 2008 |
PS 08/8 | Friluftsrådet Sør - valg av politiske representanter |
PS 08/9 | Ellen C. Kveim - søknad om fritak fra politiske verv |
PS 08/10 | Søknad om fritak fra verv som medlem av råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, valg av nestleder og valg av personlige varamedlemmer |
PS 08/11 | Eventuelt: |
PS 08/1 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker
Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen Referat fra møte i samarbeidsutvalget 5.12.07
Rapport om gjennomført selskapskontroll i Arendal Revisjonsdistrikt IKS Protokoll fra møte i kontrollutvalget 6.12.07
G En | jerstad kommune het for samfunn og teknikk | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 12.12.2007 vref: 2006/235-24 / L12 | Martin Due-Tønnessen 37 11 97 73 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/3 | Planutvalg | 10.01.2008 |
08/2 | Kommunestyret | 17.01.2008 |
Reguleringsplan for Skorvknatten - Sluttbehandling
Rådmannens innstilling:
Reguleringsplanen for Skorvknatten godkjennes forutsatt at følgende endringer blir gjennomført:
Hyttetomter som ligger innenfor 50-metersbeltet til den østre av Finntjennene må flyttes/ fjernes. Veien som ligger øst for denne tjenna bør tilpasses dette.
Det må avmerkes turkorridorer mot Risfjell og mot Ljådalsdammen Frisiktsonen mot Fv 71 må endres til 10 * 144 meter.
Planutvalgets behandling og vedtak vil bli referert i møtet.
Saksdokumenter:
Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Aust-Agder Høringsuttalelse fra Fylkeskommunen Høringsuttalelse fra Havrefjell turlag Høringsuttalelse fra Gerd og Helge Rønningen Høringsuttalelse fra Brit og Børre Ausland Høringsuttalelse fra Statens Vegvesen Høringsuttalelse fra Liv Sørholt Høringsuttalelse fra Inge Flaten
Saksopplysninger:
Med bakgrunn i et ønske fra eier av naboeiendommen som heter Skorva, er navnet på reguleringsplanen endret til Skorvknatten.
Gjerstad kommunestyre la reguleringsplan for Skorva ut til offentlig ettersyn i perioden 12. september til 15. oktober. Rådmannens forslag til vedtak var som følger:
”Gjerstad kommune legger ”Reguleringsplan for Skorva, gnr 28 bnr 2” ut til offentlig ettersyn med følgende merknad.
Hyttetomter som ligger innenfor 50-metersbeltet til den østre av Finntjennene må flyttes/ fjernes. Veien som ligger øst for denne tjenna må flyttes tilsvarende.”
I planutvalget ble reguleringsplanen avvist etter et politisk initiativ. Saken ble så lagt frem for kommunestyret hvor det ble gjort følgende:
” Representanten Brit Brendalsmo la fram følgende forslag:
”Da kommuneplanen ble behandla i 2006 ble det i kommunens saksopplysning om Skorva opplyst at det er bratt og vanskelig å ta seg fram til de mer attraktive områdene.
Det har i ettertid kommet frem at det er flere gamle ferdselsveier opp lia, og at en utbygging vil blokkere muligheten for ei rundløype i fri natur fra Skorva til Risfjell og Trollfjell. En slik løype vil kunne bli en viktig inngangsport til turløypenettet fra blant annet nærområdet på Solemfetane. Mye av feltet er grunnlendt med fjell i dagen og et attraktivt turområde. Bygging av hytter, veg og annen infrastruktur vil føre til store terrenginngrep, og gjøre feltet lite attraktivt til friluftsformål. Statskog i Gjerstad er en av distriktets viktigste friluftsområder.
Gjerstad kommune vil derfor ikke fremme reguleringsplanen.” Ordfører Odvar V. Eikeland la fram følgende forslag:
”Gjerstad kommune legger ”Reguleringsplan for Skorva, gnr. 28 bnr. 2” ut til offentlig ettersyn.”
Det ble først votert over forslaget fra Brit Brendalsmo. Dette falt mot 6 stemmer. 15 stemte imot.
Det ble så votert alternativt mellom forslaget fra Eikeland og rådmannens forslag. Eikelands forslag ble vedtatt med 13 stemmer. 8 representanter stemte for rådmannens forslag.”
Det har kommet inn følgende innspill, med rådmannens merknader i kursiv.
Fylkesmannen i Aust-Agder
Miljøvernavdelingen peker på behovet for at turkorridorer avmerkes på kartet. De peker også på at reguleringsbestemmelsene knyttet til utfartsparkeringen må reguleres slik at den sikrer offentlig bruk. Fylkesmannen vil videre tilrå at man bruker kommuneplanens bestemmelser knyttet til avstand fra tomtegrense til vann. Fylkesmannen har for øvrig ingen spesielle merknader.
Aust-Agder Fylkeskommune
Fylkeskommunen er enig i Fylkesmannens vurdering med tanke på avstand til vann. I uttalelsen sier de blant annet at infrastruktur og hytter må flyttes minimum 50 meter fra vann. De er videre opptatt av landskapsestetikk, og viser til kommuneplanens tekstdel der området omtales med tanke på 50 hytter, og de mener en må vurdere hvorvidt det er fornuftig å legge inn flere hytter.
Fylkeskommunen peker videre på parkeringsplassen, som de mener bør ligge ved offentlig veg og reguleres til offentlig parkeringsplass. De mener at man ikke bør ha en slik parkeringsplass inne i et felt, siden dette vil føre til økt trafikk i feltet, noe som er uheldig i forhold til fare for barn og unge.
Havrefjell turlag
Havrefjell turlag har i hele prosessen vært tydelige på at de ikke ønsker et hyttefelt i dette området. De har bedt om at hele uttalelsen blir lagt ved som et vedlegg i saken. Dette mener vi er rimelig, og uttalelsen ligger derfor ved saken. Turlaget peker på følgende forhold:
De mener at et hyttefelt ved Skorva vil ødelegge mulighetene for en rundtur i uberørt natur, uten å måtte kjøre til Heiland. Turlaget er villig til å merke denne rundløypen hvis hyttefeltet ikke kommer. De mener videre at hyttefeltet bygges i et skrint område der utbyggingen nødvendigvis vil medføre store sår i terrenget.
De mener videre at hyttefeltet i liten grad tar hensyn til naturkvalitetene i området. De peker på hyttefeltet ved Sandtjønn ved Havrefjell, der hytter som ligger for nær utfartsområder har medført at disse områdene nå brukes i mindre grad. De peker også på at vegene som er planlagt vil ligge nærme vei og attraktive svåfjell.
De peker videre på at det er uheldig med en skytebane så nære et hyttefelt. De viser blant annet til en sak i Askim, der helsetjenesteloven ble brukt for å hindre skytebanestøy. De mener videre at kommunestyret ble feilinformert da de la feltet ut til hytteområde i kommuneplanen, i forhold til at det står at det er vanskelig adkomst til de attraktive turområdene.
Brit og Børre Ausland
Brit og Børre Ausland har en hytte som ligger sørvest for Store Finntjenn, og eier deler av strandområdet rundt Store Finntjenn. De har også Store Finntjenn som sin vannkilde. I reguleringsbestemmelsene står det under pkt 3.5 Friluftsområde vann, at vannene skal kunne brukes til badeplass. Store Finntjenn er grunn med saulebunn og liten gjennomstrømning, så Ausland er redd for at dette vil få negative konsekvenser for deres vannkvalitet. De ber derfor om at det ikke åpnes for badeplass i reguleringsplanen, med mindre de får vann frem til deres hytte.
De peker videre på at den fineste badeplassen i området vil være ved Ljådalsdammen. Med mindre det blir tilrettelagt for noe annet, vil det bli en del ferdsel over deres eiendom, og de ber derfor om at det reguleres inn en gangadkomst til Ljådalsdammen, som ikke går over deres eiendom.
De viser videre til at Finntjennene er registrert som viktig i forbindelse med biologisk mangfold, blant annet i forskningssammenheng.
Gerd og Helge Rønningen
Gerd og Helge Rønningen har en hytte som ligger ved siden av hytta til Ausland. De har også sitt drikkevann fra denne tjenna. De er redd for at bading vil medføre redusert vannkvalitet, og ber derfor om at utbygger tar hensyn til dette.
Statens vegvesen
Statens vegvesen mener at hyttefeltet har et så stort omfang at frisiktsonen må økes til 10*143 meter.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen har følgende vurdering av innspillene til høringsforslaget
Fylkesmannen
Fylkesmannen peker spesielt på tre forhold i planen. Det gjelder turkorridorer, reguleringsformål for utfartsparkeringen og avstanden fra hyttene til vann.
Rådmannen er enig i at det hadde vært positivt å avmerke turkorridorer på plankartet. Når det gjelder parkeringsarealet som Fylkesmannen mener må ha et annet reguleringsformål for å sikre dette for allmennheten, så er det laget med tanke på at allmennheten skal ha tilgang til arealene. Statskog er en grunneier som har et definert ønske om å tilrettelegge for friluftsliv, og vi mener derfor at nåværende regulering vil være tilstrekkelig. Når det gjelder avstand fra vann, så er rådmannen enig i at man bør holde på de grensene som er fastsatt i kommuneplanen. Her er det sagt at hyttetomter skal ligge minimum 50 meter fra vann. Hvis vi fraviker dette prinsippet, vil det kunne skape uheldig presedens i forhold til behandling av senere planer. Fylkeskommunen og Havrefjell turlag peker også på disse forholdene.
Fylkeskommunen
Fylkeskommunen peker også på turkorridorer og avstand fra hyttene til vann. I tillegg peker de på at det er uheldig å legge utfartsparkeringen inne i hyttefeltet, og at de mener 73 hytter kan være for mange. Vi tror ikke trafikkbelastningen blir så stor at den blir et problem i feltet. Når det gjelder antallet hytter, så er dette vurdert av kommunestyret da planen ble klaget inn for departementet. Det var da et forslag til løsning som bandt utbygger til å bygge maksimalt 50 hytter. Dette ville ikke kommunestyret gå med på. Utbyggingen slik den nå foreligger viser en utbygging som har betydelige friluftsarealer mellom hyttene, slik at antallet hytter ikke oppfattes som problematisk.
Havrefjell turlag
Havrefjell turlag peker i sitt innspill på hvor viktig det er at området ikke blir lagt ut til hytteområde, og hvilke tiltak de er villige til å gjøre hvis området opprettholdes som naturområde. Etter vår oppfatning er det nå tatt et valg i kommuneplanen og i forbindelse med at planen ble lagt ut på høring, og vi ønsker ikke å gå inn igjen på en diskusjon, som gjelder for eller mot hyttebygging.
Når det gjelder de innspillene som gjelder reguleringsplanen som har vært på høring, så peker Havrefjell turlag på at det er viktig å ta vare på de naturkvalitetene som ligger inne i feltet. De viser blant annet til Sandtjønn som er blitt mindre attraktivt for friluftslivet etter at noen hytter kom for nærme friluftsområdene. Administrasjonen er enig i at vi mener det er riktig å trekke hyttene vekk fra Finntjennene. Når det gjelder de fine fjella som ligger langs Sandbekk (øst i planområdet), så er det en utfordring å finne den beste vegløsningen i forhold til å ta hensyn til friluftslivet langs denne bekken. Det har vært vurdert å flytte veien lenger vekk fra bekken, men dette gir etter vår oppfatning større naturinngrep, og samlet sett mener vi derfor at den vegføringen som er vist, er den beste for dette feltet, og vi mener at planforslaget gjør det mulig å ha dette området som utgangspunkt for friluftsliv.
Børre og Brit Ausland
Børre og Brit Ausland peker på at de har drikkevann fra den ene av Finntjennene og at det kan bli vanskelig hvis det tilrettelegges for bading. I tillegg peker de på at de ønsker at det blir laget
en annen gangadkomst til Ljådalsdammen enn over deres eiendom, og at Finntjennene er registrert som et viktig naturområde.
Når det gjelder bading, så er Finntjennene lite egnet til det. Begge tjennene er grunne myrtjenner med saulebunn. Så lenge det finnes gode alternativer tror vi derfor det vil bli minimalt med bading, med mindre det blir tilrettelagt for dette. En eventuell tilrettelegging må det søkes om på vanlig måte. Kommunen forutsetter at det blir laget en avtale som sikrer drikkevann til eierne av hyttene, før kommunen behandler en byggesøknad om tilrettelegging.
I forbindelse med at planen skulle legges ut på høring ble det under befaringen sett på løsninger for å slippe ferdsel over deres eiendom. En slik løsning bør vises på plankartet.
I 2003 ble det kartlagt naturtyper i Gjerstad som var av spesiell verdi. I den forbindelse ble det registrert at det har blitt forsket mye i Finntjennene i forbindelse med sur nedbør, og med det som bakgrunn ble området registrert som et viktig område. I forbindelse med rullering av kommuneplanen ble dette vurdert blant annet av Fylkesmannens miljøvernavdeling.
Konklusjonen knyttet til dette var imidlertid at forskningsarbeidet ble avsluttet for forholdsvis lang tid tilbake, og at verdien av området som referansevann derfor er redusert.
Gerd og Helge Rønningen
Når det gjelder Gerd og Helge Rønningen, så gjelder det samme forholdet som hos Ausland i forhold til drikkevann. Vi regner med at disse forholdene løses i forbindelse med en eventuell byggesøknad knyttet til tiltak i Finntjennene.
Statens vegvesen
Statens vegvesen mener at frisiktsonen må økes til 10*144 meter i forhold til at feltet er såpass omfattende. I høringsforslaget er det lagt opp til en frisiktsone på 4*144 meter. Kommunen har intet ønske om å gå i mot vegvesenet på dette punktet.
Rådmannens konklusjon.
Rådmannen ønsker å ta hensyn til de innspillene som går på at tomtegrensa til hyttene bør ligge minimum 50 meter fra vann. Dette er en grense som er nedfelt i kommuneplanen, og det er uheldig hvis man skaper en presedens i et område hvor det vil være mange mennesker som ferdes langs vann.
Vi bør også legge inn krav til at turstier vises på kartet. Det bør vises en tursti fra den vestre delen av feltet ned til Ljådalsdammen, og en tursti fra utfartsparkeringen mot Risfjell.
Frisiktsonene må endres i tråd med Vegvesenet sitt ønske.
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 14.12.2007 vref: 2007/1826-12 / X40 | Kai Høgbråt 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/3 | Formannskapet | 10.01.2008 |
08/3 | Kommunestyret | 17.01.2008 |
Valg av utvalg av lagrettemedlemmer og meddommere for Agder lagmannsrett
Rådmannens innstilling:
Fra Gjerstad kommune foreslås følgende personer til utvalg av lagrettemedlemmer ved Agder lagmannsrett for perioden 1.mai 2008 – 1. januar 2013:
Ragnhild Løvdal Kveim Jens Vevstad
Turid Hagen Markseth Tellef Tjostolv Kveim
Formannskapets behandling og vedtak vil bli referert i møtet.
Saksdokumenter:
Brev fra Agder lagmannsrett av 31.8.2007
Brev fra Domstol administrasjonen av 22.6.2007 Domstolloven
Saksopplysninger:
Domstolloven er ved endringslov i 2007 endret når det gjelder flere viktige spørsmål om valg av lagrettemedlemmer og lekdommere ved de alminnelige domstolene.
For de valgene som skal gjøres nå, er det gitt overgangsregler. Disse innebærer at kommunene denne gangen skal velge lekdommere ihht. de gamle fristene, dvs. kommunestyret skal ha fattet vedtak senest 15. februar 2008. Valgperioden for de som velges blir av den grunn noe lengre enn 4 år, siden utvalgene skal være i funksjon fra 1.5.08 – 1.1.13.
De viktigste endringene er:
- Krav til mest mulig allsidig sammensetning av utvalgene
Valgperioden forskyves ift. Kommunestyrevalget
Mer detaljerte personlige krav til valgbarhet
Flere grupper er utelukket pga. stilling
Strengere krav til vandel
Særskilte utvalg av fagkyndige meddommere faller bort
Antall medlemmer i utvalgene er redusert. Dette vil innebære at lagrettemedlemmer og meddommere må regne med å gjøre tjeneste noe hyppigere enn i dag. I utgangspunktet vil hvert utvalgsmedlem gjøre tjeneste i to saker pr. år.
Det stilles blant annet følgende krav (§ 70 – 72) til den som velges: tilstrekkelige norskkunnskaper, personlig egnethet, aldersgrenser (mellom 21 og 70 år pr. 1.5.08), stemmerett, økonomiske forhold og vandel.
Tidligere var prester og forstandere i registrerte trossamfunn utelukket. Dette bestemmelser er falt bort.
Rådmannens vurdering/merknader:
Normalt vil ikke rådmannen foreta innstilling i saker som angår valg av medlemmer til forskjellige utvalg og råd. Valg av personer til ulike domstoler er imidlertid noe spesielt, idet kommunen er pliktig etter Domstollovens § 73 å sjekke ut at ingen at ingen velges i strid med § 70 – 72 i Domstolloven. Av hensyn til integritet og personvern bør/må dette skje før der fremmes forslag på konkrete kandidater.
Dette er gjort, og i samråd med ordfører fremmer rådmannen nå forslag på kandidater fra Gjerstad valgt som lagrettemedlemmer for perioden 1.mai 2008 – 1.1.2013.
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 18.12.2007 vref: 2007/1826-13 / X40 | Kai Høgbråt 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/4 | Formannskapet | 10.01.2008 |
08/4 | Kommunestyret | 17.01.2008 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/4 | Formannskapet | 10.01.2008 |
08/4 | Kommunestyret | 17.01.2008 |
Valg av meddommere for perioden 1. mai 2008 - 1. januar 2013
Rådmannens innstilling:
Fra Gjerstad kommune foreslås følgende personer til utvalg av lagrettemedlemmer ved Aust- Agder tingrett for perioden 1.mai 2008 – 1. januar 2013:
Olav Apland Gunhild Elisabeth Aspesæter
Olav Henning Bråten Kari M Homdrom Eskeland
Gunnar Fløystad Bjørg Rognli Olsen
Egil Nicolay Haugland Kari Åsne Rye
Torbjørn Pedersen Åse Johnsen Trydal
Anders Skorstøl Tonje Berger Ausland
Formannskapets behandling og vedtak vil bli referert i møtet.
Saksdokumenter:
Domstolloven
Brev fra Aust-Agder tingrett
Brev fra Domstoladministrasjonen
Saksopplysninger:
Iflg. Brev fra Aust-Agder tingrett skal Gjerstad kommune velge 6 kvinner og 6 menn som meddommere for perioden 1. mai 2008 – 1. januar 2013.
Domstolloven er ved endringslov i 2007 endret når det gjelder flere viktige spørsmål om valg av lagrettemedlemmer og lekdommere ved de alminnelige domstolene.
For de valgene som skal gjøres nå, er det gitt overgangsregler. Disse innebærer at kommunene denne gangen skal velge lekdommere ihht. de gamle fristene, dvs. kommunestyret skal ha fattet vedtak senest 15. februar 2008. Valgperioden for de som velges blir av den grunn noe lengre enn 4 år, siden utvalgene skal være i funksjon fra 1.5.08 – 1.1.13.
De viktigste endringene er:
Krav til mest mulig allsidig sammensetning av utvalgene
Valgperioden forskyves ift. Kommunestyrevalget
Mer detaljerte personlige krav til valgbarhet
Flere grupper er utelukket pga. stilling
Strengere krav til vandel
Særskilte utvalg av fagkyndige meddommere faller bort
Antall medlemmer i utvalgene er redusert. Dette vil innebære at lagrettemedlemmer og meddommere må regne med å gjøre tjeneste noe hyppigere enn i dag. I utgangspunktet vil hvert utvalgsmedlem gjøre tjeneste i to saker pr. år.
Det stilles blant annet følgende krav (§ 70 – 72) til den som velges: tilstrekkelige norskkunnskaper, personlig egnethet, aldersgrenser (mellom 21 og 70 år pr. 1.5.08), stemmerett, økonomiske forhold og vandel.
Tidligere var prester og forstandere i registrerte trossamfunn utelukket. Disse bestemmelser er falt bort.
Rådmannens vurdering/merknader:
Normalt vil ikke rådmannen foreta innstilling i saker som angår valg av medlemmer til forskjellige utvalg og råd. Valg av personer til ulike domstoler er imidlertid noe spesielt, idet kommunen er pliktig etter Domstollovens § 73 å sjekke ut at ingen at ingen velges i strid med § 70 – 72 i Domstolloven. Av hensyn til integritet og personvern bør/må dette skje før der fremmes forslag på konkrete kandidater.
Dette er gjort, og i samråd med ordfører fremmer rådmannen nå forslag på kandidater fra Gjerstad som meddommere for perioden 1.mai 2008 – 1.1.2013.
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 14.12.2007 vref: 2007/1938-2 / 033 | Kai Høgbråt 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/5 | Formannskapet | 10.01.2008 |
08/5 | Kommunestyret | 17.01.2008 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/5 | Formannskapet | 10.01.2008 |
08/5 | Kommunestyret | 17.01.2008 |
Valg av medlemmer til særskilt utvalg for jordskiftesaker
Rådmannens innstilling:
Som medlemmer til særskilt utvalg for jordskiftesaker for perioden 1.mai 2008 til 1. januar 2013 foreslår kommunestyret følgende:
Per Jørgen Eskeland | Astrid Haugen Gustavson |
Knut Hagelia | Kjell Arild Haugen |
Knut Heiland | Lars Holte |
Gunstein Melaas | Helge Røed |
Inger Haaland Røed | Gunvor Røed |
Olav Rønningen | Hans Martin Ulltveit |
Lars Vevstad | Ragnhild Hem Vevstad |
Jens Vevstad | Olav K. Aasbø |
Liv Kirsten Eide | Carina Mæsel Fløystad |
Bjørg Sunde Liane | Anette Kveim Borgli |
Formannskapets behandling og vedtak vil bli referert i møtet.
Saksdokumenter:
Domstolloven Jordskifteloven
Brev fra Aust-Agder jordskifterett
Saksopplysninger:
Gjerstad kommune er ved brev fra Aust-Agder jordskifterett av 21.9.d.å. bedt om å oppnevne 20 medlemmer til jordskifteretten, jfr. jordskiftelovens § 8.
Domstolloven stiller blant annet følgende krav (§ 70 – 72) til den som velges: tilstrekkelige norskkunnskaper, personlig egnethet, aldersgrenser (mellom 21 og 70 år pr. 1.5.08), stemmerett, økonomiske forhold og vandel.
Utvalgets funksjonsperiode er fra 1. mai 2008 – 1. januar 2013.
Rådmannens vurdering/merknader:
Normalt vil ikke rådmannen foreta innstilling i saker som angår valg av medlemmer til forskjellige utvalg og råd. Valg av personer til ulike domstoler er imidlertid noe spesielt, idet kommunen er pliktig etter Domstollovens § 73 å sjekke ut at ingen at ingen velges i strid med § 70 – 72 i Domstolloven. Av hensyn til integritet og personvern bør/må dette skje før der fremmes forslag på konkrete kandidater.
Dette er gjort, og i samråd med ordfører fremmer rådmannen nå forslag på kandidater fra Gjerstad valgt som lagrettemedlemmer for perioden 1.mai 2008 – 1.1.2013.
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 07.01.2008 vref: 2007/2716-3 / | Kai Høgbråt 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/6 | Kommunestyret | 17.01.2008 |
SKATTEPLIKT FOR TILLEGGSVEDERLAG VED SALG AV AKSJER – AGDER ENERGI AS – RETTSLIG OVERPRØVING AV LIGNINGSNEMNDAS AVGJØRELSE
Rådmannens innstilling:
Men bakgrunn i ligningsnemndas avgjørelse av 2.7. 2007 hvor Gjerstad kommunes klage på ligningskontorets vedtak om at kommunen er skattepliktig for tilleggevederlag m/ renter ved salg av aksjer i Agder Energi AS ikke ble tatt til følge, vedtar Gjerstad kommunestyre å gå til sak
mot staten for å få omgjort ligningsmyndighetens avgjørelse.
Adv. firma Selmer DA engasjeres som kommunens prosessfullmektig.
Saksdokumenter:
Vedlegg 1:
Oversikt over den enkelte kommunes andel av tilleggsvederlaget/ rentene og innbetalt skatt.
Vedlegg 2:
Notat fra adv. Harald Johannessen datert 2.oktober 2007.
Saksopplysninger:
I forbindelse med kommunenes salg av aksjer i Agder Energi AS til Statkraft ble salgssummen oppgjort i 3 deler, ett hovedoppgjør og 2 tilleggsvederlag.
Hovedoppgjøret skjedde 4.12.02. Første tilleggsvederlag ble oppgjort i november 2003 (Eurostorm) , mens 2.tilleggsvederlag (frafall av krav fra konkurransemyndighetene) ble oppgjort november 2004.
Foreliggende sak dreier seg om kommunene skal godta ligningsmyndighetenes avgjørelse på ettersommeren 2007 for så vidt gjelder beskatning av 2. tilleggsvederlag hvor det er lagt til grunn en forståelse av skatteloven som medfører at kommunene er skattepliktige både for
tilleggsvederlaget på samlet ca. kr 130 mill., og rentene på kr 21.6 mill. Samlet har kommunene betalt kr 42,2 mill. i skatt.
Hvorvidt ligningsmyndighetene har tolket og brukt loven riktig må eventuelt avgjøres av domstolen.
Innledningsvis gis en kortfattet oversikt over de ulike faser i salgsprosessen (punkt 1) og de skattemessige konsekvenser for det enkelte år (punkt 2).
I punkt 3 redegjøres nærmere for beskatning i 2004av tilleggsvederlaget.
I punkt 4 gis en kort oversikt over den administrative behandling og oppfølging av skattespørsmålet
I punkt 5 gis en vurdering av saken samt tilråding til vedtak
1. Kort orientering om de ulike faser i salgsprosessen.
I forbindelse med kommunens salg av aksjer i Agder Energi AS til Statkraft i 2001/2002 kan det gis slik oversikt over de ulike faser knyttet til salgsprosessen og oppgjøret:
Juni – juli 2001:
Partene forhandlet om pris og øvrige vesentlige avtalevilkår. Første tilbudsbrev fra Statkraft er datert 2.juli 2001.
August 2001:
Statkrafts endelig tilbudsbrev om kjøp av aksjer.
26. september 2001:
Avtaleverk undertegnes med frist for gjennomføring 31. mars 2002 (Hovedavtale, Aksjekjøpsavtale, Aksjonæravtale, Samarbeidsavtale mellom selskapene, Samordningsavtale mellom kommunene.)
28. februar 2002:
Tilleggsavtale om forlengelse av frist for gjennomføring til 31. desember 2002
2002:
Prosess mot konkurransemyndighetene ad. tillatelse – innvilget av departementet på nærmere vilkår
4. desember 2002:
Avtaler om gjennomføring av justeringsoppgjør Justeringsavtale
Tilleggsavtale om tilleggsbetaling ved forutsetningsavvik
Hovedoppgjør av kjøpesum MNOK 4410 og renter MNOK 456. Statskraft overtar aksjene.
November 2003:
Forhandlinger og gjennomføring av 1. tilleggsoppgjør: ”Eurostromavtalen”, MNOK 31,3 i tillegg til kjøpesum samt MNOK 4,4 i renter beregnet fra 2001 Høsten 2004:
Konkurransetilsynet frafaller vilkår for Statkrafts erverv av aksjene
Oktober - november 2004:
Forhandlinger og gjennomføring av 2. tilleggsoppgjør: Kommunene mottar samlet MNOK 130 i tillegg til kjøpesum på grunn av Statkrafts reduserte vilkårskostnader samt MNOK 21,6 i renter
De skattemessige konsekvenser av salget
Nedenfor følger en kort redegjørelse om skattekonsekvensene for kommunene knyttet til salget. I denne perioden (2001-2004) ble enkelte bestemmelser i skatteloven endret. Noen av endringene hadde dirkete betydning for kommunene.
Uenigheten mellom kommunene og staten v/ ligningsmyndighetene knytter seg til denne lovendringen, jfr. nærmere om dette i punkt 3 under.
For inntektsåret 2001 (spørsmål om gevinsten var innvunnet i 2001 og derved skattepliktig i dette året )
Kommunene sendte orienteringsbrev til ligningskontoret om avtalen mv. vinteren 2002 og
påpekte at inntekten var usikker i 2001, og at det ikke var skatt med forfall før oppgjør ble mottatt fra Statkraft
Resultat: Ingen er lignet for inntekt i 2001
For inntektsåret 2002 (beskatning av gevinsten, samt spørsmål om rentene var skattepliktige)
Selvangivelse fra kommunene og detaljerte notater fra Selmer om hovedoppgjøret levert vinter 2003. Kommunenes anførsler var at gevinsten er skattepliktig, mens mottatte renter er skattefri finansinntekt for kommunene.
Resultat: Alle kommuner er lignet etter påstand for 2002, dvs. skatt på gevinst, skattefritak for rentene. Fristen for å endre ligningen er løpt ut.
For inntektsåret 2003 (beskatning av tilleggsvederlaget samt spørsmål om rentene var skattepliktige)
Selvangivelse fra kommunene og notat fra Selmer med redegjørelse for 1. tilleggsoppgjør (Eurostorm) levert 2004. Kommunene hevdet at rentene er skattefri finansinntekt for kommunene
Ligningskontorene varslet innen fristen at det ville bli vurdert endring av ligningen for fem kommuner. Dette kravet ble frafalt i august 2007 for alle.
Resultat: Alle er lignet etter påstand ved ordinær ligning for 2003, dvs. at rentene ikke er beskattet
For inntektsåret 2004 (beskatning av tilleggsvederlaget og om rentene er skattepliktige) Kommunen v/ advokat Selmer sendte orienteringsbrev til likningskontorene om skattefrihet levert vinter 2005 og anførte at verken tilleggsvederlaget eller rentene var skattepliktige
Ved ordinær ligning for 2005 ble både tilleggsvederlaget og rentene beskattet. Kommunene har innbetalt beløpet.
Vedtak om beskatning ble påklaget, og adv.firma Selmer har på vegne av alle kommunene inngitt nærmere begrunnelse for klagen. Etter anmodning fra adv.firma Selmer har Skattedirektoratet gjort en vurdering. Skattedirektoratet fastholdt ligningskontorenes standpunkt. Klagen ble deretter behandlet i ligningsnemndene sommeren 2007.
Alle kommunene har fått avslag på sine klager.
Resultat: Både tilleggsvederlaget og rentene er beskattet. Vedtaket er endelig såfremt kommunene ikke går til søksmål innen 6 måneder fra vedtak er truffet, dvs. medio / ultimo desember 2007
Nærmere om beskatning i 2004 av tilleggsvederlaget
Den aktuelle tvisten dreier seg om forståelse av en endring i skatteloven som trådte i kraft 26.mars 2004.
Ligningsmyndigheten har lagt til grunn at det siste tilleggsvederlaget ble innvunnet på det tidspunkt aksjene ble solgt til Statkraft i 2002, og derfor skattepliktige.
Kommunenes standpunkt er at endring av skattelovens § 2-38 som gir skattefritak for inntekt på aksjer som er innvunnet etter 26.mars 2004 (det tidspunkt endringsloven trådte i kraft) vil gjelde for tilleggsvederlaget idet tilleggsvederlaget i skattelovens forstand først ble innvunnet når konkurransetilsynet frafalt sine tyngende vilkår høsten 2004.
Konsekvensen av ligningsmyndighetens forståelse av loven innebærer som anført foran en samlet skatt for kommunene på ca. 42 mill. kr, mens kommunenes standpunkt medfører at det ikke skal betales skatt.
Den administrative behandling og oppfølging av skattespørsmålet.
I møte med kommunene 25.oktober 2005, hvor adv.firma Selmer redegjorde for kommunenes selvangivelsen for 2004 og mulig endring av ligningen for 2003, ble det nedsatt et koordineringsutvalg/ arbeidsutvalg på 4 personer som på vegne av samtlige kommuner skulle følge opp saken og ha nødvendig dialog med adv.firma Selmer.
Utvalget ble sammensatt slik:
Solveig Løhaugen, Kristiansand
Kristine Valborgland, Audnedal, senere erstattet av Rune Stokke, Åseral. Jarle Bjørn Hanken, Tvedestrand
Trond S. Berg, Arendal.
Utvalget har hatt en rekke telefonmøter med adv. Harald Johannessen i Selmer. Når kommunene mottok vedtakene fra ligningsnemndene i august 2007 ble det besluttet å invitere kommunene til et orienteringsmøte.
Slikt møte fant sted i Kristiansand 29/8 2007. Av 19 inviterte kommuner møtte 17. Følgende notat er utarbeidet etter møtet:
”Representanter frå kommunen var samlet på Quality Hotell den 29. august 2007 for å diskutere et evt. felles søksmål mot staten på bakgrunn av at vi i 2004 er beskattet for inntekter fra salg av aksjer i Agder Energi AS. Den samlede betalte skatten utgjør ca 43 mill.
Advokat Harald Johannessen orienterte om saken kjerne, historien, tvistens rettslige sider og økonomiske sider, mulig framdrift og Selmer sine anbefalinger. Presentasjonen følger vedlagt.
Oppsummering m.m.:
Det er knyttet usikkerhet til utfallet av en sak, men møtet anbefaler at det arbeides videre med sikte på å gå til sak mot staten for å få den betalte skatten tilbake.
Prosesskostnadene bør bli relativt begrensede sett i forhold til den inntekten vi vil få dersom vi får medhold i domstolene.
Den enkelte kommune må ta stilling til om den vil gå til søksmål.
Adv. Harald Johannessen utarbeider notat om saken som kan legges ved i den politiske behandlinga av saken.
Arendal utarbeider og distribuerer utkast til saksframlegg.
Kommunene må orientere hverandre om utfallet av den politiske behandlingen. Av hensyn til søksmålsfristen må vedtakene foreligge før utgangen av november (i
år).
Koordineringsutvalget (Løhaugen, Hanken, Berg, Stokke) fortsetter sitt arbeid. ”
Rådmannens vurdering/merknader:
Vurdering av saken og tilråding til vedtak.
Det foreligger ingen rettskraftige avgjørelse knyttet til forståelsen av ”innvinningsbegrepet” slik dette er brukt i ikrafttredelsesloven av 26.mars 2004.
Adv. firma Selmer DA v/ adv. Harald Johannessen har anbefalt at kommunene prøver saken for retten. Deres tilråding er begrunnet med at det rettslig sett er gode grunner for å hevde at ligningsmyndighetene tar feil, og at det prosessøkonomisk er liten risiko knyttet til søksmålet, jfr. at de samlede prosesskostnader vil kunne bli i størrelsesorden kr 200.000/ rettsinstans, dvs. kr 600.000 hvis saken går til Høyesterett.
Vinner kommunene frem med sin sak vil innbetalt skatt bli tilbakebetalt m/ renter. Her er som anført foran det totale beløpet i underkant av kr 43 mill.
Fellesmøte i Kristiansand 29/8-07 var entydige i å anbefale at kommunene tok ut søksmål mot staten. Fra flere ble det uttalt at kommunene burde stå samlet bak et eventuelt søksmål. Selv om det er hver enkelt kommunen som må gå til sak, er det forutsatt at sakene kan forenes i en sak (prosessfelleskap etter tvistemålslovens § 68).
Gjerstad kommune har allerede signalisert positivt i forhold til å delta i saken
Det anbefales at alle kommunene inntar samme standpunkt og vedtar å gå til sak. Kommunene har opptrådt samlet så langt, og en samlet opptreden styrker saken.
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 18.12.2007 vref: 2007/2594-2 / 033 | Kai Høgbråt 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/7 | Kommunestyret | 17.01.2008 |
Kontrollutvalgets årsplan for 2008
Rådmannens innstilling:
Rådmannen avgir ikke innstilling.
Saksdokumenter:
Kontrollutvalgets årsplan for 2008 (planen følger vedlagt)
Saksopplysninger:
Ihht. reglement for kontrollutvalget skal årsplanen legges fram for kommunestyret til godkjenning.
Kontrollutvalget fattet i sitt møte den 6. desember d.å.. slikt vedtak:
”Kontrollutvalgets årsplan for 2008 legges fram for kommunestyret for godkjenning. Kontrollutvalget ber om fullmakt til å foreta eventuelle omprioriteringer i årsplan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll.”
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen har ingen spesielle kommentarer eller merknader til saka. Det framgår av planen hvilke områder kontrollutvalget ønsker å se nærmere på i 2008.
Rådmannen anbefaler kommunestyret å godkjenne kontrollutvalgets årsplan for 2008.
G En | jerstad kommune het for samfunn og teknikk | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 07.01.2008 vref: 2007/2711-2 / 033 | Rolf Pihlstrøm 37 11 97 22 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/8 | Kommunestyret | 17.01.2008 |
Friluftsrådet Sør - valg av politiske representanter
Rådmannens innstilling:
Som Gjerstad kommunes representanter og vararepresentanter til årsmøtet i Friluftsrådet Sør fredag 28. mars velges:
Representanter:
……………………
……………………
Vararepresentanter:
……………………
……………………
Saksdokumenter:
Formannskapssak 7/07 (vedlagt)
Brev fra Friluftsrådet Sør, datert 18.12.2007
Årsberetning fra Friluftsrådet Sør, 2006 (deles ut på møtet)
Saksopplysninger:
Formannskapet vedtok i sak 7/07 at Gjerstad kommune slutter seg til Friluftsrådet Sør fra 2008. Det ble samtidig vedtatt at medlemskapet skal evalueres gjennom årsmelding for 2008.
Friluftsrådet Sør, som ble opprettet i 2002, er tilsluttet Friluftsrådenes Landsforbund og har et styre, et arbeidsutvalg og et råd.
Årsmøtet er Friluftsrådets øverste myndighet og består av 2 politisk oppnevnte representanter med varamedlemmer fra hver av de tilsluttede kommunene. Årsmøtets representanter og varamedlemmer velges for fire år av gangen av den enkelte kommune. Medlemmene velges blant bystyrets- eller kommunestyrets medlemmer.
Arbeidsutvalget består av daglig leder og en ansatt i administrasjonen i hver medlemskommune, mens styret består av en politisk valgt fra hver medlemskommune. Styremedlemmene velges av- og blant årsmøtets medlemmer for to år med halve styret på valg hvert år. Leder og nestleder velges særskilt for ett år av gangen.
Videre har Friluftsrådet Sør rådet pr. i dag to ansatte, daglig leder bl.a. med master-bakgrunn i naturforvaltning og en rådgiver bl.a. med lærerbakgrunn og høyskolekandidatur i friluftsliv/kultur og naturveiledning.
Rådmannens vurdering/merknader:
Det fremmes ingen innstilling på kandidater.
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 07.01.2008 vref: 2007/2216-5 / 033 | Kai Høgbråt 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/9 | Kommunestyret | 17.01.2008 |
Ellen C. Kveim - søknad om fritak fra politiske verv
Rådmannens innstilling:
Ingen innstilling.
Saksdokumenter:
Søknad fra Ellen C. Kveim om varig fritak fra politiske verv Kommunelovens § 15, 2
Lov om likestilling § 21, Kommunestyresak 07/09
Saksopplysninger:
Ellen C. Kveim søker om varig fritak fra politiske verv som følge av at hun pr. 1.1.08 er ansatt som enhetsleder i pleie og omsorg.
Kommunestyret har tidligere tatt stilling til søknad om fritak i den tiden søker har vært konstituert i samme stiling og fattet slikt vedtak i sak 07/09:
”Representanten Ellen Chr. Kveim fritas for politiske verv i den tida ho er konstituert som enhetsleder.
Kathrine Hagane velges som medlem i formannskapet i samme tidsrom.”
Rådmannens vurdering/merknader:
Det skal forholdsvis gode grunner til å bli fritatt fra politiske verv, og kombinasjonen enhetsleder/kommunestyremedlem er i seg selv ingen fritaksgrunn.
Enhetsledere er valgbare etter loven, men rollen som folkevalgt og kommunal leder kan oppleves forskjellig og for enkelte kan det oppleves som noe problematisk å inneha disse to funksjoner samtidig.
Dersom Ellen C. Kveim blir fritatt for sine politiske verv, sier kommuneloven at varamedlemmer fra den gruppe de er valgt trer inn i deres sted i den nummerorden de er valgt.
Ellen C. Kveim ble valgt til medlem av formannskapet under kommunestyrets konstituerende møte 18.10.07. Som 1. vararepresentant ble Samuel Arnt Larsen valgt. For å oppfylle lovens krav om 40 % representasjon av begge kjønn må det foretas omvalg/suppleringsvalg dersom fritaket innvilges.
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 18.12.2007 vref: 2007/1897-24 / 033 | Kai Høgbråt 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/10 | Kommunestyret | 17.01.2008 |
Søknad om fritak fra verv som medlem av råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, valg av nestleder og valg av personlige varamedlemmer
Rådmannens innstilling:
Anne Marie Aasbø fritas fra vervet som medlem av rådet.
Som nytt medlem velger kommunestyret ………………..
som nestleder velges:……………………
Som personlige varamedlemmer velges for:
Mona Hoel –
Nytt medlem –
Jan Ove Haugen -
Senada Begic -
Simen Aasbø -
Saksdokumenter:
Kommunestyresak 07/26 Brev/søknad fra Anne Marie Aasbø Brev fra Norsk Revmatikerforbund
Saksopplysninger:
Kommunestyret fattet slikt vedtak i sak 07/26:
”Leder: Mona Hoel Medlem: Anne Marie Aasbø
Medlem: Jan Ove Haugen Medlem: Senada Begic
Medlem: Simen Aasbø”
Kommunestyret valgte ikke nestleder og heller ikke personlige varamedlemmer.
Anne Marie Aasbø meddeler så kommunen at hun ikke er blitt spurt om å være medlem i rådet, og om hun hadde blitt spurt ville hun takket nei. Årsaken til dette er at hun allerede er engasjert i mange andre verv, og ville føle enda et verv belastende.
Kommunelovens § 15, nr. 2 har følgende ordlyd:
”Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.”
Fra Norsk Revmatikerforbund har kommunen mottatt brev med følgende innhold:
”Gjerstad Revmatikerlag beklager at vi ikke har meldt vår interesse for å delta i dette rådet. Det skjedde dessverre en misforståelse hos oss da denne henvendelsen fra kommunen ble behandlet i vårt styremøte i oktober. Vi registrerte at fristen for å melde tilbake var gått ut, og dessuten trodde vi at vi var representert gjennom FFO. Det er grunnen til at kommunen ikke har hørt fra oss i denne forbindelse.
Vi er selvsagt meget interessert i å sitte i et slikt råd. Det er kommet oss for øret at en av representantene i rådet ønsker å tre tilbake, så undertegnede stiller seg gjerne til disposisjon. Jeg kan også stille en vararepresentant; Marthe Karin Moe.
Dersom kommunen er interessert, kan vi også stille en vararepresentant for Jan Ove Haugen; Kjersti Brendalsmo. Saken er behandlet i siste styremøte.
Jeg håper å høre fra Dem snarest. Med vennlig hilsen
Vivi A. Bakler”
Rådmannens vurdering/merknader:
Om vilkåra for fritak er oppfylt, vil være en vurderingssak. Saksbehandler mener man bør være litt ”romslige” med slike fritak, og vil innstille positivt. Dette vil også føre til et mer engasjert råd.
PS 08/11 Eventuelt:
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 21.02.2008
Tid: 18:30
Før møtet ble satt møtte fylkesrådmann Arild Eielsen fra Aust-Agder fylkeskommune og fungerende fylkesmann Svein Åril og orienterte.
Faste medlemmer som møtte:
Navn Funksjon Representerer
Birger Westlund Medlem H
Ånon Ausland Medlem V
Brit Brendalsmo Medlem AP
Kjell Trygve Grunnsvoll Varaordfører SP
Jon Olav Gryting Medlem KRF
Rune Hagestrand Ordfører H
Ragnhild Løvdal Kveim Medlem H
Samuel Arnt Larsen Medlem AP
Kai Ove Sandåker Medlem V
Else Uyar Medlem KRF
Kathrine Hagane Medlem AP
Elisabeth Songe Gryting Medlem SP
Knut Hagelia Medlem AP
Inger Haldis Løite Medlem AP
Håkon Sundsli Medlem AP
Kåre Dalane Medlem SP
Per Arnt Tellefsdal Medlem H
Elise Aasbø Medlem H
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Odvar Voie Eikeland MEDL SP
Simen Andreas Aasbø MEDL AP
Gro Anita Gundersen MEDL FRP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer
Senada Begic Simen Andreas Aasbø AP
Knut Erik Ulltveit Odvar Voie Eikeland SP Jan Fred Pedersen Gro Anita Gundersen FRP
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Inger Mari Sørvig Enhetsleder
Lars Lauvhjell Rådmann
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 08/12 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Referatsaker
Ordfører: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen Oppnevning av medlemmer til forliksrådet Rapport internkontroll - Brokelandsheia matsenter Rapport salgsbevilling
Rapporter salgs- og skjenkebevilgning Årsmelding for eldrerådet
PS 08/13 Valg av vararepresentant til Arendal revisjonsdistrikt
PS 08/14 Politisamarbeidet Gjerstad / Risør
PS 08/12 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret -
21.02.2008
Protokollen ble godkjent.
Referatsaker
Ordfører: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen/enhetsleder: Orienteringer fra administrasjonen:
Regnskapsavslutning for 2007.
Vurdering av felles skatteinnkreving i østregionen.
Invitasjon til etikksamling på Holmen gård den 28. februar 2008.
Kostnader ved bruk av konsulentbruk, jfr. tidligere spørsmål
Boligområder i øvrebygda. Felt på Lunde ser ut til å bli uforholdsmessig kostbart og rådmannen vurderer det som uaktuelt å gå videre med dette prosjektet.
Oppnevning av medlemmer til forliksrådet Rapport internkontroll - Brokelandsheia matsenter Rapport salgsbevilling
Rapporter salgs- og skjenkebevilgning Årsmelding for eldrerådet
Representanten Elisabeth Gryting foreslo følgende:
”UKS bruker tid i møtene sine til å komme med forslag og kanskje arrangører til fritidsaktiviteter som passer for ungdom i aldersgruppa videregående og oppover.”
Ordføreren svarte at han ville ta med dette til UKS.
Representanten Knut Hagelia spurte om brev fra Gjerstad bondelag. Ordføreren svarte at det ville bli kommunestyreverksted i mai.
Representanten Samuel Arnt Larsen spurte hvorfor prosjektet vedr muligheter for næringsutvikling mellom kommunene Nissedal, Drangedal og Gjerstad hadde stoppet opp.
Administrasjonen vil komme tilbake til saken senere.
Representanten Jan Fred Pedersen stilte spørsmål om når vedlikehold av veien fra Røed til Vestøl skulle gjennomføres. Det var satt av midler til dette i 2007.
Administrasjonen vil komme tilbake til spørsmålet senere.
Representanten stilte også spørsmål om hvorfor Sletta buss hadde fått avslag på plassering av gasspumper på Brokelandsheia. Han viste også til at det var gitt tillatelse til dette på Moland industriområde.
Administrasjonen vil komme tilbake til saken i et senere møte.
Referatsaker ble tatt til orientering.
PS 08/13 Valg av vararepresentant til Arendal revisjonsdistrikt Rådmannens innstilling:
Som vararepresentant til representantskapet i Arendal revisjonsdistrikt IKS velger kommunestyret ……………..…
Saksprotokoll i Kommunestyret -
21.02.2008
Jon Olav Gryting foreslo Kjell Trygve Grunnsvoll. Forslaget ble enstemmig vedtatt.
PS 08/14 Politisamarbeidet Gjerstad / Risør Rådmannens innstilling:
På bakgrunn av de positive erfaringene politiet gir uttrykk for i sin evaluering, og med de erfaringene en har gjort i kommunen i denne perioden er Gjerstad kommunestyre av den oppfatning at forsøksordningen med samarbeid mellom Risør politistasjon og Gjerstad lensmannskontor bør videreføres.
Det forutsettes at man opprettholder eller eventuelt øker bemanningen, at åpningstidene ved Gjerstad lensmannskontor ikke reduseres ytterligere og at tjenestetilbudet for øvrig holdes på dagens nivå.
En vurdering av permanent sammenslåing av politiet i Gjerstad og Risør fra 01.06.08, basert på resultatmål og et bredere erfaringsgrunnlag vil bli lagt fram i kommunestyret i mai 2008.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
21.02.2008
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 08/15 Eventuelt: Tilskudd til Frivillighetssentralen Saksprotokoll i Kommunestyret -
21.02.2008
Elisabeth Aspesæter møtte i denne saken og orienterte om aktiviteten i Frivillighetssentralen. Ordføreren foreslo følgende:
”Kommunestyret bevilger kr 30.000 fra formannskapets disposisjonskonto til drift av Frivillighetssentralen for 2008.
Rådmannen bes finne inndekning for de resterende kr 30.000”.
Dette ble enstemmig vedtatt.
Interpellasjon til kommunestyret den 21.1.08 om rullering av nasjonal transportplan, jernbane og Brokelandsheia
Kjell Trygve Grunnsvoll hadde sendt inn interpellasjon. Interpellasjonen ble besvart av ordføreren.
Møteinnkalling |
Utvalg: | Kommunestyret |
Møtested: | Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter |
Dato: | 21.02.2008 |
Tid: | 18:30 |
Forfall meldes til utvalgssekretær Kai Høgbråt, 37119750/kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
I begynnelsen av møtet vil representanter fra fylkesmannen/fylkeskommunen møte for å orientere.
Innkalling er sendt til: | ||
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Odvar Voie Eikeland | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Elisabeth Songe Gryting | Medlem | SP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Per Arnt Tellefsdal | Medlem | H |
Saksliste
Saksnr | Innhold |
PS 08/12 | Godkjenning av protokoll fra forrige møte |
Referatsaker | |
Ordfører: Gjøremål mv. siden forrige møte | |
Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen | |
Oppnevning av medlemmer til forliksrådet | |
Rapport internkontroll - Brokelandsheia matsenter | |
Rapport salgsbevilling | |
Rapporter salgs- og skjenkebevilgning | |
Årsmelding for eldrerådet | |
PS 08/13 | Valg av vararepresentant til Arendal revisjonsdistrikt |
PS 08/14 | Politisamarbeidet Gjerstad / Risør |
PS 08/12 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
- Referatsaker
Ordfører: Gjøremål mv. siden forrige møte Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen Oppnevning av medlemmer til forliksrådet Rapport internkontroll - Brokelandsheia matsenter Rapport salgsbevilling
Rapporter salgs- og skjenkebevilgning Årsmelding for eldrerådet
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 23.01.2008 vref: 2007/1897-26 / 033 | Kai Høgbråt 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/13 | Kommunestyret | 21.02.2008 |
Valg av vararepresentant til Arendal revisjonsdistrikt
Rådmannens innstilling:
Som vararepresentant til representantskapet i Arendal revisjonsdistrikt IKS velger kommunestyret ……………..…
Saksdokumenter:
Kommunestyresak 07/19
Selskapsavtale for Arendal revisjonsdistrikt IKS
Saksopplysninger:
Kommunestyret fattet slikt vedtak i møte den 22.11.07 i sak 07/19:
”Forslag:
Medlem: Olav Henning Bråten Han ble enstemmig valgt.”
Ihht. selskapsavtalen skal Gjerstad kommune ha en representant i representantskapet og en personlig vararepresentant.
Rådmannens vurdering/merknader:
Kommunestyret valgte ikke personlig vararepresentant som forutsatt i selskapsavtalen. Rådmannen har også av revisjonen blitt gjort oppmerksom på dette, og anmodet om at så skjer. For øvrig ingen spesielle merknader til saken.
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 25.01.2008 vref: 2007/1176-3 / X31 | Inger Mari Sørvig 37 11 97 47 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/14 | Kommunestyret | 21.02.2008 |
Politisamarbeidet Gjerstad / Risør
Rådmannens innstilling:
På bakgrunn av de positive erfaringene politiet gir uttrykk for i sin evaluering, og med de erfaringene en har gjort i kommunen i denne perioden er rådmannen av den oppfatning at forsøksordningen med samarbeid mellom Risør politistasjon og Gjerstad lensmannskontor bør videreføres.
Det forutsettes at man opprettholder eller eventuelt øker bemanningen, at åpningstidene ved Gjerstad lensmannskontor ikke reduseres ytterligere og at tjenestetilbudet for øvrig holdes på dagens nivå.
En vurdering av permanent sammenslåing av politiet i Gjerstad og Risør fra 01.06.08, basert på resultatmål og et bredere erfaringsgrunnlag vil bli lagt fram i kommunestyret i mai 2008.
Saksdokumenter:
Igangsetting av prøveordning med tanke på administrativ sammenslåing med tanke på administrativ sammenslåing av Risør politistasjon og Gjerstad lensmannskontor
Politisamarbeidet Risør/ Gjerstad – evaluering pr. 01.11.07
Saksopplysninger:
Forsøksordningen med tanke på en administrativ sammenslåing av kontorene, Gjerstad lensmannskontor og Risør politistasjon ble iverksatt 01.06.07. Gjerstad og Risør driftes nå som et tjenestested med to ekspedisjonssteder, Gjerstad lensmannskontor og Risør politistasjon.
Lensmann Odd Holum fra Gjerstad lensmannskontor er beordret som tjenestestedsleder for begge kontorene. Ordningen innebærer at åpningstiden ved Risør politistasjon er uendret, mens åpningstiden ved Gjerstad lensmannskontor er redusert fra 5 til 3 dager pr. uke. Den frigjorte
lederstillingen er erstattet av en grunnstilling, noe som betyr en økning av de operative stillingene i politiet.
Ordningen er evaluert pr. 01.11.07, og forsøket vil bli videreført fram til 01.06.08.
Rådmannens vurdering/merknader:
Gjerstad kommune har et tett samarbeid med politiet, og den politiske og administrative ledelsen har vært godt orientert om politiets vurderinger og framdrift i hele prosessen.
Politiets egen evaluering peker på mange gode effekter av ordningen, og er positiv til en videreføring.
Gjerstad lensmannskontor har fått redusert sin åpningstid til tre dager pr. uke, og dersom ordningen skal fortsette vil det være viktig for kommunen at denne ikke reduseres ytterligere.
I sin egen evaluering har politiet vektlagt at dagens ordning gir bedre forutsigbarhet for brukerne i Gjerstad, ved at man disse dagene ikke stenger på grunn av oppdrag utenfor kontoret.
Det fremgår også av evalueringen at man i den nye ordningen har fått et større handlingsrom og mer fleksibilitet i forhold til bemanning og oppgaver, og at man derfor i større gard har mulighet til å sette inn ressursene der det er behov.
Redusert sårbarhet, større fleksibilitet og gjennomgående bedre kompetanse er også ofte en positiv effekt av et bredere samarbeid, noe evalueringen også delvis peker på.
Rådmannen forutsetter at man opprettholder dagens bemanningsnivå i politiet, også etter at forsøksperioden er over.
På bakgrunn av de positive erfaringene politiet gir uttrykk for i sin evaluering, og med de erfaringene en har gjort i kommunen i denne perioden er rådmannen av den oppfatning at forsøksordningen med samarbeid mellom Risør politistasjon og Gjerstad lensmannskontor bør videreføres. Det forutsettes at man opprettholder eller eventuelt øker bemanningen, at åpningstidene ved Gjerstad lensmannskontor ikke reduseres ytterligere og at tjenestetilbudet for øvrig holdes på dagens nivå.
Når det gjelder en permanent sammenslåing av politiet i Gjerstad og Risør fra 01.06.08, kan det synes noe tidlig å ta stilling til. Rådmannen er derfor av den oppfatning at effekten av resultatmålene først må legges til grunn, og at ordningen må få virke noe lenger før en tar en beslutning, og vil derfor komme tilbake med en endelig innstilling i mai 2008.
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 13.03.2008
Tid: 18:30
Forfall meldes til utvalgssekretær Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – epost: kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Møtet starter med besøk fra Jernbaneforum sør v/fylkesvaraordfører Oddvar Skaiaa.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Odvar Voie Eikeland | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Elisabeth Songe Gryting | Medlem | SP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Per Arnt Tellefsdal | Medlem | H |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Saksnr Innhold
PS 08/16 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
RS Referatsaker
RS Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS Kontrollutvalgets årsmelding
PS 08/17 Reguleringsplan for Lindvollheia - sluttbehandling
PS 08/18 Kommunalt ansvar for tilgang på veterinærtjenester, herunder klinisk veterinærvakt, fra 01.01.08
Kommunesamarbeid mellom Åmli, Gjerstad, Risør, Vegårshei, Tvedestrand, Froland, Arendal og Grimstad
PS 08/19 Utviklingsplan for Brokelandsheia - organisering og gjennomføring PS 08/20 Leder av administrasjonsutvalget - dispensasjon fra
delegeringsreglementet
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
17.01.2008
2007/391-37 / L12
Martin Due-Tønnessen
37 11 97 73
Saksnr Utvalg Møtedato
08/17 Kommunestyret 13.03.2008
08/11 Planutvalg 03.03.2008
Reguleringsplan for Lindvollheia - sluttbehandling
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune egengodkjenner reguleringsplan for Lindvollheia.
Saksdokumenter:
Høringsinnspill fra Aust-Agder Fylkeskommune Høringsinnspill fra Fylkesmannen i Aust-Agder Høringsinnspill fra Statens vegvesen Høringsinnspill fra Anders og Charlotte Fone
Høringsinnspill fra Olav Peter Brokeland og Olav Brokeland Høringsinnspill fra Inger Johanne Brokeland og Torbjørn Josdal
Saksopplysninger:
Etter at planen ble lagt ut på høring har vi ikke fått inn noen vesentlige merknader fra regionale instanser, men vi har fått noen anmerkninger fra beboere i området, og naboer i samme nedbørsfelt.
Det er gjennomført møter med alle de nærmeste naboene. De er tilbudt en liten kompensasjon for at veien deres blir brukt som gangvei, og de er også tilbudt å kjøpe mellomliggende arealer som ligger slik til at kommunen ikke har behov for disse arealene lenger.
I forbindelse med at vi har hogd veilinja ble det felt noen trær som sto på eiendommen til Anders og Charlotte Fone. Dette er forhold som vi har funnet løsninger på.
Aust-Agder Fylkeskommune
Ingen merknader
Fylkesmannen i Aust-Agder
Ingen merknader
Statens vegvesen
Ingen merknader
Anders og Charlotte Fone
Anders og Charlotte Fone bor på eiendommen som ligger rett øst for tomt nr 5 på plankartet.
De eier den boligen som blir mest berørt av utbyggingen. De vil blant annet få en ny avkjørsel inn til sin eiendom. I sitt innspill peker de på en del forhold som de ønsker å avklare før planen blir vedtatt. Det er nå skrevet en avtale med disse som medfører at en har funnet løsninger for de problemstillinger de trekker frem.
Inger Johanne Brokeland og Torbjørn Josdal
Brokeland og Josdal eier eiendommen som ligger sørøst for tomtene 22, 24 og 25 i planen. De peker på at det er mye overflatevann som kommer ned på deres eiendom. Ved en utbygging risikerer de mer overflatevann, på grunn av at det er raskere avrenning fra takflater og vegareal enn det er i skogsterreng.
De ber derfor om at overflatevannet fra utbyggingsområdet blir ledet en annen vei enn ned mot tomta deres. De ber også om at tak og drensvannet fra tomtene 22, 24 og 25 ledes en annen vei.
Olav Peter Brokeland og Olav Brokeland
De peker på at avløpsvannet fra bekken som kommer fra Tuftene boligfelt har økt vesentlig siden boligene ble bygd. Dette har medført at et rør som ligger under jordene ned mot Dalanebekken nå går full ved store nedbørsmengder. Dette skjedde ikke før utbyggingen. Ved
en ytterligere utbygging i nedbørsfeltet, vil man få enda større flomtopper i denne bekken og problemet vil forsterkes.
Rådmannens vurdering/merknader:
Dette er et viktig fremtidig boligfelt for kommunen, og det er også et av de fineste boligområdene som ligger i nærheten av Brokelandsheia. Her er nærhet til vann, offentlig friområde og det er gode solforhold. Samtidig ligger området i gangavstand fra Brokelandsheia og Fiane skole. I forbindelse med opparbeidelse av feltet, planlegger vi å etablere et fortau fra der feltet begynner og frem til der gang og sykkelvegen på Brokelandsheia starter.
Offentlige myndigheter har ingen merknader til planen, noe som viser at planen ivaretar offentlige interesser. Vi har imidlertid fått henvendelser fra privat hold som må løses i det videre arbeidet.
Innspill både fra O. P. Brokeland/ O Brokeland og I. J. Brokeland/ T. Josdal går på avrenning fra feltet. Dette skyldes at i nye boligområder vil regnet treffe harde flater slik som veger og tak, og få en rask avrenning. Det er også raskere avrenning fra gressplener enn fra skogsterreng.
Dette medfører at bekkene i området får større flomtopper. For de som har dreneringssystemer i nedkant av et utbyggingsområde, så kan utbyggingen medføre at eksisterende drenering er for dårlig.
Når det gjelder innspillet fra O. P. Brokeland/ O. Brokeland, så går det på at et rør som leder en bekk under et jorde, nå går fullt etter utbyggingen av Tuftene. Ved siste fase av utbyggingen vil man bygge ned en noe større del av bekkens nedbørsområde. De mener at dette vil belaste rørene ytterligere.
I forbindelse med detaljplanlegging av feltet, vil vi lede minst mulig vann ned i denne bekken. Det er bare tomtene 26, 27 og 28 som vil drenere denne veien. Hovedproblemet knyttet til dette dreneringssystemet vil derfor være knyttet til utbyggingen av Tuftene. Det kan imidlertid være at det er andre forhold som spiller inn, slik som kvalitet på dreneringssystemet. Kommunen har avtalt med grunneier at vi vil se på forholdene i løpet av våren, og se hva vi kan gjøre for å finne frem til en felles løsning.
Når det gjelder innspillet til I. J. Brokeland og T. Josdal, så har vi tatt hensyn til dette i den tekniske planen, der vi sørger for at veien får fall slik at vannet ikke drenerer deres vei, og vi vil sørge for at grøfta blir drenert slik at ingen stikkrenner vil lede vannet mot deres eiendom.
Husene vil sannsynligvis bli liggende under veien på disse tomtene, så overvann fra selve tomta vil renne nedover mot eiendommen til Brokeland/ Josdal. Veien som kommer gjennom feltet vil imidlertid avskjære mye av det vannet som tidligere rant denne veien, så totalt sett vil det etter våre beregninger, bli mindre overvann fra feltet etter utbyggingen enn det er i dag.
Reguleringsbestemmelser, reguleringsplan for Lindvollheia, Gnr. 3, Bnr. xxx, Gjerstad kommune
Reguleringsbestemmelser, reguleringsplan for Lindvollheia, Gnr. 3, Bnr. xxx, Gjerstad kommune
Bestemmelsene gjelder for området vist med reguleringsgrense på plankartet.
Rekkefølgebestemmelser (Pbl. §26)
Grunnarbeidet for felles lekeplass Fl 1 skal være ferdig før det blir gitt brukstillatelse til første bolig i 1. utbyggingstrinn – tomtene 1-15, samt 29 og 32-38. Minimum 100 m2 skal ha en tilnærmet flat utforming og være dekket med sand.
Grunnarbeidet for felles lekeplass Fl 2 skal være opparbeidet før det blir gitt brukstillatelse til første bolig i 2. utbyggingstrinn – tomtene 16-28, samt 30 og 31. Minimum 100 m2 skal ha en tilnærmet flat utforming og være dekket med sand.
Nr. 1 Byggeområde (Pbl. §25, 1. ledd nr. 1)
Fellesbestemmelser
Dersom det ikke er dokumentert at radonstråling ligger under faregrensen, skal det utføres byggtekniske tiltak (radonsperre m.m.) i grunnen eller i konstruksjonen, jf. krav i byggeforskriftene.
Alle bygg ment for opphold skal tilkobles felles vann- og avløpsanlegg.
Bygginger skal utformes og plasseres slik at synlige terrenginngrep blir minst mulige, og avgrenset til det som er nødvendig for etablering av parkering, adkomst og uteareal. Det skal legges betydelig vekt på en enhetlig utforming av bebyggelsen både med hensyn til volumoppbygging, materialer og fargesetting.
Kjøre- og parkeringsareal skal bygges og ferdigstilles senest samtidig med at byggegropa blir klargjort.
Boliger og andre bygninger skal plasseres minimum 4 meter fra eiendomsgrense. Plassering av uthus og garasjer skal være vist på situasjonsplanen som følger byggemeldingen for bolighuset.
Sammen med byggemelding skal det vedlegges et målsatt situasjonskart i M 1:500 eller 1:1000 som i tillegg til bebyggelsen skal vise hvordan den ubebygde delen av tomta skal planeres og utnyttes. På kartet skal det angis tomtegrenser, VA-ledninger, gjerder, forstøtningsmurer, adkomst, parkeringsareal og planeringsareal med høyder.
Frittliggende eneboliger med tilhørende anlegg, tomt 1, 5-18, 20, 21, 23-30.
Det er fastsatt følgende krav til utnyttelse og bebyggelse på den enkelte tomt:
Maksimalt tillatt bruksareal BRA – inklusive biloppstilling = 290 m².
Maksimal mønehøyde: 8,5 meter.
Maksimal gesimshøyde: 5,5 meter.
Takvinkel: 22 - 38.
Minimum 2 biloppstillingsplasser pr. tomt.
Konsentrert boligbebyggelse med tilhørende anlegg (flerfamilieboliger), tomt 2-4,
19, 22, 35 og 36.
Det er fastsatt følgende krav til utnyttelse av den enkelte tomt:
Maksimalt tillatt bruksareal BRA – inklusive biloppstilling = 410 m².
Maksimal mønehøyde: 8,5 meter.
Maksimal gesimshøyde: 5,5 meter.
Takvinkel: 22 - 38.
Minimum 1,5 biloppstillingsplass pr. boenhet.
Alle boenhetene for konsentrert boligbebyggelse skal utformes etter prinsippene om universell utforming, både i forhold til uteareal og i forhold til innvendige løsninger. Flerboliger som bygges i flere etasjer skal bare ha universell utforming i enhetene i
etg.
Nr 2. Landbruksområder (§25, 1. ledd nr. 2)
Område L1 skal brukes til leggeplass for tømmer.
Nr. 3 Offentlig trafikkområde (§25, 1. ledd nr. 3)
Ingen bestemmelser
Nr. 4 Friområde (§25, 1. ledd nr. 4)
4.1. Lekeplass Fl 1 og Fl 2
Lekeplass Fl 1 skal være opparbeidet før det blir gitt brukstillatelse til første bolig i 1. utbyggingstrinn – tomtene 1-15, samt 29 og 32-38.
Felles lekeplass Fl 2 skal være opparbeidet før det blir gitt brukstillatelse til første bolig i
utbyggingstrinn – tomtene 16 – 28, samt 30 og 31.
Det skal settes opp gjerde mellom lekeplass og kjøreveger.
Nr. 6 Spesialområde (§25, 1. ledd nr. 6)
Friluftsområde på land
I friluftsområder er det tillatt å anlegge turstier og andre tiltak som fremmer friluftsliv.
Skjøtsel i friluftsområde F1 skal skje etter godkjenning av kommunen. Området skal ha en jevn tresetting tilnærmet en naturskog, men enkelte trær kan fjernes for å bedre solforhold på tomter etc.
I områdene F2 skal det opparbeides en enkel sti.
Frisiktsone
Det er ikke tillatt med anlegg eller tiltak i frisiktsonen som er høyere enn ½ meter over nivået på offentlig veg, eller som på annen måte hindrer frisikt, som snø og snøopplag, unntatt oppkvistede tre, stolper og lignende.
Vegårshei den 09.10.2007
Erling I. Th. Aas
Jordskiftekandidat, Arealplanlegger Plankontoret H. H. AS
SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN:
Varsel om oppstart av planarbeid: 28.02.07
Behandlet første gang i det
faste utvalget for plansaker. Pl-sak 0xx/07, 15.11.07
Utlagt til offentlig ettersyn i tidsrommet: dd.mm.07 – dd.mm.07
Behandlet andre gang i det | ||
faste utvalgt for plansaker. | Pl-sak 0xx/07, | dd.mm.07 |
Godkjent i kommunestyret: | K-sak 0xx/07, | dd.mm.07 |
Gjerstad den ……………
............................................. ..................
Ordfører Stempel
Revidert: Dato: Signatur:
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
09.01.2008
2007/2181-8 / V50
Liv Kirsten Eide 37 11 97 72
liv.kirsten.eide@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/18 | Kommunestyret | 13.03.2008 |
Kommunalt ansvar for tilgang på veterinærtjenester, herunder klinisk veterinærvakt, fra 01.01.08 og kommunesamarbeid mellom Åmli, Gjerstad, Risør, Vegårshei, Tvedestrand, Froland, Arendal og Grimstad
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre vedtar Rammeavtalen mellom Kommunenes sentralforbund (KS) og Den norske veterinærforening (DNV) om organisering og godtgjøring for deltakelse i klinisk veterinærvakt.
Gjerstad kommunestyre vedtar at kommunen inngår et samarbeid med kommunene Åmli, Risør, Vegårshei, Tvedestrand, Froland, Arendal og Grimstad, som inngår i Nedenes og Holt vaktområde, med Åmli kommune som administrasjonskommune/vertskommune.
Gjerstad kommunestyre godkjenner at:
Åmli kommune inngår samarbeidavtale med veterinærene i vaktområdet.
Administrasjonstilskuddet for veterinærordningen som Gjerstad kommune mottar skal overføres Åmli kommune som kompensasjon for arbeidet med administrering av veterinærvaktordningen
Rådmannen får fullmakt til å inngå formell avtale med Åmli kommune.
Saksdokumenter:
Rammeavtale om organisering og godtgjøring for deltakelse i klinisk veterinærvakt
Kommunene har frå 01.01.08 fått ansvaret for tilgang på veterinærtjenester, herunder klinisk veterinærvakt, som følge av lovendring (Ot. Prp. nr 68 (2006 – 2007)) i lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell av 15. juni 2001.
Formålet med overføring av ansvaret er å sikre tilfredsstillende veterinærtilgang i alle kommuner i hele landet.
Kommunenes sentralforbund (KS) og Den norske veterinærforening (DNV) har utarbeidet en Rammeavtale om organisering og godtgjøring for deltakelse i klinisk veterinærvakt. Avtalen baserer seg på å videreføre gjeldende ordning som er godt etablert og godt fungerende.
Da avtalen er en rammeavtale og ikke en tariffavtale må avtalen vedtas i hver kommune. Det er videre utarbeid forslag til avtaler mellom kommunene og mellom kommune og veterinær.
KS anbefaler i A-rundskriv 1/2007 følgende:
kommunene vedtar rammeavtalen
det lages samarbeidsavtaler om interkommunalt samarbeid i.h.h.t. gjeldende vaktordninger
inngå individuelle avtaler med veterinærene som allerede inngår i vaktordningen
søke fylkesmannen om stimuleringstilskudd
Reformen har en kostnadsramme på ca 109 millioner og skal finansieres med øremerkede tilskudd fra landbruks- og matdepartementet (LMD).
Statens Landbruksforvaltning (SLF) forvalter tilskuddene og overfører midler til fylkesmennene. Fylkesmennene står for utbetaling til den enkelte kommune. Det gis tre typer tilskudd:
Vakttilskudd (ca 90 millioner): fordeles i henhold til Rammeavtale inngått mellom Kommunenes Sentralforbund og Den norske veterinærforening
Administrative tilskudd (ca 4 millioner): fordeles likt til alle landets kommuner og skal bidra til å dekke kommunenes administrasjonsutgifter
Stimuleringstilskudd (ca 12 millioner): gis til kommuner med dårlig næringsgrunnlag for veterinærer som følge av lavt dyretall og store avstander. Kommunen må søke fylkesmennene som prioriterer og fordeler midler. Aust-Agder har fått kr 600 000 i slikt tilskudd. Det kan gis inntil kr 150 000 til hver kommune eller kr 300 000 til hvert samarbeidsområde.
Kommunene Åmli, Gjerstad, Risør, Vegårshei, Tvedestrand, Froland, Arendal og Grimstad inngår i dag i Nedenes og Holt vaktområder. Kommunene hadde i november et fellesmøte der også representanter fra KS og DNV (både sentralt og lokalt) deltok.
På møtet ble det enighet om at kommunene burde samarbeide i tråd med det eksisterende vaktområdet Nedenes og Holt samt at Åmli kommune skulle legge frem sak for sitt kommunestyre om å påta seg oppgaven med å være administrasjonskommune/vertskommune.
Åmli kommune har, 13.12.07, gjort vedtak om at de tar på seg oppgaven med å være administrasjonskommune/vertskommune for veterinærsamarbeidet. Under forutsetning av at de øvrige kommunen går inn i samarbeidet er det Åmli kommune som inngår samarbeidsavtaler med veterinærene i vaktordningen. Åmli kommune har allerede, på vegne av vaktområdet, søkt om stimuleringstilskudd da søknadsfristen var 15. desember 2007.
KS presiserer i sitt rundskriv at kommunens kostnader til veterinærtjenesten skal dekkes av øremerkede statstilskudd i overskuelig fremtid.
KS har sammen med DNV laget en rammeavtale som baserer seg på videreføring av dagens ordning.
KS anbefaler at det inngås samarbeidsavtale mellom de kommunene som inngår i de etablerte vaktordningene. Vår kommune inngår i vaktområdet Nedenes og Holt.
På møtet i desember mellom KS, kommunene og representanter fra veterinærene kom det ingen ting frem som skulle tilsi at vi bør endre på vaktområdet. Vaktområdet har 8 veterinærer som deler på vaktene og vaktordningen fungerer godt. En kan ikke se at en, fordi kommunen får ansvaret for ordningen, skal endre på den.
Det er svært bra at ansvaret for administreringen av ordningen legges til en av kommunene og at Åmli påtar seg dette ansvaret.
Det må formelt underskrives en samarbeidsavtale mellom kommunene etter av vedtak om samarbeid er fattet i alle kommuner og dette kan delegeres rådmann/ordfører.
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
08.10.2007
2006/2710-6 / U00
Rolf Pihlstrøm 37 11 97 22
rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/19 | Kommunestyret | 13.03.2008 |
08/21 | Formannskapet | 03.03.2008 |
Utviklingsplan for Brokelandsheia - organisering og gjennomføring
Rådmannens innstilling:
Planarbeidet organiseres og gjennomføres som et PLP-prosjekt der kommunen v/rådmannen blir prosjektansvarlig, Enhet for samfunn og teknikk v/prosjektleder for Brokelandsheia blir prosjektleder og næringsutvalget blir styringsgruppe.
Rådmannen oppnevner en administrativ arbeidsgruppe bestående av 2 personer i tillegg til prosjektleder.
Saksdokumenter:
Kommunestyresak 39/07
Strategisk næringsplan 2005 – 2008 Næringsutredning fra ECON
Referat fra enhetsledermøte 26.04.07 Referat fra møte i næringsutvalget 29.05.07 Referat fra åpent næringsmøte 14.06.07
Saksopplysninger:
Kommunestyret ga i sak 39/07 næringsutvalget følgende oppdrag og mandat:
Fremme forslag til aktører i- og organisering av planprosessen.
Fremme forslag til tema i planen og fremdrift for planprosessen.
Fremme forslag til tidshorisont for utviklingsplanen.
Innstillingen legges frem for kommunestyret i desembermøtet i 2007.
Næringsutvalget drøftet saken i møte 25.09.07. På bakgrunn av denne- og tidligere drøftinger og de føringer som ble gitt i møtet og som har fremkommet tidligere i andre fora, fikk
utvalgssekretæren i oppdrag å legge frem et forslag til saksfremlegg som det nye næringsutvalget skal behandle før endelig innstilling avgis til kommunestyret.
Det viste seg imidlertid ikke å være mulig å legge frem innstillingen til kommunestyrets desembermøte ettersom det nye næringsutvalget ikke var sammensatt før 15. desember. Det nye næringsutvalget drøftet saken på nytt i møte 6. februar og samlet seg om følgende
Hovedkonklusjon:
Utvalget finner det naturlig å avgrense planens tidsperspektiv til 20 år.
I tillegg mener utvalget at en helt nødvendig forutsetning i planarbeidet må være at jernbanen kommer med en ny regionstasjon med sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen på Brokelandsheia.
Videre forutsetter utvalget at utviklingsplanen og prosessen knyttet til den får en så bred forankring som mulig lokalt, både politisk, i næringslivet og i befolkningen generelt.
Utvalget mener det er naturlig å starte planarbeidet med deltemaene arealanalyse, miljøanalyse, næringsetableringer og næring og bolig i blanding.
Øvrige viktige innspill/synspunkter i næringsutvalgsmøtet 06.02.08:
Viktig å øve press i jernbanesaken i forbindelse med høringen av Nasjonal transportplan
Utviklingen av Brokelandsheia må vurderes i sammenheng med resten av kommunen (og regionen)
Planen bør ha en hovedvisjon og klare målsettinger som kan ”selges” både lokalt og ellers
Det største potensialet for næringsvekst er knyttet til samferdsel/jernbane/logistikk og ringvirkninger av dette
Jernbanen nøkkelen til vekst og utvikling på Brokelandsheia og i kommunen
Brokelandsheia et knutepunkt for kommunikasjon og næringsutvikling på Sørlandet
I forbindelse med kjøp av konsulenttjenester, er mastergradstudenter fra universitetene et rimelig og godt alternativ
Så langt det er mulig skal utviklingsplanen også inneholde økonomiske konsekvenser ved de enkelte utredninger/beslutninger/tiltak.
Etter søknad har Gjerstad kommune fått kr. 100.000,- i skjønnsmidler fra fylkesmannen til utarbeiding av utviklingsplanen for Brokelandsheia. Dessuten ble det avsatt kr. 200.000,- på kommunebudsjettet for 2008. Totalt er m.a.o. kr. 300.000,- disponibelt til planarbeidet. Men i tillegg vil det trolig måtte søkes om tilskudd fra bl.a. fylkeskommunen og husbanken til prosjektet.
Kostnadene knyttet til planarbeidet vil være:
lønn til prosjektleder
konsulentbistand til utredninger, delutredninger og analyser
ekskursjoner
kurs
møtevirksomhet
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen foreslår følgende prosess (listen med underpunkt i punkt B er ikke uttømmende og kan byttes ut/suppleres med andre punkt):
Fremme forslag til aktører i- og organisering av planprosessen.
Arbeidet med utviklingsplanen organiseres som et PLP-prosjekt (prosjektlederprosess) der kommunen v/rådmannen blir prosjektansvarlig, Enhet for samfunn og teknikk v/prosjektleder for Brokelandsheia blir prosjektleder og næringsutvalget blir styringsgruppe (jfr. kst-sak 39/07).
Rådmannen oppnevner en administrativ arbeidsgruppe på 2 personer i tillegg til prosjektlederen.
Det etableres referansegrupper etter de behov som måtte oppstå for nærmere analyser og konsekvensutredninger innenfor deltemaene. Personer med den nødvendige kompetanse som trengs i disse referansegruppene hentes inn fra aktørene nevnt under. I tillegg kan det tenkes at det kan bli hensiktsmessig for styringsgruppa og/eller arbeidsgruppa å reise på ekskursjon til ”beslektede” næringsområder.
Aktuelle aktører/samarbeidsparter/kompetanseleverandører i planarbeidet/referansegruppene kan være:
Representanter fra det lokale næringslivet, særlig sentrumsforeningen og handelsstanden
Lokalpolitikere
Kommuneadministrasjonen
Fylkespolitikere
Fylkets regionalutviklingsavdeling
Fylkets samferdselsavdeling
Representanter fra Innovasjon Norge
Regionalt næringsfond
Representanter fra Jernbaneverket
Husbanken
Diverse konsulentfirma
Samfunnsvitenskapelige/økonomiske analysefirma (for eksempel ECON)
Representanter fra nabokommunene
Representanter fra næringslivet i nabokommunene
Representanter fra Brokelandsheia Velforening
Fremme forslag til tema i planen og fremdrift for planprosessen
Tema:
Arealanalyse og arealdisponering
Problemstillinger knyttet til dette kan være:
§ hvilke- og hvor store arealer eier kommunen i dag på Brokelansheia?
§ hvilke- og hvor store arealer kan det være aktuelt å erverve på lang sikt?
§ hvordan bør arealene disponeres – hva bør lokaliseres hvor?
§ vil det være hensiktsmessig å etablere et rent kommunalt utviklingsselskap knyttet til Brokelandsheia eller et kommunalt utviklingsselskap med private partnere?
§ kan det forventes at det oppstår interesse for privat oppkjøp av arealer i Brokelandsheia-området (private utviklingsfirma), og hvordan bør kommunen i så fall forholde seg til det?
Miljøanalyse
Problemstillinger knyttet til dette kan være:
§ behov for parkanlegg, møteplasser og ny infrastruktur på kort og lang sikt
§ fellestiltak for energiforsyning, fjernvarmeanlegg (ses i sammenheng med kulturlandskap, gjengroing og uutnyttede skogsressurser (flis)). Analyse av muligheter og konsekvenser
§ regler for byggeskikk, estetikk og skiltretningslinjer – byggeskikk som konkurransefortrinn/merkevare
§ rasjonell utnyttelse av bygninger, fleretasjehus (etasjer under bakkenivå)
Ekstern kommunikasjon
Problemstillinger knyttet til dette kan være:
§ hvordan bør utviklingen knyttet til jernbanestasjon og godstrafikk skje?
§ hvordan tilrettelegge for skysstasjon (tog/buss) og samferdselsknutepunkt med dertil hørende serviceanlegg?
§ hvordan utnytte at nærhet til E18 blir enda større fortrinn når E18
bygges ut, reisetiden mellom Kristiansand og Oslo blir ytterligere redusert og at området Arendal – Grenland da kan defineres som en arbeidsregion?
Intern kommunikasjon
Problemstillinger knyttet til dette kan være:
§ hvordan løse utfordringene med internkommunikasjon når avstandene inne på næringsområdet øker?
§ vurdere behovet for parkeringsplasser/parkeringshus på kort og lang sikt
§ vurdere behovet for å bygge ut IKT-løsninger
Næringsetableringer
Problemstillinger knyttet til dette kan være:
§ hvilke typer næringer er ønskelige – handel, samferdsel, service, industri?
§ vurdere behovet for hoteller/overnattingsplasser – turisme
§ hvordan tilrettelegge for høykompetansearbeidsplasser og evt. næringshage?
§ vurdere tilrettelegging for kunst/kulturbasert næring – håndverkstun
§ vurdere behovet for/hensiksmessigheten ved en ”funksjonsfordeling” med Risør om næringsetableringer – Akland tar industrien, Brokelandsheia handelen og servicen
Bolig og næring i blanding
Problemstillinger knyttet til dette kan være:
§ hvordan få til en hensiktsmessig og miljømessig fornuftig mix?
§ analyse av behovet for å utvikle by/landsby
§ analyse av kjøpesenter-problematikken/mulighetene og konsekvensene (ødeleggende eller berikende for de små?)
Offentlige tjenester
Problemstillinger knyttet til dette kan være:
§ vurdere hensiktsmessighet ved å tilrettelegge/avsette areal for et fremtidig storkommunesenter og/eller deler av kommunal/regional forvaltning
§ vurdere tilrettelegging for regional nødhjelpsentral
Markedsføringsstrategier
Problemstillinger knyttet til dette kan være:
§ analyse av behovet for- og strategier for å markedsføre merkevaren Brokelandsheia
§ vurdere markedsføring av ideer knyttet til Brokelandsheia – ”såmanns- strategien” med å så tanker og ideer i aktuelle fora/media
Kommunens rolle
Problemstillinger knyttet til dette kan være:
§ hva består tilrettelegger-rollen og senterleder-rollen i?
§ hvordan bør nyetableringer styres og næringer siles?
§ analyse av kommunens deltagelse i etablering av næringshage
Fremdrift:
Startskuddet for planarbeidet settes til april 2008. Det endelige plandokumentet skal foreligge innen 15. mars 2009.
Fremme forslag til tidshorisont for utviklingsplanen
Lang tidshorisont:
avskjærer mulighetene for å være mest mulig konkret
problemfylt å spå særlig langt inn i fremtiden
låser muligheter og handlingsrom for lang tid
gir lite rom for fleksibilitet i en tid da utviklingen skjer raskt
Men:
gir rom for en større grad av forutsigbarhet
Kort tidshorisont:
gir rom for å være mer konkret
gir større handlingsrom
gir større rom for fleksibilitet
Men:
gir mindre forutsigbarhet
Beslutning om tidshorisonten for planarbeidet vil måtte bli en avveining mellom disse hensynene.
I tidligere drøftinger i andre sammenhenger har det blitt tatt til orde for at utviklingsplanen bør ha både et kortsiktig perspektiv – 5 år har vært antydet som naturlig – og et mer langsiktig perspektiv – 20 år, før og etter jernbanen – har vært nevnt.
Andre har tatt til orde for at det bør utarbeides to – tre fremtidsscenarier for Brokelandsheia med en tidshorisont på 20 år.
Næringsutvalget var i sitt møte 25.09.07 uklare på punktet med tidshorisont for utviklingsplanen, men det ble antydet at den burde ha en kortsiktig og langsiktig del, og det er naturlig å tolke det til 5 og 20 år.
I møtet ble det dessuten pekt på at utviklingsplanen ikke må være statisk, men rulleres og justeres ofte, noe også ECONs næringsutredning fremholder som særlig viktig.
Strategisk næringsplan
Det er forutsatt at Strategisk næringsplan skal rulleres i 2008. Dette arbeidet må gjøres av næringsutvalget parallelt med prosessen knyttet til utviklingsplanen. Og det vil måtte være avgjørende at Strategisk næringsplan og utviklingsplanen er gjensidig forankret i hverandre.
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 05.03.2008 | Egil Nic. Haugland |
Arkivref: | 2008/514-1 / 044 | 37 11 97 33 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/20 | Kommunestyret | 13.03.2008 |
Leder av administrasjonsutvalget - dispensasjon fra delegeringsreglementet
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret viser til gjeldende delegeringsreglement med vedlegg og dispenserer fra bestemmelsene om at ordfører skal være leder av administrasjonsutvalget og varaordføreren nestleder.
Saksdokumenter:
Delegeringsreglementet med vedlegg
Saksopplysninger:
Det er stilt spørsmål om kommunestyrets valg av varaordføreren som leder av administrasjonsutvalget er i samsvar med bestemmelsene i delegeringsreglemenet.
I selve delegeringsreglementet framgår det ikke noe om hvem som skal være leder av administrasjonsutvalget, men i vedlegg til delegeringsreglementet med oversikt over sammensetning og oppgaver for styrer råd og utvalg framgår det at ordføreren er leder og varaordføreren nestleder av administrasjonsutvalget.
Jeg oppfatter vedlegget som del av delegeringsreglementet.
I kommunelovens § 25 slås det fast at administrasjonsutvalget må ha et flertall av politisk valgte medlemmer og at det er kommunestyret selv som skal velge leder og nestleder blant disse.
Loven sier ingen ting om hvem av de politisk valgte medlemmene som skal være leder eller nestleder - det er det opp til kommunestyret å avgjøre.
Jeg kan ikke se at kommunestyret , når kommunestyret vedtok ny politisk styringsstruktur i 2003 eller evaluerte denne strukturen i 2006, har tatt stilling til hvem som skal være leder og nestleder i administrasjonsutvalget.
Det ble under evalueringen i 2006 heller ikke gjort endringer i delegeringsreglementet vedtatt i 2003.
Rådmannens vurdering/merknader:
Det kommunestyret her må forholde seg til er følgelig vedlegg til delegeringsreglementet der det som nevnt framgår at ordfører skal lede administrasjonsutvalget med varaordfører som
nestleder.
For å sikre at valget av varaordfører som leder av administrasjonsutvalget ikke kan oppfattes å være i motstrid mot delegeringsreglementet, anbefales det at kommunestyret dispenserer fra bestemmelsen om at ordfører skal være leder av administrasjonsutvalget.
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 24.04.2008
Tid: 18:30
Faste medlemmer som møtte:
Navn Funksjon Representerer
Birger Westlund Medlem H
Ånon Ausland Medlem V
Brit Brendalsmo Medlem AP
Kjell Trygve Grunnsvoll Varaordfører SP
Jon Olav Gryting Medlem KRF
Rune Hagestrand Ordfører H
Ragnhild Løvdal Kveim Medlem H
Samuel Arnt Larsen Medlem AP
Kai Ove Sandåker Medlem V
Else Uyar Medlem KRF
Kathrine Hagane Medlem AP
Simen Andreas Aasbø Medlem AP
Knut Hagelia Medlem AP
Inger Haldis Løite Medlem AP
Håkon Sundsli Medlem AP
Kåre Dalane Medlem SP
Elise Aasbø Medlem H
Gro Anita Gundersen Medlem FRP
Per Arnt Tellefsdal Medlem H
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Odvar Voie Eikeland MEDL SP
Elisabeth Songe Gryting MEDL SP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer Hans Martin Ulltveit Odvar Voie Eikeland SP
Knut Erik Ulltveit Elisabeth Songe Gryting SP
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell Rådmann
Inger Mari Sørvig Enhetsleder
Jan Olav Olsen Enhetsleder
Birger Westlund Enhetsleder
Kristen Øybekk Enhetsleder
Espen Grimsland Økonomisjef Revisjonen
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 08/21 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
RS 08/19 Referatsaker
RS 08/20 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 08/21 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
PS 08/22 Årsmelding for 2007
PS 08/23 Årsregnskap 2007 - kommunestyresak
PS 08/24 Årsmelding for kontrollutvalget for 2007
PS 08/25 Viljeserklæring - Agder energi AS
PS 08/26 Etablering av senter for kompetanse i øst-regionen
PS 08/27 Valg (omvalg) av vararepresentant til Arendal revisjonsdistrikt PS 08/28 Høring
endringer i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven
PS 08/29 Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt gnr 20 bnr 2 og 7 - Utlegging til offentlig ettersyn
PS 08/30 Rullering av nasjonal transportplan - høringsuttalelse PS 08/31 Valg av nytt medlem til Frivillighetssentralen
PS 08/32
PS 08/33 FO
Oppnevning av medlemmer til forliksrådet i perioden 01.05.08 - 01.01.13
Eventuelt
Interpellasjon om tomter i øvre del av Gjerstad
PS 08/21 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
Saksprotokoll i Kommunestyret -
24.04.2008
Protokollen ble godkjent m flg. bemerkning i sak 08/18: ”forsøpling av Sundsmyra.”
RS 08/19 Referatsaker
RS 08/20 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 08/21 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
Spm. Fra Elise Aasbø vedrørende driftstilskudd. Vi har 2,7 stilling som driftstilskudd fordelt på
4 personer på tre steder i kommunen. Begrensninger i driftstilskudd er i henhold til innbyggertall, og er riktig estimert i følge KS. Elfi B Jonassen, enhetsleder i familiehuset har vært på tilsynsbesøk i ved to av stedene. Det er også et sted som Pt. Er overdratt til Hege S Masdalen.
Enhetsleder Svein Brattekleiv besvarte de følgende spørsmålene:
- Representanten Samuel Arnt Larsen ba om en begrunnelse på hvorfor prosjektet vedr. muligheter for næringsutvikling mellom kommunene Nissedal, Drangedal og Gjerstad hadde stoppet opp.
Vi har fortsatt noe samarbeid med disse kommunene. Turkartet over Havrefjell og Gautefallheiene kom ut i fjor. Dette har blitt svært populært etter at den nye rødmerkede DNT- stien mellom Havrefjell og Gautefall ble etablert i 2006. Kartet er snart utsolgt og vil bli trykket i nytt opplag i løpet av året. Kartet kan bli revidert til høsten dersom opplaget holder gjennom sommeren.
Vi samarbeider også om rehabilitering av branntårnet på Solhomfjell. Dette er et spleiselag mellom de tre kommunene, fylkeskommunene, private aktører og Statskog. Tårnet ble kappet i to og fløyet til AG mekanikk på Brokeland der det nå jobbes med. Meningen at det skal flys opp igjen i løpet av året. Total kostnad ca. 800.000 kroner.
Det jobbes også med et samarbeid i regi av Vertskapet Holmen Gård om å få nederlandske turister til å bo på gården og oppleve en "opplevelsespakke" hos turistoperatører /aktører i de tre kommunene pluss Risør.
- Representanten Jan Fred Pedersen stilte spørsmål om når vedlikehold av veien fra Røed til Vestøl skulle gjennomføres. Det var satt av midler til dette i 2007. Enhetsleder Svein Brattekleiv besvarte spørsmålet:
Kommunen hadde i 2007 kr 510 000,- til veivedlikehold, en økning i 2007 i forhold til tidligere grunnet omlegging fra investering til driftsmidler. Det forelå ikke politiske føringer på hvordan disse midlene skulle brukes. Teknisk enhet la i mai 2007 fram en plan for hvordan midlene skulle brukes, som driftstyret ikke hadde merknader til. Det ble også informert om at
arbeidssituasjonen ved teknisk enhet blant annet grunnet mangel på bemanning så måtte alt annet enn generell oppussing utsettes til 2008. Enhet for Samfunn og teknikk fikk overført kr 125 000,- til 2008 pga et budsjettoverskudd. Dette er tenkt brukt på asfaltering i Fiane boligfelt
+ noe grusing på veien. Dersom en skal få til utbedring av Vestølveien bør det avsettes penger til dette i investeringsbudsjettet for 2008, da dette arbeidet dreier seg om en utskifting av veikroppen.
- Representanten Jan Fred Pedersen stilte spørsmål om hvorfor Sletta buss hadde fått avslag på plassering av gasspumper på Brokelandsheia. Han viste til at det var gitt tillatelse til dette på Moland industriområde.
Gnr. 3 bnr. 268 (Viking) ligger plassert i et område i reguleringsplan som er avsatt til forretning/industri og kontor. I punkt 2.17 d) står det følgende: Brann- og eksplosjonsfarlig industri tillates ikke anlagt i planområde.
Omsøkte tiltak strider mot vedtatt plan. Plan- og bygningsloven viser til at dersom ”særlige grunner” foreligger kan det gis dispensasjon. En kan ikke se at det her foreligger særlig grunn for å gi dispensasjon for tiltaket.
Propangass er brann- eksplosjonsfarlig virksomhet, og er ikke ønskelig å anlegge så nær annen virksomhet og bebyggelse innenfor næringsområde på Brokelandsheia.
På bakgrunn av ovenstående, har en vurdert å ikke kunne gi dispensasjon for omsøkte virksomhet.
Administrasjonens vedtak etter fullmakt:
Saken er behandlet i samsvar med plan- og bygningslovens § 7
Søknad om etablering av gasstank på Vikingtomta gnr. 3 bnr. 268 avslås. Som begrunnelse vises det til reguleringsbestemmer for tillatt virksomhet på område.
En vil kunne vurdere å legge anlegget på østsida av E18, og kommunen er i dialog med søker om dette.
- Representanten Håkon Sundsli refererte til forsøpling, samt utplassering av bilvrak på Sorttjenn på Brokelandsheia.
De hvite bussene tilhører en person fra Sannidal.
Han har fått beskjed om å flytte bussene innen fredag 18. april. Dersom dette ikke dette ble gjort vill kommunen skrive en begjæring til politiet om borttauing. Bussene ble ikke flytta innen fristen, og i dag er det gitt beskjed til lensmannen at vi ønsker bussene fjerna.
Grå buss som tilhører en lokal eier er fjernet. Forurensing på Sunds sletta
Denne saken håndteres av formannskapet.
- Representanten Knut Hagelia stilte spørsmål om kapasiteten på renseanlegget ved Renstøl.
Sunde RA har en dimensjonert kapasitet på 1000 personenheter, og har i dag en belastning på ca 550 personenheter.
Referatsakene ble tatt til orientering.
PS 08/22 Årsmelding for 2007
Rådmannens innstilling:
Rådmannens årsmelding for 2007 tas til etterretning. Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 17.04.2008
Enstemmig for rådmannens innstilling.
Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg -
31.03.2008
Enstemmig for rådmannens innstilling.
Saksprotokoll i Eldreråd 2007 - 2011 -
02.04.2008
Eldrerådet samlet seg om følgende uttale:
”Eldrerådet håper sykefraværet vil gå ytterligere ned i enhet for pleie og omsorg i 2008”. Rådmannens innstilling, sammen med uttalen fra rådet, ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Formannskapet -
17.04.2008
Enstemmig for rådmannens innstilling.
Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne -
03.04.2008
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
24.04.2008
Representanten Birger Westlund ble vurdert inhabil i saken, og vararepresentant Arnhild Fone tok sete.
Enstemmig for rådmannens innstilling.
PS 08/23 Årsregnskap 2007 - kommunestyresak
Rådmannens innstilling:
Det fremlagte driftsregnskap for 2007, som viser overskudd kr. 2.492.000, fastsettes som Gjerstad kommunes driftsregnskap for 2007. Beløpet avsettes i sin helhet til ubundet disposisjonsfond.
Det fremlagte investeringsregnskapet for 2007, som viser overskudd kr. 4.108.000, fastsettes som Gjerstad kommunes investeringsregnskap for 2007. Beløpet avsettes i sin helhet til ubundet investeringsfond.
Låneopptak for 2007 reduseres med kr. 15.520.000,- til kr. 10.950.000,-.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
24.04.2008
Representanten Birger Westlund ble vurdert inhabil i saken, og vararepresentant Arnhild Fone tok sete.
Enstemmig for rådmannens forslag.
PS 08/24 Årsmelding for kontrollutvalget for 2007 Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar årsmeldingen til orientering.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
24.04.2008
Representanten Birger Westlund tar igjen sete. Enstemmig for rådmannens innstilling.
PS 08/25 Viljeserklæring - Agder energi AS Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune vedtar å slutte seg til en ny viljeserklæring om ikke å selge aksjer i Agder Energi AS.
Den nye viljeserklæringen inngås for fem år etter utløp av nåværende viljeserklæring.
Saksprotokoll i Formannskapet -
17.04.2008
Enstemmig for rådmannens innstilling.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
24.04.2008
Enstemmig for rådmannens innstilling.
PS 08/26 Etablering av senter for kompetanse i øst-regionen Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune er med på et samarbeid om en etablering av et interkommunalt kompetanse senter i øst regionen, slik som det er beskrevet i alternativ 1.
Samarbeidet etableres fra 01.08.08 i en prøveperiode for 2 år.
Saken evalueres våren 2010 for en eventuell fortsettelse eller utvidelse.
Det søkes fylkesmannen om midler.
Det opprettes en styringsgruppe bestående av koordinator og barnehage/skolefaglige i regionen.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
24.04.2008
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 08/27 Valg (omvalg) av vararepresentant til Arendal revisjonsdistrikt Rådmannens innstilling:
Vedtak i sak 08/13 oppheves.
Som vararepresentant til representantskapet i Arendal revisjonsdistrikt IKS velger kommunestyret: ……………………………
Saksprotokoll i Kommunestyret -
24.04.2008
Representanten Jon Olav Gryting foreslo leder av kontrollutvalget som vararepresentant til representantskapet i Arendal revisjonsdistrikt IKS.
Forlaget ble enstemmig vedtatt
PS 08/28 Høring
endringer i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune slutter seg til endringene i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven slik de foreligger med de merknader som fremgår av saken.
Gjerstad kommune tilrår at det vurderes å forenkle reglene knyttet til konsesjon av tilleggsareal til landbrukseiendom da saken er behandlet etter jordloven med formål tilleggsjord.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
24.04.2008
Representanten Knut Hagelia foreslo følgende:
”Gjerstad kommune slutter seg til endringene i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven slik de foreligger med de merknader som fremgår av saken, med unntak av arealgrensene som må være som i dag.
Gjerstad kommune tilrår at det vurderes å forenkle reglene knyttet til konsesjon av tilleggsareal til landbrukseiendom da saken er behandlet etter jordloven med formål tilleggsjord.”
Knut Hagelias forslag ble vedtatt med 13 stemmer
PS 08/29 Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt gnr 20 bnr 2 og 7 - Utlegging til offentlig ettersyn
Rådmannens innstilling: Saksprotokoll i Kommunestyret -
24.04.2008
Representanten Kjell Trygve Grunnsvoll foreslo følgende:
Reguleringsplanen for Kvernåsen hyttefelt gnr 20 bnr 2 og 7 legges ut til offentlig ettersyn. Kommunestyret ber grunneier om å finne løsninger vedrørende atkomsten til området, og andre uavklarte spørsmål i løpet av høringsperioden.
Enstemmig for Kjell Trygve Grunnsvolls forslag.
PS 08/30 Rullering av nasjonal transportplan - høringsuttalelse Rådmannens innstilling:
Kommunestyret i Gjerstad mener at ny E18 Tvedestrand – Arendal er det viktigste infrastrukturprosjektet i Aust-Agder både for trafikksikkerhet og fremkommelighet. Vegprosjektet må gis en omtale i regjeringens forslag til NTP 2010-2019, slik at videre planlegging kan sikres med forventning om anleggsstart i 2014. Kommunestyret er positiv til at strekningen om nødvendig delfinansieres med bompenger.
Kommunestyret i Gjerstad vil påpeke at samfunnsanalysen for SørVestbanen har vist at sammenkoblingen av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen er et gunstig jernbaneprosjekt både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk. SørVestbanen må derfor gis en omtale i regjeringens forslag til NTP, slik at videre planlegging av prosjektet kan sikres i samarbeid med Jernbaneverket, fylkeskommunene og de berørte kommunene. Opprusting til dobbeltspor på Vestfoldbanen og bygging av ny bane mellom Larvik og
Porsgrunn, med Eidangerpassasjen, er viktige forutsetninger for sammenkoblingen av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen. Disse anleggene må sikres gjennomføring i perioden 2010- 2013.
Gjerstad kommune båndlegger store arealer til jernbaneprosjektet SørVestbanen, og en utbygging av en stasjon på Brokelandsheia, hvor man i første omgang kobler på Sørlandsbanen, er et svært viktig ledd i satsingen på en funksjonell jernbane mellom Oslo og Stavanger. Dette er et avgjørende grep for å få til en sammenkobling mellom Vestfolbanen og Sørlandsbanen. Denne sammenkoblingen, kalt Grenlandsbanen, vil korte ned reisetiden mellom Oslo og Kristiansand og øke kapasiteten i jernbanenettet. Gjerstad kommunestyre mener derfor at en stasjon på Brokelandsheia med påkobling til Sørlandsbanen, må sikres gjennomføring i perioden 2016-2019.
Alle vet at mer bruk av jernbane og mindre bruk av bil og buss, vil gi en reduksjon av klimagassene og en reduksjon av energiforbruket. Hvis det nå ikke satses skikkelig på jernbane, kan det bli hardt å innfri målet om å bli et karbonnøytralt samfunn innen 2030. Det skal også bli vanskelig å realisere målsetningen om en reduksjon i de norske klimagassutslippene med 15-17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, skog innkludert, hvis ikke man er villig til å satse mye mer på den mest klimavennlige transportformen, nemlig jernbane.
Kommunestyret vil også påpeke det faktum at det foreligger en oppdatert reguleringsplan for E 18/Vinterkjærområdet i Risør kommune - senest vedtatt i 2007. Også dette er et viktig delprosjekt for regionen til en, relativt sett, rimelig kostnad, og E18/Vinterkjær bør tas med i regjeringens forslag til NTP.
Kommunestyret støtter de overordnede mål og hensyn som ligger til grunn for forslaget til NTP 2010-19, men ser at de økonomiske planrammene er for lave til å kunne nå de oppsatte mål. Rammene må økes i betydelig grad, med 30-60%, for å få en reell måloppnåelse.
Kommunestyret ser positivt på at transportplanen tar et krafttak for å redusere etterslepet på drift og vedlikehold, men finner det uakseptabelt at denne satsingen går på bekostning av helt nødvendige strekningsvise, investeringer både på veg og jernbane.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
24.04.2008
Representanten Birger Westlund foreslo følgende endring av pkt. 1:
”
1. Kommunestyret i Gjerstad mener at ny E18 Tvedestrand – Arendal er det viktigste infrastrukturprosjektet i Aust-Agder både for trafikksikkerhet og fremkommelighet. Vegprosjektet må gis en omtale i regjeringens forslag til NTP 2010-2019, slik at videre planlegging kan sikres med forventning om anleggsstart i 2014. ”
Rådmannens innstilling i de andre punktene ble enstemmig vedtatt.
PS 08/31 Valg av nytt medlem til Frivillighetssentralen
Rådmannens innstilling:
Som nytt medlem til Frivillighetssentralen velger kommunestyret: …………………..
Saksprotokoll i Kommunestyret -
24.04.2008
Samuel Arnt Larsen foreslo Kathrine Hagane Samuel Arnt Larsens forslag ble enstemmig vedtatt
PS 08/32 Oppnevning av medlemmer til forliksrådet i perioden 01.05.08 - 01.01.13 Rådmannens innstilling:
Rådmannen fremmer ikke innstilling til vedtak. Saksprotokoll i Kommunestyret - 24.04.2008
Representanten Jon Olav Gryting foreslo:
Ragnhild Løvdal Kveim som fast medlem, og Kai Ove Sandåker som varamann
PS 08/33 Eventuelt: Saksprotokoll i Kommunestyret -
24.04.2008
Representanten Knut Erik Ulltveit stillte følgende spm; Hvorfor er ikke oppropet: ” Er landbruket livskraftig nok til å forsyne Norge med mat? fra ordfører Eivind Brenna i Vestre Slidre kommune besvart?
Ordføreren svarer at han vil besvare oppropet innen fristen
Representanten Samuel Arnt Larsen stilte spørsmål om uttalelse i Aust Agder Blad vedrørende ordførerens uttalelse om at han ønsker ny ungdomsskole. Vil gjerne ha avklart om dette er et syn som deles av hele posisjonen? Ordføreren svarte at denne uttalelsen er hans personlige standpunkt.
Repr. Kåre Dalane stiller spørsmål om plasseringen av ”Abelsteinen”.
Hvordan er beslutningen om plasseringen av monumentet gjort, og er det klarert med alle involverte parter?
Når kommunen nå engasjerer seg i dette, vil det kunne medføre at kommunen påtar seg ansvar for å kjøpe monumentet av Holmen gård eiendom.
Ordføreren svarer representanten: Holmen gård eiendom som eier av steinen har tatt beslutningen om hvor steinen skal plasseres. Det har kommet svar fra utsmykkingsfondet om at den foreslåtte plasseringen er akseptabel, noe som betyr at kommunen får beholde de 500 000 kr som er bevilget. Det vil også komme en sak til kommunestyret vedrørende situasjonen og videre drift av Holmen gård.
Ordfører Run Hagestrand ber kommunestyret forberede seg på å ta stilling til flytting av Niels Henrik Abels byste, eksempelvis til Almuestaua. Han oppfordrer også kommunestyre - representantene om å delta i 17. mai toget.
Interpellasjon om tomter i øvre del av Gjerstad
Ordføreren besvarte interpellasjonen fra Jon Olav Gryting.
Møteinnkalling |
Utvalg: | Kommunestyret |
Møtested: | Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter |
Dato: | 24.04.2008 |
Tid: | 18:30 |
Forfall meldes til utvalgssekretær Kai Høgbråt, tlf. 37119750, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Møtet starter kl 18:30 med informasjon fra enhetene, denne gang Gjerstad, Fiane og Sunde skoler. Denne informasjonen er beregnet å være 1 time.
Etter kommunestyret blir det kommunestyreverksted om skoleutbygging. Program ettersendes.
Innkalling er sendt til: | ||
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Odvar Voie Eikeland | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Elisabeth Songe Gryting | Medlem | SP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Per Arnt Tellefsdal | Medlem | H |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Saksliste
Saksnr | Innhold |
PS 08/21 | Godkjenning av protokoll fra forrige møte |
RS 08/19 | Referatsaker |
RS 08/20 | Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte |
RS 08/21 | Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen |
PS 08/22 | Årsmelding for 2007 |
PS 08/23 | Årsregnskap 2007 - kommunestyresak |
PS 08/24 | Årsmelding for kontrollutvalget for 2007 |
PS 08/25 | Viljeserklæring - Agder energi AS |
PS 08/26 | Etablering av senter for kompetanse i øst-regionen |
PS 08/27 | Valg (omvalg) av vararepresentant til Arendal revisjonsdistrikt |
PS 08/28 | Høring endringer i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven |
PS 08/29 | Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt gnr 20 bnr 2 og 7 - Utlegging til offentlig ettersyn |
PS 08/30 | Rullering av nasjonal transportplan - høringsuttalelse |
PS 08/31 | Valg av nytt medlem til Frivillighetssentralen |
PS 08/32 | Oppnevning av medlemmer til forliksrådet i perioden 01.05.08 - 01.01.13 |
PS 08/21 Godkjenning av protokoll fra forrige møte RS 08/19 Referatsaker
RS 08/20 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 08/21 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 25.03.2008 vref: 2008/15-6 / 004 | Egil Nic. Haugland 37 11 97 33 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/11 | Administrasjonsutvalg | 17.04.2008 |
08/10 | Arbeidsmiljøutvalg | 31.03.2008 |
08/10 | Eldreråd 2007 - 2011 | 02.04.2008 |
08/24 | Formannskapet | 17.04.2008 |
08/4 | Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne | 03.04.2008 |
Ungdommens kommunestyre | ||
08/22 | Kommunestyret | 24.04.2008 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/11 | Administrasjonsutvalg | 17.04.2008 |
08/10 | Arbeidsmiljøutvalg | 31.03.2008 |
08/10 | Eldreråd 2007 - 2011 | 02.04.2008 |
08/24 | Formannskapet | 17.04.2008 |
08/4 | Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne | 03.04.2008 |
Ungdommens kommunestyre | ||
08/22 | Kommunestyret | 24.04.2008 |
Årsmelding for 2007
Rådmannens innstilling:
Rådmannens årsmelding for 2007 tas til etterretning.
Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg -
31.03.2008
Enstemmig for rådmannens innstilling.
Saksprotokoll i Eldreråd 2007 - 2011 -
02.04.2008
Eldrerådet samlet seg om følgende uttale:
”Eldrerådet håper sykefraværet vil gå ytterligere ned i enhet for pleie og omsorg i 2008”. Rådmannens innstilling, sammen med uttalen fra rådet, ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Formannskapet -
17.04.2008
Formannskapets behandling og vedtak vil bli referert i møtet.
Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne -
03.04.2008
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksdokumenter:
Rådmannens årsmelding for 2007 (følger vedlagt)
Saksopplysninger:
Årsmeldingen er, som det også heter i innledningen til selve meldingen, en tilbakerapportering på målsettinger i vedtatt handlingsprogram og årsplan.
Meldingen gir en vurdering av måloppnåelse og aktivitet og beskriver status for året 2007. Årsmeldingen er bygd opp etter samme struktur som handlingsprogram 2007-2010 og det er tatt med nye utfordringer.
Årsmeldingen er formelt sett rådmannens årsmelding. Dette innebærer i praksis at årsmeldingen ikke skal vedtas av kommunestyret. Kontrollutvalget og de politiske organ som meldingen sendes til på høring, kan komme med kommentarer og merknader til meldingen.
Rådmannens vurdering/merknader:
Måloppnåelsen i 2007 har gjennomgående vært god, både når det gjelder tjenesteproduksjon og økonomistyring.
Den enkelte enhet har hatt god måloppnåelse på de fleste tjenesteområder, og det har også vært jobbet godt med felles mål.
Behovet for god økonomistyring understrekes siden lånegjelden er økende og den økonomiske handlingsfrihet på sikt tilsvarende synkende.
Kommunens totale overskudd i 2007 beløper seg til kr. 6.355.536,- av dette settes kr. 3.863.000 av på ubundet driftsfond i henhold til budsjett. Det regnskapsmessige overskuddet beløper seg således til kr. 2.492.536,-.
Det er også grunn til å bemerke at sykefraværet har gått ned fra 7,73% for hele kommunen i 2006 til 6,60% for hele kommunen i 2007.
Rådmannen viser til årsmeldingen og finner ikke grunn til å gi ytterligere kommentarer i saksutredningen.
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 07.04.2008 vref: 2007/2559-4 / 212 | Espen Grimsland |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/23 | Kommunestyret | 24.04.2008 |
08/25 | Formannskapet | 17.04.2008 |
Årsregnskap 2007
Rådmannens innstilling:
Det fremlagte driftsregnskap for 2007, som viser overskudd kr. 2.492.000, fastsettes som Gjerstad kommunes driftsregnskap for 2007. Beløpet avsettes i sin helhet til ubundet disposisjonsfond.
Det fremlagte investeringsregnskapet for 2007, som viser overskudd kr. 4.108.000, fastsettes som Gjerstad kommunes investeringsregnskap for 2007. Beløpet avsettes i sin helhet til ubundet investeringsfond.
Låneopptak for 2007 reduseres med kr. 15.520.000,- til kr. 10.950.000,-.
Formannskapets innstilling vil bli referert i møtet. Saksdokumenter:
Gjerstad kommunes regnskap 2007 Revisjonsberetning for 2007
Kontrollutvalgets protokoll vedrørende regnskap 2007
Saksopplysninger:
Regnskapet for 2007 ble avsluttet i henhold til fristen 15. februar 2008 og overlevert revisjonen samme dato. Arendal Revisjonsdistrikt har senere avgitt sin revisjonsberetning for 2007.
Gjerstad kommune la 17. mars 2008 frem sin årsmelding, som også omtaler regnskapet. Denne ble 25. mars 2008 overlevert revisjonen.
Rådmannens vurdering/merknader:
DRIFTSREGNSKAPET
Overskudd er virkelig resultat målt mot regulert budsjett. Etter at vedtatt avsetning til disposisjonsfond kr. 3.863.000 er foretatt, står vi igjen med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr. 2.492.000. Overskuddet foreslås tilført disposisjonsfondet, og kommunen vil etter slikt vedtak ha til sammen kr. 11.191.000 på ubundne disposisjonsfond.
Dette gir et bra utgangspunkt for å møte våre fremtidige utfordringer knyttet til økte kapitalkostnader som følge av store planlagte investeringer.
Økonomireglementet tilsier at enheter kan få med seg deler av overskuddet til neste år og tilsvarende at underskudd kan gi trekk i neste års ramme. Vurderingen foretas av rådmannen i lys av måloppnåelse, kvalitet på tjenesteleveransene og medarbeidertilfredshet. For 2007 har man latt NAV få overføre kr. 100.000 og Samfunn og Teknikk få overføre kr. 125.000 til 2008- budsjettet. Det er ikke foretatt trekk hos noen enheter.
INVESTERINGSREGNSKAPET
De enkelte investeringsprosjektene fremgår av regnskapet, og er også omtalt i årsmeldingen. Etter at finansieringen av investeringene er gjort i henhold til budsjett, har kommunen et netto overskudd på kr. 4.108.000 som foreslås avsatt til ubundet investeringsfond.
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 13.03.2008 vref: 2008/446-3 / 004 | Kai Høgbråt 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/24 | Kommunestyret | 24.04.2008 |
Årsmelding for kontrollutvalget for 2007
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar årsmeldingen til orientering.
Saksdokumenter:
Oversendingsbrev fra kontrollutvalget vedlagt blant annet årsmelding og rapport fra en selskapskontroll. (Årsmeldingen følger vedlagt).
Saksopplysninger:
Ihht. utfyllende reglement for kontrollutvalget, senest endret av kommunestyret den 16.12.04 heter det blant annet at utvalget skal legge fram årsrapport om egen virksomhet til orientering.
Kontrollutvalget har behandlet egen årsmelding i møte den 27.februar d.å. og har fattet slikt enstemmige vedtak:
"Årsmelding for kontrollutvalget i Gjerstad kommune for 2007 oversendes kommunestyret til orientering."
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen anbefaler kommunestyret å ta årsmeldingen til orientering.
Vedlegg | |
1 | Årsmelding |
Gjerstad kommune | Saksfremlegg | ||
Dato: Arkivref: | - / 255 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/26 | Formannskapet | 17.04.2008 |
08/25 | Kommunestyret | 24.04.2008 |
Viljeserklæring - Agder energi AS
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune vedtar å slutte seg til en ny viljeserklæring om ikke å selge aksjer i Agder Energi AS.
Den nye viljeserklæringen inngås for fem år etter utløp av nåværende viljeserklæring.
Saksprotokoll i Formannskapet -
17.04.2008
Saksdokumenter:
Juridisk vurdering av ny viljeserklæring fra advokatfirmaet Lund & Co DA
Forslag til ny viljeserklæring.
Brev med forslag til vedtak fra Arbeidsutvalget for eierkommunene i Agder Energi AS.
Kort resyme av saken:
I forbindelse med salg av aksjer i Agder Energi AS i 2002 inngikk eierkommunene en forpliktende avtale om ikke å selge ytterligere aksjer i selskapet før etter en ”fredningstid” på 3 år. Denne fredningstiden gikk ut 1. juli 2005.
I 2005 ble det inngått en såkalt ”viljeserklæring”, hvor samtlige eierkommuner erklærte en vilje til ikke å selge aksjer før det hadde gått ytterligere 3 år. Denne viljeserklæringsperioden går ut 1. juli 2008.
Eierkommunenes arbeidsutvalg foreslår nå å forlenge ”viljeserklæringen” med 5 år. Rådmannen slutter seg til dette.
Saksopplysninger:
I 2002 solgte kommunene i Aust- og Vest-Agder til sammen ca 45 % av aksjene i Agder Energi AS. Disse 45 % ble kjøpt av Statkraft.
I forbindelse med dette salget inngikk de selgende kommunene en forpliktende avtale om ikke å selge ytterligere aksjer i løpet av de første 3 år. Bakgrunnen for dette var det sterkt uttrykte ønsket om å beholde kontrollen av selskapet i Agder. (Beholde over 50% av aksjekapitalen).
Denne såkalte fredningstiden gikk ut 1. juli 2005. Da denne juridisk bindende fredningstiden var ute, var det ikke anledning for kommunene til å forlenge denne. Dette var begrunnet i de avtalene som var inngått med Statkraft.
Etter å ha foretatt en juridisk vurdering av spørsmålet i 2005, ble eierkommunene enige om å inngå en såkalt ”viljeserklæring” hvor eierkommunene uttrykte en vilje til ikke å selge aksjer før det var gått 3 år. Dette var en såkalt ”gentlemen`s agreement”. Denne viljeserklæringsperioden går ut 1. juli 2008. Det er derfor nå nødvendig for kommunene igjen å ta stilling til spørsmålet. Viljeserklæringen har i den foregående 3 års perioden vært respektert av samtlige eierkommuner.
Spørsmålet om forlengelse av viljeserklæringen har nå vært vurdert juridisk av advakatfirma Lund & CO DA. Denne vurderingen vedlegges saken.
Fra Arbeidsutvalget for Agder-eierne i Agder Energi AS er følgende brev datert 7. mars 2008 mottatt (Vedlagt saken):
”Innstilling til behandling i kommunene
Som kjent har de 30 kommunene på Agder en viljeserklæring om ikke å selge aksjer i Agder Energi slik at kommunene samlet kommer i en mindretallsposisjon som eiere. Den eksisterende viljeserklæringen gjelder frem til 01.07.2008.
Arbeidsutvalget har på vegne av Eiermøte arbeidet med grunnlag for inngåelse av en ny viljeserklæring.
Vedlagt følger forslag til avtale om forlengelse av viljeserklæringen. Forslag er identisk med eksisterende viljeserklæring, med unntak av pkt 1.3 hvor ordlyden nå er ”Denne viljeserklæringen har gyldighet for en periode av 8 år regnet fra utløpet av Fredningstiden”. Dette som følge av at fredningstiden foreslås forlenget med 5 år. (Fredningstiden det siktes til er omhandlet i Samordningsavtalen av 26. oktober 2001. Her fremgår det i § 4 at fredningstiden utløper 1. juli 2005).
Et samlet arbeidsutvalg har følgende forslag til vedtak i kommunene:
.... kommune vedtar å slutte seg til en ny viljeserklæring om ikke å selge aksjer i Agder Energi.
Den nye viljeserklæringen inngås for fem år etter utløp av nåværende viljeserklæring.
Forslag til ny viljeserklæring vedlegges.
Eneste endring i den nye viljeserklæringen i forhold til den som ble inngått i 2005, er pkt. 1.3, hvor gyldighetsperioden nå forlenges med 5 år, fra 3 til 8 år.
Vurderinger:
Under eiermøtet i Kristiansand 7. mars 2008, støttet samtlige representanter fra eierkommunene Arbeidsutvalgets anbefaling om å slutte seg til en ny viljeserklæring med 5 års varighet, om ikke å selge aksjer i Agder Energi AS. Rådmannen er enig i eiermøtets konklusjon ut fra både en finansiell, samfunnsmessig og ressurs- og miljømessig synsvinkel.
En tilslutning til en ny viljeserklæring vil sikre et kommunalt og regionalt eierskapsflertall i Agder Energi A/S i en 5-års periode framover. Det gir forutsigbarhet både for eierkommunene og for selskapet, og gir kommunene en fortsatt mulighet til påvirkning og eierstyring. Mye tyder også på at framtidig verdiutvikling for Agder Energi A/S, vil gjøre det enda mer gunstig å beholde den kommunale eierandelen og kontrollen over selskapet. Dermed vil en også kunne sikre en forsvarlig og fornuftig utbyttepolitikk, og få del i verdistigningen i selskapet. Etter all sannsynlighet vil også behovet for, og etterspørselen etter ren og fornybar energi, bare forsterkes i framtida. Rådmannen anbefaler derfor at Gjerstad kommune slutter seg til Arbeidsutvalgets forslag.
Konklusjon:
Gjerstad kommune vedtar å slutte seg til en ny viljeserklæring om ikke å selge aksjer i Agder Energi AS.
Den nye viljeserklæringen inngås for fem år etter utløp av nåværende viljeserklæring.
Vedlegg | |
1 | Juridisk vurdering |
2 | Forslag til ny viljeserklæring |
3 | Innstilling fra AU i Agder Energi |
Eierkommunene i Agder-Energi
Oslo, 29. februar 2008
Ansvarlig advokat: Caroline Lund Vår referanse: 13751-128
FORSLAG OM FORLENGELSE AV VILJESERKLÆRING OM SALG AV AKSJER I AGDER ENERGI M.V.
Innledning – sakens bakgrunn
Det er reist spørsmål om det er noe til hinder for at kommunene forlenger viljeserklæringen slik den er kommet til uttrykk i avtale fra april 2005, heretter omtalt som ”Viljeserklæringen”.
Som det fremgår regulerer Viljeserklæringen kommunenes salg av aksjer i Agder Energi AS. I pkt 1.1 fremgår at Partene, dvs kommunene, ved underskrift på avtalen bekrefter sin vilje til ikke å selge aksjer i Selskapet dersom slikt salg vil kunne føre til ar Partenes samlede akseinnehav i Selskapet reduseres til 50 % eller mindre. I pkt 1.2 heter det at Partene bekrefter videre for det tilfelle at noen av Partene likevel skulle ønske å selge aksjer i Selskapet som vil kunne føre til at Partenes samlede aksjeinnehav i Selskapet reduseres til 50 % eller mindre, i felleskap å legge forholdet til rette for at denne eventualiteten enten blir løst ved (i) bruk av forkjøpsrett (...) eller (ii) et samlet salg av Partenes aksjer i Selskapet (...).
Problemstillingen ved forlengelse av viljeserklæringen
Viljeserklæringen anses ikke for å representere brudd på andre avtaler da brudd på Viljeserklæringen ikke kan sanksjoneres
Av Viljeserklæringen punkt 1.3 følger at denne har ”gyldighet for en periode av 3 år regnet fra utløpet av Fredningstiden”. Fredningstiden det siktes til er omhandlet i Samordningsavtalen av 26. oktober 2001. Her fremgår det i § 4 at Fredningstiden utløper 1. juli 2005. Følgelig utløper Viljeserklæringen 1. juli 2008.
Basert på en gjennomgang av det foreliggende avtaleverk og vedtekter kan vi ikke se at en forlengelse av Viljeserklæringen reiser andre spørsmål enn de som ble reist ved den opprinnelige inngåelse av denne. Allerede i forbindelse med utformingen av den opprinnelige avtalen, ble det reist spørsmål om Viljeserklæringen var forenlig med Aksjonæravtalen av 26. september 2001 mellom kommunene og Statkraft Holding AS, hvor det i punkt 3.2 annet ledd heter:
Det er imidlertid enighet om at Samordningsavtalen ikke uten Statkrafts aksept skal endres på en slik måte at det legges restriksjoner på Agder Aksjonærenes adgang til å selge aksjer i Selskapet utover det som nå følger av Samordningsavtalen og Aksjonæravtalen (f.eks. ved at kravet til tilslutning fra
Agder Aksjonærene for å kunne starte forhandlinger om salg/selge aksjer økes i forhold til det som følger av Samordningsavtalen). Hvis slik avtale likevel skulle bli inngått, skal salg likevel kunne avtales og gjennomføres innenfor Samordningsavtalens og Aksjonæravtalens nåværende ramme uten at noen form for krav kan rettes mot Statkraft og/eller de selgende Agder Aksjonærer.
Konklusjonen synes å ha vært at Viljeserklæringen i utgangspunktet ble ansett å være uforenlig med Aksjonæravalen. Når kommunene likevel inngikk på Viljeserklæringen har det sammenheng med at det uttrykkelig fremgår at det ikke er anledning til å sanksjonere brudd på Viljeserklæringen. Som det fremgår av bestemmelsen i Aksjonæravtalen sitert over, er brudd på bestemmelsene i Aksjonæravtalen om begrensninger i adgangen til å selge aksjer uttrykkelig angitt. Bestemmelsen innebærer at selv om det ble inngått en avtale i tråd med Viljeserklæringen, vil overdragelse til Statkraft kunne skje uten at noen form for krav kan rettes mot Statkraft og/eller selgende aksjonærer.
Det samme fremgår av Viljeserklæringens pkt 2 hvor det i pkt 2.1 heter:
”Partene er inneforstått med at brudd på viljeserklæringen uttrykt i punkt 1 ovenfor av hensyn til de forpliktelser som allerede følger av samordningsavtalen og Aksjonæravtalen, ikke kan sanksjoneres i form av krav rettet mot Statkraft og/eller den/de aktuelle parter i salgstransaksjonen”
I pkt 2.2 heter det videre:
”Dog presiseres at den avtalte forutsetning om at et slikt salg krever tilslutning fra minst 30 % av Partene i henhold til deres eierandeler i Selskapet fortsatt gjelder. Dersom et salg blir gjennomført i strid med denne bestemmelsen vil dette fortsatt eksponere så vel Statkraft som de/de selgende parter for sanksjoner (Samarbeidsavtalens § 6 bokstav s) tredje ledd).”
Den manglende sanksjonsadgangen gjør følgelig at Viljeserklæringen likevel ikke ble ansett å være i strid med Samarbeidsavtalen eller Aksjonæravtalen.
Vil en forlengelse kunne føre til andre misligholdsbeføyelser?
Det kan reises spørsmål om kommunene risikerer eventuelle andre misligholdsbeføyelser som følge av en forlengelse av Viljeserklæringen. I aksjonæravtalen er det gitt en egen bestemmelse om mislighold i punkt 15:
Hvis noen Aksjonær/Aksjonærer vesentlig misligholder sine plikter etter Aksjonæravtalen, herunder ethvert mislighold av punktene 3.3, 4, 5, 6, 7 og/eller 8, 10.1 og 12, og forholdet heller ikke rettes opp umiddelbart ved påtale, kan de/de Aksjonærer som påtaler misligholdet kreve å få overta de misligholdende Aksjonærers aksjer (eventuelt deler av aksjene) til pålydende verdi som fastsettes etter punkt 10.5 med fradrag av 20 %.
Etter vår vurdering vil en forlengelse av Viljeserklæringen ikke anses som et ”vesentlig mislighold” av Aksjonæravtalen som gir rett til å kreve å få overta aksjene. Tvert i mot synes det nærliggende å lese Aksjonæravtalen slik at punkt 3.2 i Aksjonæravtalen
regulerer virkningene av å begrense adgangen til å overdra aksjer, - overdragelsen til Statkraft kan likevel gjennomføres.
Hvor lenge bør Viljeserklæringen forlenges?
Det er reist spørsmål ved hvor lenge en fornyet viljeserklæring bør gjelde.
Spørsmålet må etter vår oppfatning vurderes med utgangspunkt i formålet med en bestemmelse om å forlenge fredningstiden, som vil være å skape ro rundt spørsmålet om eierstruktur i selskapet. En gjennomgang av dokumentene viser at spørsmålet om salg av aksjer har stått på dagsorden nesten hvert år fra selskapet ble fusjonert. Ved en forlengelse på tre år, vil man allerede etter ett år måtte foreta en avklaring om det er grunnlag for å forlenge fredningstiden ytterligere. For å skape den tilsiktede ro rundt eierspørsmålet, slik at det kan legges langsiktige planer for selskapet virksomhet og utbyttepolitikk fremover – vil vi anbefale at kommunene vurderer en forlengelse av Viljeserklæringen ut over tre år – eksempelvis med 5 år.
Vedlagt følger forslag til avtale om forlengelse av Viljeserklæringen. Forslag til ny Viljeserklæring er identisk med eksisterende Viljeserklæring, med unntak av pkt 1.3 hvor ordlyden nå er ”Denne viljeserklæringen har gyldighet for en periode av 8 år regnet fra utløpet av Fredningstiden”. Dette som følge av at fredningstiden foreslås forlenget med 5 år (3 + 5 år = 8 år).
Med vennlig hilsen
Advokatfirmaet Lund & Co DA
Caroline Lund
Advokat ved Høyesterett Partner
AVTALE
mellom
AGDER KOMMUNENE
som angitt i bilag 1 (”Partene”) vedrørende Partenes salg av aksjer i AGDER ENERGI AS
org.nr. 981 952 324 (”Selskapet”)
BAKGRUNN OG FORMÅL
Partene inngikk den 26.10.01 en avtale vedrørende samordning av regional innflytelse som majoritetsaksjonær i Selskapet (”Samordningsavtalen”). Samordningsavtalen regulerer blant annet Partenes anledning til salg av aksjer i Selskapet. Samordningsavtalen bestemmer blant annet at Partene ikke kan selge eller på annen måte overdra eller forplikte seg til å overdra aksjer i Selskapet frem til den 01.07.05 (”Fredningstiden”) med mindre slikt salg har tilslutning fra minst 85 % av Partene i henhold til deres eierandeler i Selskapet.
Samordningsavtalen knytter seg til en aksjonæravtale (”Aksjonæravtalen”) som Partene hadde inngått med Statkraft Holding AS (”Statkraft”) den
26.09.01. Forholdet mellom Partenes Samordningsavtale og Aksjonæravtalen som Partene inngikk med Statkraft, er i Aksjonæravtalens punkt 3.2 uttrykt som følger:
”Statkraft bekrefter sin aksept av den samordning mellom Agder Aksjonærene som følger av Samordningsavtalen. Statkraft bekrefter også at man fra sak til sak aksepterer Agder Aksjonærenes adgang til samordning ved stemmegivning etc. – utover det som følger av Samordningsavtalen.
Det er imidlertid enighet om at Samordningsavtalen ikke uten Statkrafts aksept skal endres på en slik måte at det legges restriksjoner på Agder Aksjonærenes adgang til å selge aksjer i Selskapet utover det som nå følger av Samordningsavtalen og Aksjonæravtalen (f.eks. ved at kravet til tilslutning fra Agder Aksjonærene for å kunne starte forhandlinger om salg/selge aksjer økes i forhold til det som følger av Samordningsavtalen). Hvis slik avtale likevel skulle bli inngått, skal salg likevel kunne avtales og gjennomføres innenfor Samordningsavtalens og Aksjonæravtalens nåværende ramme uten at noen form for krav kan rettes mot Statkraft og/eller de selgende Agder Aksjonærer.”
Ved utløpet av Fredningstiden er det på det rene at samtlige av Partene fortsatt ikke ønsker å selge aksjer i Selskapet som fører til at Partene samlet ikke kontrollerer mer enn 50 % av aksjene i Selskapet. Bakgrunnen er at et slikt salg vil
redusere Partenes nåværende bestemmende innflytelse over utbytte- utdelingen i Selskapet (Aksjonæravtalens punkt 4.2),
gi Statkraft rett til å utpeke et flertall i styret tilstrekkelig til å avgjøre beslutningene i styret ved uenighet (Aksjonæravtalens punkt 6.3), samt
i betydelig grad redusere verdien av den gjenværende minoritetspost.
På denne bakgrunn ønsker Partene – under tilbørlig hensyntagen til de forpliktelser som allerede følger av Aksjonæravtalen og Samordningsavtalen – å skape notoritet om sin fortsatte vilje til ikke å selge aksjer i Selskapet dersom
slike salg fører til at Partene samlet ikke vil eie mer enn 50 % av aksjene i Selskapet.
VILJESERKLÆRING VEDRØRENDE SALG ETTER UTLØPET AV FREDNINGSTIDEN
Partene bekrefter ved underskrift på denne avtale sin vilje til ikke å selge aksjer i Selskapet dersom slikt salg vil kunne føre til at Partenes samlede aksjeinnehav i Selskapet reduseres til 50 % eller mindre.
Partene bekrefter videre for det tilfellet at noen av Partene likevel skulle ønske å selge aksjer i Selskapet som vil kunne føre til at Partenes samlede aksjeinnehav i Selskapet reduseres til 50 % eller mindre, i fellesskap å legge forholdene til rette for at denne eventualiteten enten blir løst ved
bruk av forkjøpsrett (Aksjonæravtalens punkt 10.4), eller
et samlet salg av Partenes aksjer i Selskapet (Aksjonæravtalens punkt 10.1)
Denne viljeserklæringen har gyldighet for en periode av 8 år regnet fra utløpet av Fredningstiden.
MANGLENDE SANKSJONER VED BRUDD PÅ VILJESERKLÆRINGEN
Partene er innforstått med at brudd på viljeserklæringen uttrykt i punkt 1 ovenfor av hensyn til de forpliktelser som allerede følger av Samordningsavtalen og Aksjonæravtalen, ikke kan sanksjoneres i form av krav rettet mot Statkraft og/eller den/de aktuelle parter i salgstransaksjonen.
Dog presiseres at den avtalte forutsetning om at et slikt salg krever tilslutning fra minst 30 % av Partene i henhold til deres eierandeler i Selskapet fortsatt gjelder. Dersom et salg blir gjennomført i strid med denne bestemmelsen vil dette fortsatt eksponere så vel Statkraft som den de selgende parter for sanksjoner (Samordningsavtalens § 6 bokstav a) tredje ledd).
VOLDGIFT
Tvister om gyldigheten av avtalen og enhver annen tvist foran som måtte oppstå i forbindelse med avtalen, avgjøres etter norsk lov ved voldgift i overensstemmelse med Lov om voldgift. Dersom Partene ikke blir enige om voldgiftsrettens sammensetning, oppnevnes alle av førstelagmann i Agder lagmannsrett.
…oo0oo… Kristiansand, den 2008
Denne avtalen er inngått i 30 eksemplarer, ett til hver av Partene.
Til kommunene på Agder
Kristiansand, 07.03.08
Innstilling til behandling i kommunene
Som kjent har de 30 kommunene på Agder en viljeserklæring om ikke å selge aksjer i Agder Energi slik at kommunene samlet kommer i en mindretallsposisjon som eiere. Den eksisterende viljeserklæringen gjelder frem til 01.07.2008.
Arbeidsutvalget har på vegne av Eiermøte arbeidet med grunnlag for inngåelse av en ny viljeserklæring.
Vedlagt følger forslag til avtale om forlengelse av viljeserklæringen. Forslag er identisk med eksisterende viljeserklæring, med unntak av pkt 1.3 hvor ordlyden nå er ”Denne viljeserklæringen har gyldighet for en periode av 8 år regnet fra utløpet av Fredningstiden”. Dette som følge av at fredningstiden foreslås forlenget med 5 år. (Fredningstiden det siktes til er omhandlet i Samordningsavtalen av 26. oktober 2001. Her fremgår det i § 4 at fredningstiden utløper 1. juli 2005).
Et samlet arbeidsutvalg har følgende forslag til vedtak i kommunene:
.... kommune vedtar å slutte seg til en ny viljeserklæring om ikke å selge aksjer i Agder Energi.
Den nye viljeserklæringen inngås for fem år etter utløp av nåværende viljeserklæring.
Den nye viljeserklæringen signeres i Eiermøte 30.04.08.
Vedlegg: Forslag til ny viljeserklæring
Utredning fra advokat Caroline Lund, Lund&Co Veilederen ”Aktivt eierskap”.
Bjørn Ropstad
Leder av arbeidsutvalget
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 15.04.2008 vref: 2008/361-3 / 026 | Bente Glundberg 37 11 97 45 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/26 | Kommunestyret | 24.04.2008 |
Etablering av senter for kompetanse i øst-regionen
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune er med på et samarbeid om en etablering av et interkommunalt kompetanse senter i øst regionen, slik som det er beskrevet i alternativ 1.
Samarbeidet etableres fra 01.08.08 i en prøveperiode for 2 år.
Saken evalueres våren 2010 for en eventuell fortsettelse eller utvidelse.
Det søkes fylkesmannen om midler.
Det opprettes en styringsgruppe bestående av koordinator og barnehage/skolefaglige i regionen.
Kort resymé
Risør kommune v/skolekontoret har i de siste 3-4 årene innehatt et ansvar på vegne av kommunene i øst-regionen (Froland, Gjerstad, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli og Risør)med kartlegging, koordinering og tilrettelegging av etter- og videreutdanning iht Kunnskapsløftet for ansatte i grunnskole, voksenopplæring og pp-tjenesten i regionen.
Denne samarbeidsordningen er nå så godt innarbeidet at kommunene i regionen er villig til å kjøpe disse tjenestene fra Risør og er interessert i både en utvidelse og fastere etablering i et eget senter lokalisert til Risør.
Saksdokumenter:
Beskrivelse av forslagene (følger vedlagt)
Saksopplysninger:
Med bakgrunn i en godt etablert interkommunalt samarbeid i regionen, tok Risør skolekontor i 2004 initiativ til en fastere ordning ifb. planlegging, koordinering og oppfølging av etter- og videreutdanning for ansatte i grunnskolen i regionen.
Sentrale midler og krav ifb. Kunnskapsløftet gjorde til at kommunene så behov for og fordelene med å kunne samordne kompetanseutviklingen i regionen.
Risør v/skolekontoret påtok seg da en slik oppgave, og etter hvert etablerte det seg en sentral, viktig og etterspurt rolle i dette arbeidet.
Fram til 2006 var det hovedsakelig pedagogisk personell i grunnskole, voksenopplæringen og pp-tjenesten som var målgruppa for samordning av etter- og videreutdanning i regionen.
Etter hvert ble også andre stillinger i skole/barnehage/SFO omfattet.
Fra høsten 2007 gis det i tillegg også tilbud til både pedagogisk personell i barnehager (førskolelærere) og merkantilt ansatte i skole/barnehage/SFO.
(Fra 2007 var også barnehager inkludert i kunnskapsløftet).
For å få til gunstige og kvalitative gode tilbud kreves behovskartlegging, drøfting med bestillere (skoler, kommuner), kontakt med kompetansemiljøer (høgskole/universitet etc.), tilrettelegging og etterarbeid.
Disse oppgavene har Risør utført til nå og som har ført til at etter- og videreutdanningstilbudet til lærere og andre både er bredere, kvalitativt bedre og økonomisk gunstigere for den enkelte kommune/skole/deltaker enn det har vært tidligere.
I tillegg blir kompetanseutviklingen styrt mer i retning av de intensjonene, målsettinger retningslinjer som framkommer i lov, forskrifter og sentrale planer (kunnskapsløftet, læringsplakaten osv).
I skoleåret 2007 – 08 gis det tilbud om et 30-talls ulike etter- og videreutdanningstilbud som spenner fra enkle dagskurs til sammenhengende kursrekker på opptil 2 år.
Videreutdanning (kompetansegivende utdanning m/studiepoeng) er normalt ikke et arbeidsgiveransvar, men det oppfordres og gis sentrale midler for også kunne gi videreutdanning til lærere innefor vedtatte satsingsområdene.
I 2007-08 gis det tilbud (er allerede i gang i Øst-regionen) om videreutdanning i naturfag for lærere (30 stp) over 3 semestre i et samarbeid med utdanningsdirektørene i Aust og Vest Agder, UiA og Lister-regionen (Vest-Agder).
Noe av dette studiet er tenkt gjennomført samtidig i Risør og Lister-regionen med foreleser på UiA og kommunikasjon via videokonferanseutstyr.
Med bakgrunn i forskrifter av 1.8.07 om elevvurdering i grunnskolen, er det i gangsatt et utviklingsprosjekt med felles utarbeidelse av vurderingskriterier/kjennetegn for hele regionen. Det jobbes nå mot høgskolemiljøer og i samarbeid med KS om et etterutdanningstilbud over 2 år for skole- /og pp-ledere.
Den måten som øst-regionen nå samordner og organiserer kompetanseutviklingen innen grunnskole på, har høstet mye positiv oppmerksomhet både i og utenfor regionen.
Behov for liknende ordning også for andre virksomheter og beslektete områder (helse/omsorg) innad i regionen.
Fordelene med en fastere organisering av kompetanseutvikling i et regionsamarbeid er flere:
Rasjonaliserende, unngår dobbelt/tredobbelt arbeid
Bedre/lettere oversikt, informasjon/opplysninger fins ett sted.
Bedre struktur, mer langsiktig og helhetlig tenking og handling regionalt
Økonomisk gunstigere, stordriftsfordeler
Kvalitativ bedre tilbud, mer målrettet iht. behovet
I 2007 blei det etter oppdrag og etter å ha vært utredet, framlagt for o/r-møtet to aktuelle modeller for etablering av en kompetansesenter- modell i regionen.
Høgskolenode - modell
I 2002 vedtok Aust-Agder fylkeskommunen at det skulle etablere 2 høgskolenoder i fylket - en i Setesdalen og en i øst-regionen i Aust-Agder.
En ”node” er definert som et ”knutepunkt” og skal ivareta kompetanseutvikling i en region på vegne av et høgskole-/universitetsmiljø.
I Øst-regionen blei Risør videregående skole utpekt som node (knutepunkt) for Høgskolen i Agder (nå: UiA).
Høgskolenode – prosjektet skulle utredes nærmere, men arbeidet ble aldri prioritert skikkelig. I årsskiftet 2004/05 blei ny prosjektgruppe etablert. Arbeidet startet opp i januar 2005 og forprosjektets sluttrapport blei framlagt høsten 2005. (vedlagt her). Leder av denne gruppa var Odd H. Jakobsen, Risør.
Kompetansesenter- modellen.
O/R- møtet (ordfører/rådmannsmøtet) for øst-regionen vedtok i sept.- 04 å nedsette en prosjektgruppe til å utrede mulighetene for et kompetansesenter i regionen som skulle ivareta kompetanseutvikling innen oppvekst (barnehage, grunnskole og voksenopplæring) i et felles interkommunalt samarbeid.
(Leder av gruppa var Rolf H. Jensen, Vegårshei)
Da arbeidet med noden blei tatt opp igjen i januar 2005, forelå det altså to samtidige prosjekter med samme formål – kompetanseutvikling i regionen. (høgskolenode – prosjektet) og (kompetansesenter - prosjektet).
Disse to prosjektarbeidene foregikk med andre ord samtidig, og siden de var nært beslektet, valgte prosjektgruppa for Høgskolenode å sammenfatte dette i en felles rapport.
Forskjellen på ”Høgskolenode-modellen” og ”Kompetansesenter-modellen ” ligger først og fremst i at mens noden-modellen knytter seg sterkt til ett høgskole-/universitetsmiljø står kompetansesenter- modellen fritt til å benytte det fagmiljøet som er gunstigst på pris, kvalitet og innhold.
Prosjektrapporten blei lagt fram for o/r-møtet i Gjerstad våren 2007.
O/r – møtet gikk enstemmig inn for å utvikle kompetansesenter-modellen videre.
Kompetansesenter- modellen blei så diskutert med skolefaglig ansvarlige i møte 25.mai 2007, hvor også mulig stedstilknytning blei diskutert.
Det var positiv tilbakemelding på modellen og en så det som naturlig at plasseringa var i Risør, ettersom det var Risør som hadde jobbet dette fram.
Med denne bakgrunn synes det å ligge godt til rette for en videreutvikling av et senter i Risør, som kan ivareta det som til nå er gjort, videreføre det og utvikle seg mot nye områder.
Et viktig prinsipp.
Det arbeidet som Risør har gjort til nå og det som skal gjøres videre, har hele tiden hvilt på et viktig prinsipp om at kompetansetiltak skulle organiseres og administreres ett sted, mens tilbudene (kurs, seminaret, etc.) skulle foregå desentralisert så langt dette var mulig.
Det er et prinsipp som har blitt fulgt ved at kurs har blitt gjennomført rundt om i kommunene.
Et senter for kompetanse i Risør.
Å etablere og drifte et slikt kompetansesenter i Risør, vil etter min mening ha mange positive sider med seg både i Risør og i regionen som helhet.
Foruten de momenter som er nevnt tidligere ifb kompetanseutvikling i grunnskole, barnehager, voksenopplæring og pp-tjenesten, vil et slikt senter også kunne:
ta initiativ til, planlegge, koordinere og følge opp kompetansebehov i andre off.etater
være en aktiv medspiller i ulike utviklingsprosjekter i kommunene
legge til rette for utdanning utover videregående skole
legge til rette for kompetanseutvikling for private og næringsliv i regionen
samarbeid med videregående skole
Erfaringer fra slike senter/modeller andre steder, viser at det skapes positive ringvirkninger både i lokalsamfunnet og i en større region.
Sammenliknet med øvrige deler av landet er utdanningsnivået i landsdelen vår lavt, elevprestasjonene er laveste i landet (nasjonale prøver), andel av befolkningen som mottar (sosialhjelp/trygdeytelser) er høyt (sosial- og helsedirektoratet). I tillegg er frafall i videregående skole blant de høgste i landet (Utdanningsspeilet 2006).
Dersom målsettingen for et slikt senter ikke blir for snever, vil senteret kunne være en pådriver og katalysator som bidrar til heving av ambisjonsnivået for utdanning både lokalt og regionalt. Ungdom som er ferdig med videregående opplæring, vil kunne ha muligheter for å ta på universitets- og/eller høgskoleutdanning lokalt.
Ettersom kompetanse i framtiden vil være landets viktigste ressurs, vil etablering av et kompetansesenter som her er skissert, være et viktig bidrag til å motivere til økt kompetanse i regionen. …”kunnskap og kreativitet står fram som de viktigste drivkrefter for verdiskapning i samfunnet.” (St. meld. Nr. 30 Kultur for Læring.)
Det bør tas sikte på et interkommunalt samarbeid omkring et slikt senter, hvor de øvrige kommunene i regionen deltar og hevder sine interesser i senteret.
Saken blei fremmet på møte med ordførere og rådmenn (o/r-møtet) mandag 11.februar i Åmli, og hvor flertallet var positiv til videre arbeid mot etablering, og hvor det måtte skapes rom for et event. samarbeid med Arendal på et seinere stadium.
Det var enighet om at Risør laget en likelydende sak som kunne behandles politisk i den enkelte kommune i øst-regionen i vår.
Rådmannens vurdering/merknader:
Fra Risør kommune er det utarbeidet et notat om etablering av kompetansesenter i øst-regionen omfattende 6 kommuner. Felles kommunestyre sak fremmes i regionen.
Begrunnelsen for etableringen framgår av notatet. Det er mange gode begrunnelser for etableringen, men størrelsen og omfanget kan diskuteres. Notatet er vedlagt saken.
Ordningen som har eksistert noen år med en felles koordinator for kompetanseutvikling har fungert bra. Det har vært nyttig med en som kan koordinere kursvirksomheten. Det gir tilbudet større bredde og bedre kvalitet.
Ordningen har økonomisk fungert slik at kommunene har betalt sin del av utgiftene som er påløpt etter refusjonskrav fra Risør kommune.
Denne ordningen bør fortsette innenfor de økonomiske rammer som har eksistert, dvs totalt kr
180.000 pr. år forholdsmessig fordelt på kommunene (i tillegg kommer kursavgifter, vikarutgifter, kjøring, med mer). Selv med det opplegget som er nå, tar ordningen en stor del av skolenes/barnehagenes kompetanseutviklingsmidler. Disse midlene må ikke brukes fullt ut til dette (eller opp til flere ganger). Skolene har behov for midler til egne opplegg( f.eks LP modell- satsingen på Sunde skole). Ordningen bør derfor ikke utvides, men fortsette i det omfang og med de økonomiske rammer den nå har, dvs. alternativ 1 i notatet. Den eneste utvidelse bør være at barnehagene også fortsetter å bli inkludert i ordningen. (første gang 2007). Kompetansemidlene er tilskudd til kommunene fra staten via fylkesmannen. I tillegg er det mulig å søke fylkesmannen om prosjekt midler.
Ordningen kan med fordel organiseres slik det foreslås i notatet, men det bør ikke være nødvendig med et stort administrativt og organisatorisk apparat rundt dette. I stedet for eget styre kan den kompetansen som er i felles barnehage/skolefaglige nettverk benyttes sammen med koordinator i 20 %. Jmf dagens praksis.
Det er videre ikke ønskelig som foreslått fra Risør i punkt 3 å utvide et kompetansesenter til å omfatte andre kommunale virksomheter. Gjerstad kommune ønsker selv å styre mot en helhetlig tenking rundt tilbudet i kommunen.
Innstillingen til felles sak fra rådmannen i Risør er slik:
Det etableres et interkommunalt kompetansesenter i Risør fra 1.8.08.
Risør kommune er vertskommune og har arbeidsgiveransvaret.
Senteret skal ha som formål å ta initiativ til, tilrettelegge for og følge opp kompetanseutvikling for grunnskoler, barnehager, PP-tjenester og voksenopplæring i regionen, og etter hvert andre kommunale virksomheter i og utenfor regionen forutsatt at økonomi og kapasitet tillater det.
Senteret drives innenfor en årlig netto driftsramme som vedtas av de samarbeidende kommuner og fordeles etter avtale.
Senteret etableres som et prøveprosjekt i 2 år og evalueres våren 2010.
Det søkes Fylkesmannen om midler til utviklingstiltak for etablering av senteret i prøveperioden.
Det inngås egen avtale mellom partene.
Gjerstad kommune legger fram egen innstilling til saken.
Vedlegg | |
1 | Kompetansesenter i Øst-regionen |
I
Øst-regionen
H:\Kompetansesenter i øst-regionen.doc
Innhold:
Bakgrunn
Hva skjer/bør skje videre.
Kompetansesenter - etablering
Innhold, formål
To alternativer
Organisering
Lokalisering
Økonomi
3.5.1 Kostnader i prøveperioden
Bakgrunn.
Kommunene i øst-regionen i Aust-Agder (Froland, Gjerstad, Vegårshei, Tvedestrand, Åmli og Risør ) har i flere år samarbeidet om kompetanseutvikling i grunnskole, barnehage, voksenopplæring og ppt.
Fra og med 2004/05 har dette samarbeidet vært fast organisert via skolekontoret i Risør.
Alle landets kommuner og fylkeskommuner har fått og får hvert år statlige midler som følge av kunnskapsløftet – midler som skal nyttes til kompetanseutvikling i grunnskole, barnehage og pp-tjenesten.
(Risør fikk ca. 330.000,- i 2007).
I tillegg er det muligheter til å søke midler til videreutdanning i fag som er sentrale satsingsområder. I 2007 var det 2. fremmedpråk og naturfag).
Risør søkte og fikk kr. 60.000,- til videreutdanning innen 2.fr.språk (ty) i 2007, og ca. 1 mill til å gjennonføre videreutdanning i naturfag for Aust og Vest-Agder (2007-09) i samarbeid med UiA,utdanningsdir. i de to fylker og Lister-regionen.
Kommunene i øst-regionen har valgt og samarbeide om en 20% stilling som kurs- koordinator lagt til skolekontoret i Risør.
Vedkommende saksbehandler sluttet 1.okt.-07, men vil kunne ivareta disse oppgavene fram til sommeren 2008 iht. avtale.
Fra sommeren/høsten 2008 må et annet og godt alternativ være på plass.
Dette er diskutert med skolefaglig ansvarlige i regionen, og vi er enige om at en ønsker en slik ordning videreført og lokalisert til Risør.
Oppgavene som til nå har vært tillagt koordinator, er kartlegging av kompetansebehov, ta initiativ til, samordne, organisere og følge opp kompetansetiltak for grunnskoler, barnehager, voksenopplæring og pp-tjenesten i og for de samarbeidende kommunene.
En slik måte å organisering kompetanseutvikling for flere kommuner i samarbeid, har vært svært vellykket og har gitt positiv tilbakemelding både fra kursdeltakere, kursinstruktører, skoler, kommuner og fra Fylkesmannen v/utdanningsdirektøren. Samordning har ført til flere, rimeligere og kvalitativt bedre tilbud.
I løpet av årene (2004-07) har skolekontoret i Risør etablert et bredt nettverk med kontakter innenfor ulike kompetansemiljøer som hver for seg og samlet bidrar til gunstige tilbud og gode samarbeidsrelasjoner med ulike parter innenfor kompetanseutvikling i skole, barnehage og voksenopplæring.
Siden 2005 ( og ca. hvert halvår) er det gitt ut kursfolder til alle skoler og barnehager i regionen hvor de planlagte kurstilbudene har vært presentert.
Kursfolderen for 2007 inneholder ca. 30 ulike kurstilbud alt fra enkeltdager til kursrekker med varighet over lengre tid (inntil 2 år).
Målgrupper er skoleledere, lærere, førskolelærere, pp-ansatte og assistenter i skole, barnehage og skolefritidsordning.
Fra 2007 presenteres kursene på Risør kommunes hjemmeside, med fortløpende oppdatering og mulighet for påmelding via nett.
Utviklingen gått fra tilfeldige påmeldinger fra enkeltlærere til systematiske og planlagte deltagelse fra skoler/kommuner i henhold til vedtatte planer og satsingsområder.
I den første tiden (04/05) var kurstilbudene stort sett tilbud om etterutdanning (uten studiepoeng), mens det både i 2006 og 2007 også har vært gitt tilbudt videreutdanning (med studiepoeng).
Våren 2007 klarte Risør skolekontor i samarbeid med Fylkesmennene i de to agder- fylkene å forhandle fram et tilbud om videreutdanning i naturfag (30 studiepoeng over 3 semestre) for lærere i begge agder-fylkene.
Kurskostnadene dekkes av Fylkesmennene i de to fylkene.
Aust-Agder startet opp med sin gruppe i begynnelsen av sept. - 07 med 16. deltakere og undervisninga er lagt til Risør. (Vest-Agder starter opp våren -08)
Hva skjer/bør skje videre.
Dette interkommunale etablerte samarbeidet er nå så godt forankret at det er ønskelig fra de samarbeidende kommuner at dette fortsetter, og gjerne utvikles og utvides. (Skolesjefmøtet 6.sept.2007)
I Risør kommune er Oppvekst- og undervisningsetaten organisert vekk og stillinger på skolekontoret vil etter hvert bare være en ½ stilling som skolefaglig ansvarlig.
Øvrige ressurser og myndighet er flyttet ut på enhetene.
Det vil være lite praktisk og heller ikke ønskelig og legge en slik interkommunal funksjon til en kommunal enhet.
Det vil også være lite lurt å la en slik interkommunal godt etablert og velfungerende ordning svinne hen, eller overlates til den enkelte skole i regionen.
I forbindelse med utredning omkring Høgskolenode- modell (2003 -06), blei Kompetansesenter – modellen lansert som et alternativ.
Forskjellen mellom Høgskolenode og Kompetansesenter ligger i forholdet til kompetansemiljøene (les: Høgskole).
Mens en Høgskolenode-modellen har sterk binding til ett høgskolemiljø, gir Kompetansesenter-modellen frihet til å benytte de kompetansemiljøer som er gunstigst mht. pris, innhold, leveranse og kvalitet.
Slutning.
Det synes riktig å etablere og drifte en organisasjon som i samarbeid med de øvrige kommunene i regionen, kan videreføre og videreutvikle det arbeidet som er gjort til nå i forbindelse med koordinering av kompetanseutvikling i grunnskole, barnehage, voksenopplæring og ppt.
Et utviklingspotensiale ligger i å henvende seg til andre målgrupper (andre kommunale/offentlige etater/avdelinger, videregående opplæring, private næringsliv og privatpersoner).
Et annet utviklingsområde kan være prosjektutvikling/-styring på vegne av organisasjoner/bedrifter.
Ordfører/rådmannsmøte behandlet våren 2007 sak om Høgskolenode/Kompetansesenter og ønsket ikke å gå videre med Høgskolenode- modellen, men heller satse på Kompetansesenter - modellen.
Kompetansesenter – etablering.
Skolefaglig drøftet etablering, drift og stedsvalg i møte 25.mai 2007 og var enige om å videreføre ordningen i en mer permanent form lagt til Risør.
Skolefaglig ansvarlig i Risør har drøftet tanken om etablering i permanente lokaler med Risør videregående skole, og fått positiv tilbakemeldinger på leie av/og felles bruk av lokaler/fasiliteter der.
Mht direkte samarbeid om kompetanseutvikling (kurs, etterutdanning etc.) ønsker ikke Risør vgs og ta stilling til dette nå, men vil komme tilbake til saken seinere.
Saken var igjen oppe på ordfører/rådmannsmøte i regionen i Åmli mandag 11.februar 2008.
Det var enighet om å gå videre med planene om etablering og drift av et interkommunalt kompetansesenter i Risør, slik det er skissert her.
Det var også enighet om å fremme søknad til Fylkesmannen innen 15.feb. om utviklingsmidler for etablering av et interkommunalt kompetansesenter som et prøveprosjekt over 2 år fra 1.8.08.
Risør fikk da i oppdrag å fremme søknad på vegne av de øvrige kommuner.
På o/r- møtet i Åmli blei det også enighet om å kontakte Arendal kommune med tanke på samarbeid i ettertid dersom forholdene kunne ligge til rette for det.
Innhold,formål
Det kan være greit å reflektere litt over hva et kompetansesenter kan være, hvordan det kan etableres og driftes med hensyn til formål, innhold, organisering og drift.
Forutsetningen må være at kommunene i øst-regionen (skole, barnehage og vo) samt ordførerne og rådmennene ønsker en slik organisasjon.
Risør bør benytte muligheten, være aktiv og etablere et komptansesenter som i en interkommunal sammenheng kan ivareta de oppgavene som til nå har tilligget skolekontoret, samt utvikle seg i forhold til nåværende og framtidige oppgaver og målgrupper.
Et slikt tiltak vil skape positive ringvirkninger både interkommunalt og ikke minst for Risørs vedkommende i forhold til kompetanse, til nye arbeidsplasser og til å kunne gi et utdanningstilbud utover videregående opplæring til ungdom og andre både i lokalmiljøet og regionen.
To alternativer.
Det skisseres to alternativer i driftskonseptet.
Alt 1: Skisserer omtrent dagens nivå, med en lønnsutgift tilsvarende ca. 20% still. som koordinator, tilrettelegger for kurs/etterutdanning i regionen. Brutto driftsutgifter på ca. 0,5 mill. hvor omtrent halvparten (kr. 360`) hentes inn ved kursavgift/kurssalg og resten (kr. 180`) ved fordeling Omfatter i all hovedsak bare grunnskole, voksenopplæring (vo), ppt og barnehager i øst-regionen.
Lite aktivitet utenom dette, men likevel noe salg av kurs/tjenester til andre.
Noe videreutdanningstilbud i regionen ut fra regionens behov og iht. kunnskapsløftet.
Alt2: Er noe utvidet ( kr.880`) i forhold til Alt 1.
Skisserer her ca. 50% stilling som koordinator, tilrettelegger, engasjement. Omfatter hovedsakelig grunnskole, voksenopplæring og barnehager og ppt i regionen, men også noe tilrettelegging/tilbud innenfor andre kommunale avdelinger/enheter/etater.
Noe salg av kursplasser til andre utenom regionen. Videreutdanningstilbud på nivå som i alt. 1.
Arrangement av konferanser.
Organisering.
Det må etableres en styreform som både representerer eiere og brukere.
Senteret bør driftes etter en ”vertskommune – modell”, hvor vertskommunen (Risør) har ansvaret for den daglige drift.
Senteret bør følge tanken om at organiseringen er sentralt (ett sted), men tilbudene gis lokalt (desentralisert).
Et styre bør på vegne av kommunene ha ansvar for drifta av senteret.
Den første perioden (2 år) bør være en prøveperiode, og evalueres innen den tid.
For at senteret ikke skal bli for ”tung” med tanke på administrasjon og for lite fleksibel med hensyn til egenkompetanse/utvikling, bør senteret bestå av en ”liten” fast stab og heller engasjere veiledere/kursholdere/ressurspersoner ut fra tiltak/prosjekter/temaer.
Liknende senter andre steder baserer seg på nettopp en slik modell med en fast stab samt engasjement av prosjektledere/andre avhengig av tiltak.
Lokalisering.
Et slikt senter bør etableres i Risør og knyttes til en allerede eksisterende infrastruktur (data, telefon, videokonferanseutstyr, kantine etc) noe som vil gjøre drifta enklere og mer praktisk. Tilgang til og/eller muligheter til nødvendige lokaler til kurs, møter etc., er også ønskelig.
Det er etter min mening derfor gode grunner til å vurdere tilknytning til Risør vgs eller VIRK.
Begge har lokaler, infrastruktur etc. som er hensiktsmessig. Tilknytning til en videregående skole kan imidlertid skape positive ringvirkninger i samarbeid grunnskole/vgs.
Økonomi.
Avhengig av omfanget og økonomi må driften tilpasses.
Det har imidlertid vist seg at deler av driften kan være selvfinansierende ved kursavgift, prosjektmidler, kurssalg, oppdrag osv., noe som også bør være en målsetting videre.
I den påfølgende tabeller er to alternativer skissert. Alternativ 1 kan sammenliknes med dagens nivå, mens alternativ 2 skisserer en utvikling i forhold til økt behov/aktivitet.
Det er ikke vurdert ytterligere alternativer utover Alt.2.
Med tanke på tidsperspekttivet kan Alt. 1 omfatte tiden fram til årsskiftet 2008/09 og med stort sett samme konsept som i dag, mens Alt. 2 er en utvikling utover dagens nivå , og som fanger opp/strekker seg mot andre områder/grupper.
Alt. 2 kan ha et tidsperspektiv på fram til årsskiftet 2009/10 event. fram til sommeren 2010.
En etablering vil kreve en del kostnader til utstyr, programvare, inventar osv.
selv om Risør vgs har vist velvilje til å la en slik senterfunksjon benytte en del utstyr, inventar, lokaler etc. som skolen har.
Etablering og drift av et kompetansesenter bør fremmes som et forsøksprosjekt over en periode (2 år) ,med evaluering innen utgangen av perioden.
3.5.1 Kostnader (etablering og drift i prøveperioden)
Det søkes Fylkesmannen om tilskudd til etablering av et interkommunalt kompetansesenter i øst-regionen (6 kommuner).
Senteret skal være et prøveprosjekt over to år og evalueres innen sommeren 2010, med tanke på permanent drift fra 1.8.2010.
Kostnadene ved etablering og drift i prøveperioden antas å beløpe seg til:
Etablering/drift 2008. - Materiell,utstyr, inventar, programvare, installering etc. | kr. | 100.000,- |
- Lokalleie, leie av utstyr etc. | kr. | 30.000,- |
- Markedsføring, informasjon i oppstarten | kr. | 50.000,- |
- Ordinær nto drift (fordelt mellom komm. ) 180.000 x 5/12 | kr. | 75.000,- |
Sum nto 2008 | kr. | 255.000,- |
Etablering/drift 2009. - Materiell, utstyr, inventar, programvare, installering etc. | kr. | 50.000,- |
- Lokalleie, leie av utstyr etc. | kr. | 75.000,- |
- Markedsføring, informasjon i oppstarten | kr. | 20.000,- |
- Ordinær nto drift (fordelt mellom komm. ) | kr. | 230.000,- |
Sum nto 2008 | kr. | 375.000,- |
Det søkes Fylkesmannen om et tilskudd på kr. 100.000,- for 2008 til etablering og drift av et interkommunalt kompetansesenter i øst-regionen i Aust-Agder.
ooooooooooooooOOOooooooooooooo
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 25.03.2008 vref: 2007/1897-30 / 033 | Kai Høgbråt 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/27 | Kommunestyret | 24.04.2008 |
Valg (omvalg) av vararepresentant til Arendal revisjonsdistrikt
Rådmannens innstilling:
Vedtak i sak 08/13 oppheves.
Som vararepresentant til representantskapet i Arendal revisjonsdistrikt IKS velger kommunestyret: ……………………………
Saksdokumenter:
Kommunestyresakene 07/19 og 08/13
Selskapsavtale for Arendal revisjonsdistrikt (følger vedlagt) E-post fra Arendal revisjonsdistrikt
Saksopplysninger:
Kommunestyret fattet slikt vedtak i sak 08/13:
”Som vararepresentant til representantskapet i Arendal revisjonsdistrikt IKS velger kommunestyret Kjell Trygve Grunnsvoll”
Kommunerevisjonen skriver følgende:
”I siste møtet i Gjerstad kommunestyre ble Kjell Trygve Grunnsvoll valgt som varamedlem. Nå har det seg slik at vår selskapsavtale som er vedtatt av alle kommunene har samme begrensinger for valg til representantskap og styre som det er for kontrollutvalg. Dette innebærer at de som sitter i kommunale utvalg med beslutningsmyndighet ikke kan velges til representantskapet. Grunnsvoll er således ikke valgbar.
Gjerstad kommunestyre må derfor foreta nytt valg av varamedlem. Det gjelder da å finne en person som ikke er ansatt i kommunen eller sitter i et utvalg med beslutningsmyndighet. Enkelte kommuner har valgt leder eller nestleder i kontrollutvalget til disse vervene. Da har man på forhånd sikret seg at de er valgbare.”
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen har ingen spesielle kommentarer til saken utover å opplyse at kontrollutvalget nå består av følgende medlemmer:
Else Uyar, leder
Anders Lunden, nestleder Jan Fred Pedersen
SELSKAPSAVTALE FOR ARENDAL REVISJONSDISTRIKT IKS
SELSKAPSAVTALE FOR ARENDAL REVISJONSDISTRIKT IKS
§ | 1 | SELSKAPETS NAVN |
Selskapets navn er Arendal Revisjonsdistrikt IKS | ||
§ | 2 | SELSKAPSFORM/EIERANDEL |
Selskapet er et interkommunalt selskap eid av kommunene Arendal, Birkenes, Froland, Gjerstad, Grimstad, Lillesand, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli kommuner. Deltakerkommunenes eierandel i selskapet fordeler seg slik: |
Arendal kommune : 36,0%
Grimstad kommune : 20,5%
Risør kommune : 9,5%
Lillesand : 9,5%
Tvedestrand kommune : 7,5% Birkenes : 4,5%
Froland kommune : 3,5%
Gjerstad kommune : 3,5%
Vegårshei kommune : 2,5%
Åmli kommune : 3,0%
Deltakerkommunene skal ikke gjøre innskudd i virksomheten ut over ordinært driftstilskudd, jfr. § 10.
Selskapet er eget rettssubjekt og skal registreres i Foretaksregisteret.
§ 3 FORRETNINGSKONTOR
Selskapet har forretningskontor i Arendal kommune.
.
§ 4 FORMÅL
Selskapet skal utføre revisjon i og ha tilsyn med de deltagende kommuner i henhold til kommunelovens § 78 og tilhørende forskrifter om revisjon og kontrollutvalg, kommunale foretak og interkommunale selskaper som deltakerkommunene er medeiere i.
§ 5 REPRESENTANTSKAP – VALG, FUNKSJONSTID OG FORRETNINGSORDEN
Alle eierne skal være representert i representantskapet.
Arendal kommune skal ha 3 representanter, Grimstad kommune 2, mens øvrige kommuner skal ha en representant hver, til sammen 13 representanter.
Det enkelte bystyre/ kommunestyre velger selv sine representanter. Det velges personlige varamedlemmer.
Representantskapets medlemmer velges for 4 år, og følger den kommunale valgperioden.
Representantskapet velger selv leder og nestleder.
Daglig leder og en representant for de ansatte har møte og talerett i representantskapet.
Innkalling til representantskapsmøte følger § 8 i lov om interkommunale selskaper.
Representantskapets saksbehandling følger lovens § 9 med følgende unntak: Representantskapet er vedtaksført når 2/3 av eierkommunene er representert. En gyldig beslutning i representantskapet må ha 2/3 flertall av de tilstedeværende.
Det føres protokoll fra representantskapets møter. Protokollen skal oversendes eierne.
§ 6 REPRESENTANTSKAPETS MYNDIGHET
Representantskapet er selskapets øverste myndighet Representantskapet behandler og fastsetter regnskap, vedtar budsjett og økonomiplan, jfr. selskapsavtalens §§ 11 og 12, herunder bestemmer den
nærmere fordeling av utgiftene på den enkelte kommune og virksomhet, jfr. avtalens § 10.
Som del av økonomiplan og årsbudsjett vedtar representantskapet bemanningsplan, herunder opprettelse av nye stillinger.
Representantskapet ansetter daglig leder (revisjonssjef) etter innstilling fra styret.
Representantskapet velger selskapets styre, styreleder og nestleder.
Valg til representantskap og styre omfattes av de samme begrensninger som for kontrollutvalg.
§ 7 STYRET – VALG, FUNKSJONSTID OG FORRETNINGSORDEN
Styret skal ha 5 medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt av representantskapet.
Minst 4 av de samarbeidende kommuner skal være representert i styret. Styremedlemmer velges for 2 år, og kan gjenvelges.
Valg av styret, innkalling til styremøter og saksbehandling i styret følger lovens
§§ 10 og 11.
Styret er beslutningsdyktig når minst 3 medlemmer er til stede, herunder enten leder eller nestleder. Vedtak i styret treffes som flertallsvedtak. Har styret kun tre stemmeberettigede medlemmer kreves enstemmighet for å treffe gyldig vedtak.
Revisjonssjefen har møte, tale- og forslagsrett i styret.
De ansattes representant(er) har møterett i tråd med kommunelovens § 26 og når slik rett fremgår av avtale mellom partene i arbeidslivet.
Ordfører og rådmann/administrasjonssjef i deltagerkommunene har møte- og talerett i styret.
§ 8 STYRETS OPPGAVER
Styret skal påse at selskapet drives i tråd med selskapets formål og selskapsavtalen, og innenfor vedtatte budsjetter.
Styret har ansvar for at representantskapets vedtak og retningslinjer gjennomføres og følges, og at selskapet er organisert på en slik måte at virksomheten drives mest mulig kostnadseffektivt.
Styret skal sørge for at regnskapsføring og formuesforvaltningen er undergitt betryggende kontroll.
Styret fører tilsyn med revisjonssjefen, og har instruksjonsmyndighet overfor denne.
Styret foretar tilsetting i ledige stillinger, og skal avgi innstilling til representantskapet ved tilsetting av revisjonssjef.
Styrets leder er selskapets representant under lønnsforhandlinger, som følger de samme rammer og tidsfrister som gjelder for kommunesektoren.
Styret skal påse at revisjonen har tilfredsstillende arbeidsforhold, herunder kontorplass og utstyr.
§ 9 SELSKAPETS DAGLIGE LEDELSE
Selskapet skal ha en daglig leder, med tittel revisjonssjef, som tilsettes av representantskapet.
Revisjonssjefen forestår den daglige ledelsen av selskapets drift, og har ansvar for at de pålegg og retningslinjer som gis av styret følges opp.
Revisjonssjefen er sekretær for styret og representantskapet og har ansvar for at de saker som legges frem til behandling er forsvarlig utredet.
Revisjonssjefen rapporterer til styret.
Saker av uvanlig art eller av stor betydning for selskapet inngår ikke i den daglige ledelse, jfr. her lovens § 14. 3.ledd.
Revisjonssjefen forestår den daglige personalforvaltning etter styrets nærmere retningslinjer.
Revisjonssjefen er sekretær for de respektive kontrollutvalg.
Revisjonssjefen kan delegere sin myndighet til andre ansatte. Revisjonssjefen anviser revisjonsdistriktets utgifter.
Utgifter til revisjonssjefen personlig eller i saker hvor det foreligger inhabilitet anvises av styrets leder.
§ 10 ØKONOMIPLAN – BUDSJETT
Representantskapet skal en gang i året behandle og vedta økonomiplan, jfr. lovens § 20.
Selskapets årsbudsjett vedtas av representantskapet i tråd med § 2, jfr § 5 i ”Forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsbudsjett for interkommunale selskaper” fastsatt 17/12-99.
Vedtatt budsjett/ økonomiplan skal oversendes eierne innen 10.oktober før budsjettåret for innarbeidelse i deltakerkommunenes årsbudsjett.
§ 11 ÅRSREGNSKAP – ÅRSBERETNING
Årsregnskap og årsberetning skal følge § 5 i forskrifter for IKS, nevnt i selskapsavtalens § 12.
§ 12 REGNSKAPSFØRING OG REVISJON
Selskapets regnskaper avlegges etter de til enhver tid gjeldende kommunale regnskapsprinsipper.
Det skal inngås avtale med annet revisjonsdistrikt eller fylkesrevisjonen om revisjon av Arendal Revisjonsdistrikts regnskaper.
Avtalen skal godkjennes av representantskapet.
§ 13 UTVIDELSE AV SELSKAPET
Selskapet kan bare utvides ved enstemmig beslutning av eierne etter at fylkesmannen har avgitt uttalelse.
Det samme gjelder for sammenslutning med annet selskap.
§ 14 UTTREDEN/OPPLØSNING AV SELSKAPET
Dersom en enkelt av eierkommunene velger å gå ut av selskapet, må vedtak om dette fattes av kommune-/bystyret selv og fremlegges for selskapet senest to år før neste års budsjett er vedtatt av representantskapet.
Krav om oppløsning av selskapet må skje overfor representantskapet. Hvis minst to av eierkommunene krever det, kan dette gjennomføres innen et tidsrom av 3 år etter at krav er fremsatt. Saken behandles deretter i de enkelte eierkommuner. Dersom det ikke er enstemmighet blant deltakerkommunene om oppløsning, skal departementets uttalelse innhentes før ny behandling.
Ved oppløsning fordeler eierkommunene selskapets eiendeler, og er forholdsmessig ansvarlig for andel av selskapets forpliktelser i samsvar med eierandel, jfr. avtalens § 2.
§ 15 GODTGJØRELSER TIL REPRESENTANTER I STYRENDE ORGANER
Representantskapet fastsetter godtgjørelse til medlemmer av representantskap og styret, herunder styreleder.
§ 16 SELSKAPETS REPRESENTASJON
Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma.
Styret kan beslutte at styremedlem eller daglig leder kan tegne selskapets firma.
Daglig leder representerer selskapet utad innenfor sitt myndighetsområde, se selskapsavtalens § 9.
§ 17 ENDRING AV SELSKAPSAVTALEN
Endringer i selskapsavtalen krever tilslutning av eierne gjennom beslutning i de respektive kommunestyrer/ bystyrer.
§ 18 ANDRE BESTEMMELSER
Selskapet er medlem av KS-bedrift. Avlønning av ansatte følger den kommunale tariffavtale. Selskapets ansatte har anledning til å søke internt utlyste stillinger i de deltakende kommuner. Selskapet er medlem av pensjonsordning.
Styret fastsetter revisjonssjefens lønn. Lønnsforhandlinger for øvrige ansatte skjer gjennom forhandlingsutvalg på 3 medlemmer oppnevnt av og blant styrets medlemmer. Styrets leder er fast leder av forhandlingsutvalget.
Såfremt selskapsavtalen ikke bestemmer annerledes, skal de normalordninger som angitt i Lov om interkommunale selskaper av 29/1-99 m/ tilhørende forskrifter legges til grunn.
Når det i selskapsavtalen vises til ”loven” menes her ”Lov om interkommunale selskaper.”
Vedtatt av by-/kommunestyrene høsten 2003
G En | jerstad kommune het for samfunn og teknikk | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 31.03.2008 vref: 2008/372-2 / V00 | Liv Kirsten Eide 37 11 97 72 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/28 | Kommunestyret | 24.04.2008 |
Høring
- endringer i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune slutter seg til endringene i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven slik de foreligger med de merknader som fremgår av saken.
Gjerstad kommune tilrår at det vurderes å forenkle reglene knyttet til konsesjon av tilleggsareal til landbrukseiendom da saken er behandlet etter jordloven med formål tilleggsjord.
Saksdokumenter:
Høringsutkast fra landbruks- og matdepartementet
Saksopplysninger:
Landbruks og Matdepartementet ber i høringsbrev av 05.02.08 om tilbakemeldinger knyttet til foreslåtte endringer i odelsloven, konsesjonsloven og jordloven.
Forslagene tar sikte på å oppnå større forutberegnelighet, bedre målretting og
forenklinger. De fleste forslagene gjelder bestemmelsene om bo- og driveplikt, men det foreslås også endringer i konsesjonspliktens og odelsrettens omfang og i reglene om forhold som er av betydning for om konsesjon skal gis.
Landbruks- og matdepartementet foreslår:
At bestemmelsene om boplikt etter odelsloven i hovedsak flyttes til
konsesjonsloven, og at bestemmelsene om driveplikt etter konsesjonsloven og odelsloven flyttes til jordloven.
At boplikt skal oppstå ved erverv av bebygd eiendom over 25 dekar dyrka mark, eller over 350 dekar produktiv skog.
At konsesjonsplikt skal oppstå ved erverv av bebygd eiendom over 25 dekar dyrka mark. Arealgrensen på 100 dekar totalareal beholdes som i dag.
At kravet til odlingsjord blir 25 dekar dyrka mark eller 350 dekar produktiv skog.
At det blir et spørsmål om arealgrenser når det skal tas stilling til om det oppstår boplikt eller om det dreier seg om odlingsjord. Det vil si at det verken etter konsesjonsloven eller odelsloven skal foretas en konkret vurdering av om eiendommen er en) ord- og skogbrukseiendom" eller "kan nyttast til landbruksdrift".
At den som ikke vil eller kan oppfylle boplikten må søke konsesjon, dvs. at adgangen til å søke fritak fra boplikt faller bort, og at det gis nærmere regler for konsesjonsvurderingen i disse tilfellene.
At det gis nærmere regler for vurderingen av om det skal stilles vilkår om boplikt ved konsesjon.
At boplikten bare kan oppfylles ved at eieren registreres i folkeregisteret som bosatt på eiendommen.
At driveplikten skal gjelde jordbruksareal som kan drives lønnsomt, uavhengig av om det har skjedd en overdragelse, og være varig.
At slektskapsunntaket kan oppheves der kommunen har innført forskrift om nedsatt konsesjonsgrense.
Departementet ber også om synspunkter på:
om det bør innføres boplikt i kommunen ved erverv av utmarkseiendom.
Ut over dette inneholder høringsnotatet forslag til endringer i forskriftsverket, bl.a. innføring av krav til kommunens saksforberedelse ved prisvurdering etter konsesjonsloven, og en tilpassing av konsesjonslovens forskrifter til ny Finnmarkslov.
Rådmannens vurdering/merknader:
Generelt så vil forutsigbarhet, bedre målretting og forenkling være positivt både i forhold til kommunene (det offentlige) og for de som selger og kjøper fast eiendom. Kommunen vil få en lettere saksbehandling og kontroll da mer vil være regelstyrt og ikke rom for så mye skjønn, jf. ”kan nyttes til landbrukseiendom”, den så kalte ”50 % regelen” og hva som er odlingsjord, som det er i dag. Videre vil det for både erververs og selger være klare regler å forholde seg til.
Forslagene vil etter vårt skjønn være en stor forbedring av lovverkene.
Landbrukseiendommer og boplikt
For at det skal inntreffe boplikt på en landbrukseiendom foreslås det at eiendommen skal bestå av 25 daa dyrka mark eller over 350 daa produktiv skog. I dag er det etter konsesjonsloven boplikt for eiendommer over 20 daa fulldyrka eller om eiendommen er over 100 daa totalt. I tillegg er det slik at en eindom kan regnes som en landbrukseindom om arealet er mindre dersom eiendommen kan nyttes til landbruksdrift. Etter odelslova er det boplikt på odelseiendommer og etter odelsloven § 2 heter det at ” Ein eigedom blir rekna som odlingsjord når anten jordbruksarealet er minst 20 dekar, eller det høyrer til så mykje anna areal, rettar og
lunnende at den produksjonsmessige verdi tilsvarar minst 20 dekar jordbruksareal. Ein eigedom der jordbruksarealet er under 5 dekar er likevel aldri odlingsjord. Det same gjeld ein rein skogeigedom der det produktive arealet er under 100 dekar.”
Formålet med endringen er å forenkle og få en felles arealgrense for konsesjon, boplikt og odel, da det i gjeldende regelsett er ulike mix av begreper.
I tilleggforeslås det at dersom eier ikke skal bosette seg på eiendommen så må vedkommende søke konsesjon. Dette fordi vilkåret for å erverv eiendommen konsesjonsfritt ikke lenger er tilstede. I dag er det slik at erverv som overtar eiendom fra nær slekt enten etter odelslov eller konsesjonslov kan søke fritak eventuelt søke utsetting med å flytte til eiendommen. I slike tilfeller vil det være egne regler knyttet til konsesjonsvurdering, jf ny § 9. Det er også foreslått endring i muligheten for å sett vilkår for å gi konsesjon knyttet til boplikt, jf ny § 11.
I dag er det en unntaksbestemmelse i konsesjonsloven der det heter at eier kan bo på eiendommen minst 50 % dersom eier ikke får godkjent sin flyttemelding grunnet familie annet sted. Denne regelen er foreslått fjernet og boplikten anses bare oppfylt dersom eier etter folkeregisterlover er registrert bosatt på eiendommen.
Arealgrensene er foreslått økt noe, men en mener at effekten av å ha lik arealgrense i de ulike lovverken vil være så stor fordel at det vil oppheve eventuelle ulemper med de økte arealgrensene.
Redusert konsesjonsgrense og boplikt
Gjeldende regel er at bebygd eiendom under 20 daa dyrka eller 100 daa totalareal kan overtas konsesjonsfritt dersom eier forplikter seg til at eiendommen benyttes til helårsbosetting av enten ham selg eller ved bortleie. Skal eiendommen benyttes til fritidsformål må eier søke konsesjons. Nær slekt behøver ikke søke konsesjon.
Det foreslås at nær slekt likestilles med andre som overtar helårsboliger i kommune med redusert konsesjonsgrense. Formålet er å gjøre reglene mer effektiv og unngå omdanning til fritidsbruk. Forslaget som departementet legger frem nå er en oppfølging av kommunens innspill i forbindelse med forrige høringsrunde knyttet til endringer i konsesjonsloven.
Reglene knyttet til redusert konsesjonsgrense blir da et byggekloss-system der er kan innføre forskrift:
for å hindre bruk av helårsboliger til fritidsbruk
for å hindre at nære slektninger overtar helårsboliger til fritidsbruk
for å hindre at ubebygd eiendom/eiendom under bygging benyttes til fritidsformål Gjerstad har ikke forskrift om redusert konsesjonsgrense.
Utmarkseiendommer og boplikt
Departementet ber om tilbakemelding på dette punktet. Kommunen har ikke mange slike eiendommer, men det har tidligere vært et ønske om at kommunen kan sette vilkår om bosetting i kommunen dersom er erverver denne type eiendom. Kommunen opplever det som at det kan være problematisk med eiere av landbrukseiendom som ikke verken har eller skal bo i kommunen.
Driveplikt
Forslaget er flytting av driveplikten av jordbruksarealet til jordloven og at den gjøres varig, ikke bare 5 år slik det er i dag. Dersom eierskifte snarlig står for tur kan det gis fritak. Når det gjelder driveplikten så er det kryssende hensyn. Det er et mål at den som driver jorden eier den, men leiejord er viktig for de fleste aktive gårdbrukere. Personlig driveplikt kan oppfylles ved bortleie dersom avtalen er skriftlig, på minst 10 år og gir gode driftsmessige løsninger.
Landbruksmyndighetene trenger dermed ikke godkjenne avtalen. Dette kan føre til at landbruksforvaltningen aktivt kan gå inn å ”fordele” jord til de som geografisk ligge nærmest og dermed unngå urasjonell og liten kostnadseffektiv drift (lang transport av fòr).
I dag er det slik at om en grunneier av landbrukseiendom ønsker tilleggsjord/areal må eier av eiendommen som skal avgi areal først søke deling etter jordloven og så må erverver søke konsesjon.
Konsesjonssaken synes som et unødvendig ledd da formålet med delingen er
Det bør vurderes å forenkle reglene knyttet til konsesjon av tilleggsareal til landbrukseiendom da saken er behandlet etter jordloven med formål tilleggsjord.
Konklusjon
Gjerstad kommune ser det som en fordel at foreliggende forslag til endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven gjennomføres og av kommunens merknader vurderes.
G En | jerstad kommune het for samfunn og teknikk | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 09.04.2008 vref: 2007/31-16 / 20/2 | Martin Due-Tønnessen 37 11 97 73 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/29 | Kommunestyret | 24.04.2008 |
Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt gnr 20 bnr 2 og 7 - Utlegging til offentlig ettersyn
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre viser til planutvalgets vedtak, og legger ikke ”Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt gnr 20 bnr 2 og 7” ut på offentlig ettersyn
Saksdokumenter:
Anmodning om behandling av Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt i kommunestyret, (Plankontoret Hallvard Homme 31.03.08). Vedlegg 1
Saksfremlegg til planutvalget ang. samme sak. Vedlegg 2
Saksopplysninger:
Eiere av eiendommene gnr 20 bnr 2 og gnr 20 bnr 7 har laget et forslag til en reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt. Planforslaget ble fremmet for planutvalget 7. februar, som avviste planforslaget med følgende vedtak:
”Reguleringsplanen for Kvernåsen hyttefelt legges ikke ut på offentlig høring.
Kommunen grunngir dette med at planarbeidet er gjennomført uten samarbeid med omkringliggende eiendommer. Eiendommene som er tenkt utbygd ligger i et område som i kommuneplanen er avmerket som fremtidig hytteområde for 6-7 eiendommer. Kommunen mener det er viktig å ha en enhetlig tenkning og planlegging i slike områder. Eiendommene som er planlagt ligger nå uten vegdekning. Utbygger har ikke klart å finne en løsning som andre grunneiere i området ønsker å godta. Grunneierne bør også ha en dialog knyttet til hvor mange hytter området tåler, og hvor høy utnyttelse det bør være på den enkelte eiendom. Kommunen
ønsker ikke å tvinge frem en løsning i en slik sak, og avviser planen inntil grunneierne har kommet frem til en mer omforent løsning.”
I henhold til plan- og bygningsloven §30 kan utbygger kreve at reguleringsspørsmålet skal forelegges kommunestyret hvis planutvalget avviser å legge en plan ut til offentlig høring.
Kommunen har nå mottatt et krav fra utbyggerne om at planen skal legges ut på offentlig høring.
I kravet peker de spesielt på at planutvalget avviste planen på usaklig grunnlag. De mener at kommunen har tatt hensyn til den pågående odelsløsningssaken, og at dette er et privatrettslig anliggende som kommunen ikke burde tatt hensyn til. De viser også til at utbygger har prøvd å få til et samarbeid med de omkringliggende eiendommene, uten at de har klart dette.
De mener videre at det er kommunen som må mene noe om totalt hyttetall, hvordan renseanlegg skal etableres med mer, og at det ikke er grunnlag for å stille noe krav om samarbeid knyttet til dette.
Ut fra at saksfremlegget forøvrig peker på at det er en god plan, mener de at planen må legges ut på offentlig høring.
Rådmannens vurdering/merknader:
En kommune står fritt til om den vil legge en reguleringsplan ut på høring eller ikke. I saksfremlegget som ble lagt frem for planutvalget ble det gjort en fyldig vurdering. Dette saksfremlegget ligger vedlagt. I dette saksfremlegget fokuseres det spesielt på de forholdene som utbygger mener er feil vurdert av kommunen.
Å legge ut et hyttefelt i et forholdsvis jomfruelig skogsterreng er en utfordring, der man ofte vil komme bort i problemstillinger som involverer naboer, så lenge eiendommene til utbyggerne er omgitt av andre. I vedtaket fra planutvalget er det pekt på at samarbeid er nødvendig for å finne gode vegløsninger, avløpsløsninger med mer.
I saksfremlegget til planutvalget går det frem at området som er foreslått regulert til hytter ligger uten bilvegdekning i dag. I planforslaget går det frem at utbygger ønsker å bruke Lyngstølvegen omtrent frem til der den slutter, for så å velge en trasè som i hovedsak følger en traktorveg.
Utbyggerne representerer eiendommene gnr 20 bnr 2 og gnr 20 bnr 7, som til sammen har 5,6% eierrettigheter i Lyngstølveien. Når det gjelder traktorvegen, så er det bare en av de to utbyggereiendommene som er eier i denne veien, og denne eiendommen eier i underkant av 10% i veien.
Når en utbygger planlegger et nytt hytteområde er det visse forhold som bør ligge til grunn for det. Et av de viktigste momentene er at man har sikret seg en sikker vegløsning. I dette tilfellet er ikke dette gjort. Utbygger er på et tidlig tidspunkt blitt gjort oppmerksom på at de grunneierne som eier det meste av veien, og det meste av grunnen frem til hytteområdet, ønsker at man skal la planleggingen ligge i bero, inntil man vet hvem man skal forholde seg til som eier av gnr 20 bnr 7. Kommunen oppfatter det som et rimelig ønske, uavhengig av hvordan odelssaken ender opp.
I forbindelse med planleggingen av hyttefeltet, er det også blitt lagt ut en avløpsplan for feltet til offentlig høring. I forbindelse med denne planleggingen viser det seg at noe av avløpsvannet vil bli ledet over en av naboeiendommene. Dette innebærer sannsynligvis få eller ingen inngrep på
naboeiendommen, men det er allikevel viktig med dialog i slike saker. I dette tilfellet er det ikke funnet løsninger gjennom dialog.
Det er disse forholdene som gjør at rådmannen anbefaler at planutvalgets vedtak opprettholdes.
G En | jerstad kommune het for samfunn og teknikk | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 30.01.2008 vref: 2007/31-12 / 20/2 | Martin Due-Tønnessen 37 11 97 73 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/10 | Planutvalg | 03.03.2008 |
Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt gnr 20 bnr 2 og 7 - Utlegging til offentlig ettersyn
Rådmannens innstilling:
Reguleringsplanen for Kvernåsen hyttefelt legges ikke ut på offentlig høring.
Kommunen grunngir dette med at planarbeidet er gjennomført uten samarbeid med omkringliggende eiendommer. Eiendommene som er tenkt utbygd ligger i et område som i kommuneplanen er avmerket som fremtidig hytteområde for 6-7 eiendommer. Kommunen mener det er viktig å ha en enhetlig tenkning og planlegging i slike områder. Eiendommene som er planlagt ligger nå uten vegdekning. Utbygger har ikke klart å finne en løsning som andre grunneiere i området ønsker å godta. Grunneierne bør også ha en dialog knyttet til hvor mange hytter området tåler, og hvor høy utnyttelse det bør være på den enkelte eiendom. Kommunen ønsker ikke å tvinge frem en løsning i en slik sak, og avviser planen inntil grunneierne har kommet frem til en mer omforent løsning.
Saksprotokoll i Planutvalg -
03.03.2008
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksdokumenter:
Høringsinnspill fra Fylkesmannen i Aust-Agder (14.03.07) Høringsinnspill fra Aust-Agder Fylkeskommune (29.01.07)
Høringsinnspill fra grunneierene Harald Melås, Per Mæsel og Olav Fjærbu (29. 01. 07) Høringsinnspill fra Statens Vegvesen (24.01.07)
Høringsinnspill fra Johannes Ulltveit-Moe
Saksopplysninger:
Det er utarbeidet et forslag til reguleringsplan for Kvernåsen hytteområde ved Hundsvann. Utbyggingsplanene gjelder to eiendommer, henholdsvis gnr 20 bnr 2, og gnr 20 bnr 7.
Hoveddelen av feltet ligger innenfor området som er avsatt til hytteområde i kommuneplanen. Den nordlige delen av planområdet ligger imidlertid i et område som er avsatt til LNF-område. Planområdet er på totalt 270 daa. Innenfor planområdet er det detaljregulert 81 tomter. I tillegg er det flateregulert et område for ytterligere 6 tomter. Planen regulerer videre for veier, friluftsområder, stier, båtplasser, badeplass og område for avløpsanlegg. I forbindelse med arkeologiske undersøkelser av området ble det funnet en steinalderboplass og en kullmile.
Begge disse områdene er regulert som spesialområde bevaring.
Planen ligger i et område hvor det i kommuneplanens arealdel er lagt opp til en betydelig hyttebygging. Planen omfatter to eiendommer, mens det i kommuneplanens arealdel er avsatt areal på 7 eiendommer til hyttebygging rundt Hundsvann. Utbyggerne representerer de to eiendommene som har minst areal avsatt til hyttebygging.
For å komme frem til planområdet må en kjøre på en privat skogsbilveg frem til Lyngstøl. Utbyggerne representerer eiendommene gnr 20 bnr 2 og gnr 20 bnr 7, som til sammen har 5,6% eierrettigheter i denne veien.
For å komme frem til selve hytteområdet er det regulert inn tre alternativer fra der veien slutter ved Lyngstøl. Alle løsningene innebærer at utbygger må krysse to eiendommer. En av disse grunneierene har gitt skriftlig beskjed om at han ikke ønsker at planen skal legges ut på offentlig høring, og den andre har muntlig gitt uttrykk for at han ikke er positiv til planen.
I deler av traseen ligger det nå en traktorveg med høy standard. Denne eies hovedsaklig av to andre eiendommer. Begge disse grunneierene stiller seg negativ til at planen nå legges ut på høring. Gnr 20 bnr 7 har også eierrettigheter i denne traktorvegen, mens gnr 20 bnr 2 ikke har slike rettigheter.
Det har kommet inn følgende merknader til oppstart av planarbeidet:
Fylkesmannen i Aust-Agder
Fylkesmannens miljøvernavdeling forutsetter at områder avsatt til LNF-områder i kommuneplanen blir regulert til et grønt formål. De peker videre på at det bør avsettes et grønt formål langs Hundsvann, og at reguleringsformålet må være i tråd med vannressursloven som setter krav til kantvegetasjon.
Fylkesmannen peker videre på at allmennhetens ferdsel gjennom området må ivaretas. Dette må gjøres gjennom å regulere inn eksisterende stier, og sørge for at det blir god avstand fra stinettet til hyttene.
Fylkesmannens landbruksavdeling peker på at det er investert mye penger i skogsveier, for å sikre en rasjonell skogsdrift i området. De peker på at Skogsbilveien inn til Lyngstøl og traktorveiene videre er et stort interesseselskap med mange eiere. Vegnettet må derfor planlegges slik at det tåler en slik utnyttelse av skogområdene som blir liggende i
bakenforliggende områder. De mener også at privatrettslige sider i forhold til veiretter og hytter/ hyttebygging må avklares med Lyngstøl vegforening.
Beredskapsavdelingen peker på at det må lages en risiko og sårbarhetsanalyse.
Aust-Agder Fylkeskommune
Fylkeskommunen er opptatt av at området som i kommuneplanen er avsatt til hyttebygging planlegges på en enhetlig måte. De peker spesielt på at det er viktig med grunneiersamarbeid i et slikt område.
Videre peker fylkeskommunen på at det er viktig at det blir tatt hensyn til friluftsliv, landskap og estetikk, kantsoner til vassdrag og en helhetlig infrastruktur.
Fylkeskommunen har gjort arkeologiske undersøkelser som avdekket en steinalderbosetting. Denne må reguleres til spesialområde bevaring.
Statens vegvesen
Statens vegvesen har ingen merknader.
Olav Fjærbu, Per Mæsel og Harald Melås
Fjærbu, Mæsel og Melås eier tilgrensende områder til det planlagte utbyggingsområdet. Disse grunneierene eier 72,2% av Lyngstølveien, og 90,8% av traktorveganlegget som går videre inn til planområdet. Alle disse grunneierene har også avsatt hytteområder i kommuneplanen.
I sitt innspill peker de på at eiendommen gnr 20 bnr 7 nå er under odelsløsning. I en dom som falt 5. desember 2006 hevder de at Knut Hartveit som nå er eier av gnr 20 bnr 7 tapte fullstendig.
De peker på at de representerer eierinteressene knyttet til hoveddelen av de investeringene som er gjort på eksisterende veinett, og ønsker derfor å delta i planleggingen. De ønsker imidlertid ikke å være med på planarbeidet før man vet hvem som blir fremtidig eier av gnr 20 bnr 7.
De ønsker derfor at planarbeidet skal stanses, inntil odelsløsningssaken er endelig avklart.
Johannes Ulltveit-Moe
Ulltveit-Moe har fremmet krav om odelsløsning på eiendommen gnr 20 bnr 1,7 m.fl. Dette kravet ble fremmet i oktober 2005, og siden den gang har saken vært gjenstand for flere rettsavgjørelser. I desember 2006 falt det en dom som ga Ulltveit-Moe retten til eiendommen.
Han ber derfor om at planarbeidet blir stilt i bero inntil odelsløsningssaken er endelig avklart.
Rådmannens vurdering/merknader:
Planforslaget som nå legges frem viser på mange måter et godt teknisk planarbeid. Innspill fra offentlige instanser knyttet til friluftsliv og allmennheten er tatt med på en positiv måte i planleggingen. I planen vises det også hvordan naboeiendommer kan utnytte veinettet som skal etableres på eiendommene som planlegges utbygd. Med bakgrunn i at vi mener at det er riktig å vente med å legge saken ut på høring, har vi ikke gått i detalj i forhold til eventuelle endringer i reguleringsbestemmelsene.
Planforslaget legger opp til en utbygging på inntil 87 hytter. Dette er et betydelig antall, og det må vurderes om dette antallet er for høyt i forhold til andre grunneiere og avløpsforhold. I området er det 7 grunneiere som har avsatt arealer til hytteformål, og det bør foreligge en form for aksept fra de andre grunneierene, før en tillater en så tett utbygging som det legges opp til i denne planen.
Fylkeskommunen bruker mye av sin uttalelse til å påpeke at det er viktig med samarbeid der det er avsatt større hytteområder i en kommuneplan. Gjennom en felles planlegging ville forhold som totalt antall hytter for hele området, felles renseanlegg, strømfremføring, avfallsmottak og felles veiløsninger være naturlige samarbeidstema.
Fylkesmannens landbruksavdeling påpeker også behovet for en felles planlegging av området. De peker på at veien som går fra Presteveien til Lyngstøl er en landbruksvei, og at det er viktig at utbyggerne har en god dialog med vegforeningen i forbindelse med utbyggingen.
Det er kommet en uttalelse fra tre av de andre grunneierene i hytteområdet rundt Hundsvann. Disse grunneierne er de største eierne både i bilveien inn til Lyngstøl, og i den traktorveien som går videre ned mot Egdelva. De er sterkt kritiske til at planleggingen igangsettes i forbindelse med at eiendommen er under odelsløsning. De ønsker å delta i planleggingen, men ønsker ikke å starte planarbeidet før en vet hvem som blir den fremtidige eier av eiendommen gnr 20 bnr 7.
Gnr 20 bnr 7 er den største eiendommen innenfor planområdet.
Under planarbeidet har kommunen gitt uttrykk for at det bør være en dialog omkring utbyggingen, men utbyggerne har ikke klart å skape denne dialogen.
Rådmannen mener det er riktig å ta hensyn til innspillet de tre andre grunneierene kommer med. Dette innspillet fikk utbyggerne 29. januar 2007. Det har med andre ord vært god tid til å skape en dialog knyttet til planforslaget. Når utbyggerne har valgt å ikke ta hensyn til innspillet fra de andre grunneierne, og også har valgt å se bort fra innspillene til Fylkesmannens landbruksavdeling og Fylkeskommunen angående samarbeid, så blir det vanskelig for kommunen å legge en slik plan ut på offentlig ettersyn.
Andreas Ulltveit Moe som er tilkjent odel på gnr 20 bnr 7, har kommet med et innspill som er i tråd med rådmannens konklusjon.
Utover at planarbeidet har vært uten tilstrekkelig dialog som kan gi rammer for hyttetetthet, vegløsninger, felles renseanlegg med mer, så anser kommunen planforslaget som godt. Når det gjelder vegløsninger, så viser planforslaget hvordan bakenforliggende områder kan dra nytte av veier i det planlagte feltet.
I innspillet fra Fylkesmannen går det frem at de ikke vil ha hytter på arealer som er avsatt til LNF-område i kommuneplanen. I planforslaget har de trukket seg noe lenger opp i lia enn det kommuneplanen har avsatt til hytteområde. De holder seg imidlertid under selve toppen av Kvernåsen, og kommunen kan i utgangspunktet ikke se at en utvidelse av planområdet medfører betydelige negative konsekvenser. Vi vil derfor ikke bruke dette argumentet for å nekte å legge planen ut på offentlig høring, men utvidelsen innebærer et utvidet antall hytter som igjen påvirker den totale utnyttelsen i området, som grunneierne bør ha en felles tankegang omkring.
Utover dette har utbyggerne innlemmet de innspillene som er kommet fra Fylkesmannen og Fylkeskommunen i planforslaget
Rådmannen konkluderer med at planforslaget har mange positive elementer, men på grunn av at planarbeidet mangler nødvendig dialog og samarbeid, kan en ikke se at det er riktig å legge planen ut på offentlig høring.
G En | jerstad kommune het for samfunn og teknikk | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 09.04.2008 vref: 2008/428-2 / N00 | Tonje Berger Ausland 37 11 97 74 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/30 | Kommunestyret | 24.04.2008 |
Rullering av nasjonal transportplan - høringsuttalelse
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret i Gjerstad mener at ny E18 Tvedestrand – Arendal er det viktigste infrastrukturprosjektet i Aust-Agder både for trafikksikkerhet og fremkommelighet. Vegprosjektet må gis en omtale i regjeringens forslag til NTP 2010-2019, slik at videre planlegging kan sikres med forventning om anleggsstart i 2014. Kommunestyret er positiv til at strekningen om nødvendig delfinansieres med bompenger.
Kommunestyret i Gjerstad vil påpeke at samfunnsanalysen for SørVestbanen har vist at sammenkoblingen av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen er et gunstig jernbaneprosjekt både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk. SørVestbanen må derfor gis en omtale i regjeringens forslag til NTP, slik at videre planlegging av prosjektet kan sikres i samarbeid med Jernbaneverket, fylkeskommunene og de berørte kommunene. Opprusting til dobbeltspor på Vestfoldbanen og bygging av ny bane mellom Larvik og Porsgrunn, med Eidangerpassasjen, er viktige forutsetninger for sammenkoblingen av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen. Disse anleggene må sikres gjennomføring i perioden 2010- 2013.
Gjerstad kommune båndlegger store arealer til jernbaneprosjektet SørVestbanen, og en utbygging av en stasjon på Brokelandsheia, hvor man i første omgang kobler på Sørlandsbanen, er et svært viktig ledd i satsingen på en funksjonell jernbane mellom Oslo og Stavanger. Dette er et avgjørende grep for å få til en sammenkobling mellom Vestfolbanen og Sørlandsbanen. Denne sammenkoblingen, kalt Grenlandsbanen, vil korte ned reisetiden mellom Oslo og Kristiansand og øke kapasiteten i jernbanenettet. Gjerstad kommunestyre mener derfor at en stasjon på Brokelandsheia med påkobling til Sørlandsbanen, må sikres gjennomføring i perioden 2016-2019.
Alle vet at mer bruk av jernbane og mindre bruk av bil og buss, vil gi en reduksjon av klimagassene og en reduksjon av energiforbruket. Hvis det nå ikke satses skikkelig på jernbane, kan det bli hardt å innfri målet om å bli et karbonnøytralt samfunn innen 2030. Det skal også bli vanskelig å realisere målsetningen om en reduksjon i de norske klimagassutslippene med 15-17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, skog innkludert, hvis ikke man er villig til å satse mye mer på den mest klimavennlige transportformen, nemlig jernbane.
Kommunestyret vil også påpeke det faktum at det foreligger en oppdatert reguleringsplan for E 18/Vinterkjærområdet i Risør kommune - senest vedtatt i 2007. Også dette er et viktig delprosjekt for regionen til en, relativt sett, rimelig kostnad, og E18/Vinterkjær bør tas med i regjeringens forslag til NTP.
Kommunestyret støtter de overordnede mål og hensyn som ligger til grunn for forslaget til NTP 2010-19, men ser at de økonomiske planrammene er for lave til å kunne nå de oppsatte mål. Rammene må økes i betydelig grad, med 30-60%, for å få en reell måloppnåelse.
Kommunestyret ser positivt på at transportplanen tar et krafttak for å redusere etterslepet på drift og vedlikehold, men finner det uakseptabelt at denne satsingen går på bekostning av helt nødvendige strekningsvise, investeringer både på veg og jernbane.
Saksdokumenter:
Høringsutkast til Nasjonal Transportplan
Rapport IRIS – 2006/212 Fylkestingsak 39/2006
Saksopplysninger:
Bakgrunn for saken
Transportetatene og Avinor har fått i oppdrag å utarbeide et forslag til Nasjonal transportplan (NTP) 2010-2019. Etatenes forslag vil være et grunnlagsdokument for regjeringens arbeid med stortingsmelding om NTP 2010-2019. Regjeringen vil legge fram stortingsmeldingen ved årsskiftet 2008-2009.
Som et ledd i det forberedende arbeidet med NTP, laget transportetatene og Avinor utredninger om behov og muligheter for stamnettets utvikling i trettiårsperspektiv, dvs. fram mot 2040.
Utredningene viste hvordan etatene så på mulighetene for den langsiktige utviklingen av det nasjonale infrastrukturnettet i Norge. Aust-Agder Fylkesting behandlet disse utredningene i sak 39/2006 (se nedenfor). Vedtaket i den saken oppsummerer de viktigste innspillene/ prioriteringene innenfor transportpolitikken i Aust-Agder.
Foreliggende utkast til NTP er utarbeidet av Avinor AS, Jernbaneverket, Kystverket og Statens Vegvesen på grunnlag av retningslinjer fra Fiskeri- og kystdepartementet og Samferdselsdepartementet, samt innspillene som kom til det forberedende arbeidet.
Planforslaget er nå på høring blant fylkeskommunene og de fire største byene, med høringsfrist
30. april. Planforslaget er så viktig for utviklingen i Gjerstad og Agder for øvrig, at Gjerstad kommune bør sende en egen uttalelse. Dette vil også bli gjort fra Arendal, Grimstad, Risør, Vegårshei og Tvedestrand kommune. Saksfremstilling og innstilling er samordnet og dels utarbeidet i fellesskap med fylkeskommunen, Arendal, Tvedestrand, Vegårshei og Risør kommune, både på politisk og administrativt nivå, i forberedelsesfasen. Det syntes å være bred enighet om de viktigste prioriteringene i saken.
Tidligere innspill fra Aust-Agder Fylkeskommune
I forbindelse med oppstart av reguleringen av NTP har Aust-Agder Fylkeskommune, jf. fylkestingssak 39/2006, kommet med en uttalelse der de bl.a. har pekt på følgende:
”De viktigste stamvegene, som E18/E39, må gis høyest prioritet. Noen av de lavtrafikkerte stamvegene spiller en avgjørende rolle i sine nærområder. Følgelig er det viktig at utbedring av enkelte av disse lavtrafikkerte vegene prioriteres høyt.”
”På enkelte vegstrekninger er det behov for raskere utbygginger enn det som er lagt til grunn i utredningen. Alternative finansieringsløsninger må derfor vurderes, slik at utbyggingen kan gjennomføres raskere uten at det går på bekostning av andre strekninger.”
”E18/E39 er et av de viktigste virkemidlene for å oppnå ønsket utvikling i vår landsdel. Aust-Agder Fylkeskommune mener det er av stor betydning at målsettingen om firefelts veg for E18 gjennom Aust-Agder til Kristiansand står fast og at det legges opp til tilsvarende standard på E39 til Mandal. Ut fra prinsippene lagt til grunn i utredningen må strekningen mellom Tvedestrand-Arendal gis høyest prioritet og må realiseres i begynnelsen av planperioden, 2010-2019.”
”Sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen må gis høyeste prioritet, og gjennomføres i løpet av planperioden, 2010-2019. Videre gis det tilslutning til at Arendalslinjen skal driftes og vedlikeholdes med sikte på opprettholde dagens standard. Beskrivelsen av Sørlandsbanen fokuseres i stor grad på mulighetene ved godstrafikk og mindre grad på person-trafikk. Fylkeskommunen ber om at denne beskrivelsen nyanseres slik at potensialet for økt persontrafikk kommer klarere fram.”
Kort sammendrag av innholdet i utkast til NTP 2010-2019
Det overordnede målet for den nasjonale transportpolitikken er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling.
Transportetatene har i planforslaget vist hvilke ressurser som må til om stamnettet skal utvikles til et ønskelig nivå i løpet av 30 år. Utredninger viser samtidig at det er store udekte behov i alle transportsektorene, gitt de økonomiske rammene som er lagt til grunn i planperioden.
Stort vedlikeholdsbehov
Transportetatene anbefaler vesentlig økt ressursbruk til vedlikehold av veger, maritim navigasjonsinfrastruktur og jernbaner. Dette er viktig for punktlighet, av hensyn til sikkerheten, og for at en offentlig transportinfrastruktur skal ivaretas på forsvarlig måte. Transportetatene vil prioritere drift og vedlikehold høyt uavhengig av nivået på de økonomiske rammene. Det er foreslått å bruke investeringsmidler til å dekke opp dette behovet. Konsekvensene er at statlige ressurser til investeringer i ny infrastruktur reduseres vesentlig. På dagens statlige vegnett er det registrert et forfall på drøyt 15 mrd. kr. I region sør er forfallet på stamvegene beregnet til ca.
700 mill. kr. I planforslaget foreslås det at ca. 30 % av forfallet tas igjen i perioden 2010-2019.
Et robust nasjonalt transportnett
Det er viktig med et sammenhengende og robust nasjonalt transportnett med høy kapasitet for å redusere avstandskostnadene og øke påliteligheten i transportsystemet. For at næringslivet skal kunne konkurrere, må transportnettene innenriks og til og fra utlandet styrkes. Transportetatene foreslår stamvegtilknytning til 20 utvalgte stamnettshavner og andre store og viktige godsterminaler, samt til stamlufthavnene. I region sør prioriteres vegforbindelsene til havnene i Drammen, Larvik, Grenland og Kristiansand, og til Kristiansand lufthavn, Kjevik. Videre prioriteres tilknytningen til jernbanens godsterminaler i Kristiansand og Drammen, og Sandefjord lufthavn Torp. I første omgang omklassifiseres dagens vegforbindelser til stamveg. Prioriteringene i planforslaget innebærer at de økonomiske rammene for store prosjekter innenfor jernbane, sjø, luft og veg er lave. Midler til store investeringsprosjekter foreslås først og fremst å brukes til å fullføre de prosjekter som inngår i handlingsprogrammet for perioden 2006–2009.
Man prioriterer investeringer i jernbanenettet, bl.a. krysningsspor på strekningene Oslo- Stavanger. I region sør foreslår Jernbaneverket følgende større utbygginger:
Vestfoldbanen, dobbeltspor Barkåker – Tønsberg og Holm – Holmestrand..
Vestfoldbanen, enkeltsporet bane Farriseidet – Porsgrunn delfinansieres
Ringeriksbanen (Åsa-alternativet)
Ved økt økonomisk ramme vil en kunne prioritere noen flere prosjekter, men det er ikke avsatt midler til for eksempel, planlegging av sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen.
Når det gjelder nye investeringer i veg er det funnet plass til oppstart av ti nye prosjekter for om lag 2,5 mrd. kr. I region sør prioriterer Statens vegvesen følgende større investeringsprosjekter:
E18 Firefelts motorveg mellom Gulli i Vestfold og Langangen i Telemark.
E18 Andre byggetrinn for Varoddbrua i Vest-Agder. Bygges 2014-2019.
E39 Parsellen Vigeland – Osestad i Vest-Agder. Bygges 2014-2019.
Riksveg 9 Utbedring av parsellen Tveit – Langeid i Aust-Agder. Bygges 2010- 2013. Delvis bompengefinansiering.
Riksveg 7 Parsellen Ramsrud – Kjeldsbergsvingene i Buskerud.
E16 Tiltak for bedre vannutskifting i Steinsfjorden. Bygges 2014-2019.
Ved økt investeringsramme foreslår Statens vegvesen følgende endringer og tillegg i region sør:
E18 Gulli – Langangen (forsert utbygging).
E39 Gartnerløkka – Hannevikdalen, Vest-Agder.
E39 Vigeland – Osestad (forsert utbygging).
I stamnettet til sjøs prioriteres tiltak som har størst effekt for en sikker, effektiv og konkurransedyktig sjøtransport. Utbedring av innseilinger til viktige havner, vil gi bedre
sikkerhet og tilgjengelighet, noe som bedrer sjøtransportens konkurransefortrinn. I region sør foreslår Kystverket et mindre tiltak som vil gi sikrere innseiling til den nye stykkgodsterminalen på Kongsgård i Kristiansand. Det er ikke foreslått endringer i beredskapen i Skagerak.
Overføring av gods fra veg til sjø og bane
Det legges til rette for overføring av gods fra veg til sjø og bane. Et av tiltakene er å gi Kristiansand havn status som nasjonal stamhavn. Dette innebærer at staten går inn med økonomiske ressurser med tanke på overføring av mer transport til sjø. Det legges opp til et samarbeid der også andre myndigheter og private aktører deltar. Støtte til nye intermodale transportløsninger etter mønster fra EUs Marco Polo-program ønskes også.
Sikkerhet i transportsektoren
Sikkerhet i transportsektoren prioriteres relativt høyt i planforslaget. Statens vegvesen Region Sør foreslår at det satses spesielt på midtdelere og midtfelt på stamvegene i regionen. Alle stamvegene skal vurderes i arbeidet med handlingsprogrammet 2010-2013. Her er noen viktige strekninger:
E134 mellom Drammen og Kongsberg i Buskerud.
Ulykkesutsatte strekninger på E18 og E39 mellom Porsgrunn i Telemark og Mandal
E16 ved Hønefoss i Buskerud.
Riksveg 35 ved Vikersund i Buskerud.
Nasjonal transportpolitikk i et regionalisert Norge
Det foreslås at etter 2010 vil det regionale vegnettet i Region Sør bestå av dagens øvrige riksveger og dagens fylkesveger. Dagens øvrige riksveger til havner og godsterminaler i Drammen, Larvik, Grenland og Kristiansand omklassifiseres til stamveger. Stamvegstatus er også foreslått for riksvegene til flyplassene på Kjevik og Torp.
I region sør foreslås følgende økonomiske rammer for investeringer på øvrige riksveger i perioden 2010-2019, samt rassikring på øvrige riksveger (tall i parentes er for perioden 2006- 2015):
Fylke | Rammer for investeringer | Rammer for rassikring |
Aust-Agder | 340 mill. kr (670) | 0 mill. kr (62) |
Vest-Agder | 420 mill. kr (850) | 0 mill. kr (320) |
Telemark | 610 mill. kr (770) | 30 mill. kr (101) |
Vestfold | 430 mill. kr (890) | 0 mill. kr (5) |
Buskerud | 590 mill. kr (1240) | 0 mill. kr (12) |
Rådmannens vurdering/merknader:
Nedenfor skisseres problemstillinger som vil være avgjørende for prioriteringer og strategier i planperioden 2010-2019. Videre foreslås konkrete innspill til prioriteringer i planutkastet som er viktige for Gjerstad og Østre Agder forøvrig.
Generelle problemstillinger
Behov for en betydelig heving av ressursbruken og bedre finansieringsordninger
For å nå målene i transportpolitikken må de økonomiske rammene økes vesentlig. Det anbefales at det iverksettes et arbeid for å skape rom for prosjektfinansiering utenfor de ordinære rammene i de årlige statsbudsjettene. De ordinære rammene vil trolig ikke kunne dekke behovet innenfor samferdselssektoren. Prosjektfinansiering innebærer en sammenhengende utbygging og
modernisering av nye veg- og jernbanestrekninger der hovedmålet er å sikre en mer helhetlig utbygging av strekninger, full utnytting av investeringene, og derved også reduserte kostnader.
Behov for en styrking av nyinvesteringer i transportsektoren
Det gir svært uheldige konsekvenser at satsingen på vedlikehold skal gå på bekostning av helt nødvendige strekningsvise investeringer på jernbane- og vegsiden. En reduksjon i de økonomiske rammer til strekningsvise investeringer på 50-70%, sett i forhold til dagens situasjon, vil gi dramatiske konsekvenser i forhold til mulighetene for utvikling av et nødvendig og fremtidsrettet transportsystem som vårt transportintensive næringsliv er avhengig av.
Konkrete forslag
Prioritering av E18
Rådmannen konstaterer at ny E18 Tvedestrand – Arendal ikke er prioritert i planutkastet. Dette viktige prosjektet for bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet, var omtalt i forrige NTP, men er nå ikke omtalt. Dette kan verken Gjerstad eller regionen for øvrig akseptere. Rådmannen vil derfor anbefale kommunestyret å gjør klare vedtak knyttet til dette. Det understrekes at dette vegprosjektet er avgjørende for en balansert utvikling i landsdelen og internt i Østre Agder. E18 Tvedestrand – Arendal må gis en omtale i regjeringens forslag til NTP, slik at videre planlegging kan sikres med forventning om anleggsstart i 2014.
Prioriterting av SørVestbanen og stasjon på Brokelandsheia
SørVestbanen er ikke omtalt i planforslaget. Gjennom en egen samfunnsanalyse i regi av Jernbaneforum sør, er det dokumentert at en sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen er et gunstig prosjekt, både ut ifra et samfunnsøkonomisk og et bedriftøkonomisk perspektiv. Prosjektet må gis en omtale i regjeringens forslag til NTP, slik at videre planlegging av prosjektet kan sikres i samarbeid med Jernbaneverket, fylkeskommunene og de berørte kommunene. Utbyggingen av Vestfoldbanen med Eidangerpassasjen, er viktig for å kunne realisere et slikt prosjekt. Disse tiltakene må derfor forseres i planperioden. Gjerstad kommune båndlegger store arealer til prosjektet SørVestbanen, og en utbygging av en stasjon på Brokelandsheia, hvor man i første omgang kobles på Sørlandsbanen, er et svært viktig ledd i satsingen på en funksjonell jernbane mellom Oslo og Stavanger. Denne sammenkoblingen, kalt Grenlandsbanen, vil korte ned reisetiden mellom Oslo og Kristiansand og øke kapasiteten i jernbanenettet. En stasjon på Brokelandsheia med påkobling til Sørlandsbanen, må derfor inn i regjeringens forslag til NTP.
Ny E-18 parsell ved Vinterkjær.
Risør kommune har arbeidet med planer om en utbedring av E18/Vinterkjær i en 10 års periode, og det er i samarbeid med vegvesenet utarbeidet en godkjent reguleringsplan for E18/Vinterkjærområdet - senest vedtatt i 2007. Risør har beregnet kostnadene til anslagsvis 50- 60 mill., med andre ord en liten sum i forhold til det totale utbyggingsbehovet i regionen. Også E18/Vinterkjær må gis en omtale i regjeringens forslag til NTP.
Andre konsekvenser
Selv om hensynet til fremkommelighet og næringsutvikling er meget viktig i denne saken, er nok likevel ulykke- og dødstallene på E18 Arendal - Tvedestrand det som er mest skremmende. Tas det ikke tak i dette tragiske faktum på et mye tidligere tidspunkt enn hva det legges opp til i Nasjonal Transportplan, så ser fremtidsbildet dystert ut for trafikksikkerheten på denne strekningen. Næringslivet vil dessuten få sin konkurranseposisjon ytterligere forverret, og vår attraktivitet som bo- og arbeidsregion forringes.
Alle vet at mer bruk av jernbane og mindre bruk av bil og buss, vil gi en reduksjon av klimagassene (bl.a. CO2, NOx) og en reduksjon av energiforbruk. Hvis det nå ikke satses skikkelig på jernbane, kan det bli hardt å innfri målet om å bli et karbonnøytralt samfunn innen 2030. Det skal også bli vanskelig å realisere målsetningen om en reduksjon i de norske klimagassutslippene med 15-17 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, skog innkludert, hvis ikke man er villig til å satse mye mer på den mest klimavennlige transportformen, nemlig jernbane.
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 12.03.2008 vref: 2007/1897-29 / 033 | Kai Høgbråt 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/31 | Kommunestyret | 24.04.2008 |
Valg av nytt medlem til Frivillighetssentralen
Rådmannens innstilling:
Som nytt medlem til Frivillighetssentralen velger kommunestyret: …………………..
Saksdokumenter:
Kommunestyresak 07/25
Søknad fra Ellen C. Kveim om fritak Kommunestyresak 08/9
Saksopplysninger:
Kommunestyret valgte Ellen Christensen Kveim til medlem og Laila Årseth til varamedlem til Frivillighetssentralen under sitt møte den 22.11.07.
Ellen C. Kveim søkte om fritak fra sine politiske verv pga. stilling som enhetsleder i pleie og omsorg. Kommunestyret fattet da slikt vedtak i sak 08/9:
”Ellen C. Kveim innvilges fritak fra sine politiske verv ut perioden, eller så lenge hun innehar stillingen som enhetsleder i PLO”.
Rådmannens vurdering/merknader:
Siden kommunestyret har fritatt Ellen C. Kveim fra alle politiske verv, må det velges nytt medlem til Frivillighetssentralen.
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 09.04.2008 vref: 2007/1598-13 / 033 | Egil Nic. Haugland 37 11 97 33 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/32 | Kommunestyret | 24.04.2008 |
Oppnevning av medlemmer til forliksrådet i perioden 01.05.08 - 01.01.13
Rådmannens innstilling:
Rådmannen fremmer ikke innstilling til vedtak.
Saksdokumenter:
Kommunestyresak 33/07.
Skriv fra fylkesmannen av 7. januar 2008. Skriv fra fylkesmannen av 2. april 2008.
Saksopplysninger:
Gjerstad kommunestyre har i møte 22. november 2007 valgt medlemmer og varamedlemmer til Gjerstad forliksråd som følger:
Faste medlemmer:
Leder: Gunstein Lunde
Medlem: Kai Ove Sandåker Medlem: Knut Erik Ulltveit
Varamedlemmer: Kathrine Hagane Ragnhild Løvdal Kveim Gro Anita Gundersen
Valget ble innrapportert til fylkesmannen og fylkesmannen har i skriv av 7. januar 2008 oppnevnt medlemmer og varamedlemmer i samsvar med kommunestyrets valg.
I brev av 2. april 2008 skriver fylkesmannen:
”Det vises til fylkesmannens brev til Gjerstad kommune om oppnevnelse av medlemmer til forliksrådet, datert 07.01.08. Fylkesmannen overså dessverre at det blant de faste medlemmene ikke var kvinner representert og at det blant varamedlemmene kun var kvinner. I henhold til domstolloven § 27 skal det være både kvinner og menn blant medlemmer og blant varamedlemmer.
Fylkesmannen må derfor be om at kommunen foretar de nødvendige skritt for å bringe sammensetningen av forliksrådet i samsvar med lovens krav (nytt valgoppgjør, evt. nyvalg). Den oppnevnelse som ble gjort 07.01.08 trekkes med dette tilbake.
Fylkesmannen ber om å bli underrettet om kommunens behandling av saken, slik at ny oppnevnelse kan foretas.”
Saksopplysningene i kommunestyresak 33/07 gir nærmere opplysninger om de krav domstolloven stiller for valg av forliksråd og gjengis derfor i sin helhet her:
”Forliksrådet skal ha tre medlemmer og like mange varamedlemmer.
Blant medlemmene og blant varamedlemmene skal det være både kvinner og menn. Kommunestyret velger selv et av medlemmene til formann.
Forliksrådsmedlemmene er dommere og forliksrådsmedlemmene må være norske statsborgere og ikke være fradømt stemmerett i offentlige anliggender.
I tillegg sier domstolloven at visse vilkår må være oppfylt:
Vedkommende må ha fylt 25 år
Vedkommende må være under 70 år ved valgperiodens start
Som forliksrådsmedlemmer skal bare velges personer som anses særskilt egnet til oppgaven, og som behersker norsk skriftlig og muntlig godt.
Utelukket til valg på grunn av stilling er:
Stortingets representanter og vararepresentanter
Statsrådets medlemmer, statssekretærer, personlige rådgivere og ansatte ved Statsministerens kontor
Utnevnte og konstituerte dommer og ansatte ved domstolene
Ansatte ved påtalemyndigheten, i politiet og kriminalomsorgen
Ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen og dens styre
Ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen
Praktiserende advokater og advokatfullmektiger
Kommunens administrasjonssjef (medlemmene av kommunerådet i kommuner med et parlamentarisk styringssystem) og andre kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen og gjennomføringen av valget.
Det er domstollovens § 71 som regulerer hvem som er utelukket på grunn av stilling.
Domstolloven har også regler for hvem som er utelukket på grunn av vandel. (domstollovens § 72)
I hovedsak gjelder dette straffedømte personer.
Kommunen skal kontrollere at ingen velges i strid med reglene i domstollovens §§ 71 og 72
Departementet understreker at valg av forliksråd ikke er et valg av politisk råd eller utvalg og at kommunestyret ved valget tar hensyn til personlige forutsetninger og egenskaper hos dem som blir valgt.
Det er også viktig å bevare kontinuiteten i forliksrådet og kommunestyret bør derfor være tilbakeholden med å skifte ut hele forliksrådet på en gang.
Når det gjelder selve valget er det kommunelovens kap. 6 som gjelder med de avvik som følger av reglene i domstolloven.
Dette innebærer at valget skal skje som forholdssvalg hvis ett medlem av kommunestyret krever det, og ellers skal valget skje som flertallsvalg.
Ved flertallsvalg skal rekkefølgen både for medlemmer og for varamedlemmer bestemmes etter deres stemmetall, eller ved loddtrekning når stemmetallet står likt, med mindre kommunestyret enstemmig fastsetter rekkefølgen.
Loven har også regler som skal sikre kravet om at det blant medlemmene og varamedlemmene skal være både kvinner og menn i de tilfeller valget skjer som forholdstallsvalg.
Dette redegjøres det ikke nærmere for her.
Bestemmelsen om valg av formann er slik å forstå at først skal kommunestyret velge tre forliksrådsmedlemmer med varamedlemmer uten at det avgjøres hvem som skal være formann. Deretter foretas særskilt valg av formann blant de tre forliksrådsmedlemmer som er valgt.
Det vises ellers til rundskriv fra Justisdepartementet som følger saken som utrykt vedlegg. Når kommunestyret har foretatt valget, innrapporteres dette til fylkesmannen.
Fylkesmannen kontrollerer om valget er lovlig og oppnevner forliksrådet. Det er lensmannen som har sekretariatsfunksjonen for forliksrådet.”
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen viser til fylkesmannens skriv av 2. april 2008 og saken legges fram for kommunestyret.
Valg er rene politiske saker og rådmannen fremmer derfor ikke innstilling.
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 22.05.2008
Tid: 18:00
Før møtet ble satt orienterte konsernsjef Tom Nysted fra Agder Energi.
Faste medlemmer som møtte:
Navn Funksjon Representerer
Ånon Ausland Medlem V
Brit Brendalsmo Medlem AP
Kjell Trygve Grunnsvoll Varaordfører SP
Jon Olav Gryting Medlem KRF
Rune Hagestrand Ordfører H
Ragnhild Løvdal Kveim Medlem H
Samuel Arnt Larsen Medlem AP
Else Uyar Medlem KRF
Kathrine Hagane Medlem AP
Elisabeth Songe Gryting Medlem SP
Simen Andreas Aasbø Medlem AP
Knut Hagelia Medlem AP
Håkon Sundsli Medlem AP
Kåre Dalane Medlem SP
Gro Anita Gundersen Medlem FRP
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Birger Westlund MEDL H
Odvar Voie Eikeland MEDL SP
Inger Haldis Løite MEDL AP
Per Arnt Tellefsdal MEDL H
Elise Aasbø MEDL H
Kai Ove Sandåker Medlem V
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer
Arnhild Fone Per Arnt Tellefsdal H
Brede Sparre Gustavson Birger Westlund H
Senada Begic Inger Haldis Løite AP
Knut Erik Ulltveit Odvar Voie Eikeland SP Jonna Elisabeth Petersen Elise Aasbø H
Anne Grethe Grunnsvoll Kai Ove Sandåker V
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell Rådmann Inger Mari Sørvig Enhetsleder Svein Brattekleiv Enhetsleder
Jan Olav Olsen Enhetsleder Espen Grimsland Økonomisjef
Rådmannen viser til søknad om skjenkebevilling i forbindelse med kulturuka 2008, og peker på svakheter ved saken. Blant annet ønsker rådmannen å understreke et par prinsipielle spørsmål som en må ta stilling til, og da først og fremst at kommunen selger alkohol på et offentlig arrangement.
Rådmannen ber ordføreren om å trekke saken. Dersom den opprettholdes vil rådmannen endre sin innstilling.
Ordføreren foreslo at saken ble trukket, og dette ble enstemmig vedtatt.
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 08/34 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
RS 08/22 Referatsaker
RS 08/23 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 08/24 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 08/25 Landbruksplan for Gjerstad kommune for 2007 - 2010 (deles ut i møtet)
RS 08/26 Blomstrende Sørland: Tidsskrift nr. 1/2008 (deles ut i møtet) PS 08/35 Rehabilitering og utbygging av Sunde skole
PS 08/36 Ekstraordinært vedlikehold av kommunehuset
PS 08/37 PS 08/38 PS 08/39
Utvidet bruk av tertialrapportering
Søknad om skjenkebevilling i forbindelse med kulturuka 2008 Eventuelt:
PS 08/34 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
Saksprotokoll i Kommunestyret -
22.05.2008
Protokollen ble godkjent.
RS 08/22 Referatsaker
RS 08/23 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 08/24 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
delte ut skriv vedrørende salgsprosessen i RTB som han ba representantene lese
minner om at vi i natt får en avklaring om evet streik i off. sektor
RS 08/25 Landbruksplan for Gjerstad kommune for 2007 - 2010 (deles ut i møtet) RS 08/26 Blomstrende Sørland: Tidsskrift nr. 1/2008 (deles ut i møtet) Referatsakene ble tatt til orientering.
PS 08/35 Rehabilitering og utbygging av Sunde skole
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre vedtar å bygge ut Sunde skole etter alternativ 3 i prosjektrapporten.
Murbygget og vestre paviljong rives. Østre paviljong rives i den grad tekniske anlegg ikke skal plasseres i den.
Nytt garderobeanlegg bygges etter alternativ 2.
Gymnastikksal og svømmebasseng rehabiliteres i tråd med prosjektrapportens anbefalinger
Rådmannen får fullmakt til å fullføre forprosjektet som legges fram for kommunestyret i løpet av høsten 2008
Bygging av ny idrettshall bør ev. komme som et senere byggetrinn
Ubenyttede midler på investeringskonto ”Strakstiltak Sunde skole” omdisponeres og øremerkes inventar og utstyr ny skole
Saksprotokoll i Kommunestyret -
22.05.2008
Representanten Rune Hagestrand forslår følgende tillegg til rådmannens forslag:
Pkt 2.1 Kommunestyret ber rådmannen under utarbeidelsen av forprosjektet legge til rette for at vestibylearealet på skolen tilpasses kulturhusformål, ved å inkludere en fleksibel tribuneløsning, samt tilstrekkelig lyd- og lysutstyr for scenebruk
Pkt 3.1 Rådmannen bes under utarbeidelsen av forprosjektet vurdere å redusere fra to til ett garderobesett.
Representanten Knut Hagelia foreslår følgende tillegg/ endring til rådmannens forslag: Pkt 4.1 Svømmebassenget rehabiliteres i tråd med prosjektrapportens anbefalinger
Pkt 4.2 Gymnastikksalen rives og ny idrettshall med garderober innarbeides som eget prosjektet etter alternativ 2 i prosjektrapporten
Det ble votert Punktvis:
Enstemmig
Enstemmig 2.1) (Rune Hagestrand) Enstemmig
Enstemmig 3.1) (Rune Hagestrand) Vedtatt mot 7 stemmer
Forslag 4 og 4.1/4.2 ( Knut Hagelia)settes opp mot hverandre. Rådmannens forslag vedtas mot 10 stemmer
Enstemmig
Enstemmig Endelig vedtak:
Gjerstad kommunestyre vedtar å bygge ut Sunde skole etter alternativ 3 i prosjektrapporten.
Murbygget og vestre paviljong rives. Østre paviljong rives i den grad tekniske anlegg ikke skal plasseres i den.
2.1)Kommunestyret ber rådmannen under utarbeidelsen av forprosjektet legge til rette for at vestibylearealet på skolen tilpasses kulturhusformål, ved å inkludere en fleksibel tribuneløsning, samt tilstrekkelig lyd- og lysutstyr for scenebruk
Nytt garderobeanlegg bygges etter alternativ 2.
3.1)Rådmannen bes under utarbeidelsen av forprosjektet vurdere å redusere fra to til ett garderobesett
Gymnastikksal og svømmebasseng rehabiliteres i tråd med prosjektrapportens anbefalinger
Rådmannen får fullmakt til å fullføre forprosjektet som legges fram for kommunestyret i løpet av høsten 2008
Bygging av ny idrettshall bør ev. komme som et senere byggetrinn
Ubenyttede midler på investeringskonto ”Strakstiltak Sunde skole” omdisponeres og øremerkes inventar og utstyr ny skole
PS 08/36 Ekstraordinært vedlikehold av kommunehuset Rådmannens innstilling:
Tak og kledning på kommunehuset skal rehabiliteres, og det avsettes inntil kr 962 000,- til ekstraordinært vedlikehold. Arbeidet skal igangsettes så snart som mulig og ferdigstilles i 2008. Tiltaket finansieres ved bruk av kommunens ubundne driftsfond.
Saksprotokoll i Formannskapet -
15.05.2008
Saksprotokoll i Kommunestyret -
22.05.2008
Enstemmig for rådmannens innstiling
PS 08/37 Utvidet bruk av tertialrapportering
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar å innføre utvidet tertialrapportering (utover økonomi) som fast rutine. Rapporteringen skal skje i tråd med notat av 28. april 2008 og rådmannens rapport skal gå via administrasjonsutvalg og formannskap til kommunestyret.
Kommunestyret vedtar utkast til årshjul. Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 15.05.2008
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Formannskapet -
15.05.2008
Saksprotokoll i Kommunestyret -
22.05.2008
Enstemmig for rådmannens innstilling
PS 08/38 Søknad om skjenkebevilling i forbindelse med kulturuka 2008 Rådmannens innstilling:
I henhold til alkoholloven § 1.6.3 innvilges Anette Kveim Borgli bevilling for skjenking av øl inntil 4,7 volumprosent og vin på konsertarrangement på Mølla fredag 13.juni fra kl. 21:00 til 01:00.
Tillatelsen gis på følgende vilkår:
Servering og konsum av øl og vin må skje innenfor et klart avgrenset område.
Det må kun være én publikumsinngang som kontrolleres av vakter, og som må påse at personer under 18 år ikke kommer inn.
Iht. alkoholloven § 7.1 og forskrift av 8.juni 2005 om omsetning av alkoholholdige drikker mv. § 6..2, kreves inn et bevillingsgebyr på kr. 250.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
22.05.2008
Saken ble trukket jf. innledningen i protokollen
PS 08/39 Eventuelt:
Saksprotokoll i Kommunestyret -
22.05.2008
Representant Kåre Dalane. Stilte på nytt spørsmål om utbedring av veien fra Røed til Vestøl. Svein Brattekleiv besvarte spørsmålet, Og viste til svar gitt i kommunestyret 24. april d.å.
Representant Knut Hagelia, stilte spørsmål om oppropet til landbruksministeren var sendt. Ordføreren svarer at brevet ble sendt innen fristen.
Representant Brit Brendalsmo, ber om at det utarbeides en egen rusplan i kommunen. Ordføreren svar at planen er under utarbeiding, og er tenkt behandlet i junimøtet.
Gjerstad bondelag v. Arne Bjørn Sunde og Gjerstad skogeigerlag v Helge Røed, orienterte etter ordinært kommunestyremøte.
Møteinnkalling |
Utvalg: | Kommunestyret |
Møtested: | kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter |
Dato: | 22.05.2008 |
Tid: | 18:00 |
Forfall meldes til utvalgssekretær Kai Høgbråt, tlf.: 37119750, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Odvar V. Eikeland og Inger Løite har meldt forfall. I deres sted møter hhv. Knut Erik Ulltveit og Senada Begic.
Agder energi vil holde en orientering på ca. 45 minutter i begynnelsen av kommunestyremøtet.
Etter at ordinært kommunestyremøte er avviklet, vil Gjerstad bondelag og Gjerstad skogeierlag møte og orientere. Møtet er beregnet avsluttet kl 22:00.
Innkalling er sendt til: | ||
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Odvar Voie Eikeland | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Elisabeth Songe Gryting | Medlem | SP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Per Arnt Tellefsdal | Medlem | H |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Saksliste
Saksnr | Innhold |
PS 08/34 | Godkjenning av protokoll fra forrige møte |
RS 08/22 | Referatsaker |
RS 08/23 | Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte |
RS 08/24 | Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen |
RS 08/25 | Landbruksplan for Gjerstad kommune for 2007 - 2010 (deles ut i møtet) |
RS 08/26 | Blomstrende Sørland: Tidsskrift nr. 1/2008 (deles ut i møtet) |
PS 08/35 | Rehabilitering og utbygging av Sunde skole |
PS 08/36 | Ekstraordinært vedlikehold av kommunehuset |
PS 08/37 | Utvidet bruk av tertialrapportering |
PS 08/34 Godkjenning av protokoll fra forrige møte RS 08/22 Referatsaker
RS 08/23 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 08/24 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 08/25 Landbruksplan for Gjerstad kommune for 2007 - 2010 (deles ut i møtet) RS 08/26 Blomstrende Sørland: Tidsskrift nr. 1/2008 (deles ut i møtet)
G En | jerstad kommune het for samfunn og teknikk | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 15.05.2008 vref: 2008/271-10 / | Svein Brattekleiv 37 11 97 21 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/35 | Kommunestyret | 22.05.2008 |
Rehabilitering og utbygging av Sunde skole
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre vedtar å bygge ut Sunde skole etter alternativ 3 i prosjektrapporten.
Murbygget og vestre paviljong rives. Østre paviljong rives i den grad tekniske anlegg ikke skal plasseres i den.
Nytt garderobeanlegg bygges etter alternativ 2.
Gymnastikksal og svømmebasseng rehabiliteres i tråd med prosjektrapportens anbefalinger
Rådmannen får fullmakt til å fullføre forprosjektet som legges fram for kommunestyret i løpet av høsten 2008
Bygging av ny idrettshall bør ev. komme som et senere byggetrinn
Ubenyttede midler på investeringskonto ”Strakstiltak Sunde skole” omdisponeres og øremerkes inventar og utstyr ny skole
Saksdokumenter:
Kommunestyresak 07/11
Prosjektrapport datert mai 08 (vedlegg)
Innspill fra partiene etter kommunestyreverkstedet 24. april (vedlegg)
Saksopplysninger:
I kommunestyresak 07/11 ble det gjort følgende vedtak:
”1. Gjerstad kommunestyre vedtar at ungdomsskole og idrettshall lokaliseres til nåværende Sunde skole. Både rehabilitering og nybygg og en kombinasjon av dette skal vurderes i de videre utredningene.
Rådmannen oppnevner ei prosjektgruppe som utarbeider et forprosjekt. Forprosjektet bør omfatte ulike alternativer innenfor pkt. 1 i vedtaket og komme med en anbefalt løsning.
Prosjektgruppa skal levere sin innstilling før 1. April 2008.”
Prosjektgruppa ble etablert og startet sitt arbeid i januar 2008. Foreløpig rapport ble fremlagt med orientering i kommunestyreverksted 24.04.2008. Endelig rapport er vedlagt som saksdokumenter.
Organisering:
Prosjektgruppa har bestått av Lars Lauvhjell, Espen Grimsland, Viktor Pedersen, Jan Olav Olsen, Svein Brattekleiv, Ånon Dalen (Asplan Viak), og vært ledet av Lars Lauvhjell.
Prosjektgruppa har nedsatt en brukergruppe som har bidratt med innspill i forbindelse med utarbeidelse av romprogram og rammebetingelser.
Til å bistå i arbeidet med utforming, tekniske løsninger og kostnadsvurderinger for de ulike alternativene har prosjektgruppa engasjert Sweco Grøner og Asplan Viak.
Romprogram og rammebetingelser:
Utgangspunktet for utredningene har vært at undervisningen skal organiseres i basearealer, et baseareal for hvert klassetrinn. Innenfor hver base er det egne garderober, toaletter og to undervisningsrom med tilhørende grupperom. Det er tatt utgangspunkt i klassestørrelser på maksimum 30 elever og et minimumsareal på 2m². Det er videre det tatt utgangspunkt i et elevtall på 150 .
Ut over basearealene skal det etableres spesialrom for naturfag, skolekjøkken, musikk, data og bibliotek. Det er i tillegg tenkt en felles vestibyle som kombineres med en kantine, og legges i tilknytning til skolekjøkkenet.
Arbeidsrom og kontorer for lærer er tenkt lagt samlet i en egen fløy.
Arealene for de ulike funksjonene er nøye vurdert og det er utarbeidet et romprogram som vil dekke behovet i de ulike rommene. Det fremkommer totalt et netto arealbehov på ca. 1.700 m2. For de ulike alternativene er det tatt utgangspunkt i det samme nettoarealet og innarbeidet dette i en ytre ramme for prosjektet. Hvert alternativ har ulike begrensninger med hensyn til utforming og utnyttelse av arealene, og de vil derfor gi forskjellige bruttoarealer.
Alternative løsninger:
I henhold til vedtaket i kommunestyret er det utredet tre alternative løsninger. Det er de samme forutsetningene som er lagt til grunn for hvert alternativ.
Alternativ 1 er basert på en full rehabilitering. Det er tatt utgangspunkt i samme løsninger som ble benyttet for prosjektet som var planlagt i 2007. Det ble da detaljprosjektert og innhentet anbud på arbeidene. I løsningen den gang var det forutsatt at det også skulle bygges en idrettshall. Garderober, opprusting av gymsal og tekniske anlegg for svømmehallen lå inne sammen med denne, slik at løsningen nå må bearbeides noe. Undervisningsdelen er imidlertid i hovedsak slik den fremkommer i det forrige prosjektet. Paviljongene og murbygningen rehabiliteres i sin helhet med hensyn til bygningmessige løsninger. Det vil i tillegg bli bygd et nytt inngangsparti i forbindelse med midtpaviljongen. Alle tekniske anlegg vil bli nye.
Alternativ 2 er basert på en kombinasjon av rehabilitering og nybygg. Av de eksisterende bygningene er det murbygningen som er i best forfatning og som vil egne seg best for rehabilitering i kombinasjon med et nybygg. Bærekonstruksjonene er i betong kombinert med mur, og vil ha en tilfredsstillende standard etter en rehabilitering. Kostnadsoverslag og anbudspriser fra 2007 viser også at murbygningen vil være billigere å rehabilitere enn paviljongene som i sin helhet er oppført i bindingsverk. Murbygningen har tre etasjer og det er tenkt et tilbygg i to etasjer i en U-form med et gårdsrom mellom bygningene. Det vil bli innvendige korridorforbindelser mellom de ulike funksjonene og mellom bygningene.
Alternativ 3 er basert på en helt ny frittliggende bygning. I alternativet med nybygg er det valgt å legge dette umiddelbart vest for de eksisterende bygningene. En plassering på samme tomt som eksisterende bygninger vil forutsette ekstraarbeider i byggeperioden og at bygget oppføres i to etapper, noe må ferdigstilles før eksisterende rives. Det mest hensiktsmessige både med hensyn til framdrift og effektive løsninger vil derfor være å plassere et nybygg slik at det ikke berører eksisterende bygninger.
Det utarbeidede romprogrammet har vært lagt til grunn for alle de tre alternativene. Hvert alternativ krever forskjellig utforming og ulik grad av tilpasning mot eksisterende, bruttoarealene vil derfor variere. Løsningene som er valgt og presentert er alle på skissestadiet, og må bearbeides videre i forprosjekt og detaljprosjekt. Det vil si at de endelige planene kan bli seende noe annerledes ut, men alle alternativene vil kunne løses innenfor de rammene som fremkommer av skisseprosjektet. Arealer og ytre rammer for prosjektet vil være styrende for kostnadene.
Garderobeløsningene er utredet i to alternativer. I prinsippet er de to alternativene like, men de har ulik plassering. Garderobene skal i første omgang betjene eksisterende svømmehall og gymsal, og må ha en funksjonell plassering i forhold til dette. Dersom alternativ 1 velges (full rehabilitering av eks. bygg) for undervisningsdelen, vil garderobeløsning alternativ 1 være eneste alternativ.
Eksisterende svømmehall og gymsal skal rehabiliteres. I selve svømmehallen må bassenget oppgraderes slik at det tilfredsstiller dagens forskriftskrav. I tillegg må overbygget oppgraderes bygningsmessig. I gymsalen er det i første rekke det tekniske anlegget som må rehabiliteres, men det er forutsatt nytt gulv i selve gymsalen og noen mindre ombygginger.
Kostnader
Det er lagt vekt på at de tre alternativene som blir presentert er sammenliknbare, at forutsetningene med hensyn til funksjoner og nettoareal er de samme, og at hvert enkelt alternativ lar seg løse innenfor de gitte rammene.
Kostnadene er basert på erfaringstall og m2 priser for tilsvarende type arbeid, og så lagt det er mulig basert på dagens prisnivå. Kostnadene som frakommer av anbudet som ble innhentet i 2007 på en rehabilitering er i stor grad benyttet og oppgradert til dagens priser. Sweco Grøner som har prosjektert rehabiliteringen har bidratt med beregninger av de ulike entreprisekostnadene.
I totalkostnadene er det medtatt utomhusarbeider, men dette er ikke beregnet i detalj. Det er lagt inn like summer for alle alternativene basert på en nøktern vurdering ut i fra beregninger utført i forbindelse med rehabiliteringen i 2007.
I totalkostnadene er det også innkalkulert rivingskostnader for de alternativene der dette er aktuelt. Det er medtatt prosjekteringskostnader og en antatt prisstigning frem til ferdigstillelse. Det er ikke for noen av alternativene medtatt løst inventar og møblering, men fast inventar som kjøkkeninnredning vil være end del av entreprisekostnadene.
Totalkostnadene for alternativ 1, er beregnet til 62.0 MNOK. Tilhørende rehabilitering av svømmehall, gymsal og nye garderober er beregnet til 24.0 MNOK.
Totalkostnadene for alternativ 2, er beregnet til 72.0 MNOK. Tilhørende rehabilitering av svømmehall, gymsal og nye garderober er beregnet til 23.0 MNOK.
Totalkostnadene for alternativ 3, er beregnet til 72.0 MNOK. Tilhørende rehabilitering av svømmehall, gymsal og nye garderober er beregnet til 23.0 MNOK.
For alternativ 2 og 3 er teknisk rom for svømmehall, gymsal og garderober lagt til eksisterende paviljong i på siden av svømmehallen og kostnadene for dette alternativet blir derfor noe lavere.
Tidligere kostnadsvurderinger: Spesifiserte kostnader garderobeanlegg:
I forbindelse med tidligere utredninger og forprosjekt for rehabilitering av Sunde skole ble det i september 2006 fremlagt en rapport fra prosjektgruppa. Kostnadene for rehabilitering av svømmehall med garderober ble da kalkulert til 7,5 MNOK. Dette var kalkulerte kostnader.
I denne summen var det kun inkludert ett sett garderober, det andre settet var inkludert i arbeidene for idrettshall. Teknisk rom og oppgradering av gymsal var kostnader som også var inkludert andre steder.
Anbudet for de bygningsmessige arbeidene lå ca. 70 % høyere enn kalkylen, rørleggerarbeidene lå enda høyere. Elektro og ventilasjon lå også høyere enn kalkylen.
Kalkylen for svømmehall, garderober og gymsal er i stor grad basert på anbudssummene og gradert til dagens prisnivå. Totalkostnadene på 24,0 MNOK er en samlet kostnad for alle arbeidene.
Driftskostnader:
Drift og vedlikehold:
De fleste drifts- og vedlikeholdskostnadene er avhengige av arealet. Kostnadene omfatter forvaltningskostnader, løpende driftskostnader inkl. renhold og energikostnader, samt periodiske vedlikeholdskostnader.
Driftskostnadene vil kunne la seg påvirke av valg som gjøres i forbindelse med prosjekteringen. Dette være seg isolasjonstykkelse, kvalitet på vinduer/dører, overflater, materialvalg, driftskontroll og overvåking, etc. Ut i fra en nøktern standard og normale driftsforhold har vi kalkulert de årlige driftskostnadene til i underkant av 2,0 MNOK. Med samme forutsetninger for de ulike alternativene vil differansen mellom alternativ 1 og 3 (rehabilitering og nybygg) ligge på i størrelsesorden 100TNOK i fordel av nybygg. Alternativ 2, en kombinasjon mellom nybygg og rehabilitering, vil gi de høyeste driftskostnadene. Ved en nøye planlegging og bevisste valg i forhold til driftskostnader, vil man kunne oppnå større besparelser på driften i et nybygg i forhold til et bygg som rehabiliteres.
Kapitalkostnader
Kapitalkostnadene er avhengig av de totale byggekostnadene og byggets levetid (nedskrivningstid). Det vil være normalt at et nybygg får lengre nedskrivningstid enn et rehabiliteringsprosjekt. Avhengig av hvor lang nedskrivningstid en regner i hvert enkelt alternativ, vil årskostnadene for alternativ 1 og 3 nærme seg hverandre.
Kapitalkostnader skolebygg:
Skolebygg skal i henhold til forskrift avskrives lineært over maksimalt 40 år.
Loven stiller krav til like årlige avdrag, altså såkalt serielån. Når gjenstående løpetid aldri kan overstige gjenværende økonomiske levetid betyr dette at lånet kan ha en maksimal løpetid på 40 år, altså må minimum 2,5% av opprinnelig lånebeløp betales i avdrag hvert år.
Den laveste oppnåelige lånerenten i skrivende stund er på 6,39%.
Hvis en tar utgangspunkt i en lånerente på 6,50% (usikkert estimat) og avdrag på 2,50% (fast), kan en utlede følgende tommelfingerregel:
Kapitalkostnaden første hele regnskapsår etter bygging vil utgjøre 9% av investert beløp.
En investering på for eksempel kr. 95.000.000 vil da medføre kapitalkostnader på: kr. 95.000.000 X 0,09 = kr. 8.550.000
Dette tallet vil reduseres over tid, (etter hvert som lånet nedbetales). I eksempelet ovenfor vil samlet kapitalkostnad etter 5 år være kr. 7.778.000,- pr. år, og etter 10 år kr. 7.006.000,- pr. år.
Kommunen må lånefinansiere beløpet på 95 mill., selv om vi vil få tilbakeført momsen. Fram til i dag har det vært mulig å tilbakeføre hele momsbeløpet til driften, men dette vil det sannsynligvis bli endringer på. Kommunal- og regionaldepartementet har foreslått at det blir en gradvis overgang fram mot 2013 der en avvikler muligheten til overføring til drift, men der momsen blir tilbakeført investeringsregnskapet.
Prosjektgruppas anbefalinger
Prosjektgruppa har i sin rapport kommet med følgende anbefalinger:
”Undervisningsdelen
Utformingen av et nytt bygg kan løses mest arealeffektivt, og av de tre alternativene gir dette det minste bruttoarealet. Alternativet gir det beste utgangspunktet for en fleksibel og funksjonell løsning. Driftskostnadene er direkte proporsjonale med arealet og alternativet gir derfor de laveste driftskostnadene. Samtidig gir alternativet størst mulighet for påvikning av materialvalg som gir enklere vedlikehold.
Alternativet med nybygg vil gi en høyere investeringskostnad enn ved en rehabilitering. Usikkerheten ved kostnadene for en rehabilitering vil imidlertid være større. Samtidig vil noe av kapitalkostnadene kompenseres av at bygget får lavere driftskostnader og levetida for bygget vil bli lengre.
Prosjektgruppa vil anbefale å gå inn for alternativ 3, et nytt frittliggende bygg.
Garderobeløsning, svømmehall og gymsal
Det er foreslått to alternative løsninger for garderober. De to alternativene er i utgangspunktet likeverdig, det er kun plasseringen på tomta som er forskjellig. Når prosjektgruppa har valgt ikke å anbefale en rehabilitering er begge alternativene aktuelle løsninger. Arbeidene i svømmehall og gymsal er like for de to alternativene.
Plasseringen av garderobene er vurdert ut i fra en funksjonell løsning i forhold til eksisterende gymsal og svømmehall som de i først omgang skal betjene. I tillegg er plasseringen vurdert ut fra en mulig fremtidig plassering av en idrettshall. Avhengig av om og evt. når en idrettshall vil
komme vil det være fornuftig å tenke seg at de nye garderobene også skal kunne benyttes i forbindelse med en idrettshall.
Prosjektgruppa har valgt å anbefale garderobeløsning alternativ 2. ”
Rådmannens vurderinger/merknader:
Undervisningsdelen
De tre ulike alternativene har alle sine fordeler og ulemper. De forholdene som er vurdert og som bør legges til grunn ved et valg er funksjonalitet, kostnader og gjennomføring av selve byggeprosessen.
Alternativ 1, som er en full rehabilitering, er mest begrenset i forhold til arealer. Den største ulempen er at funksjonene må løses i tre forskjellige bygg uten innelukkede forbindelser og at eksisterende bygningskropper begrenser planløsningene. Alternativet er allikevel godt gjennomarbeidet i forbindelse med detaljprosjektering i 2007 og vil kunne gi akseptable løsninger.
Den største fordelen med alternativ 1 er kostnadene. En rehabilitering gir de laveste investeringskostnadene. Driftskostnadene derimot vil bli noe høyere pga av at arealet blir større, samtidig som man nok må regne med en noe lavere levetid på bygget.
Byggeprosessen ble planlagt nøye i forbindelse med prosjektet i 2007 og vil la seg gjennomføre uten å leie inn midlertidige lokaler. Undervisningen og den daglige driften i byggeperioden vil allikevel bli betydelig berørt.
Alternativ 2, en kombinasjon av rehabilitering og nybygg, har litt av både fordeler og ulemper fra begge de andre alternativene. Alt vil kunne løses innenfor samme bygget med innvendige korridorforbindelser mellom de ulike funksjonene og nybygg delen vil kunne gi gode fleksible løsninger. Imidlertid vil tilpasningen mot eksisterende bygg kreve en utforming som gir forholdsvis store bruttoarealer, noe som igjen blir utslagsgivende for byggekostnadene.
For alternativ 2 er kostnadene beregnet til å bli tilsvarende som et nybygg, og årsaken til dette er at løsningen krever et større bruttoareal. Driftskostnadene vil også være avhengig av størrelsen på bygget og alternativet vil derfor gi høyere årlige drift- og vedlikeholdskostnader.
Gjennomføringen av alternativ 2 vil på samme måte som for alternativ 1 kunne gjennomføres uten innleie av midlertidige lokaler, men byggeprosessen og framdriften må planlegges nøye og undervisningen og daglig drift må tilpasses.
Alternativ 3, et frittliggende nybygg gir den mest fleksible løsningen. Fordelen ligger først og fremst i at man kan planlegge løsningene uten begrensninger av eksisterende konstruksjoner og på denne måten få til gode fleksible og funksjonelle løsninger innenfor det minste bruttoarealet. Kostnadene for et nybygg blir høyere enn for rehabilitering, men pga av at man får et lavere bruttoareal vil de ikke bli høyere enn for alternativ 2. Av samme grunn vil vi få de laveste driftskostnadene for alternativ 3.
For selve byggeprosessen vil alternativ 3 i stor grad kunne gjennomføres uten å berøre den daglige driften ved skolen.
Utforming og kvaliteter
De bygningsmessige løsningene må være funksjonelle og det vektlegges en universell utforming. Det tas hensyn til at bygget får et helhetlig utseende uten å velge kostbare og kompliserte løsninger.
Garderober, svømmehall og gymsal
De alternative garderobeløsningene må vurderes ut i fra en best mulig funksjonalitet i forhold til eksisterende gymsal og svømmehall. I tillegg må det tas med i vurderingene plassering av en fremtidig idrettshall. Det vil være kostnadsbesparende for en idrettshall å kunne benytte de garderobene som bygges nå, og mulig plassering av idrettshall har derfor vært vurdert.
Begge alternative plasseringer av garderobene vil gi funksjonelle løsninger i forhold til gymsal og svømmehall. En fremtidig plassering av idrettshall vil enten være på eksisterende parkeringsplass på nordsiden av gymsalen, eller bak på sørsiden av denne. Det siste alternativet vil kun være aktuelt for undervisningsalternativ 2 og 3.
Plassering på parkeringsplass på nordsiden av gymsalen er detaljprosjektert i 2007. Plasseringen forutsetter en at hall og vestibyle må løses i to plan, dessuten er det til dels dårlige grunnforhold som krever peling og frittbærende dekke på grunnen.
Med plassering på sydsiden av gymsalen vil vestibyle, garderober og hall ligge på samme plan. Selv om vi må anta at det i dette området også kan bli noe peling er det kortere til fjell, i bakkant av tomta er det fjell i dagen.
Prosjektet vil gi følbare økonomiske virkninger på kommunens drift. Konsekvensene vil være at kommunen i mange år framover må vise nøkternhet i sin daglige drift og ved investeringer.
En mulighet til å redusere kostnadene er å dimensjonere skolen for et mindre antall elever enn det som er lagt inn i forutsetningene. Den økonomiske effekten av dette vil en komme tilbake til i arbeidet med forprosjektet.
Det er så viktig for kommunen å kunne gi barn og unge gode lærevilkår at en likevel vurderer det som riktig å ta dette store løftet.
Rådmannen har vurdert muligheten for å vente med rehabilitering av svømmebassenget, men en er kjent med svømmebassenget ikke tilfredsstiller de tekniske kravene til svømmebasseng i dag. Det er lite trolig at vi kan få dispensasjon fra helsemyndighetene til fortsatt drift dersom en ikke har en plan for når dette skal utbedres som ligger nært fram i tid.
Rådmannen vil derfor ikke anbefale at dette utsettes.
Det er videre kommet signaler fra enkelte politikere om at idrettshall bør utredes nå og bygges i nærmeste framtid. Rådmannen mener at det ikke er økonomisk forsvarlig å bygge idrettshall nå og har derfor ikke vurdert dette nærmere i utredningen. Det er imidlertid i prosjektrapporten tatt hensyn til hvor idrettshallen ev. kan plasseres.
Det er i oversikten ovenfor ikke medtatt kostnader til inventar og utstyr. Midler avsatt til strakstiltak vil sannsynligvis ikke bli brukt i sin helhet, og rådmannen anbefaler at de ubenyttede midlene brukes til inventar og utstyr.
Ut fra en totalvurdering er rådmannen enig i prosjektgruppas konklusjon og vil anbefale at kommunen velger alt. 3 – nybygg og garderobeløsning alternativ 2. Valg av Alt. 3 er også i tråd med innspill fra partiene som kom inn etter kommunestyreverkstedet 24. april.
Rådmannen vil komme tilbake til det finansielle når endelige kostnader foreligger.
G En | jerstad kommune het for samfunn og teknikk | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 06.05.2008 vref: 2008/857-1 / 614 | Svein Brattekleiv 37 11 97 21 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/31 | Formannskapet | 15.05.2008 |
08/36 | Kommunestyret | 22.05.2008 |
Ekstraordinært vedlikehold av kommunehuset
Rådmannens innstilling:
Tak og kledning på kommunehuset skal rehabiliteres, og det avsettes inntil kr 962 000,- til ekstraordinært vedlikehold. Arbeidet skal igangsettes så snart som mulig og ferdigstilles i 2008. Tiltaket finansieres ved bruk av kommunens ubundne driftsfond.
Saksprotokoll i Formannskapet -
15.05.2008
Saksdokumenter:
Politisk initiativ i fsk. møte 3. mars 08
Kostnadsoverslag
Saksopplysninger:
I forbindelse med referatsakene på møtet 3. mars tok ordføreren opp behovet for ekstraordinært vedlikehold av kommunehuset.
Det er nå utarbeidet et kostnadsoverslag på vedlikehold av tak og maling av vegger.
Følgende kostnader er satt opp og det er benyttet oppdaterte priser og enhetstider for gjennomføring av arbeidsoperasjoner etter vanlig brukt kalkulasjonsprogram:
Sammendrag | kr |
Rivearbeider | 103 000 |
Ny tekking | 274 000 |
Blikkenslagerarbeid | 84 000 |
Malerarbeid | 125 000 |
Snøstoppere | 80 000 |
5% rigg og drift | 34 000 |
Eks mva | 700 000 |
Sum m.mva | 875 000 |
Uforutsett 10% | 87 000 |
Tot. | 962 000 |
Rådmannens vurdering / merknader:
Det er stort behov for vedlikehold av kommunehuset. Ved senere års reparasjoner på taket har dette vært vanskelig å utføre pga. at taksteina er svært skjøre og lekker. Videre har det vært noen lekkasjer som følge av for dårlig vedlikehold de senere åra.
Det er behov for å skifte ut taket helt ned til undertak. Ny taktekking med dobbelkrumma takstein (likt som sentrumsbygg) må bygges opp. Videre må takrenner og taknedløp, gradrenner og pipebeslag skiftes.
Kledningen bærer preg av stor slitasje og må males. Her må det tas hensyn til tidligere behandling. Det er svært sannsynlig at veggene er malt med linoljemaling.
Formannskapet ønsker å få vurdert om det er mulig at lag og foreninger kan ta seg av skraping og maling av huset. Dette vil være mulig under forutsetning av at det benyttes godkjent stillas (satt opp av ansvarlige stillasbyggere) samt at en person godkjennes som ansvarlig for utførelsen (og prosjekteringen dersom dette blir en del av arbeidet). Ansvarlig for prosjektering og utførelse må være en som har kunnskaper om fagområdet, og som kan godkjennes av kommunen. Dersom kommunen ikke skal ha ansvar i forbindelse med vedlikeholdsarbeidet, må det skrives avtale med ansvarlig aktør og det anbefales at kommunen gjør dette.
Ihht. Lov om offentlige anskaffelser er det ikke noe krav om offentlig anbud for arbeid med kostnad mellom kr 100 000,- og kr 500 000,-. Arbeidet med taktekking og malerarbeid kan utføres som to entrepriser og for malerarbeidet vil det da ikke være krav om offentlig anbud.
Kommunen bør kunne forsvare bruk av lag og foreninger til å male kommunehuset dersom dette er økonomisk gunstig for kommunen. Dette vil også bidra positivt til kulturarbeidet.
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 05.05.2008 vref: 2008/843-1 / 145 | Egil Nic. Haugland 37 11 97 33 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/16 | Administrasjonsutvalg | 15.05.2008 |
08/35 | Formannskapet | 15.05.2008 |
08/37 | Kommunestyret | 22.05.2008 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/16 | Administrasjonsutvalg | 15.05.2008 |
08/35 | Formannskapet | 15.05.2008 |
08/37 | Kommunestyret | 22.05.2008 |
Utvidet bruk av tertialrapportering
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar å innføre utvidet tertialrapportering (utover økonomi) som fast rutine. Rapporteringen skal skje i tråd med notat av 28. april 2008 og rådmannens rapport skal gå via administrasjonsutvalg og formannskap til kommunestyret.
Kommunestyret vedtar utkast til årshjul.
Saksprotokoll i Formannskapet -
15.05.2008
Saksdokumenter:
Notat om utvidet tertialrapportering (utover økonomi) av 28. april 2008. Utkast til årshjul.
Saksopplysninger:
I notat av 28. april 2008 om utvidet tertialrapportering (utover økonomi) til kommunestyret heter det:
”I handlingsprogram 2008-2011 og årsplan for 2008 forutsettes det at utvidet bruk av tertialrapportering skal vurderes.
Dette gjelder forhold utover økonomi, her har en allerede etablert rapporteringsrutiner. Oppgaven er innarbeidet i administrasjonsenhetens virksomhetsplan for 2008.
Det er betimelig å stille spørsmålene
Hvem skal rapportere?
Til hvem skal det rapporteres?
Hva skal rapporteres?
Hvordan skal det rapporteres?
Hvor ofte skal det rapporteres.
Konklusjoner/svar på spørsmålene kan være:
Det må være enhetene v/enhetsleder som rapporterer.
Enhetene rapporterer til rådmannen som så igjen skriver en utfyllende rapport til kommunestyret.
Av aktuelle saker å rapportere nevnes:
Jobbnærvær
Medarbeidersamtaler, gjennomført ihht. framdriftsplan
Prosjektstatus
Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker ved utførende enhet
Spesielle forhold i den enkelte enhet som kommunestyret bør ha kjennskap til
Status likestillingstiltak – jfr. Plan for likestilling
Opprettelse av nye- og utvidelse av eksisterende stillingshjemler
Rapporteringen skal skje ved at den enkelte enhet leverer en skriftlig rapport til rådmannen. Rapporten bør angi i korte trekk det aktuelle forhold som er å innrapportere og ikke være lenger enn maks en A4 side. På bakgrunn av enhetsrapportene utarbeider rådmannen samlerapport til kommunestyret.
Rapporteringen skjer samtidig med økonomisk tertialrapportering, jfr. årshjul. Det vil si at enhetene leverer sine rapporter til rådmannen i begynnelsen av mai og september. Det utarbeides ikke tertialrapport for 3. tertital da rapportering her fanges opp av årsmeldingen. Rådmannen utarbeider sak til kommunestyret som behandles i kommunestyrets møter i mai og september samtidig med behandlingen av den økonomiske tertialrapporten.
Rapporteringen innarbeides som rutine i HMS-systemet QM+ og i årshjulet.”
Utkast til årshjul følger:
ÅRSHJUL
Måned | Oppgaver m.v. |
Januar |
Handlingsprogram, årsplan og detaljbudsjett oppdateres i tråd med kommunestyrets vedtak og
sendes fylkesmannen, kommunestyret og enhetene. | |
Februar | |
Mars | |
April | |
Mai | |
Juni | |
Juli | |
August | |
September | |
Oktober | |
November | |
Desember |
Årsmeldingsrundskriv med framdriftsplan utarbeides og sendes enhetene.
Regnskapet avsluttes.
Enhetenes arbeid med årsmelding avsluttes og materialet sendes rådmannen.
Ledergruppa drøfter kommunens utfordringer og utforming av årsmelding.
Budsjettrapportering fra enhetene til rådmannen
Møte i samarbeidsforum som prosessorgan (årsmelding/regnskap)
Rådmannens arbeid med årsmelding avsluttes.
Regnskap og årsmelding behandles av kontrollutvalget og i høringsinstansene og vedtas/behandles i kommunestyret.
Budsjettrapportering fra enhetene til rådmannen og tertialrapport utarbeides og behandles av kommunestyret.
Utvidet tertialrapportering (utover økonomi) fra enhetene til rådmannen og samlerapport utar beides og behandles av kommunestyret
Kommuneøkonomiproposisjonen framlegges og vil, sammen med utfordringer framover fra årsmeldingen og tertialrapport, danne utgangspunkt for kommunestyreverksted.
Kommunestyreverksted om handlingsprogram med utarbeidelse av politiske styringssignaler.
Rådmannen utarbeider drøftingsnotat som grunnlag for verkstedet.
HMS-plan, personalplan og evt. andre planer som kan ha betydning for budsjettarbeidet behandles og vedtas.
Budsjettrapportering fra enhetene til rådmannen
Drøfting i ledergruppa av politiske styringssignaler og HP-prosessen
Budsjettrapportering fra enhetene til rådmannen og tertialrapport utarbeides og behandles av kommunestyret
Utvidet tertialrapportering (utover økonomi) fra enhetene til rådmannnen og samlerapport utarbeides og behandles av kommunestyret
Budsjettrundskriv med framdriftsplan utarbeides og sendes enhetene.
Budsjettarbeid i enhetene basert på føringene i budsjettrundskrivet, politiske styringssignaler, tertialrapport og rammer fastsatt i handlingsprogram.
Møte mellom rådmannens budsjettgruppe og enhetene enkeltvis.
Statsbudsjettet framlegges. Med utgangspunkt i statsbudsjettet og enhetenes foreløpige budsjettarbeid avholdes administrativ budsjettdugnad i ledergruppa, supplert med økonomisjef og utredningssjef.
Møte i samarbeidsforum som prosessorgan (HP/årsplan)
Fastsettelse av administrative budsjettrammer.
Enhetenes arbeid med handlingsprogram og årsplan avsluttes og materialet sendes rådmannen.
Budsjettrapportering fra enhetene til rådmannen
Kommunestyreverksted, basert på foreløpig forslag fra rådmannen, med utarbeidelse av politiske styringssignaler
Rådmannen utarbeider endelig forslag til handlingsprogram og årsplan som behandles i høringsinstanser og i formannskapet for innstilling til kommunestyret. Forslaget er også basert på føringer i kommuneplanen.
Formannskapets forslag til handlingsprogram og årsplan legges ut til offentlig gjennomsyn.
Kommunestyret vedtar handlingsprogram og årsplan.
Detaljbudsjett i enhetene utarbeides
Rådmannens vurdering/merknader:
Forslag til rutine er greit skissert i notat, referert under saksopplysninger, og rådmannen foreslår derfor at utvidet tertialrapportering innføres som fast rutine i tråd med notatet.
Rutinen er innarbeidet i årshjulet.
Årshjulet inneholder ellers opplysninger om aktuelle oppgaver i forbindelse med utarbeidelse av handlingsprogram, årsplan, årsmelding/regnskap og budsjettrapportering og når tid de forskjellige oppgavene skal utføres.
Det foreslås at utkast til årshjul godkjennes.
Flere forhold som skal rapporteres angår administrasjonsutvalgets og formannskapets ansvarsområder. Rådmannens rapport til kommunestyret bør derfor gå via administrasjonsutvalg og formannskap.
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 19.06.2008
Tid: 08:30
Faste medlemmer som møtte:
Navn Funksjon Representerer
Birger Westlund Medlem H
Ånon Ausland Medlem V
Kjell Trygve Grunnsvoll Varaordfører SP
Jon Olav Gryting Medlem KRF
Rune Hagestrand Ordfører H
Ragnhild Løvdal Kveim Medlem H
Samuel Arnt Larsen Medlem AP
Kai Ove Sandåker Medlem V
Else Uyar Medlem KRF
Kathrine Hagane Medlem AP
Elisabeth Songe Gryting Medlem SP
Simen Andreas Aasbø Medlem AP
Knut Hagelia Medlem AP
Inger Haldis Løite Medlem AP
Håkon Sundsli Medlem AP
Kåre Dalane Medlem SP
Per Arnt Tellefsdal Medlem H
Elise Aasbø Medlem H
Gro Anita Gundersen Medlem FRP
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Odvar Voie Eikeland MEDL SP
Brit Brendalsmo MEDL AP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer
Jan Erik Borgli Brit Brendalsmo AP
Knut Erik Ulltveit Odvar Voie Eikeland SP
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Inger Mari Sørvig enhetsleder
Espen Grimsland økonomisjef
Lars Lauvhjell rådmann
Rådmannen la fram ny saksliste/ nummerering i møtet
Sak 53 blir behandlet først og sak 47 deretter, for øvrig følges oppsatt rekkefølge
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 08/40 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 08/41 Referatsaker
RS 08/28 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 08/29 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 08/30 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Holmen Gård RS 08/31 Kontrollrapport - skjenkevevilling - Cinderella Cafe RS 08/32 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Lyngrillen AS
RS 08/33 Ny oppnevning av medlemmer til forliksrådet for perioden 1.5.08 - 1.1.13
PS 08/42 Delegerte saker
DS 08/1 Svar på søknad om endrede vilkår skjenkebevilling for en enkelt anledning - jubileum Tellefsdal AS
PS 08/43 Økonomisk tilskudd – Holmen Gård Eiendom A/S
PS 08/44 Ruspolitisk handlingsplan for Gjerstad kommune 2008 - 2012 PS 08/45 Søknad om salgs- og skjenkebevillinger for alkoholholdig drikk -
perioden 2008 til 2012
PS 08/46 Interkommunalt samarbeid vedrørende skatt
PS 08/47 Tertialrapport 1. tertial 2008
PS 08/48 Politisamarbeid Gjerstad/ Risør, endelig behandling
PS 08/49 Opptrappingsplan for psykisk helse 2008 - fordeling av øremerkede tilskudd
PS 08/50 Kjøp av boliger til flyktninger - 2008
PS 08/51 Avtale om samarbeid mellom folkebiblioteket og skolebibliotekene PS 08/52 Stortingsvalget og sametingsvalget 2009 - fastsetting av valgdag
PS 08/53 Salg av Gjerstad kommunes aksjer i Risør og Tvedestrand Bilruter AS til Nettbuss Sør AS
PS 08/40 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
Saksprotokoll i Kommunestyret -
19.06.2008
Godkjent med bemerkning om at Kai Ove Sandåker hadde forfall, Anne Grete Grunnsvoll møtte i hans sted. Protokollen vil bli endret i tråd med merknaden.
PS 08/41 Referatsaker
Saksprotokoll i Kommunestyret -
19.06.2008
RS 08/28 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 08/29 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 08/30 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Holmen Gård
RS 08/31 Kontrollrapport - skjenkevevilling - Cinderella Cafe
RS 08/32 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Lyngrillen AS
RS 08/33 Ny oppnevning av medlemmer til forliksrådet for perioden 1.5.08 - 1.1.13 Referatsakene ble tatt til orientering
PS 08/42 Delegerte saker
Saksprotokoll i Kommunestyret -
19.06.2008
DS 08/1 Svar på søknad om endrede vilkår skjenkebevilling for en enkelt anledning - jubileum Tellefsdal AS
Delegert sak ble tatt til orientering
PS 08/43 Økonomisk tilskudd – Holmen Gård Eiendom A/S Rådmannens innstilling:
Holmen Gård Eiendom AS gis et tilskudd på 1.200 000.
Beløpet finansieres i sin helhet ved bruk av ubundne driftsfond.
550 000 kroner bør benyttes til å dekke allerede påløpte ubetalte kostnader på 100 000 kroner, til nedbetaling av kassakredittlån på 100 000 kroner, og til delvis sanering av den langsiktige gjelda, omtrent tilsvarende egenandelen på ”Abelmonumentet”.
650 000 kroner av beløpet bør brukes til etterisolering og utbedringer av taket på låvebygningen, til kortsiktig akutt vedlikehold, og til nødvendig utbedring av kjøkken.
Eiendomsselskapet anmodes om å inngå avtale med Stiftelsen Holmen Gård om overføring av aksjer som oppgjør for gjeld.
Det forutsettes at kommunens tilskudd omgjøres til aksjer for tilsvarende beløp ved en aksjeemisjon senere.
I neste omgang innledes det forhandlinger med de øvrige eierne med tanke på oppkjøp av aksjene for å prøve og sikre kommunen 100 % eierskap i Holmen Gård Eiendom AS.
Det skal gjennomføres en politisk strategiprosess for Holmen Gård innen ett år.
Saksprotokoll i Formannskapet -
05.06.2008
Representanten Kathrine Hagane ber formannskapet vurdere hennes habilitet. Formannskapet vurderer Hagane som habil.
Representanten Kjell Trygve Grunnsvoll fremmet følgende forslag:
Formannskapet kan ikke ut i fra fremlagt dokumentasjon innstille på å gi et tilskudd på 1 200 000 kr til Holmen gård eiendom.
Formannskapet ber om at styret i Holmen gård eiendom AS fremlegger et realistisk budsjett og driftsplan for de neste 2 år. Budsjettet må vise hvordan styret har tenkt å bringe balanse i driften, under forutsetning av ta kommunestyret bevilger et tilskudd på 1 200 000 kr. Dette må være en del av beslutningsgrunnlaget for kommunestyret.
Formannskapet ber om at det fremlegges en revisjonsrapport fra Holmen gård eiendom AS sin revisor om den økonomiske situasjonen for Holmen gård eiendom AS, og hvilke krav som stilles til fremtidigsunn drift. Dette må være en del av beslutningsgrunnlaget til kommunestyret .
Representanten Grunnsvolls forslag ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
19.06.2008
Følgende representanter ble erklært innhabile i saken: Jon Olav Gryting, Ragnhild Løvdal Kveim,
For representanten Løvdal Kveim møtte Arnhild Fone
Rådmannen la fram følgende nye forslag til vedtak i møtet:
Holmen Gård Eiendom AS gis et tilskudd på 1.200 000.
Beløpet finansieres i sin helhet ved bruk av ubundne driftsfond.
600 000 kroner bør benyttes til å dekke allerede påløpte ubetalte kostnader på 100 000 kroner, til nedbetaling av kassakredittlån på 100 000 kroner, og til sanering av det meste av den langsiktige gjelda, omtrent tilsvarende egenandelen på ”Abelmonumentet”.
Resten bør brukes til etterisolering og utbedringer av taket på låvebygningen, og til kortsiktig akutt vedlikehold.
Eiendomsselskapet anmodes om å inngå avtale med Stiftelsen Holmen Gård om overføring av aksjer som oppgjør for gjeld.
Det forutsettes at kommunens tilskudd omgjøres til aksjer for tilsvarende beløp ved en rettet aksjeemisjon innen 01.01.2009.
I neste omgang innledes det forhandlinger med de øvrige eierne med tanke på aksjeovertakelse for å prøve og sikre kommunen 100 % eierskap i Holmen Gård Eiendom AS.
Det skal gjennomføres en politisk strategiprosess for Holmen Gård innen ett år.
Representanten Knut Hagelia la fram følgende forslag:
Holmen gård eiendom A/S gis et tilskudd på kr. 2.100 000
Beløpet finansieres i sin helhet ved bruk av ubundne driftsfond.
600 000 kroner bør benyttes til å dekke allerede påløpte ubetalte kostnader på 100 000 kroner, til nedbetaling av kassakredittlån på 100 000 kroner, og til sanering av det meste av den langsiktige gjelda, omtrent tilsvarende egenandelen på ”Abelmonumentet”.
Resten av beløpet bør brukes til etterisolering, ventilasjon og utbedring av taket på låvebygningen, til kortsiktig akutt vedlikehold
Eiendomsselskapet anmodes om å inngå avtale med Stiftelsen Holmen Gård om overføring av aksjer som oppgjør for gjeld.
Det forutsettes at kommunens tilskudd omgjøres til aksjer for tilsvarende beløp ved en rettet aksjeemisjon innen 01.01.2009.
I neste omgang innledes det forhandlinger med de øvrige eierne med tanke på oppkjøp av aksjene for å prøve og sikre kommunen 100 % eierskap i Holmen Gård Eiendom AS.
Det skal gjennomføres en politisk strategiprosess for Holmen Gård innen ett år.
Representanten Kjell Trygve Grunnsvoll la fram følgende forslag til vedtak: Identisk m rådmannens forslag med unntak av pkt 8 som får følgende ordlyd:
Holmen Gård Eiendom AS gis et tilskudd på 1.200 000.
Beløpet finansieres i sin helhet ved bruk av ubundne driftsfond.
600 000 kroner bør benyttes til å dekke allerede påløpte ubetalte kostnader på 100 000 kroner, til nedbetaling av kassakredittlån på 100 000 kroner, og til sanering av det meste av den langsiktige gjelda, omtrent tilsvarende egenandelen på ”Abelmonumentet”.
Resten bør brukes til etterisolering og utbedringer av taket på låvebygningen, og til kortsiktig akutt vedlikehold.
Eiendomsselskapet anmodes om å inngå avtale med Stiftelsen Holmen Gård om overføring av aksjer som oppgjør for gjeld.
Det forutsettes at kommunens tilskudd omgjøres til aksjer for tilsvarende beløp ved en aksjeemisjon innen 01.01.2009.
I neste omgang innledes det forhandlinger med de øvrige eierne med tanke på oppkjøp av aksjene for å prøve og sikre kommunen 100 % eierskap i Holmen Gård Eiendom AS.
Det skal gjennomføres en politisk strategiprosess rundt eierskapet i Holmen Gård eiendom A/S innen utgangen av 2008.
Kommunestyret voterte punktvis over forslagene:
Representanten Hagelias forslag, falt mot 7 stemmer
Rep Grunnsvolls forslag ble vedtatt med 16 mot 3 stemmer
PS 08/44 Ruspolitisk handlingsplan for Gjerstad kommune 2008 - 2012 Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar til etterretning foreliggende ruspolitisk handlingsplan for Gjerstad kommune 2008 til 2012. Det forutsettes at mål, strategier og tiltak følges opp og revideres årlig i forbindelse med behandling av Gjerstad kommunes handlingsplan og årsplan.
Kommunestyret vedtar følgende retningslinjer knyttet til salg – og skjenking av alkoholholdig drikk i Gjerstad kommune 2008 – 2012:
Antall salgs- og skjenkebevillinger holdes innenfor dagens nivå.
Salg og utlevering av øl kan skje innenfor følgende tidsrom, dvs. lovens
maksimalgrense:
0800-2000 på hverdager og dagen før Kr. Himmelfartsdag. 0800-1800 på dager før søn- og helligdager og på nyttårsaften 0800-1600 på jule-, påske- og pinsaften.
Salg og utlevering av øl er forbudt på søn- og helgedager, 1. og 17.mai, samt valgdagene.
Skjenketider for alkoholholdig drikk med lavere volumprosent enn 22 kan innvilges i tidsrommet kl. 09:00 til 02:00 ute og inne. Skjenketid ute avsluttes kl. 01:00
Skjenketider for alkoholholdig drikk med høyere volumprosent enn 22 kan innvilges i tidsrommet kl. 13:00 til 01:00 inne.
Ved servering ute må arealet være avgrenset og ha mulighet for kontroll.
I kommunen er det én ambulerende bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i sluttede selskaper. Rådmannen er delegert myndighet til å avgjøre søknader.
Ved arrangementer / konserter som er åpen for publikum kan det kun gis bevilling for servering av alkoholholdig drikk med lavere volumprosent enn 22. Det settes krav til aldersgrense 18 år eller i følge med foresatte. Tilfredsstillende systemfor kontroll og sikkerhet må på forhånd være godkjent av lensmannen. Søknad om denne type bevilling må sendes Gjerstad kommune minst to måneder før arrangementet med kopi til lensmannen i Gjerstad.
Vinmonopolutsalg bør ikke etableres i kommunen.
Bevillingshaver forutsettes å ikke tillate noen form for pengespill i lokalene hvor det skjenkes alkohol
Dersom bevillingshaver ikke oppfyller forpliktelser etter alkoholloven eller bestemmelser gitt i medhold til denne, skal egen sak straks legges frem for kommunestyret for å avgjøre spørsmål om inndragning av bevilling for en avgrenset periode eller permanent. Jfr. Alkoholloven § 1-8.
Retningslinjene vedtas med hjemmel i lov av 2.juni 1989 nr. 27; Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. jfr. § 3-7 og 4-4 samt Lov om helligdager og helligdagsfred av 24.februar 1995 nr. 12.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
19.06.2008
Representanten Rune Hagestrand fremmet følgende forslag. Rådmannens innstilling vedtas med følgende endringer:
Pkt 1, Ruspolitisk handlingsplan tas til etterretning med følgende endring i pkt 3.7, andre ledd
”Med unntak av at skjenking ute avsluttes kl.01.00” strykes.
Pkt 2 c, Ordet ”kan” strykes. Siste setning ” skjenketid ute avsluttes kl 01.00” strykes
Pkt 2 d Ordet ”kan” strykes. Slutten av setningen endres til; ” tidsrommet kl. 13.00 til 02.00 ute og inne”
Pkt 2h, strykes.
Representanten Kjell Trygve Grunnsvoll fremmer følgende tillegg til Hagestrands forslag:
Pkt 2 a, strykes
Representanten Ragnhild Løvdal Kveim fremmet følgende tilleggsforslag kalt pkt. 2 k: ”Gjerstad kommune ønsker alene, eller sammen med andre kommuner å igangsette holdningsskapende kampanjer for å bekjempe rusproblemer i bygda. Aktuelle samarbeidspartnere kontaktes og det utarbeides et kostnadsoverslag som fremlegges i formannskapet før eventuell igangsetting.”
Det voteres punktvis:
Pkt 1 Rådmannens forslag vedtatt med 12 stemmer Pkt 2a Grunnsvolls forslag vedtatt med 16 stemmer Pkt 2b Enstemmig for rådmannens innstilling
Pkt 2c Rådmannens forslag vedtatt med 11 stemmer Pkt 2 d Rådmannens forslag vedtatt med 12 stemmer Pkt 2 e Enstemmig for rådmannens innstilling
Pkt 2 f Enstemmig for rådmannens innstilling Pkt 2 g Enstemmig for rådmannens innstilling
Pkt 2 h Hagestrands forslag vedtatt med 17 stemmer Pkt 2 i Enstemmig for rådmannens innstilling
Pkt 2 j Enstemmig for rådmannens innstilling Pkt 2 k Løvdal Kveims forslag enstemmig vedtatt
PS 08/45 Søknad om salgs- og skjenkebevillinger for alkoholholdig drikk - perioden 2008 til 2012
Rådmannens innstilling:
Med hjemmel i Alkoholloven §§ 1-4b, 1-7 ff, 3-1, 3-2, 3-7, 4-1, 4-2, 4-3 og 4-4 og forskrift av 8.juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v., fattes følgende vedtak:
SALGSBEVILLINGER
Gjerstad kommunestyre gir salgsbevillinger for alkoholholdig drikk med inntil 4,75 volum prosent med vilkår frem til 31.03.2012 til følgende forretninger i Gjerstad kommune:
Coop Prix Gjerstad – med styrer Ragnhild Heiland og stedfortreder Wenche Johanne Haugland, Gjerstadsenteret 4980. Gjerstad.
Bevillingshaver i henhold til § 1-4b: Forbrukersamvirket Sør BA org.nr. 966 833 300 v/ daglig leder John Thunes, Industrigaten 1, 4688 Kristiansand.
Brokelandsheia Matsenter AS med styrer Tore Solstad og stedfortreder Stian Sandåker, Brokelandsheia 4993. Sundebru.
Bevillingshaver i henhold til § 1-4b : Brokelandsheia Matsenter AS – org.nr. 976 006 046 v/ daglig leder Tore Solstad, 4993. Sundebru.
Gjerstad landhandel AS med styrer Bente Solheim og Jan Roald Dalen som stedfortreder, 4980.Gjerstad.
Bevillingshaver i henhold til § 1-4b : Gjerstad landhandel – org.nr. 986 338 969 v/ Jan Roald Dalen, 4980. Gjerstad.
Vilkår knyttet til alle salgsbevillingene:
Salg og utlevering av øl kan skje innenfor følgende tidsrom, dvs. lovens maksimalgrense: 0800-2000 på hverdager og dagen før Kr. Himmelfartsdag.
0800-1800 på dager før søn- og helligdager og på nyttårsaften 0800-1600 på jule-, påske- og pinsaften.
Salg og utlevering av øl er forbudt på søn- og helgedager, 1. og 17.mai, samt valgdagene, jf. Vedtatt Alkoholpolitisk retningslinjer for perioden 2008 til 2012.
Styrer og stedfortreder må dokumentere bestått kunnskapsprøve om alkohollovgivningen vedrørende salgsbevilling
Virksomheten må dokumentere internkontroll i henhold til kapittel 8 i forskrift av 8.juni 2005 nr 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.
SKJENKEBEVILLINGER
Gjerstad kommunestyre gir skjenkebevillinger med vilkår frem til 31.03.2012 for alkoholholdig drikk til følgende virksomheter:
Cinderella Café AS - skjenkeareal i kafeens 1. og 2.etasje og avgrenset ute servering med styrer Terje Rødland og stedfortreder Jens Johan Eriksen, Brokelandsheia 4993. Sundebru
Bevillingshaver i henhold til § 1-4b : Cinderella Café AS – org. nr. 975 871 533 v/ Terje Rødland, Brokelandsheia 4993. Sundebru
Lyngrillen AS - skjenkeareal i kafeens 1. og 2.etasje og avgrenset ute servering - med styrer Sveinung Haugstøl og stedfortreder Monica Haugstøl, Brokelandsheia 4993. Sundebru
Bevillingshaver i henhold til § 1-4b : Lyngrillen AS -org.nr. 884 195 012 v/ Sveinung Haugstøl, Brokelandsheia 4993. Sundebru
Vertskapet Holmen Gård AS – skjenkeareal hovedhuset m/Bjorvassuta og kafé med tilliggende selskapslokaler og avgrenset ute servering v/ styrer Turid Lunden og stedfortreder Haldis Landsverk, Holmen Gård 4980. Gjerstad.
Bevillingshaver i henhold til § 1-4b: Vertskapet Holmen Gård AS - org.nr. 990 384 630 v/ Turid Lunden, Holmen Gård 4980. Gjerstad.
Vilkår knyttet til alle skjenkebevillingene:
Skjenking av øl, rusbrus og vin på avgrenset utservering
Skjenking ute kan skje i tidsrommet kl. 09:00 til 01:00
Skjenking inne kan skje i tidsrommet kl. 09.00 til 02:00. For alkoholholdig drikk over 22 volum prosent er skjenketiden kl. 13:00 til 01:00.
Styrer og stedfortreder må dokumentere bestått kunnskapsprøve om alkohollovgivningen vedrørende skjenkebevilling
Virksomheten må dokumentere internkontroll i henhold til kapittel 8 i forskrift av 8.juni 2005 nr 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
19.06.2008
Enstemmig for rådmannens innstilling
PS 08/46 Interkommunalt samarbeid vedrørende skatt Rådmannens innstilling:
Rådmannen gis fullmakt til å igangsette en prosess med tanke på å få Gjerstad kommune med i det interkommunale skattesamarbeidet med Tvedestrand, Risør og Åmli så raskt som mulig.
Saksprotokoll i Formannskapet -
05.06.2008
Enstemmig for rådmannens innstilling
Saksprotokoll i Kommunestyret -
19.06.2008
Representanten Elisabeth Gryting fremmet følgende tilleggsforslag:
”Ved eventuelle fremtidige saker som gjelder samlokalisering av kommunale tjenester bør det være et mål at slike tjenester blir lokalisert til Gjerstad kommune”
Enstemmig for rådmannens innstilling. Det voteres over Grytings tilleggsforslag
Grytings tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt
PS 08/47 Tertialrapport 1. tertial 2008 Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar tertialrapport for 1. tertial 2008 til orientering.
Saksprotokoll i Formannskapet -
05.06.2008
Enstemmig for rådmannens innstilling
Saksprotokoll i Kommunestyret -
19.06.2008
Enstemmig for rådmannens innstilling
PS 08/48 Politisamarbeid Gjerstad/ Risør, endelig behandling Rådmannens innstilling:
På bakgrunn av den erfaringen som har framkommer gjennom politiets evaluering av forsøksordningen, ser Gjerstad kommunestyre positivt på at samordningen av Gjerstad Lensmannskontor og Risør Politistasjon gjøres til en permanent ordning.
Det forutsettes at dagens bemanning opprettholdes eller økes, og at tjenestetilbudet ikke reduseres
Saksprotokoll i Kommunestyret -
19.06.2008
Representanten Kåre Dalane fremmet følgende tilleggsforslag:
”Kontortiden i Gjerstad må som et minimum opprettholdes på dagens nivå. En reduksjon av bemanningen er å anse som et brudd på forutsetningene for samarbeidet, og vil medføre at saken må behandles på nytt i Gjerstad kommune styre.”
Enstemmig for rådmannens innstilling Det voteres over Dalanes tilleggsforslag.
Dalanes forslag ble vedtatt med 18 stemmer
PS 08/49 Opptrappingsplan for psykisk helse 2008 - fordeling av øremerkede tilskudd Rådmannens innstilling:
Overførte midler fra 2007 til 2008 på kr. 136.000 disponeres på følgende måte:
Kr. 116.000 til avtale og tiltak gjennom ”grønn omsorg”
Kr. 20.000 til opplæring og utvikling psykisk helsearbeid i Familiehuset.
Økt netto tilskudd til psykisk helsearbeid i 2008 på kr. 270.000 benyttes til å styrke funksjonen som boveileder i henhold til vedtatt plan for psykisk helsearbeid i Gjerstad kommune 2007 til 2012.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
19.06.2008
Enstemmig for rådmannens innstilling
PS 08/50 Kjøp av boliger til flyktninger - 2008
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar at Gjerstad kommune tar opp lån i Husbanken til kjøp og rehabilitering av 3 til 4 boenheter for flyktninger i 2008/ 2009 innenfor en ramme på kr. 4.000.000.
Det forutsettes gunstige lånebetingelser og tilskudd i Husbanken. Husleien til boligene skal dekke utgifter til renter, avdrag, kommunale avgifter, forsikring og vedlikehold.
Rådmannen gis fullmakt til å realisere aktuelle prosjekter i nært samarbeid med enhet for samfunn og teknikk og Familiehuset.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
19.06.2008
Enstemmig for rådmannens innstilling
PS 08/51 Avtale om samarbeid mellom folkebiblioteket og skolebibliotekene Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre vedtar samarbeidsavtalen mellom folkebiblioteket og skolebibliotekene slik den foreligger. De berørte enheter står ansvarlig for utnevnelse av medlemmer i kontaktutvalget.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
19.06.2008
Enstemmig for rådmannens innstilling
PS 08/52 Stortingsvalget og sametingsvalget 2009 - fastsetting av valgdag Rådmannens innstilling:
I Gjerstad kommune skal stortingsvalget og sametingsvalget 2009 avvikles bare på den sentralt fastsatte valgdagen mandag 14. september 2009.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
19.06.2008
Enstemmig for rådmannens innstilling
PS 08/53 Salg av Gjerstad kommunes aksjer i Risør og Tvedestrand Bilruter AS til Nettbuss Sør AS
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune selger sine aksjer i RTB AS til Nettbuss sør AS for kr. 90,- pr aksje, og til de vilkår som er skissert i vedlegg 2.
Ordfører skriver under salgsavtalen på vegne av kommunen.
Vedtaket er gjort under forutsetning av at de andre eierkommunene også gjør positivt vedtak om salg.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
19.06.2008
Representantene Kjell Trygve Grunnsvoll, Kathrine Hagane og Ragnhild Løvdal Kveim vurderes innhabile i saken.
For representanten Grunnsvoll tiltrer Hans Martin Ulltveit For representanten Løvdal Kveim tiltrer Arnhild Fone Enstemmig for rådmannen innstilling
Møteinnkalling |
Utvalg: | Kommunestyret |
Møtested: | Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter |
Dato: | 19.06.2008 |
Tid: | 08:30 |
Forfall meldes til utvalgssekretær Kai Høgbråt som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Det er kommunestyreverksted fra kl 08:30, se eget program.
OBS: Kommunestyret skal fotograferes, ta på pent antrekk, herrene stiller i jakke og slips!
I tillegg til sakene på denne sakslista, vil det bli lagt fram ei sak om salg av aksjer i RTB. Denne saken vil bli ettersendt.
Innkalling er sendt til: | ||
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Odvar Voie Eikeland | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Elisabeth Songe Gryting | Medlem | SP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Per Arnt Tellefsdal | Medlem | H |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Saksliste
Saksnr | Innhold |
PS 08/40 | Godkjenning av protokoll fra forrige møte |
RS 08/27 | Referatsaker |
RS 08/28 | Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte |
RS 08/29 | Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen |
RS 08/30 | Kontrollrapport - skjenkebevilling - Holmen Gård |
RS 08/31 | Kontrollrapport - skjenkevevilling - Cinderella Cafe |
RS 08/32 | Kontrollrapport - skjenkebevilling - Lyngrillen AS |
RS 08/33 | Ny oppnevning av medlemmer til forliksrådet for perioden 1.5.08 - 1.1.13 |
PS 08/41 | Delegerte saker |
Svar på søknad om endrede vilkår skjenkebevilling for en enkelt anledning - jubileum Tellefsdal AS | |
PS 08/42 | Økonomisk tilskudd – Holmen Gård Eiendom A/S |
PS 08/43 | Ruspolitisk handlingsplan for Gjerstad kommune 2008 - 2012 |
PS 08/44 | Søknad om salgs- og skjenkebevillinger for alkoholholdig drikk - perioden 2008 til 2012 |
PS 08/45 | Interkommunalt samarbeid vedrørende skatt |
PS 08/46 | Tertialrapport 1. tertial 2008 |
PS 08/47 | Politisamarbeid Gjerstad/ Risør, endelig behandling |
PS 08/48 | Opptrappingsplan for psykisk helse 2008 - fordeling av øremerkede tilskudd |
PS 08/49 | Kjøp av boliger til flyktninger - 2008 |
PS 08/50 | Avtale om samarbeid mellom folkebiblioteket og skolebibliotekene |
PS 08/51 | Stortingsvalget og sametingsvalget 2009 - fastsetting av valgdag |
PS 08/40 Godkjenning av protokoll fra forrige møte RS 08/27 Referatsaker
RS 08/28 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 08/29 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 08/30 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Holmen Gård RS 08/31 Kontrollrapport - skjenkevevilling - Cinderella Cafe RS 08/32 Kontrollrapport - skjenkebevilling - Lyngrillen AS
RS 08/33 Ny oppnevning av medlemmer til forliksrådet for perioden 1.5.08 - 1.1.13
PS 08/41 Delegerte saker
Svar på søknad om endrede vilkår skjenkebevilling for en enkelt anledning - jubileum Tellefsdal AS
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 29.05.2008 vref: 2008/358-4 / 255 | Lars Lauvhjell 37 11 97 31 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/44 | Formannskapet | 05.06.2008 |
08/42 | Kommunestyret | 19.06.2008 |
Økonomisk tilskudd – Holmen Gård Eiendom A/S
Rådmannens innstilling:
Holmen Gård Eiendom AS gis et tilskudd på 1.200 000.
Beløpet finansieres i sin helhet ved bruk av ubundne driftsfond.
550 000 kroner bør benyttes til å dekke allerede påløpte ubetalte kostnader på 100 000 kroner, til nedbetaling av kassakredittlån på 100 000 kroner, og til delvis sanering av den langsiktige gjelda, omtrent tilsvarende egenandelen på ”Abelmonumentet”.
650 000 kroner av beløpet bør brukes til etterisolering og utbedringer av taket på låvebygningen, til kortsiktig akutt vedlikehold, og til nødvendig utbedring av kjøkken.
Eiendomsselskapet anmodes om å inngå avtale med Stiftelsen Holmen Gård om overføring av aksjer som oppgjør for gjeld.
Det forutsettes at kommunens tilskudd omgjøres til aksjer for tilsvarende beløp ved en aksjeemisjon senere.
I neste omgang innledes det forhandlinger med de øvrige eierne med tanke på oppkjøp av aksjene for å prøve og sikre kommunen 100 % eierskap i Holmen Gård Eiendom AS.
Det skal gjennomføres en politisk strategiprosess for Holmen Gård innen ett år.
Saksprotokoll i Formannskapet -
05.06.2008
Representanten Kathrine Hagane ber formannskapet vurdere hennes habilitet. Formannskapet vurderer Hagane som habil.
Representanten Kjell Trygve Grunnsvoll fremmet følgende forslag:
1. Formannskapet kan ikke ut i fra fremlagt dokumentasjon innstille på å gi et tilskudd på 1 200 000 kr til Holmen gård eiendom.
2. Formannskapet ber om at styret i Holmen gård eiendom AS fremlegger et realistisk budsjett og driftsplan for de neste 2 år. Budsjettet må vise hvordan styret har tenkt å bringe balanse i driften, under forutsetning av ta kommunestyret bevilger et tilskudd på 1 200 000 kr. Dette må være en del av beslutningsgrunnlaget for kommunestyret.
3. Formannskapet ber om at det fremlegges en revisjonsrapport fra Holmen gård eiendom AS sin revisor om den økonomiske situasjonen for Holmen gård eiendom AS, og hvilke krav som stilles til fremtidigsunn drift. Dette må være en del av beslutningsgrunnlaget til kommunestyret .
Representanten Grunnsvolls forslag ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer.
Bakgrunn for saken:
Eiendomsselskapet Holmen Gård Eiendom AS har havnet i en alvorlig økonomisk situasjon etter flere år med betydelige underskudd. Regnskapene for 2005 og 2006 viser negative resultater på henholdsvis 0,5 millioner kroner og 1 million kroner. Regnskapet for 2007 viser et underskudd på 232.000 kroner.
Også i 2008 forventes røde regnskapstall. Det foreløpige budsjettet for 2008 viser at leieinntektene fra driftsselskapet ikke vil kunne dekke eiendomsselskapets ”faste kostnader”. Selskapet har pr. i dag heller ingen likvide midler, og er i praksis insolvent.
Eneste mulighet for fortsatt drift, er å tilføre Holmen Gård Eiendom A/S ny kapital. De øvrige eierne har gitt klart uttrykk for at de ikke ønsker til å skyte inn mer midler i selskapet.
Styreleder og daglig leder har henvendt seg til Gjerstad kommune med forespørsel om kommunen er villig til å gå inn i selskapet med tilstrekkelig ny kapital for å sikre fortsatt drift i selskapet.
Saksopplysninger:
Det har vært flere møter om situasjonen for Holmen Gård Eiendom A/S mellom representanter fra Gjerstad kommune og styreleder og daglig leder i selskapet i løpet av vinteren og våren.
Økonomiske situasjonen for selskapet:
De ”faste” kostnadene (minimumskostnadene) i 2008 er beregnet til 265.000 kroner mens leieinntektene er stipulert til 140.000 kroner. Andre inntekter har eiendomsselskapet ikke. Budsjettanslaget for 2008 blir dermed et underskudd på 125 000 kroner.
Selskapet har et pantelån på 600.000 kroner og et kassakredittlån på 100.000 kroner. Renter og avdrag på disse lånene utgjør ca 60 00 kroner i året. Det er ikke midler i selskapet til å betjene dette. Alt er opplånt, og eiendomsselskapet har med andre ord ingen likvide midler til å drive selskapet videre. Dette er en situasjon som selskapet ikke kan leve med.
Behovet for vedlikehold på bygningene er dessuten stort. Det akutte behovet er anslått til minimum 100.000 kroner. Dessuten kommer en påkrevd reparasjon (etterisolering) av taket
over festsalen (halve låvebygningen). Dette prosjektet er beregnet til å koste 500.000 kroner, inkludert nye takstein.
Daglig leder i eiendomsselskapet har nylig engasjerte faglig bistand til å gjennomføre en tilstandsbefaring av bygningene. Det foreligger pr. dags dato ingen ferdig tilstandsrapport, men den vil bli lagt fram i møtet, hvis den blir ferdig.
Overfor daglig leder har byggmesteren, som er svært godt kjent med Holmen Gård, foreløpig gitt uttrykk for at følgende utbedringer bør foretas i tillegg til etterisoleringen av taket:
Utvidelse av (nytt) ventilasjonsanlegg (ved å kjøre oppvarming gjennom anlegget, skal det være unødvendig å isolere gulvet i festsalen).
Kjøkkenet i den gamle hovedbygningen – må utbedres bl.a. med varmekabler og isoleres slik at vannet ikke fryser om vinteren.
En del vinduer må skiftes p.g.a. råte og lekkasje.
Eiendomsselskapets eget foreløpige overslag over behov for kapital til helt påkrevd vedlikeholds-/utbedringsarbeid og allerede påløpte kostnader er slik:
Kortsiktig akutt vedlikehold (i hovedsak utvendig maling) | Kr. 100.000 |
Etterisolering av tak på halve låvebygningen (inkl. ny tegl) | Kr. 500.000 |
Påløpte og løpende kostnader (bl.a. gjeld til driftsselskapet og forsikringer) | Kr. 100.000 |
Nytt ventilasjonsanlegg (anslag) | Kr. 400.000 |
Utskifting av vinduer (anslag) | Kr. 50.000 |
Utbedring av kjøkken i gammel hovedbygning | Kr. 50.000 |
Sum | Kr. 1.200.000 |
Eiendomsselskapet måtte før jul oppta lån for å betale ut sin andel av kunstverket, det såkalte ”Abel-monumentet”. Ettersom all kobling til Abel nå er forlatt ved Holmen Gård, er styret i eiendomsselskapet enig i at steinen bør plasseres ved Almuestaua, og mener at kommunen derved bør overta eierskap og ansvar for kunstverket – og påta seg hele eller deler av egenandelen som er ca. 370.000 kroner. Dersom det skjer, vil det kunne avhjelpe situasjonen noe.
Eiendomsstrukturen i selskapet:
Aksjepostene i Holmen Gård Eiendom AS fordeler seg slik på eierne:
Gjerstad kommune (4.500 aksjer)……………………..45 % Stiftelsen Holmen Gård (2.500 aksjer)………………...25 % UMO Industrier (1.000 aksjer)………………………...10 % A-A Næringsselskap (1.000 aksjer)……………………10 % Stiftelsen Abelsenteret (500 aksjer)..……………………5 % Gjerstad Sparebank (500 aksjer)..……………………….5 %
Hver aksje har pålydende 995 kroner.
Gjerstad kommune eier 1/3 av Stiftelsen Holmen Gård, Norges Husflidslag 2/3. Hvis en tar med kommunenes andel i Stiftelsen Holmen Gård, har Gjerstad kommune aksjemajoriteten i selskapet.
Tidligere politisk behandling/drøftinger:
Driftsstyret fattet slikt vedtak i sak 06/54 30. august 2006:
Driftsstyret vil anmode styret i Stiftelsen Holmen Gård og styret i Holmen Gård Eiendom AS om å inngå avtale om salg/kjøp av aksjer i Holmen Gård Eiendom AS som oppgjør for mellomværende mellom disse to selskapene.
Stiftelsen Holmen Gårds gjeld til eiendomsselskapet (husleie) var kr. 149.000 samt kr. 9.000 (likvide midler) da stiftelsen avviklet driften på Holmen Gård.
Det ble gitt en grundig informasjon om Holmen Gård Eiendoms økonomiske situasjon i et ekstraordinært formannskapsmøte 21.02.2008, og saken ble da tatt opp til en foreløpig drøfting. Her ble formannskapet presentert 3 mulige løsninger fra styreleder og daglig leder for selskapet:
Melde oppbud/konkurs
Salg
Driftstilskudd
Saken ble tatt til foreløpig orientering av formannskapet. Rådmannen vurderer signalene fra dette møtet slik at verken konkurs eller salg er ønskelig, og at det var et tverrpolitisk ønske om å prøve og sikre fortsatt drift av selskapet.
I formannskapet 15. mai 2008 ble det gjort følgende protokolltilførsel:
”Representanten Knut Hagelia ber om at kommunen gir støtte til Holmen Gård Eiendom til betaling av ”Abelsteinen”, og evt. kjøp av aksjer fra Jens Ulltveit Moe for å avhjelp påløpte kostnader i selskapet”
Det er videre holdt et eiermøte mellom aksjonærene i Holmen Gård Eiendom A/S 12. mars 2008. Konklusjonen fra dette møtet var at de øvrige eierne (Gjerstad Sparebank, UMOE, Aust- Agder Næringsselskap og Norges Husflidslag) ikke er villige til å gå inn med ny kapital til en aksjeemisjon. Derimot kan de være villige til å avhende aksjer og også godta at Gjerstad kommune, som største eier, skyter inn ny kapital alene, og dermed ”utvanner” de øvrige eiernes aksjeandeler.
Det bør dessuten også nevnes at vedtektene til Holmen Gård Eiendom A/S bl.a. inneholder en bestemmelse om oppløsning av selskapet. Her heter det følgende:
Ved en eventuell oppløsning skal de verneverdige bygningene på Holmen Gård tilbys Aust- Agder Museum til en pris fastsatt av skjønnet. Inventar av antikvarisk verdi som ikke naturlig bør forbli på Holmen, overlates vederlagsfritt til Aust-Agder Museum, mens øvrig inventar som i sin tid medfulgte i overdragelsen fra Statens Skoger, vederlagsfritt tilfaller Statskog.
Driftsselskapet på Holmen Gård:
I dag er det et eget driftsselskap, Vertskapet Holmen Gård A/S, som leier deler av bygningsmassen, og de har siden høsten 2006 drevet med servering, overnatting og uteie til selskaper og arrangementer.
Leiekontrakten dette driftsselskapet har med Holmen Gård Eiendom A/S pr. i dag, er slik innrettet at økt omsetning gir større leieinntekter til eiendomsselskapet. Siden dette er de eneste inntektene Holmen Gård Eiendom A/S har, er det derfor positivt for eiendomsselskapet at driftsselskapet ser ut til kunne få en bra vekst i omsetningen for 2008.
Med tanke på framtidsmulighetene for dagens driftskonsept på Holmen Gård, kan det være interessant å peke på planer om en betydelig aktivitet omkring den nye skytebanen på Solemfetane, og at hytteutbygging på Skorva, Havrefjell og i andre deler av Gjerstad, vil gi økt turisme. Driftsselskapet har dessuten også innledet et prosjekt i samarbeid med andre aktører, rettet mot nederlandske turister. Her kan det være et mulig vekstpotensiale for den virksomheten som i dag drives på Holmen Gård.
Salg av bygningsmasse:
Det bør nevnes at Gjerstad Historielag har kontaktet eiendomsselskapet med tanke på mulighetene for å få kjøpt smia på Holmen Gård. Dette reiser igjen noen problemstillinger omkring eventuell utskilling/fradeling, kulturvernmyndighetenes synspunkter, og forholdet til vedtektene. Dette er ikke avklart foreløpig. Et mulig salg av smia vil selvfølgelig kunne gi eiendomsselskapet tilførsel av friske midler, men ligger nok uansett noe fram i tid.
Rådmannens vurdering/merknader:
For å sikre fortsatt drift i selskapet Holmen Gård Eiendom, må selskapet tilføres ny kapital. Siden alle de andre eierne i selskapet har gitt klart uttrykk for at de ikke ønsker å skyte inn mer midler, er eneste alternativet at Gjerstad kommune går inn med kapital. De øvrige eierne har på et eget eiermøte 12. mars 2008 gitt uttrykk for at de finner en slik løsning akseptabel, og vil ikke motsette seg at kommunen eventuelt gjør dette.
Hovedformålet med en slik ”redningsaksjon” fra kommunens side, må først og fremst være å sikre driften av selskapet for en viss tid framover, slik at det ikke slås konkurs, eller at eiendommen selges.
Det vil for det første gi selskapet en viss trygghet og forutsigbarhet for videre drift. For det andre vil det gi kommunen flertall på eiersiden i selskapet, hvis denne kapitalinnsprøytingen blir omgjort i aksjer. Det vil føre til at kommunen får en mye sterkere styring i selskapet gjennom flertallskontroll av aksjene. Det legges opp til at dette skal skje gjennom en rettet aksjeemisjon, etter at kommunen eventuelt har gått inn med frisk kapital. Denne omgjøres så til aksjer, etter pålydende verdi.
For det tredje vil det gi kommunen nødvendig tid og mulighet til å tenke strategisk om hva en vil med Holmen Gård i framtida, og hva slags drift og virksomhet en ønsker der. Vi står på mange måter nå ved en skillevei for Holmen Gård, i og med den situasjonen som selskapet befinner seg i. Etter rådmannens vurdering er det derfor helt nødvendig å få noen viktige avklaringer omkring dette, og gjøre noen bevisste og langsiktige valg for framtida. En slik vurdering blir desto viktigere, dersom kommunen blir sittende med eierkontrollen. Samtidig blir det dermed også enklere å få gjennomført det en ønsker.
Rådmannen vil på den annen side også peke på at det å gå inn i Holmen Gård eiendom med et så stort beløp som det her dreier seg om, innebærer en ikke ubetydelig økonomisk investering for Gjerstad kommune. Det er heller ikke avsatt budsjettmidler til dette, og det betyr at pengene må tas fra ubundne fond. Disse midlene er i vedtatt handlingsplan tenkt brukt til å gå inn i driften over tid, for å opprettholde et best mulig tjenestenivå for innbyggerne de nærmeste årene.
Dermed vil en reduksjon av slike fond kunne påvirke framtidig driftsnivå.
Realistiske anslag for driftsinntektene til eiendomsselskapet de nærmeste årene, gjør det sannsynlig at selskapet i beste fall vil kunne klare å gå i balanse etter hvert, slik at inntektene vil kunne dekke nødvendige og faste løpende driftsutgifter. Det er ikke tilfelle i dag, og er noe av årsaken til den prekære økonomiske situasjonen selskapet befinner seg i. Etter rådmannens vurdering, vil det dermed i overskuelig framtid sannsynligvis heller ikke være tilstrekkelig midler i eiendomsselskapet til nødvendig vedlikehold, og knapt til drift. Nye investeringer og oppgradering av bygningene, vil uansett stort sett måtte lånefinansieres, noe som igjen gir høyere løpende kostnader til renter og avdrag
Rådmannen viser til at det her også dreier seg om en bygningsmasse av betydelig omfang, og med en anselig alder, som har et stort årlig vedlikeholdsbehov. Det er derfor trolig at det vil kunne bli aktuelt for kommunen å vurdere å måtte gå inn med faste årlige driftstilskudd, eller direkte investeringstilskudd til eiendomsselskapet. I dette kan det ligge en framtidig utgiftspost for kommunen, som rådmannen ikke kan unnlate å gjøre oppmerksom på. På det nåværende tidspunkt er det ikke mulig å anslå hvor stort beløp dette eventuelt kan dreie seg om. Hvis kommunen går inn som majoritetseier, og kanskje etter hvert som eneeier, vil det ligge en særlig forpliktelse for kommunen her. Økte leieinntekter ved en større omsetningsøkning for driftsselskapet enn forutsatt, vil selvfølgelig kunne endre denne situasjonen i positiv retning.
Holmen Gård har hatt, og har, stor betydning som tradisjonsbærer og kulturinstitusjon for Gjerstad, og rådmannen vurderer det som viktig at stedet holdes i hevd, og fortsatt kan driftes og fungere til bygdas beste. I den vanskelige situasjonen som eiendomsselskapet nå befinner seg i, er det viktig å skaffe seg tid og muligheter til å vurdere framtidig bruk og virksomhet på Holmen Gård. Det får vi dersom kommunen bevilger disse midlene nå, slik at selskapet kan drive videre uten oppbrudd, og kommunen dessuten skaffer seg kontroll og styring over selskapet.
Til tross for de ganske tunge motforestillingene som er nevnt ovenfor, vil rådmannen likevel anbefale at det gis et engangstilskudd til Holmen Gård Eiendom A/S på 1 200 000 kroner.
Denne anbefalingen gis ut fra en totalvurdering av situasjonen, sammen med erkjennelsen av den nokså dramatiske konsekvensen av ikke å skyte inn midler. Det hører med i rådmannens vurdering at det også er gitt entydige politiske føringer fra formannskapet om at selskapet ikke må slås konkurs, og at det heller ikke er aktuelt å selge.
Rådmannen mener at det bør knyttes to klare forutsetninger til dette tilskuddet. For det første at kommunen sikrer seg aksjemajoriteten i eiendomsselskapet gjennom denne tilførselen av kapital, ved at de øvrige eierne godtar at kommunens aksjeandel økes tilsvarende.
Dersom Stiftelsen Holmen Gårds gjeld til eiendomsselskapet dessuten gjøres opp i form av aksjeoverdragelser, vil det også bidra til å øke kommunens eierandel i eiendomsselskapet.
På noe sikt er det naturlig å ta opp til vurderes om kommunen bør overta aksjene fra de øvrige eierne. Spørsmålet er imidlertid til hvilken pris, og det har foreløpig ikke vært drøftet konkret.
Dette kan i såfall skje enten ved at det innledes forhandlinger med hver enkelt eier, eller at alle eierne får det samme tilbudet fra kommunen.
Den andre forutsetningen som bør legges til grunn, er at kommunen gjennomfører en politisk strategiprosess innen ett år, der en vurderer hva en vil med Holmen Gård i framtida, og hva slags virksomhet og drift en ønsker der.
Konklusjon:
Kommunen tilfører selskapet Holmen Gård Eiendom A/S 1.200.000 kroner. Beløpet finansieres fra ubundne driftsfond.
Etter rådmannens vurdering, bør inndekning av forfalte kostnader være første prioritet, sammen med nedbetaling av en god del gjeld, som belaster selskapets drift i sterk grad. Resten av de tilførte midlene bør brukes til helt påkrevd vedlikehold og nødvendig oppgradering, for å gi bedre vilkår for helårsdrift på Holmen Gård. En del andre påpekte utbedringer kan derfor bli nødt til å utsettes noe i tid.
550 000 kroner av beløpet bør derfor benyttes til å dekke allerede påløpte ubetalte kostnader på 100 000 kroner, til nedbetaling av kassakredittlån på 100 000 kroner, og til delvis sanering av den langsiktige gjelda på 600 000 kroner, tilsvarende egenandelen av Abelmonumentet..
Rådmannen mener videre at 650 000 kroner bør brukes til etterisolering og utbedring av taket på låvebygningen, til kortsiktig akutt vedlikehold, og til nødvendig utbedring av kjøkken.
Eiendomsselskapet bør i tillegg søke å inngå avtale med stiftelsen Holmen Gård om overføring av aksjer som oppgjør for gjeld.
Det forutsettes at kommunens tilskudd omgjøres til aksjer for tilsvarende beløp ved en aksjeemisjon senere.
I neste omgang bør det innledes forhandlinger med de øvrige eierne med tanke på oppkjøp av aksjene for å prøve og sikre 100 % kommunalt eierskap i Holmen Gård Eiendom A/S.
Det skal gjennomføres en politisk strategiprosess for Holmen Gård innen ett år. Forslag til vedtak:
Holmen Gård Eiendom AS gis et tilskudd på 1.200 000.
Beløpet finansieres i sin helhet ved bruk av ubundne driftsfond.
550 000 kroner benyttes til å dekke allerede påløpte ubetalte kostnader på 100 000 kroner, til nedbetaling av kassakredittlån på 100 000 kroner, og til delvis sanering av den langsiktige gjelda, omtrent tilsvarende egenandelen på ”Abelmonumentet”.
650 000 kroner av beløpet brukes til etterisolering og utbedringer av taket på låvebygningen, til kortsiktig akutt vedlikehold, og til nødvendig utbedring av kjøkken.
Eiendomsselskapet anmodes om å inngå avtale med Stiftelsen Holmen Gård om overføring av aksjer som oppgjør for gjeld.
Det forutsettes at kommunens tilskudd omgjøres til aksjer for tilsvarende beløp ved en aksjeemisjon senere.
I neste omgang innledes det forhandlinger med de øvrige eierne med tanke på oppkjøp av aksjene for å prøve og sikre kommunen 100 % eierskap i Holmen Gård Eiendom AS.
Det skal gjennomføres en politisk strategiprosess for Holmen Gård innen ett år.
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 06.06.2008 vref: 2008/579-2 / F61 | Birger Løvdal 37 11 97 97 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/43 | Kommunestyret | 19.06.2008 |
Ruspolitisk handlingsplan for Gjerstad kommune 2008 - 2012
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar til etterretning foreliggende ruspolitisk handlingsplan for Gjerstad kommune 2008 til 2012. Det forutsettes at mål, strategier og tiltak følges opp og revideres årlig i forbindelse med behandling av Gjerstad kommunes handlingsplan og årsplan.
Kommunestyret vedtar følgende retningslinjer knyttet til salg – og skjenking av alkoholholdig drikk i Gjerstad kommune 2008 – 2012:
Antall salgs- og skjenkebevillinger holdes innenfor dagens nivå.
Salg og utlevering av øl kan skje innenfor følgende tidsrom, dvs. lovens maksimalgrense:
0800-2000 på hverdager og dagen før Kr. Himmelfartsdag. 0800-1800 på dager før søn- og helligdager og på nyttårsaften 0800-1600 på jule-, påske- og pinsaften.
Salg og utlevering av øl er forbudt på søn- og helgedager, 1. og 17.mai, samt valgdagene.
Skjenketider for alkoholholdig drikk med lavere volumprosent enn 22 kan innvilges i tidsrommet kl. 09:00 til 02:00 ute og inne. Skjenketid ute avsluttes kl. 01:00
Skjenketider for alkoholholdig drikk med høyere volumprosent enn 22 kan innvilges i tidsrommet kl. 13:00 til 01:00 inne.
Ved servering ute må arealet være avgrenset og ha mulighet for kontroll.
I kommunen er det én ambulerende bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i
sluttede selskaper. Rådmannen er delegert myndighet til å avgjøre søknader.
Ved arrangementer / konserter som er åpen for publikum kan det kun gis bevilling for servering av alkoholholdig drikk med lavere volumprosent enn 22. Det settes krav til aldersgrense 18 år eller i følge med foresatte. Tilfredsstillende systemfor kontroll og sikkerhet må på forhånd være godkjent av lensmannen. Søknad om denne type bevilling må sendes Gjerstad kommune minst to måneder før arrangementet med kopi til lensmannen i Gjerstad.
Vinmonopolutsalg bør ikke etableres i kommunen.
Bevillingshaver forutsettes å ikke tillate noen form for pengespill i lokalene hvor det skjenkes alkohol
Dersom bevillingshaver ikke oppfyller forpliktelser etter alkoholloven eller bestemmelser gitt i medhold til denne, skal egen sak straks legges frem for kommunestyret for å avgjøre spørsmål om inndragning av bevilling for en avgrenset periode eller permanent. Jfr. Alkoholloven § 1-8.
Retningslinjene vedtas med hjemmel i lov av 2.juni 1989 nr. 27; Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. jfr. § 3-7 og 4-4 samt Lov om helligdager og helligdagsfred av 24.februar 1995 nr. 12.
Saksdokumenter:
Fremlegg til ruspolitisk handlingsplan for Gjerstad kommune 2008 – 2012
Forslag til felles salg- og skjenketider – brev fra Arendal kommune datert 02.04.2008 med vedlegg.
Brev datert 25.mars 2008 til landets ordførere om tiltak for å begrense automater – og spilleterminaler fra Norsk Tipping i kommunene
Gjeldende alkoholpolitisk handlingsplan vedtatt 30.09.1999
Saksopplysninger:
Kommunen er etter alkoholloven § 1-7d pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan.
For å se sammenhengen med utfordringene kommunen har i forhold til rus, anbefaler Sosial- og helsedirektoratet at det utarbeides en helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan hvor den alkoholpolitiske planen inngår.
Det foreliggende utkast til ruspolitisk handlingsplan er utarbeidet av NAV enheten og administrasjonsenheten i felleskap.
For kommunene Lillesand, Grimstad, Arendal, Froland, Åmli, Vegårshei, Risør og Gjerstad er det foreslått felles tider for salg- og skjenketider. Dette innebærer skjenketid for øl og vin fra kl. 09:00 til 02:00 alle dager og for brennevin fra kl. 13:00 til 01:00 alle dager.
Alkoholpolitisk handlingsplan for Gjerstad kommune ble sist gang vedtatt i kommunestyret 30.09.1999.
Rådmannens vurdering/merknader:
I den offentlige debatt er det blitt mer fokus på alkoholens skadevirkninger som rusavhengighet, ulykker og vold. Konkret er det flere og flere hjem i Gjerstad der rus oppleves som et daglig problem. I større og mindre grad går dette utover familier, skolegang, arbeid og samfunn. På det personlige plan skaper dette kostnader som vanskelig kan måles i kroner og øre. For samfunnet er det snakk om betydelige utgifter til å følge opp den enkelte rusmisbruker.
Som ellers i samfunnet er forebyggende arbeid det som lønner seg. I ruspolitisk handlingsplan er dette en hovedstrategi, men det er også beskrevet tiltak i forhold til omsorg, behandling og ettervern. De som rammes personlig av rusproblemer må møte en kommune som har en helhetlig plan for omsorg og rehabilitering.
Hensikten med alkoholpolitiske retningslinjer som er en del av ruspolitisk handlingsplan er å sikre en retning i alkoholpolitikken som bidrar til at skadevirkninger av alkoholmisbruk blir mindre, og for å sikre en forutsigbar saksbehandling for de som søker. Enkelte kommuner har vedtatt retningslinjene som forskrift. For Gjerstads vedkommende er ikke dette vurdert som nødvendig.
For kommunene Lillesand, Grimstad, Arendal, Froland, Åmli, Vegårshei, Risør og Gjerstad har det vært arbeidet med å komme frem til felles retningslinjer for skjenketider. Ønsket har vært å begrense hvor langt på natt skjenking kan tillates på grunn av økende grad av vold og fyllebråk nattestid. I felles høringsnotat datert 02.04.2008 ble det foreslått at skjenking av øl og vin settes til kl. 09:00 – 02:00 alle dager og for brennevin fra kl. 13:00 – 01:00 alle dager.
Rådmannen anbefaler at Gjerstad kommune setter som skjenketider av øl og vin til mellom kl. 09:00 og 02:00 og brennevin fra kl. 13:00 til 01:00. Videre forslås det at skjenking ute avsluttes kl. 01:00, og at det kun tillates servering av vin og øl.
I brev til landets ordførere fra fem interesseorganisasjoner mot spilleavhengighet oppfordres kommunene til å knytte følgende vilkår ved tildeling av skjenkebevilling; ” Bevillingshaver forutsettes å ikke tillate noen form for pengespill i lokalene hvor det skjenkes alkohol.” Spilleavhengighet er blitt et tiltagende problem, og det er kjent at kombinasjonen alkoholbruk og pengespill er spesielt uheldig fordi spill oftere overdrives under alkoholpåvirkning.
Rådmannen fremmer derfor dette forslaget som et eget punkt under alkoholpolitiske retningslinjer.
Når det gjelder åpningstider i henhold til ny serveringslov (1997-06-13 nr. 55: Lov om serveringsvirksomhet) er det aktuelt å fremme en egen sak om kommunal forskrift høsten 2008.
Det er viktig å sikre at alkoholpolitisk handlingsplan er trygt forankret i kommunens ledelse og øvrige planverk. Rådmannen forutsetter derfor at mål, strategier og tiltak følges opp og revideres årlig i forbindelse med behandling av Gjerstad kommunes handlingsplan og årsplan.
Vedlegg | |
1 | Forslag til ruspolitisk handlingsplan for Gjerstad kommune 2008 - 2012 |
2 | Arendal kommune - høring om endring i forskrift |
3 | Brev til landets ordførere om tiltak for å begrense spilleavhengighet |
RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJERSTAD KOMMUNE 2008 - 2012
Innledning
Grunnlaget for planarbeidet.
I følge Alkoholloven §1-7d skal kommunen utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Planen skal gjelde for en periode på 4 år, og skal revideres en gang i hver kommunestyreperiode.
Kommunen er gjennom ulike lover pålagt å gjennomføre en rekke oppgaver på rusmiddelområdet. De viktigste er:
Lov av 13. desember 1991 nr 81 om sosiale tjenester m.m.
Lov av 19. november 1982 nr 66 om helsetjenester i kommunen
Lov av 5.august 1994 om vern mot smittsomme sykdommer
Lov av 17.juni 1992 om barneverntjenester
Lov av 2.juli 1999 nr 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern
Definisjon av rusmiddel:
Med rusmiddel mener en alt stoff som gir rus på grunn av den virkning stoffet har på hjernen. Planen omfatter – i tråd med sentrale retningslinjer – alkohol, illegale stoffer (cannabis, amfetamin, heroin osv.), løsemidler og illegal bruk av legale legemidler (sovemidler, beroligende midler). Felles for alle er at rusen vil være kjennetegnet av oppstemthet, konsentrasjonssvekkelse, hukommelses- og innlæringssvikt, kritikkløshet og endret stemningsleie.
Spilleavhengiget
Her er store skyggetall rundt dette med spilleavhengighet. Spilleautomater er fjernet, mens spilleaktiviteten på internett øker. Denne type avhengighet behandles på samme måte, og i samme type institusjoner som annen type avhengighetsbehandling. Gjerstad kommune ønsker å opplyse om kjennetegn på slik avhengighet, hva slags behandling/hjelp man kan få, samt bistå med hjelpetiltak på lik linje med annen avhengighetsproblematikk
Bruk og misbruk:
Det finnes ikke en klar grense mellom bruk og misbruk av rusmidler. Begrepsbruken vil variere i forhold til type stoff, mengde, kultur, tid, sted og konsekvens. Bruk av samtlige illegale rusmidler blir imidlertid definert som misbruk nettopp fordi det innebærer lovbrudd. I forhold til alkohol, som i utgangspunktet er et lovlig og akseptert rusmiddel, kan det i mange tilfeller være vanskelig å definere en tydelig grense mellom bruk og misbruk. Det som oppfattes som et akseptabelt forbruk uten problemer for enkeltperson, vil kunne oppleves som et problem av nære omgivelser (for eksempel arbeidsgiver, ektefelle/barn). Hvorvidt en gitt alkoholbruk oppfattes eller vurderes som et problem eller ikke, vil være avhengig av den enkeltes ståsted.
Likeledes vil ulike lokalsamfunn kunne ha ulik toleranse for hva som er akseptert rusbruk.
Avgrensinger i planen:
Illegale – legale rusmidler:
Rusmidler omfatter både legale og illegale stoffer. Bruken av illegale stoffer har vært økende,
særlig blant ungdom. På nasjonalt plan har dette vært et sentralt område i forhold til rusforebygging.
Andre kommunale planer av betydning for arbeidet:
- Kommuneplanen 2006 - 2018/2002-2014
Handlingsprogram 2007 - 2010
- Psykiatriplanen 2007 - 2010 (28.11.06)
Situasjonen i Gjerstad:
Sosialtjenesten har et særlig ansvar for å følge med på utviklingen i kommunen jfr Lov om sosiale tjenesters § 3-1 første ledd som lyder: ”Sosialtjenesten skal gjøre seg kjent med levekårene i kommunen, vie spesiell oppmerksomhet til trekk i utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer”.
Sosialtjenestens oversikt.
Sosialtjenesten har en bra oversikt over det tunge rusmisbruket, men får for seint kjennskap til rusmisbruk i utvikling.
Indeksen for levekårsproblemer bygger på statistikk knyttet til viktige velferdsindikatorer og sier dermed noe om omfanget av sosiale problem i landets kommuner. Disse tallene viser at Gjerstad ligger høyt i forhold til omfang av sosiale problem i fylket og på landsbasis.
Ruskartlegging på Sunde Skole:
Høsten 2007 hadde NAV en ruskartlegging blant alle elevene på ungdomsskolen. Undersøkelsen viste forekomst av både alkohol og narkotiske stoffer i 9. og 10. klasse, hvor andelen var høyere i 10. klasse. Særlig jentene kom dårlig ut i undersøkelsen både med tanke på bruk av rusmidler og tilfredshet med livet. Det er ønskelig å ta ny undersøkelse høsten -08 for bl.a. å se evt tendenser.
Kriminalitet:
Antall saker pr desember 2007:
(Tallene i parentes er fra 2006.)
Narkotika | 12 | (84) |
Liv/legem/helbred/ | 8 | (12) |
Tyveri | 34 | (30) |
Grovt tyveri | 40 | (39) |
Biltyveri | 8 | (14) |
Skadeverk Under 18 år 9 stk. | 15 | (9) |
Ant rusmisbrukere i Gjerstad:
Gjerstad har pr i dag rundt 20 -25 rusmisbrukere som er kjent hos både politi og NAV. Det er vanskelig å si konkret hvor mange misbrukere her er totalt pga et større antall "lørdagsnarkomane" og pillemisbrukere som det er vanskelig å få oversikt over.
Alkohol, salg og skjenking:
Alkoholpolitikk:
Alkohol vil for mange mennesker forbindes med positive opplevelser, samtidig som man erkjenner de problemer som alkoholbruk kan føre til. Alkoholpolitikken må balansere mellom disse to hensynene. Hovedutfordringen er å redusere skadene ved å påvirke når, hvordan og hvor mye alkohol som brukes av hvem.
Det er godt dokumentert at de mest effektive virkemidlene i alkoholpolitikken er tiltak som reduserer tilgjengeligheten og øker prisen, dvs generelle tiltaks oms etes inn tidlig på samfunnsnivå. Sammenlignet med andre land, har Norge så langt valgt å føre en forholdsvis restriktiv linje hva gjelder tilgjengelighet og pris. Man har god dokumentasjon på at Norge har hatt et mindre helseproblem relatert til alkoholbruk og alkoholmisbruk enn de aller fleste andre land i Europa.
Det finnes en rekke forskningsresultater som dokumenterer en sammenheng mellom det totale alkoholforbruket i et land og antall alkoholrelaterte skade, ulykker, voldsforbrytelser og selvmord.
Det registrerte alkoholkonsumet i Norge økte til 6,4 l pr person i 2005. Dette er en økning på 0,15 liter fra 2004. Det har vært en økning på alle varegrupper, men det er særlig vinforbruket som går opp. Siden 1995 har det vært en dobling i det registrerte vinforbruket, og vin står nå for drøyt 30% av det samlede alkoholkonsumet. Ølkonsumet har vært ganske stabilt de siste årene med en økning på 8 %. Brennevinskonsumet lå lenge stabilt men har siden 2001 økt med 28%.
Rusbrusen har økt noe fra det ble introdusert på det norske markedet i 1996, med et toppunkt i 2003, da det ble åpnet for salg i dagligvareforretningene, men utgjør en liten del av det samla alkoholforbruket.
Når det gjelder ungdom (15-20 år) har det gjennomsnittelige forbruket av alkohol gått noe opp de siste årene fra et gjennomsnitt på 3,04 liter ren alkohol i 1996 til 4,84 liter i 2005. Den prosentvise økningen i gjennomsnittlig alkoholforbruk har vært noe større for jenter, men fremdeles drikker guttene i gjennomsnitt mer enn jenter på tilsvarende alder. Det er mellom de aller yngste at den prosentvise økningen i gjennomsnittlig konsum har vært størst. Likevel har gjennomsnittsalderen for alkoholdebuten vært uendret de siste årene.
Det er et betydelig større antall mennesker med lite/moderat konsum enn personer med et misbrukskonsum. Størstedelen av skadeomfanget (vold, familievold, fyllekjøring, seksuell trakassering og seksuelle overgrep osv.) skjer imidlertid blant den med lavt/moderat konsum. Forebyggingspotensialet i forhold til det totale skadeomfanget av alkoholbruk er derfor størst blant dem med lavt/moderat konsum. Dette kalles innenfor rusfeltet ”forebyggingsparadokset”. I et samfunnsperspektiv bør innsatsen altså settes inn mot ”nomalbrukerne” og ikke ”bare” rettes mot dem som allerede har utviklet et rusproblem.
Kilde: Sosial og helsedirektoratet/Sirus
Barn og unge er mer sårbare enn voksne og har mindre mulighet til å påvirke sin egen livssituasjon. De har derfor et særlig krav på å bli skjermet for negative konsekvenser av eget og andres rusmisbruk. Og heve debutalderen for bruk av alkohol og hindre at unge mennesker
begynner med narkotika, kan føre til en betydelig reduksjon av rusmiddelproblemene. Forebyggende arbeid blant barn og ungdom er derfor et sentralt område i regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer.
Det er godt dokumentert at arbeid for å utsette de unges drikkestart lengst mulig, både vil føre til færre risiko/skadesituasjoner og til at færrest mulig utvikler et uheldig rusbruk/misbruk. Man bør derfor satse bevisst på holdningsskapende, støttende og inkluderende arbeid som påvirker de unge til å utsette alkoholutprøvingen så lenge som mulig.
Sammenhengen mellom bruk av tobakk og alkohol:
Sammenhengen mellom bruk av tobakk og alkohol er grundig dokumentert. Regjeringen har høye ambisjoner for det tobakksforebyggende arbeidet, og dette kan få positive effekter for det rusmiddelforebyggende arbeidet. Et av virkemidlene er gjennomføringen av totalforbudet av røyking på alle utesteder fra og med 01.06.04. Det samme gjelder røykeforbud/-begrensninger innført på de videregående skolene og på arbeidsplasser.
Salgs – og skjenkebevillinger:
Gjerstad kommune kan tildele to hovedtyper bevilling:
Salgsbevillinger
Skjenkebevillinger;
permanent for en periode (4 år)
for en bestemt del av året
for en enkelt anledning
Etter alkoholloven § 1-6 kan kommunestyret innvilge salgs- og skjenkebevillinger for 4 år av gangen, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer; dvs. i Gjerstad kommune legges normalt søknader om salgs- og skjenkebevillinger for en ny 4-års periode frem for det nye kommunestyret i februarmøtet året etter valget. Ny bevillingsperiode løper fra og med 1.mars og 4 år frem. (behandlingen av søknader 2008 er utsatt til kommunestyret i juni 08, og ny periode gjelder derfor fra det tidspunkt vedtak er fattet)
Kontroll av gitte bevillinger foretas uanmeldt minst 3 ganger i året pr. salgs- og skjenkested etter avtale med Securitas AS. En gang i året blir virksomhetens internkontroll i henhold til Alkoholforskriften kap. 8 også undersøkt. Rapport legges frem for kommunestyret til orientering.
Kommunestyret har i delegeringsreglementet sak 055/03 gitt rådmannen fullmakter i forhold til Alkoholloven av 2.juni 1989 nr. 27. Disse foreslås nå justert slik at teksten samsvarer med lovverket og henvisning til aktuelle paragrafer
Myndighet etter § 4-2, 3.ledd til å benytte gitt bevilling for en enkelt anledning utenfor skjenkestedet eller i andre lokaler, og § 4-4, 3.ledd til å kunne forlenge skjenketiden utover fastsatt opphøringstidspunkt.
I henhold til § 4-5, gi ambulerende bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i sluttede selskaper.
I henhold til § 1-6 annet ledd, avgjøre søknader om bevilling for en enkelt bestemt anledning, men ikke utover 3 dager.
I henhold til § 1-7c, godkjenne skifte av styrer og stedfortreder (etter uttalelse fra politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene)
I henhold til § 7-1, fastsette størrelsen på gebyrene ved skjenking ved en enkelt bestemt anledning og ved ambulerende bevilling
Saker etter delegeringsreglementet legges frem for kommunestyret til orientering.
Vinmonopol:
Det er Vinmonopolet som selv bestemmer om det skal søkes om bevilling til opprettelse av vinmonopolutsalg i en kommune. Det er likevel den enkelte kommune som til sist bestemmer om de vil ha Vinmonopol, jfr. Alkoholloven § 3.3.
Ut fra et ruspolitisk synspunkt anbefales det ikke å etablere Vinmonopol på Brokelandsheia. Begrunnelsen er hensynet til de med sterk rusavhengighet og at økt tilgjengelighet gir mulighet for at flere blir rusavhengige på sterkere alkoholholdige drikker.
Salgsbevillinger:
I Gjerstad kommune er det ved utløpet av nåværende bevillingsperiode 2004 – 2008 godkjent 3 bevillinger for salg av alkoholholdige drikker med inntil 4,7 vol., og som alle søker om ny bevilling for perioden 2008 – 2012:
Brokelandsheia Matsenter AS v/ Tore Solstad
COOP-PRIX Gjerstad v/ John Thunes Forbrukersamvirket Sør BA Gjerstad landhandel v/ Jan Roald Dalen
Kommunestyret har tillatt at salg kan skje innenfor utsalgsstedenes ordinære salgstid, dog ikke utover kl. 20:00 på hverdager og kl. 18:00 på dager før søn- og helgedager - unntatt dager før Kristi Himmelfartsdag.
Skjenkebevillinger:
I Gjerstad kommune er det ved utløpet av nåværende bevillingsperiode 2004 – 2008 godkjent 3 bevillinger for skjenking av alkoholholdige drikker over 4,7 vol.%, og som alle søker om ny bevilling for perioden 2008 – 2012:
Cinderella Café AS ved Terje Rødland: Skjenketider øl/ rusbrus, vin og brennevin:
Alkohollovens maksimaltider: Inne og ute avsluttes skjenking kl. 03:00. (K-sak 012/04, 038/04, 013/05 og 15.05.2007.)
Vertskapet Holmen Gård AS ved Turid Lunden:
Skjenketider øl, vin og brennevin: Inne til kl. 02.00 og øl, vin ute til kl. 24:00. (K-sak 23.11.2006)
Lyngrillen AS ved Sveinung Haugstøl. Skjenketider øl/ rusbrus, vin og brennevin:
Alkohollovens maksimaltider: Inne avsluttes skjenking kl. 02:00. Ute kl. 22:00 med unntak av lørdag hvor den kan skjenkes til kl. 23:00. I juni, juli og august kan servering ute skje til kl.
02:00 (K-sak 012/04, 047/04, 013/05 og 15.05.2007.)
Vedrørende skjenketider:
I kommunene langs kysten har det vært arbeidet med å komme frem til felles retningslinjer for skjenketider. Ønsket har vært å begrense hvor langt på natt skjenking kan tillates på grunn av økende grad av vold og fyllebråk nattestid. I felles høringsnotat datert 02.04.2008 ble det for kommunene Lillesand, Grimstad, Arendal, Froland, Tvedestrand, Risør, Gjerstad og Vegårshei foreslått at skjenking av øl og vin settes til kl. 09:00 – 02:00 alle dager og for brennevin fra kl. 13:00 – 01:00 alle dager.
For Gjerstad kommune vil det være aktuelt å gå inn for fellesforslaget med unntak av at skjenking ute avsluttes kl. 01:00, og at alle de tre skjenkestedene innvilges lik skjenketid. I Gjerstad vedtas retningslinjene som en del av ruspolitisk handlingsplan.
Forslag til retningslinjer i Ruspolitisk handlingsplan om åpningstider, og salg - og skjenking etter alkoholloven for Gjerstad kommune 2008 – 2012:
Legges frem for Kommunestyret i Gjerstad til behandling 19.juni 2008:
Antall salgs- og skjenkebevillinger holdes innenfor dagens nivå.
Salg og utlevering av øl kan skje innenfor følgende tidsrom, dvs. lovens maksimalgrense:
0800-2000 på hverdager og dagen før Kr. Himmelfartsdag. 0800-1800 på dager før søn- og helligdager og på nyttårsaften 0800-1600 på jule-, påske- og pinsaften.
Salg og utlevering av øl er forbudt på søn- og helgedager, 1. og 17.mai, samt valgdagene.
Skjenketider for alkoholholdig drikk med lavere volumprosent enn 22 kan innvilges i tidsrommet kl. 09:00 til 02:00 ute og inne. Skjenketid ute avsluttes kl. 01:00
Skjenketider for alkoholholdig drikk med høyere volumprosent enn 22 kan innvilges i tidsrommet kl. 13:00 til 01:00 inne.
Ved servering ute må arealet være avgrenset og ha mulighet for kontroll.
I kommunen er det én ambulerende bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i sluttede selskaper. Rådmannen er delegert myndighet til å avgjøre søknader.
Ved arrangementer / konserter som er åpen for publikum kan det kun gis bevilling for servering av alkoholholdig drikk med lavere volumprosent enn 22. Det settes krav til aldersgrense 18 år eller i følge med foresatte. Opplegg for kontroll og sikkerhet må på forhånd være godkjent av lensmannen. Søknad om denne type bevilling må sendes Gjerstad kommune minst to måneder før arrangementet med kopi til lensmannen i Gjerstad.
Vinmonopolutsalg bør ikke etableres i kommunen.
Bevillingshaver forutsettes å ikke tillate noen form for pengespill i lokalene hvor det skjenkes alkohol
Dersom bevillingshaver ikke oppfyller forpliktelser etter alkoholloven eller bestemmelser gitt i medhold til denne, skal egen sak straks legges frem for kommunestyret for å avgjøre spørsmål om inndragning av bevilling for en avgrenset periode eller permanent. Jfr. Alkoholloven § 1-8.
Retningslinjene vedtas med hjemmel i lov av 2.juni 1989 nr. 27; Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. jfr. § 3-7 og 4-4 samt Lov om helligdager og helligdagsfred av 24.februar 1995 nr. 12.
Forebygging, omsorg, behandling og ettervern:
Alt arbeid som aktivisere barn og unge kan med stor rett kalles forebyggende arbeid. Det er derfor vanskelig å skille rusforebyggende arbeid fra annet arbeid som forebygger sykdom eller skader. Ungdomstida er en periode i livet med bl.a. utprøving av ulike (voksen)roller. Ungdom er derfor særlig utsatt. ”Ungdom i faresonen” er personer som i liten grad deltar i organiserte fritidsaktiviteter og som søker sammen i en gruppe med bl.a. liten voksenkontakt. Disse gruppene kan finne fellesskap blant personer med rusproblemer – og de rekrutteres dermed lettere til dette miljøet og problemet. Målrettet arbeid mot denne gruppa – i form av spennende fritidstilbud - er derfor særlig viktig. Utfordringen er ofte å identifisere de ungdommene det dreier seg om. Det aktivitetstilbudet som tilbys ungdom i Gjerstad er kanskje heller ikke variert og spennende nok.
Ungdom som vokser opp i familier med betydelige psykiske og/eller sosiale problemer vil også være i faresonen. Disse vies oppmerksomhet fra den lokale psykiatritjenesten, barnevernet og NAV i den hensikt å legge til rette for en aktiv fritid slik at familiens belastninger ikke i for stor grad skal ramme barna.
Holdningsskapende og forebyggende arbeid, informasjon og opplysning i kommunen:
Tiltak | Ansvarlig | Omtale | Merknader |
SLT-samarbeidet | Styringsgruppa v/ ? | Medlemmer i styringsgruppa er ordfører, rådmann, rektor på Sunde skole og lensmann. I arb.gruppa deltar barnevern, sosial og politi. | Arb.gruppa fungerer godt. Styringsgruppa fungerer dårlig. Forslag: Arb.gruppa innkaller styringsgruppa to ganger pr år. |
Ungdommens kommunestyre | Kultur- og næringskonsulent Rolf Philstrøm | Ungdommer i UKS er valgt inn av bygdas ungdommer. | UKS har en egen budsjettpost til disposisjon. |
MOT prosjektet | Jan Olav Olsen. Elsebeth Knutsen og Bård Kongsjorden er MOT informatører i Gjerstad. | Målet er å skape et varmt og trygt oppvekstmiljø for barn og unge. | Det er inngått en treårig avtale med MOT prosjektet sentralt. Opplegget har møter med elevene og foreldrene. |
Foreldremøte | SLT/Rusteam | Fokus på holdninger og hva foreldregruppa kan gjøre for at ungdom skal få en riktig ballast med seg | Møte foreldrene i slutten av 9. og 10. kl. |
og å utsette rusdebut. | |||
Helsestasjon for ungdom | Familiehuset | For ungdom opp til 20 år som bor i Gjerstad | |
Skolehelsetjenesten | Familiehuset | Gjelder barn i skolepliktig alder | |
Ungdomsundersøkelser | NAV | Årlig spørreundersøkelse i ungd.skolen om alkohol og narkotikabruk | Samarbeid med Sunde ungd.skole |
Informasjonsmøte om rusmidler | NAV | Målgruppe er foreldre og andre som har kontakt med ungdom | Samarbeid med lensmann |
Individuelle trenings- og støttekontakter | NAV | Forebyggende tiltak/ettervernstiltak der målet er fysisk aktivitet som alternativ til rus | Målgruppa er personer over 18 år og utsatt ungdom under 18 år. |
Gode rammevilkår for barne- og ungdomsorganisasjonene | Kultur og næringskonsulent | Kulturmidler | Barne og ungdomsorganisasjonene skal prioriteres når der gjelder fordeling av kulturmidler |
Oppsøkende arbeid | Nav v/ruskonsulent | Inngår i oppfølgingsarbeidet | |
Åpen ungdomstreff | Familiehuset | Temakvelder/samtaler | Ønskelig å kombinere med helsestasjon for ungdom. |
"Psykisk helse dager" på ungdomsskolen | |||
4.2 FOREBYGGINGSTILTAK SOM DET ER ØNSKELIG Å IVERKSETTE: | |||
Guttegrupper | Familiehuset v/Sølvi Fagerbakke og Bård Kongsjorden | Samtalegrupper for gutter i 7. klasse | |
Ung fritid | Samf. og teknikk/Fam.huset/NAV | Prosjekt hvor man forsøker å få samtlige barn/unge fra 4. klasse og oppover til å være organisert i en aktivitet utenfor skolen. | Prosjekt i samarbeid med barn- og ungdomsorg. |
"Psykisk helse dager" på barneskolen | |||
Vinterferie aktivitet | Familiehuset | ||
Møtekveld for 7. og 8. klasse. | Familiehuset | Forsøke å opprette nettverk på tvers av klassene før skolebytte. | |
Jentegrupper | Familiehuset | Samtalegrupper for jenter i 9. og 10. klasse. | |
En generell prioritering av kulturtiltak for barn og unge. | Gjerstad kommune |
Omsorg/behandling:
For noen vil det være nødvendig med lokale hjelpetiltak i forkant av behandling, eller kun for å få struktur igjen på livet.
I Gjerstad kommune ligger rusomsorg inn under NAV kontoret. Det er derfor NAV Gjerstad som har hovedansvar for å følge opp rusmisbrukeren og som skal se til at nødvendige tiltak blir gjennomført i kommunene. NAV får som regel først kontakt med rusmisbrukeren når misbruket har skapt problemer i form av tapt arbeid, tapt inntekt og økt gjeld. Det ville imidlertid vært en fordel om hjelpeapparatet kunne komme inn på et tidligere tidspunkt, slik at en i større grad kunne forebygge. Isteden blir det ofte ressurskrevende repareringsarbeid. For å oppnå å komme inn med tidlige tiltak trenger man en videreføring og styrking av det samarbeidet en har med andre instanser, da særlig Familiehuset, Politi og lege.
Kommunale/lokale hjelpetiltak:
Oppsøkende virksomhet i hjemmet
Samtaler med ruskonsulent
Samtaler med psykisk helse
Trening på treningssenteret m/oppfølging fra instruktør
Kostholdsveiledning
Ansvarsgruppe
Individuell plan
Middagsutbringing
Støttekontakt
Arbeidstrening i det lokale næringsliv m/ tett oppfølging fra NAV
Urinprøvetaking
Hjelp til transport ved avtale hos andre instanser i hjelpeapparatet
Hjelp til arbeidstrening/-tilvenning.
Statlige hjelpetiltak:
Behandling:
I sammenheng med rusreformen fikk spesialisthelsetjenesten fra 01.01.04 ansvar for de tverrfaglige spesialiserte rustjenestene og overtok det fylkeskommunale tiltaksapparatet for rusmisbrukerne. Med rusreformen fikk både sosialtjenesten og legetjenesten (fastlegen) bedre mulighet for å henvise til tverrfaglig spesialisert utredning og behandling.
Rusrelaterte behandlingsbehov dekkes gjennom tilbudet til Helse Sør Øst. Behandling i døgninstitusjon er uten kostnad for brukeren og kommunen. Men dette gjelder bare dersom en benytter de institusjonene som er overført til staten ved helseforetakene eller som har avtale med helseforetaket.
Bruk av andre private institusjoner avhenger av skjønnsmessig vurdering fra NAV og særlig ut ifra budsjettmessige hensyn. Gjerstad kommune skal bistå i ettervern av brukere som kommer tilbake fra institusjonsopphold og bistå med tilrettelegging for at den enkelte skal ha bolig, tilbud om individuell plan, aktivitetstilbud (arbeidstrening, trening, skole el.l.), oppfølgingssamtaler med ruskonsulent, ansvarsgruppe og urinprøvetaking dersom det er ønskelig/nødvendig i forhold til kontroll av evnt sidemisbruk.
De kommunale tjenestene til rusmisbrukerne er et lavterskeltilbud, der brukeren selv, familie, venner og andre i tillegg til offentlige instanser som for eksempel lege eller andrelinjetjenesten,
kan ta kontakt.
Ettervern:
Rusmisbrukere som blir utskrevet fra institusjon eller av andre grunner trenger ettervern er en sårbar gruppe som trenger et godt fungerende støtteapparat. I dette arbeidet er informasjon til klienten, samarbeid i hjelpeapparatet, rutiner og en oversiktelig og klar ansvarsdeling viktige stikkord.
NAV har ansvar for å følge opp rusmisbrukeren med individuelt tilpasset tiltak (se oversikt lokale tiltak). NAV har også ansvaret for kontakten med andre naturlige samarbeidspartnere.
4.6 Pårørende:
Når det gjelder ansvaret med barn av foreldre med rusmisbruk, så driver helsestasjon, barneverntjenesten, skole og barnehage tiltak spesielt rettet mot barnet. Det er viktig at en avgrenser antall samarbeidspartnere, og at det er en instans som får hovedansvaret for å følge opp barnet. Det blir opprettet en ansvarsperson/instans i hver enkelt sak.
Foreldre, ektefelle, søsken og andre medavhengige skal få tilbud om samtale med ruskonsulent/psykisk helse, informeres om støtteorganisasjoner som bl.a. Al-anon og LMS. Pårørende skal også ha tilbud om henvisning til samtale med rusterapeut ved Sørlandet Sykehus HF Arendal, avd. for rus og avhengighetsbehandling (ARA). NAV eller fastlege er henvisende instans.
Ruspolitiske mål og strategier.
Nasjonale mål og strategier:
Regjeringen har lagt fram handlingsplan mot rusmiddelproblem 2006 – 2008. Regjeringens visjon er frihet fra rusproblematikk. Hovedmålet for den sentrale rusmiddelpolitikken er en reduksjon i de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelmisbruk.
Viktige strategiske mål for rusmiddelpolitikken:
Forebygge alle typer rusmiddelmisbruk, med særlig fokus på forebyggende arbeid blant barn og ungdom
*Bedre tilgangen til effektiv rådgivning, hjelp og behandling for personer med rusproblem og deres pårørende
*Oppnå en betydelig reduksjon i tallet på rusmiddelrelaterte helseskader og antall rusrelaterte dødsfall.
Strategiske mål for alkoholpolitikken:
*Redusere totalforbruket av alkohol
*Endre skadelige drikkemønstre
*Redusere ulovlig omsetning av alkohol
*Øke oppslutningen rundt alkoholfrie soner, som under graviditet, i trafikken, i samvær med barn og ungdom, i arbeidslivet og i organisert fritid.
*Redusere skadevirkningene for tredjepart, særlig barn av rusmisbrukere
Strategiske mål for narkotikapolitikken:
*Redusere tilbudet av ulovlig narkotisk stoff
*Motvirke narkotikamisbruk, eksperimentering og rekruttering, særlig mellom barn og unge under 18 år.
*Øke tallet på misbrukere som ved hjelp av offentlige og private behandlings. Og
rehabiliteringstilbud kommer seg ut av misbruket eller får betydelig bedre livskvalitet.
*Redusere kriminalitet som følge av narkotikamisbruk
*Etablere fullgode alternativ som gjør det mulig å ta vekk og motvirke åpne salgs- og samlingssteder for narkotikamisbrukere
Prioriterte områder er:
*Forebygge og tidligere intervenering med vekt på samspillet mellom det offentlige og det frivillig, risikoutsatte barn og unge og arbeidsliv og rusmidler
*Helhetlig rehabilitering og behandling
Tiltak vil være forebygging og helsefremmende arbeid – for å redusere både tilbud og etterspørsel og (re)habilitering og omsorg (behandling og skadereduksjon). For narkotika vil det dreie seg om å forsøke å hindre et hvert tilbud utenom medisinsk og vitenskapelig bruk. For alkohol vil målet være å få omsetningen inn i lovlige former med så få skadevirkninger som mulig.
Kommunale mål og strategier:
Hovedmål for Gjerstad kommune sin rusmiddelpolitikk er å redusere de samlede rusmiddelskadene og de belastningene rusmisbruk fører med seg. Arbeidet skal ha særlig fokus på ungdom og rusmidler.
Delmål:
Gjennom holdningsskapende arbeid gjøre hver og en bevisst på hvilke konsekvenser bruk avrusmidler kan ha
Redusere alkoholbruken i ungdomsmiljø og heve debutalderen for alkohol gjennom forebyggende tiltak
Sikre trygge og rolige utemiljø i kommunen
Forebygge og hindre tilbakefall hos rusmisbrukere ved generell styrking av ettervernsarbeidet
Sikre at skjenking av alkoholholdig drikke skjer på en måte som gjør at skadevirkningene blir avgrenset og sosialt hensyn blir ivaretatt.
Informere om spilleavhengighet, og behandling for denne type avhengighet.
Tiltak for å nå de kommunale målene:
Handlingsprogrammet konkretiserer tiltak for å nå de kommunale mål og delmål – og er delt i tre:
Holdningsskapende og forebyggende arbeid, informasjon og opplysning
Omsorg, behandling og ettervern
Kommunale regler for salg og skjenking av alkohol
Tiltakene er ikke prioriterte. De enkelte tiltak må innarbeides i økonomiplanen.
Nærmere om informasjon: 6.4.1Tiltak:
Kommunen skal gi nødvendig informasjon til de som har behov for det.
Kommunen skal legge til rette for at ettervernsgruppa og evnt. pårørendegrupper kan drive arbeidet sitt på en god måte.
Utforme en egen informasjonsbrosjyre
Oppdatere kommunale nettsider med rusinformasjon
Målgruppe for informasjon:
Rusmisbrukeren, pårørende, arbeidsgiver, lag og organisasjoner
Viktige informanter:
NAV, Legekontoret, Familiehuset
Viktig informasjon:
Opplysninger om det lokale rusarbeidet i kommunen
Støttesamtaler, samarbeid med aktuelle samarbeidsparter, ettervern/pårørendesamtaler og støttekontakt
Opplysning om institusjonsbehandling.
Hvordan informere:
Gjennom samarbeid med NAV/arbeidsgiver/bedriftshelsetjeneste
Generell informasjon på kommunens hjemmeside/avise/andre nettsider
Informasjon til lag/organisasjoner
Informasjon til arbeidsgivere
Informasjon til fagorganisasjoner
Samarbeid:
Det er viktig at de involverte kommunale etater styrker og utvikler samarbeidet om rusmisbrukeren.
Det blir etablert samarbeid med 2.linjetjenesten i enkeltsaker.
Tiltak:
Det er/skal lages skriftlig rutiner på:
Hvilken informasjon som blir gitt til rusmisbrukeren
Hvilke tilbud de ulike tjenestene kan tilby
Hvilke oppgaver de ulike tjenestene har og hvem som har ansvaret
Oppfølging av gravide rusmisbrukere
NAV er ansvarlig for gjennomføring av tiltakene. Informasjonen blir fortløpende lagt ut på Gjerstad kommunes hjemmeside. Frist for utarbeidelse av rutinene er 01.10.08
Økonomi.
Rusomsorg var lenge lavt prioritert i Gjerstad kommune både økonomisk og ressursmessig. Den dramatiske økningen i narkotikamisbruk og i rusrelatert kriminalitet i kommunen de siste 6 – 8 årene førte til et langt større fokus på problemet både politisk og faglig. Dermed har fagfeltet også fått økte økonomiske rammer.
I perioden -06, -07 og -08 har kommunen fått et årlig statstilskudd på kr 300.000 til styrking av rusarbeidet. Dette faller bort fra -09. Det vil derfor være en utfordring å videreføre rusarbeidet på samme nivå uten statstilskudd.
De ulike tiltakene vil årlig bli vurdert i forbindelse med årsplan og handlingsplan.
Informasjon om planen.
Mange innbyggere er kjent med at vi Gjerstad har et betydelig rusproblem. Ikke like mange er kjent med at det gjøres en innsats for å forebygge og å behandle, og svært få er kjent med hvordan arbeidet gjøres. Av den grunn bør en vurdere hvordan denne rusplanen skal gjøres kjent.
Kommunestyreverksted.
Planen er i uferdig form drøftet i Kommunestyret. Dette øker de politiske partienes kunnskap om emnet.
”Høring”.
Rusplanen legges ut på høring der en oppfordrer til tilbakemeldinger og diskusjon om de synspunkter og tiltak som framkommer. Særlig utfordres de frivillige organisasjonene, og selvsagt de bedriftene som har salgs- eller skjenkeløyve.
Annen offentliggjøring.
Kommunestyret forutsettes å vedta planen før sommeren. Den vil derfor være relativt ny i høst. I høst er det Blå Kors som skal ha den årlige TV innsamlingen. I den forbindelse vil det være et naturlig fokus i det offentlige rom på rusrelaterte lidelser. Det kommunale rusproblemet og rusarbeidet vil da bli presentert og diskutert i møte med organisasjoner og den interesserte offentlighet.
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 04.02.2008 vref: 2008/28-5 / U63 | Birger Løvdal 37 11 97 97 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/44 | Kommunestyret | 19.06.2008 |
Søknad om salgs- og skjenkebevillinger for alkoholholdig drikk - perioden 2008 til 2012
Rådmannens innstilling:
Med hjemmel i Alkoholloven §§ 1-4b, 1-7 ff, 3-1, 3-2, 3-7, 4-1, 4-2, 4-3 og 4-4 og forskrift av 8.juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v., fattes følgende vedtak:
SALGSBEVILLINGER
Gjerstad kommunestyre gir salgsbevillinger for alkoholholdig drikk med inntil 4,75 volum prosent med vilkår frem til 31.03.2012 til følgende forretninger i Gjerstad kommune:
Coop Prix Gjerstad – med styrer Ragnhild Heiland og stedfortreder Wenche Johanne Haugland, Gjerstadsenteret 4980. Gjerstad.
Bevillingshaver i henhold til § 1-4b: Forbrukersamvirket Sør BA org.nr. 966 833 300 v/ daglig leder John Thunes, Industrigaten 1, 4688 Kristiansand.
Brokelandsheia Matsenter AS med styrer Tore Solstad og stedfortreder Stian Sandåker, Brokelandsheia 4993. Sundebru.
Bevillingshaver i henhold til § 1-4b : Brokelandsheia Matsenter AS – org.nr. 976 006 046 v/ daglig leder Tore Solstad, 4993. Sundebru.
Gjerstad landhandel AS med styrer Bente Solheim og Jan Roald Dalen som stedfortreder, 4980.Gjerstad.
Bevillingshaver i henhold til § 1-4b : Gjerstad landhandel – org.nr. 986 338 969 v/ Jan Roald Dalen, 4980. Gjerstad.
Vilkår knyttet til alle salgsbevillingene:
Salg og utlevering av øl kan skje innenfor følgende tidsrom, dvs. lovens maksimalgrense: 0800-2000 på hverdager og dagen før Kr. Himmelfartsdag.
0800-1800 på dager før søn- og helligdager og på nyttårsaften 0800-1600 på jule-, påske- og pinsaften.
Salg og utlevering av øl er forbudt på søn- og helgedager, 1. og 17.mai, samt valgdagene, jf. Vedtatt Alkoholpolitisk retningslinjer for perioden 2008 til 2012.
Styrer og stedfortreder må dokumentere bestått kunnskapsprøve om alkohollovgivningen vedrørende salgsbevilling
Virksomheten må dokumentere internkontroll i henhold til kapittel 8 i forskrift av 8.juni 2005 nr 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.
SKJENKEBEVILLINGER
Gjerstad kommunestyre gir skjenkebevillinger med vilkår frem til 31.03.2012 for alkoholholdig drikk til følgende virksomheter:
Cinderella Café AS - skjenkeareal i kafeens 1. og 2.etasje og avgrenset ute servering med styrer Terje Rødland og stedfortreder Jens Johan Eriksen, Brokelandsheia 4993. Sundebru
Bevillingshaver i henhold til § 1-4b : Cinderella Café AS – org. nr. 975 871 533 v/ Terje Rødland, Brokelandsheia 4993. Sundebru
Lyngrillen AS - skjenkeareal i kafeens 1. og 2.etasje og avgrenset ute servering - med styrer Sveinung Haugstøl og stedfortreder Monica Haugstøl, Brokelandsheia 4993. Sundebru
Bevillingshaver i henhold til § 1-4b : Lyngrillen AS -org.nr. 884 195 012 v/ Sveinung Haugstøl, Brokelandsheia 4993. Sundebru
Vertskapet Holmen Gård AS – skjenkeareal hovedhuset m/Bjorvassuta og kafé med tilliggende selskapslokaler og avgrenset ute servering v/ styrer Turid Lunden og stedfortreder Haldis Landsverk, Holmen Gård 4980. Gjerstad.
Bevillingshaver i henhold til § 1-4b: Vertskapet Holmen Gård AS - org.nr. 990 384 630 v/ Turid Lunden, Holmen Gård 4980. Gjerstad.
Vilkår knyttet til alle skjenkebevillingene:
Skjenking av øl, rusbrus og vin på avgrenset utservering
Skjenking ute kan skje i tidsrommet kl. 09:00 til 01:00
Skjenking inne kan skje i tidsrommet kl. 09.00 til 02:00. For alkoholholdig drikk over 22 volum prosent er skjenketiden kl. 13:00 til 01:00.
Styrer og stedfortreder må dokumentere bestått kunnskapsprøve om alkohollovgivningen vedrørende skjenkebevilling
Virksomheten må dokumentere internkontroll i henhold til kapittel 8 i forskrift av 8.juni 2005 nr 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.
Saksdokumenter:
Søknader fra Coop Prix Gjerstad, Brokelandsheia Matsenter AS, Gjerstad landhandel AS, Cinderella Café AS, Lyngrillen AS, Vertskapet Holmen Gård AS.
Uttalelse fra politi og NAV-Gjerstad.
Følger saken: Alkoholloven
Saksopplysninger:
I forbindelse med ny bevillingsperiode er det utarbeidet retningslinjer knyttet til salg – og skjenking av alkoholholdig drikk i Gjerstad kommune 2008 – 2012. Retningslinjene er en del av ruspolitisk handlingsplan for Gjerstad kommune som behandles av kommunestyret før de aktuelle søknadene om salgs- og skjenkebevilling vedtas.
Gjerstad kommune kan tildele to hovedtyper bevilling:
Salgsbevillinger
Skjenkebevillinger;
permanent for en periode (4 år)
for en bestemt del av året
for en enkelt anledning
Etter alkoholloven § 1-6 kan kommunestyret innvilge salgs- og skjenkebevillinger for 4 år av gangen, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer; dvs. i Gjerstad kommune legges normalt søknader om salgs- og skjenkebevillinger for en ny 4-års periode frem for det nye kommunestyret i februarmøtet året etter valget. Ny bevillingsperiode løper fra og med 1.mars og 4 år frem. (behandlingen av søknader 2008 er utsatt til kommunestyret i juni 08, og ny periode gjelder derfor fra det tidspunkt vedtak er fattet)
Kontroll:
Kontroll av gitte bevillinger foretas uanmeldt minst 3 ganger i året pr. salgs- og skjenkested etter avtale med Securitas AS. En gang i året blir virksomhetens internkontroll i henhold til Alkoholforskriften kap. 8 også undersøkt. Rapport legges frem for kommunestyret til orientering.
Fullmakter til rådmannen:
Kommunestyret har i delegeringsreglementet sak 055/03 gitt rådmannen fullmakter i forhold til alkoholloven av 2.juni 1989 nr. 27. Disse foreslås nå justert slik at teksten samsvarer med lovverket og henvisning til aktuelle paragrafer
Myndighet etter § 4-2, 3.ledd til å benytte gitt bevilling for en enkelt anledning utenfor skjenkestedet eller i andre lokaler, og § 4-4, 3.ledd til å kunne forlenge skjenketiden utover fastsatt opphøringstidspunkt.
I henhold til § 4-5, gi ambulerende bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i sluttede selskaper.
I henhold til § 1-6 annet ledd, avgjøre søknader om bevilling for en enkelt bestemt anledning, men ikke utover 3 dager.
I henhold til § 1-7c, godkjenne skifte av styrer og stedfortreder (etter uttalelse fra politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene)
I henhold til § 7-1, fastsette størrelsen på gebyrene ved skjenking ved en enkelt bestemt anledning og ved ambulerende bevilling
Saker etter delegeringsreglementet legges frem for kommunestyret til orientering.
Vinmonopol:
Det har fra tid til annen vært reist spørsmål og ønske fra politikere i kommunen om å få Vinmonopolutsalg på Brokelandsheia. I ruspolitisk handlingsplan anbefales dette ikke. Begrunnelsen er av hensyn til de med sterk rusavhengighet og at økt tilgjengelighet gir mulighet for at flere blir rusavhengige på sterkere alkoholholdige drikker.
Det er Vinmonopolet som selv bestemmer om det skal søkes om bevilling til opprettelse av vinmonopolutsalg i en kommune. Det er likevel den enkelte kommune som til sist bestemmer om de vil ha Vinmonopol, jfr. Alkoholloven § 3.3.
Spesielt om salgsbevillinger:
I Gjerstad kommune er det ved utløpet av nåværende bevillingsperiode 2004 – 2008 godkjent 3 bevillinger for salg av alkoholholdige drikker med inntil 4,7 vol.%:
Brokelandsheia Matsenter AS COOP-PRIX Gjerstad Gjerstad landhandel
Vilkår:
Salg av alkoholholdige drikker kan skje innenfor utsalgsstedenes ordinære salgstid, dog ikke utover kl. 20:00 på hverdager og kl. 18:00 på dager før søn- og helgedager - unntatt dager før Kristi Himmelfartsdag.
Spesielt om skjenkebevillinger:
I Gjerstad kommune er det ved utløpet av nåværende bevillingsperiode 2004 – 2008 godkjent 3 bevillinger for skjenking av alkoholholdige drikker over 4,7 vol.%:
Cinderella Café AS. Skjenketider øl/ rusbrus, vin og brennevin: Alkohollovens maksimaltider: Inne og ute avsluttes skjenking kl. 03:00. (K-sak 012/04, 038/04, 013/05 og 15.05.2007.)
Vertskapet Holmen Gård AS: Skjenketider øl, vin og brennevin inne til kl. 02.00 og øl, vin ute til kl. 24:00. (K-sak 23.11.2006)
Lyngrillen AS: Skjenketider øl/ rusbrus, vin og brennevin: Alkohollovens maksimaltider: Inne avsluttes skjenking kl. 02:00. Ute kl. 22:00 med unntak av lørdag hvor den kan skjenkes til kl. 23:00. I juni, juli og august kan servering ute skje til kl. 02:00 (K-sak 012/04, 047/04, 013/05 og 15.05.2007.)
Vedrørende skjenketider:
For kommunene Lillesand, Grimstad, Arendal, Froland, Åmli, Vegårshei, Risør og Gjerstad har det vært arbeidet med å komme frem til felles retningslinjer for skjenketider. Ønsket har vært å begrense hvor langt på natt skjenking kan tillates på grunn av økende grad av vold og fyllebråk nattestid. I felles høringsnotat datert 02.04.2008 ble det foreslått at skjenking av øl og vin settes til kl. 09:00 – 02:00 alle dager og for brennevin fra kl. 13:00 – 01:00 alle dager.
Gjerstad kommune ønsker å følge opp dette, men foreslår i tillegg at brennevin kun kan serveres inne og at servering ute avsluttes kl. 01.00.
Det foreslås videre at alle de 3 skjenkestedene har samme vilkår for skjenketider.
Rådmannens vurdering/merknader:
Innstillingen fra rådmannen er i samsvar med retningslinjene gitt i forslag til ruspolitisk handlingsplan 2008 til 2012, og som kommunestyret tar stilling til før denne saken.
Rådmannen foreslår at servering ute avsluttes kl. 01:00 og at det kun tillates servering av vin og øl. Dette er et av flere konkrete tiltak for å nå de kommunale målene for rusmiddelpolitikken, jf, Ruspolitisk handlingsplan 2008 – 2012 punkt 6 ff.
Vedlegg | |
1 | Søknadene |
2 | Uttale fra politiet |
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 26.05.2008 vref: 2008/968-1 / 026 | Inger Mari Sørvig 37 11 97 47 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/42 | Formannskapet | 05.06.2008 |
08/45 | Kommunestyret | 19.06.2008 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/42 | Formannskapet | 05.06.2008 |
08/45 | Kommunestyret | 19.06.2008 |
Interkommunalt samarbeid vedrørende skatt - drøftingssak
Rådmannens innstilling:
Rådmannen gis fullmakt til å igangsette en prosess med tanke på å få Gjerstad kommune med i det interkommunale skattesamarbeidet med Tvedestrand, Risør og Åmli så raskt som mulig.
Saksprotokoll i Formannskapet -
05.06.2008
Enstemmig for rådmannens innstilling
Saksdokumenter:
Kommunestyresak 07/42, Økonomisamarbeid mellom Risør kommune og Gjerstad kommune Avtale om felles skatteoppkrever for kommunene Tvedestrand, Risør og Åmli
Saksopplysninger:
I forbindelse med at skatteoppkreveren i Gjerstad kommune har sagt opp sin stilling med virkning fra 01.09.08, vil det være behov for å forsere prosessen for å Gjerstad kommune med i skattesamarbeidet som er etablert i Tvedestrand mellom de tre kommunene, Åmli, Tvedestrand
og Risør. Administrasjonen har vært i kontakt med Tvedestrand kommune, og det er stor vilje til å finne gode løsninger for å utvide samarbeidet til også å gjelde Gjerstad kommune.
Gjerstad kommune har i dag skatteinnkrever i tilnærmet 50% stilling, og det er denne stillingsstørrelsen som må danne grunnlag for beregning av ressurser til skattesamarbeidet.
Skatteetaten innførte i 2007 et nytt datasystem kalt SOFIE. Dette er et komplisert system som krever grundig opplæring, og det vil derfor være lite hensiktsmessig å lære opp medarbeidere på dette systemet for en kort periode.
Kommunestyret ble orientert om at administrasjonen vurderte felles skatteinnkrever i østregionen 21. februar 08.
Rådmannens vurdering/merknader:
Det ble i kommunestyret 21. februar orientert om at en ønsket å vurdere en deltakelse i et felles skatteinnkrevingskontor i østregionen. Saken har siden lagt i bero i påvente av at samarbeidet mellom de tre kommunene skulle komme på plass, og fra 1.april 2008 er det inngått et interkommunalt samarbeid vedrørende skatteoppkreverfunksjonen mellom Tvedestrand, Åmli og Risør, under faglig ledelse av Tvedestrand kommune. Enheten har fått navnet Skatteoppkreveren i Tvedestrand, Åmli og Risør, og kontoret ligger i Tvedestrand.
I saken som var oppe i august 2007, og som omhandlet økonomisamarbeid med Risør kommune ble det pekt på følgende:
”Når det gjelder skatt, er dette et spesielt område. Her kan en tenke seg flere løsning, og også løsninger som inkluderer flere enn Risør og Gjerstad. Alternativt kan en vurdere om alle de 5 kommunene i østregionen bør få til en fellesløsning på området skatt. Dette vil trolig vil være positivt både med hensyn til rekruttering, kvalitet og sårbarhet.”
Dette er i tråd med gjeldene formål i avtalen som er inngått mellom de tre kommunene Tvedestrand, Risør og Åmli:
Effektiv utførelse av lovpålagte oppgaver
Større fagmiljø med høy faglig kompetanse
Redusert sårbarhet
Rask saksbehandling
En åpen og tigjengelig tjeneste for skatteyterne
Habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen
Godt samarbeid med andre offentlige innstanser
Etter rådmannens vurdering vil et samarbeid på dette området være til beste både for brukere og for de som jobber med skatt. I den gjeldene samarbeidsavtalen for kommunene Tvedestrand, Risør og Åmli, og som følger vedlagt saken, understrekes det at publikums behov skal bli tilfredsstillende ivaretatt. Dette betyr at kontantkasse med mulighet til å kunne foreta innbetalinger, samt andre publikumstjenester( blanketter, innbetalingskort m. v) skal ligge i den enkelte kommune.
Høye krav til spesialkompetanse, et godt og attraktivt fagmiljø, samt redusert sårbarhet for den enkelte kommune er gode argumenter for å gå inn i et interkommunalt samarbeid om skatt.
Rådmannen ber derfor om at det gis fullmakt til å igangsette en prosess med tanke på å få Gjerstad kommune med i det interkommunale skattesamarbeidet med Tvedestrand, Risør og Åmli så raskt som mulig. En vil videre komme tilbake med en endelig saksframstilling når forslag til en samarbeidsavtale foreligger.
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 28.05.2008 vref: 2008/1002-1 / 153 | Espen Grimsland |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/43 | Formannskapet | 05.06.2008 |
08/46 | Kommunestyret | 19.06.2008 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/43 | Formannskapet | 05.06.2008 |
08/46 | Kommunestyret | 19.06.2008 |
Tertialrapport 1. tertial 2008
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar tertialrapport for 1. tertial 2008 til orientering.
Saksprotokoll i Formannskapet -
05.06.2008
Enstemmig for rådmannens innstilling
Saksdokumenter:
Tertialrapport 1. tertial 2008
Saksopplysninger:
Rådmannens vurdering/merknader:
TERTIALRAPPORT
Økonomisk oversikt for Gjerstad kommune
30. april 2008
1. Innledning | side | 2 |
2. Generelle inntekter og utgifter drift (regnskapsskjema A1) | side | 3 |
3. Regnskap for enhetene | side | 4 |
4. Investeringsregnskapet | side | 15 |
Innledning
Revidert nasjonalbudsjett ble nylig lagt frem, og vi kan konkludere med at vi i 2008 i all hovedsak vil ha uendret inntektsnivå i forhold til statsbudsjettet for 2008.
Riktignok er skatteanslaget øket med kr. 1,3 mrd på landsbasis, men dette ”spises opp” av økt kostnadsvekst. Samlet deflator var i statsbudsjettet nemlig forutsatt å være 4,2%, mens anslaget nå er oppjustert til 4,8%, noe som til sammen utgjør ca 1,3 mrd for kommunesektoren.
Enhetenes driftsregnskaper viser et samlet overforbruk i løpet av årets 4 første måneder på kr. 138.460,-, noe som må sies å være eksepsjonelt nært budsjett. Hva over- og underforbruk i de enkelte enhetene angår, henvises det til enhetenes egne kommentarer.
Generelle inntekter og utgifter drift (tall i hele 1.000)
REGNSKAPSSKJEMA 1A | |||
Budsjett HELE 2008 | Regnskap 30.04.2008 | ||
1 | Skatt på inntekt og formue | -37 789 | -11 409 |
2 | Ordinært rammetilskudd | -59 424 | -20 451 |
3 | Skatt på eiendom | 0 | 0 |
4 | Andre direkte eller indirekte skatter | 0 | 0 |
5 | Andre generelle statstilskudd | -11 357 | -910 |
5.1 Kompensasjonstilskudd Husbanken | -1 600 | 0 | |
5.2 Investeringskomp. reform '97 | -301 | -75 | |
5.3 Momskompensasjon fra investeringsutg. | -8 216 | -835 | |
5.4 Tilskudd særlig ressurskrevende brukere | -980 | 0 | |
5.5 Rentekompensasjon skoleanlegg | -110 | 0 | |
5.6 Rentekompensasjon kirkebygg | -150 | 0 | |
6 | Sum frie disponible inntekter | -108 570 | -32 770 |
7 | Renteinntekter og utbytte | -6 290 | -266 |
7.1 Renteinntekt/avkastning plasseringer | -1 100 | -266 | |
7.2 Utbytte/garantiinnt. fra lån Agder Energi | -5 190 | 0 | |
8 | Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter | 7 785 | 378 |
8.1 Renteutgifter på eksisterende gjeld | 6 000 | ||
8.2 Renteutgifter på ny gjeld | 1 785 | ||
9 | Avdrag på lån | 5 840 | 1 719 |
9.1 Avdrag på eksisterende gjeld | 4 650 | ||
9.2 Avdrag på ny gjeld | 1 190 | ||
10 | Netto finansinntekter/-utgifter | 7 335 | 1 831 |
11 | Til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk | 0 | |
12 | Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond) | 2 723 | |
13 | Til bundne avsetninger | 0 | |
14 | Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk | 0 | |
15 | Bruk av ubundne avsetninger (disposisjonsfond) | 0 | |
16 | Bruk av bundne avsetninger | 0 | |
17 | Netto avsetninger | 2 723 | |
18 | Overført til investeringsbudsjettet | 0 | |
19 | Til fordeling drift ("driftskaka") | -98 512 | |
20 | Sum fordelt til drift (enhetene/rammeområdene) | 98 512 | |
21 | Merforbruk (+)/mindreforbruk (-) | 0 |
Vi har her valgt å vise budsjettet for hele 2008, uten å periodisere dette. Grunnen til dette er at inntekter og utgifter kommer svært ujevnt gjennom året. Dette er også grunnen til at enkelte poster er anført med null i regnskapet - dette er tilskudd som ennå ikke er utbetalt, men som vi vet kommer. Avsetninger er også anført med null, da dette gjøres først i forbindelse med regnskapsavslutningen.
Det forventes ingen store avvik fra budsjett i 2008.
Administrasjonsenheten
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2008 | Budsj. 30.04.2008 | Avvik | Forbruk % | |
1001 | Utgifter til valg | 0,00 | 5 488,00 | 5 488,00 | 0,00 |
1100 | Kontroll og revisjon | 125 000,00 | 95 657,00 | -29 343,00 | 130,68 |
1200 | Administrasjonsenheten | 2 966 105,00 | 2 735 060,00 | -231 045,00 | 108,45 |
1205 | Felles IT-tjenester | 164 989,00 | 335 800,00 | 170 811,00 | 49,13 |
1803 | Arbeidsmiljøutvalget | 0,00 | 3 333,00 | 3 333,00 | 0,00 |
1805 | Overformynderiet | 0,00 | 5 518,00 | 5 518,00 | 0,00 |
1807 | Eldrerådet | 60,00 | 0,00 | -60,00 | 0,00 |
1809 | Velferdstiltak ansatte | 0,00 | 16 665,00 | 16 665,00 | 0,00 |
2132 | Annen voksenopplæring | 0,00 | 16 665,00 | 16 665,00 | 0,00 |
3252 | Turistinformasjon | 0,00 | 16 665,00 | 16 665,00 | 0,00 |
3254 | Tilskudd og markedsføring | 0,00 | 17 332,00 | 17 332,00 | 0,00 |
3920 | Tilskudd til frimenigheter | 0,00 | 24 998,00 | 24 998,00 | 0,00 |
8500 | Flyktningetilskudd | 0,00 | -261 984,00 | -261 984,00 | 0,00 |
100 | Administrasjonsenh. | 3 256 154,00 | 3 011 196,00 | -244 958,00 | 108,13 |
Kommentarer fra enheten:
Jeg har følgende kommentarer knyttet til budsjettet i adminstrasjonsenheten:
Lønn er i henhold til budsjett.
Driftsbudsjettet er en utfordring blant annet fordi en del av refusjonene vi har budsjettert med ennå ikke er inntektsført.
Det vil også være nødvendig med et par administrative budsjettreguleringer, dette vil være "kosmetiske" endringer uten betydning for resultatet.
Ut over dette er driftsbudsjettet i henhold til budsjett
Forøvrig vil jeg oppfordre politikerne til å vurdere en ekstra bevilgning til kvalitetskommuneprogrammet. Dette programmet dekker
samlinger bare for en del av styringsgruppa, og dersom en ønsker at flere skal delta bør en opprette en prosjektkonto til dette formålet.
Kontoen bør være i størrelsesorden 50 - 100 000 kr. Administrasjonsenheten har ikke midler til å dekke ytterlige kostnader til dette prosjektet.
Politisk virksomhet
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2008 | Budsj. 30.04.2008 | Avvik | Forbruk % | |
1000 | Pol.aktivitet,møtevirksom | 529 661,00 | 367 160,00 | -162 501,00 | 144,26 |
1002 | Politiske partier | 39 000,00 | 11 666,00 | -27 335,00 | 334,32 |
1003 | Revisjon/kontrollkomite | 2 200,00 | 0,00 | -2 200,00 | 0,00 |
1100 | Kontroll og revisjon | 2 550,00 | 0,00 | -2 550,00 | 0,00 |
1200 | Administrasjonsenheten | 478,00 | 0,00 | -478,00 | 0,00 |
1805 | Overformynderiet | 3 745,00 | 4 470,00 | 725,00 | 83,79 |
1807 | Eldrerådet | 239,00 | 0,00 | -239,00 | 0,00 |
8805 | Formannskapets/ordf disp. | 0,00 | 59 990,00 | 59 990,00 | 0,00 |
110 | Politisk virksomhet | 577 873,00 | 443 285,00 | -134 588,00 | 130,36 |
Kommentarer fra enheten:
Overforbruk 144 000 - lønn skyldes delvis skifte av ordfører
Overforbruk 73 900 Hotellutg.+ konsulent skyldes i hovedsak folkevalgtopplæring Dublin Det øvrige er i hovedsak i henhold til budsjett
Sunde skole
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2008 | Budsj. 30.04.2008 | Avvik | Forbruk % | |
2020 | Grunnskoleundervisning | 3 173 153,00 | 2 932 643,00 | -240 510,00 | 108,20 |
2230 | Skoleskyss | 207 597,00 | 158 318,00 | -49 280,00 | 131,13 |
211 | Sunde skole | 3 380 750,00 | 3 090 961,00 | -289 789,00 | 109,38 |
Kommentarer fra enheten:
Lønnsposter:
I tråd med budsjett.
Jeg har følgende presiseringer:
1,3 ass.stilling og 0,7 lærerstilling finansieres med refusjon fra to kommuner. Refusjonskrav for vårhalvåret sendes 1. juni. Den ene kommunen har betalt for jan-mars.
Stillingene har sluttdato henholdsvis 010708 og 010808.
Driftbudsjettet:
Vil holde med følgende ”usikkerhet”
Konto 11155 ”Frukt og grønt i skolen”.
Kontoen har en utgift på 80.000 som har en motsvarende inntektspost i konto 18105 Sentrale politiske føringer tilsier at dette skal overføres fra kommunen til Sunde skole i tillegg til gitt ramme. Dette har ikke skjedd til nå
Gjerstad skole
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2008 | Budsj. 30.04.2008 | Avvik | Forbruk % | |
2020 | Grunnskoleundervisning | 2 999 508,00 | 2 781 069,00 | -218 440,00 | 107,85 |
2111 | Spesiell hjelp førskolen. | 0,00 | -1 667,00 | -1 667,00 | 0,00 |
2150 | SFO | 115 356,00 | 144 183,00 | 28 826,00 | 80,01 |
2230 | Skoleskyss | 121 546,00 | 79 992,00 | -41 554,00 | 151,95 |
212 | Gjerstad skole | 3 236 411,00 | 3 003 577,00 | -232 834,00 | 107,75 |
Kommentarer fra enheten:
Budsjett og regnskap er gjennomgått.
Skolen har mange utfordringer. Behovet for både assistenthjelp og lærerkrefter er stort. Men: Likevel, med fortsatt stram styring, ser det ut som om tildelt budsjett vil holde.
Fiane skole
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2008 | Budsj. 30.04.2008 | Avvik | Forbruk % | |
2020 | Grunnskoleundervisning | 2 483 726,00 | 2 594 902,00 | 111 177,00 | 95,72 |
2150 | SFO | 63 935,00 | 109 275,00 | 45 340,00 | 58,51 |
2230 | Skoleskyss | 210 778,00 | 141 653,00 | -69 125,00 | 148,80 |
213 | Fiane skole | 2 758 438,00 | 2 845 829,00 | 87 391,00 | 96,93 |
Kommentarer fra enheten:
Fra Fiane er det intet at meddele. Det ser ut til at vi kan holde rammene, men det er fint lite slingringsmonn, og vi får stadig inn krav om enkeltvedtak.
Visedal barnehage
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2008 | Budsj. 30.04.2008 | Avvik | Forbruk % | |
2010 | Visedal barnehage | 306 892,00 | 365 151,00 | 58 259,00 | 84,05 |
2111 | Spesiell hjelp førskolen. | 23 295,00 | 227 946,00 | 204 650,00 | 10,22 |
221 | Visedal barnehage | 330 187,00 | 593 096,00 | 262 909,00 | 55,67 |
Kommentarer fra enheten:
Enhetens budsjett mangler pr 23.mai inntekter på ca kr 60 000 fra NAV. Barnehagen vil også motta noen tilskudd fra NAV i forbindelse med tilrettelegging og IA.
Bruk av bundne fond er ikke ført i regnskapet, noe som utgjør inntekter på kr. 185 000,-
Enhetens lønnsutgifter vil øke i og med at barnehagen må ansette 1,6 stilling fra og med 010808 pga overholdelse av lovverk i forbindelse med økt antall barn.
Endringssøknad i fht. statstilskudd vil bli sendt fom 010808. Dette vil føre til en økning av tilskudd som vil dekke opp lønnskostnadene for ekstra bemanning for 2008.
Inntektene er beregnet kr 63 000,- for høyt på konto 18001 Øremerka tilskudd. Disse inntektene baserer seg på det totale antall barn i kommunen på det gitte tidspunkt, og kan derfor være litt vanskelig å beregne. Inntektene som er kommet til nå, er ført feil på konto 17002.
Barnehagen øker i volum og har av den grunn økte driftskostnader, ligger pr dd også høyt på 1-3 Andre Utgifter
De stadig økende lønnskostnadene i barnehagen er det lite å gjøre noe med, lovverket er helt tydelig på bemanningsnormer. Dette vil merkes på barnehagens budsjett for 2009.
Som enhetsleder er jeg som mange andre bekymra for lønnsoppgjøret og hva det vil gjøre med årets budsjett. Barnehagen har mange ansatte som antageligvis vil få et kraftig lønnsløft.
I forhold til det jeg kan forutse nå, mener jeg likevel at barnehagens budsjett for 2008 skal gå i balanse ved årsslutt.
Pleie og omsorg
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2008 | Budsj. 30.04.2008 | Avvik | Forbruk % | |
2414 | Fysioterapi/ergoterapitjeneste | 80 787,00 | 87 425,00 | 6 638,00 | 92,41 |
2537 | Felles utgifter PLO | 1 056 529,00 | 1 047 566,00 | -8 963,00 | 100,86 |
310 | Administrasjon PLO | 1 137 316,00 | 1 134 991,00 | -2 325,00 | 100,20 |
2530 | Institusjonspleie | 3 712 517,00 | 3 878 403,00 | 165 886,00 | 95,72 |
316 | Gjerstadheimen | 3 712 517,00 | 3 878 403,00 | 165 886,00 | 95,72 |
2540 | Hjemmehjelp/amb.vaktm. | 442 190,00 | 532 203,00 | 90 014,00 | 83,09 |
2541 | Hjemmesykepleie distrikt | 2 307 235,00 | 2 433 999,00 | 126 764,00 | 94,79 |
2544 | Personlige assistenter | 133 621,00 | 209 946,00 | 76 325,00 | 63,65 |
2545 | Omsorgslønn | 39 373,00 | 61 630,00 | 22 257,00 | 63,89 |
317 | Hjemmetjenesten | 2 922 419,00 | 3 237 779,00 | 315 359,00 | 90,26 |
2341 | Dagsenter | 276 370,00 | 162 162,00 | -114 208,00 | 170,43 |
2344 | Støttekontakt (eldre/fh) | 64 786,00 | 88 946,00 | 24 160,00 | 72,84 |
2530 | Institusjonspleie | 1 455,00 | 0,00 | -1 455,00 | 0,00 |
2546 | Hoppehagen 10 | 1 446 734,00 | 1 543 627,00 | 96 892,00 | 93,72 |
2547 | Hoppehagen 14-15 | 1 346 198,00 | 1 538 689,00 | 192 491,00 | 87,49 |
318 | Tj. funksjonshemm. | 3 135 543,00 | 3 333 424,00 | 197 880,00 | 94,06 |
2343 | PLO-buss | 5 924,00 | 0,00 | -5 924,00 | 0,00 |
2535 | Kjøkkentjen/vaskeri/renh. | 974 087,00 | 898 575,00 | -75 512,00 | 108,40 |
2536 | Rehab.institusjonsbrukere | -6 240,00 | 0,00 | 6 240,00 | 0,00 |
2540 | Hjemmehjelp/amb.vaktm. | 68 777,00 | 0,00 | -68 777,00 | 0,00 |
3203 | Catering kjøkken PLO-avd. | -27 946,00 | -57 725,00 | -29 779,00 | 48,41 |
319 | Servicetjenester | 1 014 601,00 | 840 850,00 | -173 752,00 | 120,66 |
Sum Pleie og omsorg | 11 922 396,00 | 12 425 447,00 | 503 048,00 | 95,95 |
Kommentarer fra enheten:
Pr. 30.04.08 hadde vi forbruk på 96% av budsjett for 4 mnd.
Vi har overforbruk på institusjonen (316), Gjerstadheimen, innleie av ekstrahjelp. På Dagsenteret (318) er det overforbruk på innleie av vikarer.
På de andre avd. er forbruk under det som er budsjettert.
Resten av året: Ved drift som nå skal vi klare å holde budsjettet.
Usikkerhetsmomenter kan være nye brukere med omfattende hjelpebehov, større pleietyngde og avvikling av ferien. Dersom ferien går som planlagt blir det ok, men det er sårbart f.eks. i fht sykemeldinger som kan medføre bruk av overtid.
NAV-kontor
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2008 | Budsj. 30.04.2008 | Avvik | Forbruk % | |
1208 | Kantinedrift | 0,00 | -3 333,00 | -3 333,00 | 0,00 |
2331 | Forebygg.edruskapsarbeid | 56 886,00 | 95 862,00 | 38 975,00 | 59,34 |
2332 | Annet forebygg.h/s-arbeid | 0,00 | 8 333,00 | 8 333,00 | 0,00 |
2420 | Sosialkontortjenester | 778 312,00 | 741 714,00 | -36 597,00 | 104,93 |
2422 | Forebyggende edruskapsarb. | -8 547,00 | 33 330,00 | 41 877,00 | -25,64 |
2430 | Tilbud til rusmisbrukere | 3 360,00 | 23 462,00 | 20 102,00 | 14,32 |
2730 | Sysselsettingstiltak | 11 440,00 | 29 167,00 | 17 727,00 | 39,22 |
2760 | Kvalifiseringsordningen | 13 878,00 | 0,00 | -13 878,00 | 0,00 |
2810 | Økonomisk sos.hjelp | 1 095 439,00 | 884 912,00 | -210 527,00 | 123,79 |
2831 | Boligtilsk.til pensjonist | -60 000,00 | 0,00 | 60 000,00 | 0,00 |
320 | NAV-kontor | 1 890 767,00 | 1 813 446,00 | -77 322,00 | 104,26 |
Kommentarer fra enheten:
Rapporten viser til forbruk på 104%. Bak dette er det grunn til følgende kommentarer:
Rusarbeid: Kommunen er innvilget statstilskudd med kr 310.000. Dette er ikke inntektsført i første tertial. Det betyr at vi har god økonomi til å gjennomføre de planene vi hadde da budsjettet ble vedtatt.
Sosialkontortjenester: Rapporten viser et lite merforbruk bl.a. på lønn. Årsaken er at NAV stat skal refundere 40% av leders lønn og 50% av lønn til en veileder. Det korrekte er derfor at vi har hatt et mindreforbruk sammenlignet med budsjett. Disse innsparte lønnsmidlene vil delvis bli benyttet i høst.
Sosialhjelp: Vi har hatt et forbruk på 210.000 over budsjett. Årsaken er dårligere oppfølging av klienter som følge av stort tidsbruk til kompetanseoppbygging og pga sykefravær. Jeg regner ikke med å spare dette inn i 2. tertial. I 3. tertial har vi som mål et lavere forbruk enn budsjettert slik at vi ikke drar et høyere forbruk med oss inn i -09.
Kvalifiseringsordningen: NAV Gjerstad har fått som målkrav å ha 5 personer på denne ordningen innen utgangen av året. Vi har 3 pr d.d og vil nok ikke ha problemer med å nå måltallet. Vi setter heller ikke dette som et maksimum. Kommunen mottar statstilskudd som dekker noe av utgiftene og vi mottar også inntekter fra de som mottar individstønad som følge av arbeid/aktivitet. Det vil likevel ende med en netto utgift for kommunen. Fordelen er at personer som ellers ville vært passive sosialhjelpsmottakere får et aktivt liv. NAV vil komme tilbake med en bredere gjennomgang dersom det viser seg at ordningen blir en større økonomisk belastning.
Konklusjon: Sosialkontoret/NAV Gjerstad har både i -06 og -07 hatt en betydelig innsparing i forhold til budsjett. Det kommer vi ikke til å ha i -08. Det er usikkert om vi vil klare å holde budsjettets rammer selv om det er vår klare målsetting.
Familiehuset
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2008 | Budsj. 30.04.2008 | Avvik | Forbruk % | |
1207 | Familiehuset | 299 931,00 | 210 297,00 | -89 635,00 | 142,62 |
2021 | PP-tjenesten | 283 804,00 | 280 160,00 | -3 644,00 | 101,30 |
2130 | Voksenoppl.fremmedspråkl. | -504 720,00 | 0,00 | 504 720,00 | 0,00 |
2132 | Annen voksenopplæring | 1 086,00 | 0,00 | -1 086,00 | 0,00 |
2320 | Helsestasjonstjenester | 280 145,00 | 188 446,00 | -91 699,00 | 148,66 |
2321 | Jordmor | 606,00 | 37 663,00 | 37 057,00 | 1,61 |
2322 | Skolehelsetjeneste | 25 499,00 | 27 997,00 | 2 499,00 | 91,08 |
2323 | Helsestasjon for ungdom | 0,00 | 333,00 | 333,00 | 0,00 |
2332 | Annet forebygg.h/s-arbeid | -18 000,00 | 0,00 | 18 000,00 | 0,00 |
2344 | Støttekontakt (eldre/fh) | 132 220,00 | 164 758,00 | 32 539,00 | 80,25 |
2410 | Kommunelege | 166 881,00 | 122 538,00 | -44 343,00 | 136,19 |
2412 | Driftstilskudd fysioterap | 160 563,00 | 199 980,00 | 39 417,00 | 80,29 |
2413 | Legevakt/legevaktsentral | 3 637,00 | 139 319,00 | 135 682,00 | 2,61 |
2414 | Fysioterapi/ergoterapitjeneste | 7 747,00 | 12 577,00 | 4 831,00 | 61,59 |
2416 | Logopedtjeneste | 8 851,00 | 3 333,00 | -5 518,00 | 265,56 |
2417 | Legekontor Brokelandsheia | 538 473,00 | 488 847,00 | -49 626,00 | 110,15 |
2421 | Flyktningekontor | 186 700,00 | 127 949,00 | -58 751,00 | 145,92 |
2440 | Barnevernstjenesten | 242 090,00 | 216 114,00 | -25 976,00 | 112,02 |
2510 | Barnevernstiltak i familien | 112 800,00 | 107 444,00 | -5 357,00 | 104,99 |
2520 | Barnevernstiltak utenfor familien | 699 234,00 | 438 887,00 | -260 348,00 | 159,32 |
2543 | Psykiatritjeneste | -300 205,00 | 130 911,00 | 431 116,00 | -229,32 |
2750 | Introduksjonsstønad flyktninger | 263 114,00 | 238 310,00 | -24 804,00 | 110,41 |
2815 | Økon.sos.hjelp flyktn. | 131 478,00 | 139 986,00 | 8 508,00 | 93,92 |
8500 | Flyktningetilskudd | -348 750,00 | -571 266,00 | -222 516,00 | 61,05 |
400 | Familiehuset | 2 373 184,00 | 2 704 583,00 | 331 399,00 | 87,75 |
Kommentarer fra enheten:
Kommentarer til tertialrapportering fra Familiehuset.
2008 er vårt førte hele budsjettår. De 4 første månedene viser et betydelig overforbruk innenfor barneverntjenesten og da i forhold til tiltak utenfor familien. Med de tiltakene som er i gang blir det er en spekk på ca. 500.000 kr. Årsaken er at det er kommet til flere akutte tunge saker med påfølgende akutte plasseringer i institusjon og i beredskapshjem. De aktuelle sakene har også medført store utgifter til advokat.
Ellers har vi inntekter (tilskudd) knyttet til voksenopplæring av nyankomne innvandrere som det ikke er budsjettert med. Grunnen er omlegging av organiseringen av norskopplæring for innvandrere der Gjerstad kommune må betale dette fult ut. (tidligere gjennom Fylkesmanne direkte til voksenopplæringen i Risør) Vi har inngått avtale med Voksenopplæringen i Risør som følger opp den aktuelle gruppen.
Vi har ikke fordelt økningen av de øremerkede midlene til psykisk helse. De blir tatt opp som egen sak i kommunestyret da dette er en betingelse for utbetaling av resterende 60% av øremerkede midler i 2008.
Samfunn og teknikk
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2008 | Budsj. 30.04.2008 | Avvik | Forbruk % | |
1206 | Samf.og teknikk adm. | 293 477,00 | 333 557,00 | 40 080,00 | 87,98 |
1210 | Forvaltn.utgifter i eiendomsforv. | 0,00 | 114 655,00 | 114 655,00 | 0,00 |
1300 | Drift administrasjonsbygg | 327 747,00 | 237 927,00 | -89 820,00 | 137,75 |
1302 | Gjerstadsenteret | 33 218,00 | 73 379,00 | 40 161,00 | 45,27 |
2211 | Drift barnehagelokaler | 201 549,00 | 238 572,00 | 37 023,00 | 84,48 |
2221 | Drift skolelokaler | 1 390 358,00 | 1 277 159,00 | -113 199,00 | 108,86 |
2312 | Ungdommens kommunestyre | 6 659,00 | 18 332,00 | 11 673,00 | 36,32 |
2313 | Andre barne-/ungd.tiltak | 1 600,00 | 16 332,00 | 14 732,00 | 9,80 |
2346 | Drift bygg dagsenter o.l. | 34 028,00 | 25 997,00 | -8 030,00 | 130,89 |
2610 | Drift institusjoner | 698 914,00 | 597 211,00 | -101 702,00 | 117,03 |
2650 | Drift kommunale boliger | -325 529,00 | -594 169,00 | -268 640,00 | 54,79 |
3010 | Plansaksbehandling | 22 018,00 | 41 073,00 | 19 056,00 | 53,61 |
3020 | Bygge-og delesaksbeh. | 3 053,00 | 17 742,00 | 14 689,00 | 17,21 |
3030 | Kart og oppmåling | 64 889,00 | 76 490,00 | 11 601,00 | 84,83 |
3151 | Boligtilsk.nyetablering | 0,00 | 33 330,00 | 33 330,00 | 0,00 |
3152 | Tomter boligformål | -29 128,00 | 14 332,00 | 43 460,00 | -203,24 |
3200 | Kommunale skoger | -6 762,00 | 0,00 | 6 762,00 | 0,00 |
3250 | Landbrukskontor | 3 123,00 | 0,00 | -3 123,00 | 0,00 |
3253 | Næringsbygg/areal | 18 752,00 | 667,00 | -18 086,00 | 2 813,12 |
3255 | Annen tilrettelegging | 76 618,00 | 169 566,00 | 92 948,00 | 45,18 |
3290 | Landbruksforvaltning | 161 696,00 | 300 894,00 | 139 198,00 | 53,74 |
3330 | Vedlikeh.veier/gater | 115 731,00 | 208 826,00 | 93 095,00 | 55,42 |
3331 | Vintervedlikehold veier | 541 320,00 | 156 244,00 | -385 076,00 | 346,46 |
3350 | Parker og lekeplasser | 5 185,00 | 13 665,00 | 8 480,00 | 37,94 |
3381 | Feiervesen | -22 622,00 | 0,00 | 22 622,00 | 0,00 |
3390 | Brannvesen | 363 857,00 | 391 628,00 | 27 771,00 | 92,91 |
3400 | Vannproduksjon | 57 379,00 | 74 485,00 | 17 105,00 | 77,04 |
3450 | Distribusjon av vann | -617 350,00 | -576 003,00 | 41 347,00 | 107,18 |
3500 | Avløpsrensing | 465 274,00 | 328 045,00 | -137 229,00 | 141,83 |
3501 | Behandling kloakk (slam) | 90 294,00 | 96 657,00 | 6 363,00 | 93,42 |
3502 | Innsamling kloakk(komm.) | 80 072,00 | 86 658,00 | 6 586,00 | 92,40 |
3531 | Kommunalt avløpsnett | -553 266,00 | -575 942,00 | -22 676,00 | 96,06 |
3540 | Tømming slam (privat) | -156 278,00 | -140 410,00 | 15 868,00 | 111,30 |
3541 | Behandling slam (privat) | 114 056,00 | 137 986,00 | 23 930,00 | 82,66 |
3550 | Innsamling renovasjon | -208 078,00 | -253 484,00 | -45 406,00 | 82,09 |
3570 | Behandling renovasjon | 275 980,00 | 263 974,00 | -12 007,00 | 104,55 |
3601 | Friluftsliv | 0,00 | 13 332,00 | 13 332,00 | 0,00 |
3602 | Viltarbeid | 0,00 | 0,00 | 0,00 | 0,00 |
3603 | Kalkingsmidler | 0,00 | 0,00 | 0,00 | 0,00 |
3604 | Miljøprosjekt | 0,00 | 16 665,00 | 16 665,00 | 0,00 |
3700 | Bibliotek | 242 518,00 | 228 532,00 | -13 986,00 | 106,12 |
3750 | Museum | 0,00 | 1 000,00 | 1 000,00 | 0,00 |
3770 | Sang og musikk | 0,00 | 21 998,00 | 21 998,00 | 0,00 |
3800 | Drift av idrettsanlegg | 41 561,00 | 53 500,00 | 11 939,00 | 77,68 |
3801 | Støtte til idrettslag | 41 906,00 | 62 331,00 | 20 425,00 | 67,23 |
3830 | Kulturskolen | 321 962,00 | 215 645,00 | -106 317,00 | 149,30 |
3850 | Kulturkontoret | 82 731,00 | 86 959,00 | 4 227,00 | 95,14 |
3852 | Div. kulturaktiviteter | 21 456,00 | 37 663,00 | 16 207,00 | 56,97 |
3853 | Drift kulturbygg | 1 490,00 | 0,00 | -1 490,00 | 0,00 |
3860 | Kommunale kultur - og idr.bygg | 21 920,00 | 16 665,00 | -5 255,00 | 131,53 |
600 | Samfunn og teknikk | 4 303 378,00 | 3 959 662,00 | -343 716,00 | 108,68 |
Kommentarer fra enheten:
Jeg har følgende kommentar til regnskapet til og med april mnd.
Driftsresultatet viser et overforbruk på 22%, men dette kan forklares på følgende måte:
Lønnsforbruket er normalt.
Vi har brukt 76 000,- mer enn det som er budsjettert på vintervedlikehold for 2008. Vi har et budsjett på vintervedlikehold på kr 468 000,-
Noe feil i budsjettnøklene når det gjelder estimerte utgifter i forhold til inntekter slik at områdene slam, renovasjon, vann og kloakk kommer ut med misvisende resultat.
Det er også feil i andre budsjettnøkler som gir misvisende resultat, og er ikke nødvendigvis mer forbruk el. mindre forbruk enn forventet.
Hovedkonklusjon:
Vil kunne få et underskudd på 2- 300 000,- ved årets slutt som følge av mer vintervedlikehold enn forventet.
Enheten vil forsøke å kompensere for dette ved å redusere på andre områder.
Investeringsregnskapet
Prosjekt | Regnsk. 30.04.2008 | Budsj. HELE 2008 | Forbr % | |
A | UTGIFTER | 3 729 116,00 | 12 700 000,00 | 29,36 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -12 700 000,00 | 0,00 |
0020 | Brokelandsheia | 3 729 116,00 | 0,00 | 0,00 |
B | INNTEKTER | -355 273,00 | 0,00 | 0,00 |
0028 | Brokelandsheia vest-boligfelt | -355 273,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 0,00 | 1 000 000,00 | 0,00 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -1 000 000,00 | 0,00 |
0029 | Salg av tomter Brokelandsheia | 0,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 0,00 | 2 000 000,00 | 0,00 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -2 000 000,00 | 0,00 |
0030 | Vannverket | 0,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 2 733 372,00 | 5 000 000,00 | 54,67 |
B | INNTEKTER | -471 970,00 | -5 000 000,00 | 9,44 |
0270 | Formidlingslån | 2 261 402,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 17 378,00 | 0,00 | 0,00 |
7100 | Ombygging av Sats kontor til NAV | 17 378,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 33 827,00 | 0,00 | 0,00 |
7150 | Ombygging kontorlokaler til ny enhet | 33 827,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 2 085,00 | 1 360 000,00 | 0,15 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -1 360 000,00 | 0,00 |
7180 | Utbedring Nesbrua | 2 085,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 0,00 | 2 000 000,00 | 0,00 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -2 000 000,00 | 0,00 |
8100 | Boligfelt kirkebygda | 0,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 202 386,00 | 3 000 000,00 | 6,75 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -3 000 000,00 | 0,00 |
8110 | Lindvollheia | 202 386,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 0,00 | 400 000,00 | 0,00 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -400 000,00 | 0,00 |
8120 | Deltagelse i interkommunalt brannvesen | 0,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 140 428,00 | 150 000,00 | 93,62 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -150 000,00 | 0,00 |
8130 | Brøyteutstyr traktor | 140 428,00 | 0,00 | 0,00 |
Prosjekt | Regnsk. 30.04.2008 | Budsj. HELE 2008 | Forbr % | |
A | UTGIFTER | 0,00 | 500 000,00 | 0,00 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -500 000,00 | 0,00 |
8140 | Brannseksjonering av Gjerstadheimen | 0,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 0,00 | 100 000,00 | 0,00 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -100 000,00 | 0,00 |
8150 | Ventilasjonsaggregat lok. Gjerstadheimen | 0,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 0,00 | 400 000,00 | 0,00 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -400 000,00 | 0,00 |
8160 | Salg av Fiane barnehage | 0,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 30 381,00 | 800 000,00 | 3,80 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -800 000,00 | 0,00 |
8170 | Flytting av bibliotek fra Almuestaua | 30 381,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 0,00 | 700 000,00 | 0,00 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -700 000,00 | 0,00 |
8180 | Kunstgressbane Fiane skole | 0,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 0,00 | 100 000,00 | 0,00 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -100 000,00 | 0,00 |
8190 | Ballbinge Gjerstad skole | 0,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 26 409,00 | 300 000,00 | 8,80 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -300 000,00 | 0,00 |
8200 | IKT-oppgradering av utstyr enhetene | 26 409,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 0,00 | 150 000,00 | 0,00 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -150 000,00 | 0,00 |
8201 | IKT- oppgradering av servere | 0,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 0,00 | 100 000,00 | 0,00 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -100 000,00 | 0,00 |
8202 | IKT- oppgradering til domenestruktur | 0,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 0,00 | 50 000,00 | 0,00 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -50 000,00 | 0,00 |
8203 | IKT- programvareoppgradering | 0,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 0,00 | 820 000,00 | 0,00 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -820 000,00 | 0,00 |
8204 | IKT- felles invest-prosjekter i DDØ, nye løsninger | 0,00 | 0,00 | 0,00 |
Prosjekt | Regnsk. 30.04.2008 | Budsj. HELE 2008 | Forbr % | |
A | UTGIFTER | 0,00 | 288 000,00 | 0,00 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -288 000,00 | 0,00 |
8205 | IKT- kostnader til "innbyggerdelen" i DDA-prosjekt | 0,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 0,00 | 50 000,00 | 0,00 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -50 000,00 | 0,00 |
8206 | IKT-tilkoblling av tekn.lager, Egddalen til hovedfi | 0,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 55 895,00 | 220 000,00 | 25,41 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -220 000,00 | 0,00 |
8207 | IKT- oppgradering Legekontoret | 55 895,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 170 019,00 | 800 000,00 | 21,25 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -800 000,00 | 0,00 |
8208 | IKT- investeringer i skolene | 170 019,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 16 943,00 | 150 000,00 | 11,30 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -150 000,00 | 0,00 |
8209 | IKT- videreutvikling av telefoniløsning/felles tel | 16 943,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 151 263,00 | 33 000 000,00 | 0,46 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -33 000 000,00 | 0,00 |
8300 | Skoler- Sunde, Fiane,Gjerstad | 151 263,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 52 853,00 | 2 000 000,00 | 2,64 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -2 000 000,00 | 0,00 |
8400 | Strakstiltak Sunde skole | 52 853,00 | 0,00 | 0,00 |
Netto investeringer per 30.04.2008 | 6 535 111,00 | 0,00 | 0,00 |
Prosjekt | Regnsk. 30.04.2008 | Budsj. HELE 2008 | Forbr % | |
A | UTGIFTER | 0,00 | 288 000,00 | 0,00 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -288 000,00 | 0,00 |
8205 | IKT- kostnader til "innbyggerdelen" i DDA-prosjekt | 0,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 0,00 | 50 000,00 | 0,00 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -50 000,00 | 0,00 |
8206 | IKT-tilkoblling av tekn.lager, Egddalen til hovedfi | 0,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 55 895,00 | 220 000,00 | 25,41 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -220 000,00 | 0,00 |
8207 | IKT- oppgradering Legekontoret | 55 895,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 170 019,00 | 800 000,00 | 21,25 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -800 000,00 | 0,00 |
8208 | IKT- investeringer i skolene | 170 019,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 16 943,00 | 150 000,00 | 11,30 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -150 000,00 | 0,00 |
8209 | IKT- videreutvikling av telefoniløsning/felles tel | 16 943,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 151 263,00 | 33 000 000,00 | 0,46 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -33 000 000,00 | 0,00 |
8300 | Skoler- Sunde, Fiane,Gjerstad | 151 263,00 | 0,00 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 52 853,00 | 2 000 000,00 | 2,64 |
B | INNTEKTER | 0,00 | -2 000 000,00 | 0,00 |
8400 | Strakstiltak Sunde skole | 52 853,00 | 0,00 | 0,00 |
Netto investeringer per 30.04.2008 | 6 535 111,00 | 0,00 | 0,00 |
Kommentarer fra Samfunn og teknikk:
Tilrettelegging av tomt ved framtidig jernbaneområde
Prosjektet ble igangsatt i 2007, i henhold til planer. Prosjektregnskapet ble avsluttet i 2007.
Ved en feil ble det ikke avsatt midler i 2008, til sluttføringen av arbeidet. Låneopptak er tatt opp tidligere, men det er altså ikke budsjettert for i 2008. Beløpet skriver seg til
kr. 2 000 000,- og må finansieres i 2008.
Brokelandsheia Vest boligområde
Det ble i 2007 budsjettert for å tilbakebetale kr. 900 000,- til utbygger ved prosjektslutt. Man trodde at prosjektet skulle ferdigstilles i 2007, det ble derfor ikke budsjettert for dette i 2008. Prosjektet har gått på overtid og sluttføres høsten 2008. Pengene som skal tilbakebetales til utbygger, må vi derfor finne finansiering til av årets midler.
Vi kommer tilbake til disse to sakene i 2. tertialrapport.
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 09.06.2008 vref: 2007/1176-4 / X31 | Inger Mari Sørvig 37 11 97 47 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/47 | Kommunestyret | 19.06.2008 |
Politisamarbeid Gjerstad/ Risør, endelig behandling
Rådmannens innstilling:
På bakgrunn av den erfaringen som har framkommer gjennom politiets evaluering av forsøksordningen, ser Gjerstad kommunestyre positivt på at samordningen av Gjerstad Lensmannskontor og Risør Politistasjon gjøres til en permanent ordning.
Det forutsettes at dagens bemanning opprettholdes eller økes, og at tjenestetilbudet ikke reduseres
Saksdokumenter:
Igangsetting av prøveordning med tanke på administrativ sammenslåing av Risør politistasjon og Gjerstad lensmannskontor
Politisamarbeidet Risør/ Gjerstad – evaluering pr. 01.11.07
Politisamarbeidet Gjerstad/ Risør, PS 08/14
Saksopplysninger:
Følgende innstilling ble vedtatt i kommunestyret 21. 02. 08, sak 08/14:
På bakgrunn av de positive erfaringene politiet gir uttrykk for i sin evaluering, og med de erfaringene en har gjort i kommunen i denne perioden er Gjerstad kommunestyre av den oppfatning at forsøksordningen med samarbeid mellom Risør politistasjon og Gjerstad lensmannskontor bør videreføres.
Det forutsettes at man opprettholder eller eventuelt øker bemanningen, at åpningstidene ved Gjerstad lensmannskontor ikke reduseres ytterligere og at tjenestetilbudet for øvrig holdes på dagens nivå.
En vurdering av permanent sammenslåing av politiet i Gjerstad og Risør fra 01.06.08, basert på resultatmål og et bredere erfaringsgrunnlag vil bli lagt fram i kommunestyret i mai 2008.
Det har ikke vært gjennomført ytterlige evalueringer av samarbeidet etter at saken sist ble behandlet.
Rådmannens vurdering/merknader:
Det har ikke framkommet nye opplysninger i saken siden den ble behandlet i kommunestyret i februar.
Et positivt vedtak i begge kommunene Gjerstad og Risør, vil også gjøre den videre prosessen enklere ved at departementet kan gjøre et administrativt vedtak om å gjøre ordningen permanent. I motsatt fall må saken behandles av Kongen i statsråd.
På bakgrunn av de positive erfaringene politiet gir uttrykk for i sin evaluering, og med de erfaringene en har gjort i kommunen i denne perioden er rådmannen av den oppfatning at forsøksordningen med samarbeid mellom Gjerstad lensmannskontor og Risør politistasjon bør videreføres som en permanent ordning.
Det forutsettes at man opprettholder eller eventuelt øker bemanningen og at tjenestetilbudet for øvrig holdes på dagens nivå.
G Fam | jerstad kommune iliehuset | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 27.05.2008 vref: 2008/486-3 / 223 | Birger Løvdal 37 11 97 41 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/48 | Kommunestyret | 19.06.2008 |
Opptrappingsplan for psykisk helse 2008 - fordeling av øremerkede tilskudd
Rådmannens innstilling:
Overførte midler fra 2007 til 2008 på kr. 136.000 disponeres på følgende måte:
Kr. 116.000 til avtale og tiltak gjennom ”grønn omsorg”
Kr. 20.000 til opplæring og utvikling psykisk helsearbeid i Familiehuset.
Økt netto tilskudd til psykisk helsearbeid i 2008 på kr. 270.000 benyttes til å styrke funksjonen som boveileder i henhold til vedtatt plan for psykisk helsearbeid i Gjerstad kommune 2007 til 2012.
Saksdokumenter:
Plan for psykisk helsearbeid i Gjerstad kommune 2007 til 2012 Rundskriv IS-24/2007 og IS-1/2008
Saksopplysninger:
Gjerstad kommune er tildelt i alt 2.255.000 kr i tilskudd øremerket psykisk helse for 2008. Dette er en økning på 337.000 kr i forhold til 2007. Med fratrekk av kompensasjon for prisstigning på 3,5% står det igjen 270.000 kr til ny aktivitet utover nivå 2007. I tillegg ble det overført 136.000 kr ubrukte midler fra 2007 til 2008.
Gjerstad kommune har oppfylt vilkår for utbetaling av 1.termin den 15-02.08 (40% av tilskuddet); dvs. Rapportering for bruk av øremerkede tilskudd for 2007 er mottatt av Fylkesmannen og vilkår for utbetaling oppfylt, jf. Rundskriv IS-24/2007 og IS-1/2008.
For å få utbetalt 2.termin den 15.09.08 (60% av tilskuddet) må følgende vilkår være oppfylt:
Vilkårene for utbetaling av 1. termin er oppfylt
Resultatrapportering for 2007 er tilfredsstillende
Det foreligger en politisk vedtatt oversikt over bruken av eventuelle overførte midler fra 2007 til 2008.
Disponeringen av det samlede statlige tilskuddet for 2008 må framgå av års - budsjettet. Det skal være en aktivitetsøkning i 2008 som minst svarer til økningen av tilskuddet.
Punkt a) og b) er oppfylt. For å tilfredsstille kravene i punkt c) og d) legges justert budsjett frem for kommunestyret til godkjenning.
Rådmannens vurdering/merknader:
Det ble overført til sammen 136.000 kr fra 2007 til 2008. Dette er det redegjort for i rapportering for bruk av øremerkede tilskudd til psykisk helse i 2007 som er sendt fylkesmannen pr.
15.02.08. Av de ubrukte midlene var 116.000 kr knyttet til ny boveileder stilling der tilsetting først skjedde i slutten av 2007. Resten av beløpet på 20.000 kr var beregnet til tiltak ”grønn omsorg” som ikke kom i gang før på nyåret 2008.
Fra nyttår er det i gang en prøveavtale om ”grønn omsorg” ved Myren aktivitetsgård på Vegårshei. Tilbudet er en utvidelse av dagtilbudet for mennesker med psykiske lidelser med èn dag i uka, og omfatter de med størst behov for oppfølging og aktivitet. Fra før er kontaktsenteret åpent 2 dager i uka. En avtale for hele 2008 inkludert utgifter til transport, materiell og lignende vil beløpe seg til ca. 116.000 kr.
Resten av beløpet på 20.000 kr er tenkt brukt til opplæringstiltak innen psykisk helse for alle som jobber i FAMILIEHUSET.
Rådmannens forslag til disponering av overført beløp gjelder aktiviteter knyttet til budsjettår 2008. Evt. videreføring av tiltakene i 2009 må tas opp i budsjettbehandlingen høsten 2008.
Når det gjelder netto økning av tilskudd øremerket psykisk helse i 2008 foreslås hele beløpet på kr. 270.000 benyttet til å styrke funksjonen som boveileder. Dette er i tråd med føringene i vedtatt plan for psykisk helsearbeid i Gjerstad kommune 2007 – 2012. Dette vil også komme barn og unge til gode gjennom strategien Familiehuset legger til grunn for koordinering og utvikling av tjenestetilbudet.
G Fam | jerstad kommune iliehuset | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 02.06.2008 vref: 2008/1020-1 / 613 | Birger Løvdal 37 11 97 97 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/49 | Kommunestyret | 19.06.2008 |
Kjøp av boliger til flyktninger - 2008 / 2009
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar at Gjerstad kommune tar opp lån i Husbanken til kjøp og rehabilitering av 3 til 4 boenheter for flyktninger i 2008/ 2009 innenfor en ramme på kr. 4.000.000.
Det forutsettes gunstige lånebetingelser og tilskudd i Husbanken. Husleien til boligene skal dekke utgifter til renter, avdrag, kommunale avgifter, forsikring og vedlikehold.
Rådmannen gis fullmakt til å realisere aktuelle prosjekter i nært samarbeid med enhet for samfunn og teknikk og Familiehuset.
Saksdokumenter:
K-sak 07/32
HP – 2008 til 2011 / årsplan 2008
Saksopplysninger:
Kommunestyret gjorde 21.juni 2007 under sak 07/32 et enstemmig rammevedtak om mottak av 50 flyktninger for perioden 2007 til 2012. Ett av punktene i vedtaket gjaldt bolig; ”Det settes av midler til kjøp eller bygging av gjennomgangsboliger for flyktninger i handlingsplanen for 2008 til 2012.”
I den vedtatte handlingsplan for 2008 (side 34) under hovedutfordring for Familiehuset ble det tatt med følgende setning; ” Gjerstad kommunestyre har i møte juni 2007 gjort rammevedtak om mottak av flyktninger de neste 5 årene. Dette gir føringer for arbeidet med flyktninger som enheten har ansvar for.” Tiltak vedrørende boliger for flyktninger er tatt med på side 36 i HP der det står; ” Sikre tilgang på boliger når nye flyktninger kommer til kommunen.”
Gjerstad kommune forventer i 2008 mottak av 12 – 16 flyktninger fordelt på 3 familier. For 2009 kan det bli aktuelt med et tilsvarende antall. Grunnen er at antall flyktninger til Norge er doblet de siste to årene, og at Integrerings - og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i den anledning har oppfordret kommunene til å ta imot flere i 2008 og 2009.
Et stramt boligmarked i Gjerstad har de siste årene ført til at det er vanskelig å få leie bolig, og det er få hus som er på salg. Dette har flyktningtjenesten erfart i forbindelse med forarbeidet til boligsosial handlingsplan og forberedelsene til mottak nå til høsten. NAV har også problemer med å skaffe tilveie tilfredsstillende boliger til andre vanskeligstilte på boligmarkedet.
Ved mottak av nye flyktningfamilier i 2008 er det lagt opp til bosetting i øvre Gjerstad. Årsaken er at Fiane skole skoleåret 2008 / 2009 har mange elever og problemer med å ta imot flere, mens det ved Gjerstad skole er bedre kapasitet akkurat nå.
Når boliger til flyktningfamilier skal skaffes er boenhetenes størrelse og plassering i forhold til skole, barnehage, butikk og buss er viktig å ta hensyn til.
For å dekke behovet i år og neste år har flyktningtjenesten arbeidet med å skaffe utleieboliger på det private marked i tillegg til å vurdere de leiligheter kommunen eier. Resultatet så langt er at man i øvre Gjerstad foreløpig har ett hus på hånd og noe usikkerhet omkring en annen leilighet. De øvrige leiligheter som kommunen disponerer er uhensiktsmessig i forhold til beliggenhet, størrelse og standard.
For å sikre nok boliger må kommunen i tillegg til å leie, vurdere å kjøpe boliger som er på salg. For 2008 er det nødvendig å erverve hus i øvre Gjerstad, mens det i 2009 også kan være aktuelt med boliger ute på Brokelandsheia / Fiane området.
Rådmannens vurdering/merknader:
Kommunen har på anmodning fra Integrerings - og mangfolds direktoratet (IMDi) gitt klarsignal til å ta imot inntil 50 flyktninger frem til år 2012. Stort sett dreier det seg om mottak av familier med barn. Det er videre aktuelt i 2008 og 2009 å ta imot noen flere flyktninger på
anmodning fra IMDi. Forutsetningen er at vi i 2010 og 2011 tar imot færre slik at vi totalt holder oss innenfor rammen av nye flyktninger i perioden.
Kommunen står foran mottak av opp mot 30 flyktninger i 2008 og 2009. Skal man basere seg på å leie boliger blir dette for risikabelt. Kommunen må derfor ha mulighet til å kjøpe og rehabilitere egnede boliger til utleie for blant annet flyktninger.
Gjennom gunstige låneordninger og tilskudd fra Husbanken er det en forutsetning at husleien skal dekke renter, avdrag, kommunale avgifter, forsikring og vedlikehold.
Rådmannen ber kommunestyret om en økonomisk ramme på 3 mill. som gjør det mulig å arbeide med aktuelle prosjekter som sikrer flyktningfamilier egnede boliger når de kommer høsten 2008 og vår/høst 2009.
G En | jerstad kommune het for samfunn og teknikk | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 04.04.2008 vref: 2008/675-1 / C60 | Kari Borgen 47 86 55 12 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/50 | Kommunestyret | 19.06.2008 |
Avtale om samarbeid mellom folkebiblioteket og skolebibliotekene
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre vedtar samarbeidsavtalen mellom folkebiblioteket og skolebibliotekene slik den foreligger. De berørte enheter står ansvarlig for utnevnelse av medlemmer i kontaktutvalget.
Saksdokumenter:
Avtale om samarbeid mellom folkebiblioteket og skolebibliotekene Lov om folkebibliotek av 20. desember 1985
Saksopplysninger:
I kulturdepartementets retningslinjer for samarbeid mellom folke- og skolebiblotek heter det at kommunestyret har det overordnede ansvar for at samarbeidet mellom folke-og skolebiblioteket settes i gang, og at det opprettes et faglig kontaktutvalg for bibliotekspørsmål for barn og unge. Hensikten er å sikre barn og unge et så allsidig, akuelt og kvalitetsmessig godt bibliotektilbud som mulig, og å sikre en best mulig utnyttelse av kommunens samlede bibliotekressurser.
Rådmannens vurdering/merknader:
I tillegg til å sikre et godt bibliotektilbud for elevene, vil en avtale effektivisere samarbeidet og sørge for forutsigbarhet for ansatte og elever ved de tre skolene i Gjerstad. Viser for øvrig til avtaledokumentet.
Gjerstad kommune
AVTALE
OM SAMARBEID MELLOM
FOLKEBIBLIOTEKET OG SKOLEBIBLIOTEKENE
Jan Olav Olsen Sunde skole
Birger Westlund Fiane skole
Kristen Øybekk Gjerstad skole
Kari Borgen Gjerstad folkebibliotek (sekr.) Mars 2008
”Å beherske lesekunsten er viktig for å klare seg i dagens samfunn og grunnleggende for alle fag i skolen. God leseferdighet er avgjørede for å kunne tilegne seg annen kunnskap og finne inspirasjon i læring. Like viktig er det å kunne oppleve glede ved å lese og fordype seg i bøkenes verden.”
(Aksjon ”Gi rom for lesing”)
”Å beherske lesekunsten er viktig for å klare seg i dagens samfunn og grunnleggende for alle fag i skolen. God leseferdighet er avgjørede for å kunne tilegne seg annen kunnskap og finne inspirasjon i læring. Like viktig er det å kunne oppleve glede ved å lese og fordype seg i bøkenes verden.”
(Aksjon ”Gi rom for lesing”)
Lov om folkebibliotek av 20. desember 1985
I følge § 6 skal det være et organisert samarbeid mellom folkebiblioteket og de kommunale skolebibliotekene. Departementet gir veiledende retningslinjer for slikt samarbeid. Formålet med retningslinjene er å sikre barn og unge et best mulig bibliotektilbud basert på kvalitet, allsidighet og aktualitet, og å oppnå en best mulig utnytting av de ressurser som kommunen disponerer til denne virksomheten. De veiledende retningslinjene går i hovedsak ut på at kommunestyret har det overordnede ansvar for at samarbeidet mellom folke- og skolebibliotek settes i gang, og at det opprettes et kontaktutvalg for bibliotekspørsmål for barn og unge. Kontaktutvalget er et faglig organ som består av representanter for de skoler og bibliotek som omfattes av samarbeidet, og som skal ha som oppgave kontinuerlig å vurdere bibliotektilbudet for barn og unge, sikre en best mulig bibliotekservice for dem, peke ut felles oppgaver og vurdere utføringen av disse, samordne ressursbruken, legge opp til gode informasjonsrutiner, utarbeide instruks for samarbeidet, bl. a. vedrørende organisering, tidsbegrensninger, ansvars-, arbeids- og utgiftsfordeling, samt gjøre skole- og folkebibliotekstatistikken kjent.
Lov om folkebibliotek fra 1985 understreker i § 1 at tilbudet til barn er viktig, ved at det sies ”Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.”
Kunnskapsløftet
Kunnskapsløftet er den nye reformen som startet i 2006, og som omfatter elever i grunnskolen og den videregående skole. Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet er
Å kunne uttrykke seg muntlig
Å kunne lese
Å kunne uttrykke seg skriftlig
Å kunne regne
Å kunne bruke digitale verktøy
Skolebiblioteket bør ha en viktig plass i oppøvingen av disse ferdighetene, og i å nå kompetansemålene i Kunnskapsløftet.
I Kunnskapsløftets ”Prinsipper for opplæringen” og ”Læringsplakaten” kan skolebiblioteket trekkes inn i nesten alle punktene, bl.a. følgende:
Utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning
Personlig utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforsåelse og demokratisk deltagelse
Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter
SkolebibliotekLøftet
SkolebibliotekLøftet er en landsomfattende kampanje som skal sette situasjonen til norske skolebibliotek i fokus. Den har som mål å få til en varig forbedring av skolebibliotekenes situasjon. Kampanjen støttes av 15 organisasjoner innenfor kultur- og utdanningssektoren.
SkolebibliotekLøftet om skolebibliotek:
Skolebiblioteket formidler informasjon og tanker som er avgjørende for å kunne fungere i dagens informasjons- og kunnskapsbaserte samfunn. Skolebiblioteket gir elevene de ferdigheter som er nødvendig for livslang læring og utvikling av fantasien, og gjør dem i stand til å ta sitt ansvar som medborgere.
Skolebiblioteket gir hjelp til å søke etter informasjon og tilbyr bøker og ressurser som gjør det mulig for hele skolesamfunnet å utvikle en kritisk tenkemåte og effektivt benytte all slags informasjon i ulike medier.
Målsetting for samarbeid mellom folke- og skolebibliotekene i Gjerstad
Alle barn i Gjerstad skal kjenne og kunne bruke skolebiblioteket sitt og folkebiblioteket når de er ferdige med grunnskolen. De skal kunne hente, velge og vurdere informasjon for å tilegne seg og bruke kunnskap.
Et bredt litteraturtilbud skal sørge for utvikling av de unges språkforståelse, fantasi og dannelse.
Et vidt spekter av informasjons- og kommunikasjonskanaler skal hjelpe de unge til målrettet å kunne nyttiggjøre seg informasjon.
De bibliotekansvarlige skal formidle litteratur og annet egnet materiale til barn og ungdom, og stille sin fagkunnskap til disposisjon.
Folke- og skolebibliotekene skal utfylle hverandre, og samarbeidet skal sikre en best mulig utnyttelse av de felles bibliotekressursene.
Bibliotekenes mål og funksjon
Gjerstad folkebibliotek
Ved siden av det daglige publikumsarbeidet, skal bibliotekpersonalet rette sin virksomhet både mot de unge og mot de voksne som arbeider med barn og ungdom.
Skolebibliotekene i Gjerstad
Skolebibliotekene har sin viktigste identitet knyttet til oppfyllelse av læreplanene. Skolebiblbliotekene skal være en kultur- og kunnskapsarena for elevene og en støtte i det pedagogiske arbeidet for lærerne.
Digitalt samarbeid
Folkebibliotekets og skolebibliotekenes databaser skal være integrert. Alt materiale som er disponibelt for utlån skal kunne utveksles bibliotekene i mellom
Folkebiblioteket kan yte bistand til nødvendig opplæring i biblioteksystemet
Elevene skal ha mulighet til å låne på alle bibliotekene og levere lånt materiale ved det bibliotek som passer brukeren best
Gjennom læringsplattformen Is`s learning, skal skolen og folkebiblioteket samarbeide om utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter
Personalressurs
Folkebiblioteket har ett årsverk med bibliotekfaglig kompetanse.
Skolebibliotekene skal ha en skolebibliotekansvarlig, fortrinnsvis med pedagogisk eller bibliotekfaglig kompetanse, med definerte oppgaver og samarbeidsansvar.
Leder av SFO skal ha samarbeid med bibliotekene.
Kulturelle samarbeidsoppgaver
Faste årlige arrangementer:
Verdens bokdag 23. april, festdag for boken, for internasjonal solidaritet, ytringsfrihet og opphavsrett. Barnetrinnet
Bibliotekkveld for 1. klasse med foreldre. Barnetrinnet
Bibliotekkveld for 5. klasse. Barnetrinnet
Lesestunder før jul. Barnetrinnet og SFO
Forfatterbesøk. Barne- og ungdomstrinnet
Bokkafé for ungdom med litterært innslag, brettspill og litteratur-quiz inntil 4 ganger i året. Ungdomstrinnet
tXt-aksjonen i regi av Foreningen !les. Ungdomstrinnet
Valgfrie forslag og ideer:
Litterære forestillinger og arrangementer på biblioteket
Besøk av bokåpnere
Utstillinger av elevarbeider i folkebiblioteket.
Oppfølging av bibliotekkveld for 1. klasse med foreldre
Skolebibliotekenes dag 22. oktober
Den internasjonale teddybjørndagen 27. oktober
Nordisk bibliotekuke med høytlesning av felles tekster i november
Det Internasjonale mangfoldsåret 2008
Wergeland 2008 Listen er ikke uttømmende.
Samarbeid om informasjonskompetanse
Gi elevene opplæring i å velge informasjon.
Elever på bestemte klassetrinn kan komme regelmessig til folkebiblioteket for å bli kjent med det og lære å bruke det
Lære elevene på alle klassetrinn å bruke Internett; lenkesamlinger og emneportaler i kunnskapssøking
Gi elevene innblikk i ulike typer kilder
Øke kompetansen hos de voksne på IKT og kildekritikk.
Heving av kompetanse på barne- og ungdomslitteratur
Felles faglige møter for bibliotekansvarlige
Informasjon om ny barne- og ungdomslitteratur til lærere
Gjøre lærerne bedre i stand til å velge bøker til bokkasser til klasserommet
Leselyst og leseglede hos elevene
Elever på bestemte klassetrinn og SFO kan få besøk fra folkebiblioteket eller besøke folkebiblioteket til en times bokpresentasjon eller et annet lesestimulernede tilbud eller arrangement 1 – 2 ganger i året.
Litteraturprosjekter
Informasjon til foreldre
Brosjyre
Kåseri for foreldre i 1.klasse
Invitere til dataopplæring
Biblioteksjefen kommer på besøk på foreldremøter
Hvordan få til samarbeid?
Det nedsettes et kontaktutvalg, et faglig organ, som består av representanter for de tre skolene og folkebiblioteket. Kontaktutvalget møtes minst to ganger i året. På ett av møtene inviteres skolens ledelse, for bl. a. å delta i evaluering av avtalen.
Kontaktutvalget skal ha følgende oppgaver:
Vurdere form og innhold i bibliotektilbudet til barn og ungdom
Peke ut felles oppgaver og vurdere utføringen av disse, så som tidsbegrensning, ansvars-, arbeids- og utgiftsfordeling
Lage gode informasjonsrutiner
Gjøre skole- og folkebibliotekstatistikken kjent
Kommunisere med barn og unge via de medier som disse brukergruppene foretrekker, og sikre mulighet for brukerinnflytelse på bibliotektilbudet
Formulere en klar prioritering/politikk på medievalg, og ta denne opp til jevnlig vurdering.
Foreslå temaer til planleggingsdager og/eller samlinger til inspirasjon
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 22.05.2008 vref: 2008/818-2 / 011 | Egil Nic. Haugland 37 11 97 33 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/51 | Kommunestyret | 19.06.2008 |
Stortingsvalget og sametingsvalget 2009 - fastsetting av valgdag
Rådmannens innstilling:
I Gjerstad kommune skal stortingsvalget og sametingsvalget 2009 avvikles bare på den sentralt fastsatte valgdagen mandag 14. september 2009.
Saksdokumenter:
Rundskriv fra Kommunal- og regionaldepartementet om fastsetting av valgdag
Saksopplysninger:
I rundskrivet skriver departementet:
”I statsråd 18. april er valgdagen for stortingsvalget og sametingsvalget 2009 fastsatt til mandag
14. september 2009.
Hvert enkelt kommunestyre kan bestemme at det i vedkommende kommune skal holdes valg også søndag 13. september 2009.”
Ved de siste to valgene i Gjerstad er valg bare avholdt på mandagen.
Økonomisk betyr valg over to dager en merkostnad for kommunen på anslagsvis kr. 6.000,-, hovedsakelig møtegodtgjøring for stemmestyrene.
I tillegg vil administrasjonen måtte bruke noe tid søndagen.
Rådmannens vurdering/merknader:
Med god tilrettelegging av forholdene for forhåndsstemming, anser jeg det tilstrekkelig å avvike stortingsvalget 2009 bare på mandag.
Jeg kjenner heller ikke til at det er kommet reaksjoner fra velgere på at det ved de to siste valgene i Gjerstad ikke var anledning til å stemme på søndag.
Jeg vil derfor anbefale kommunestyret å avvikle valget i 2009 bare på mandag.
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 21.08.2008
Tid: 18:30
Faste medlemmer som møtte:
Navn Funksjon Representerer
Birger Westlund Medlem H
Ånon Ausland Medlem V
Brit Brendalsmo Medlem AP
Kjell Trygve Grunnsvoll Varaordfører SP
Rune Hagestrand Ordfører H
Ragnhild Løvdal Kveim Medlem H
Samuel Arnt Larsen Medlem AP
Kai Ove Sandåker Medlem V
Else Uyar Medlem KRF
Kathrine Hagane Medlem AP
Simen Andreas Aasbø Medlem AP
Knut Hagelia Medlem AP
Inger Haldis Løite Medlem AP
Håkon Sundsli Medlem AP
Kåre Dalane Medlem SP
Per Arnt Tellefsdal Medlem H
Elise Aasbø Medlem H
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Odvar Voie Eikeland MEDL SP
Jon Olav Gryting MEDL KRF
Elisabeth Songe Gryting MEDL SP
Gro Anita Gundersen MEDL FRP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer Hans Martin Ulltveit Elisabeth Songe Gryting SP
Knut Erik Ulltveit Odvar Voie Eikeland SP
Edny Øybekk Jon Olav Gryting KRF Jan Fred Pedersen Gro Anita Gundersen FRP
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell Inger Mari Sørvig
Saksliste
Saksnr Innhold
Rådmann
Enhetsleder administrasjon
PS 08/54 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 08/55 Referatsaker
RS 08/34 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 08/35 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
PS 08/56 Delegerte saker
DS 08/2 Søknad om utvidet skjenking
DS 08/3 Søknad om skjenkebevilling for Møllafestivalen 2008
PS 08/57 HMS handlingsplan 2009
PS 08/58 Mandat for utarbeidelse av boligsosial handlingsplan i Gjerstad kommune
PS 08/59 Rullering av fylkesdelplanen for tettstedsutvikling og
kjøpesenteretablering - høring Gjerstad kommune
PS 08/60 PS 08/61 PS 08/62 FO
Valg (omvalg) av forhandlingsutvalg
Utplassering av spilleautomater i Gjerstad kommune Eventuelt:
Interpellasjon til kommunestyremøtet 21.08.08 – mottak av asylsøkere/flyktninger
Før møtet orienterte enhetsleder Svein Brattekleiv fra Samfunn og teknikk, og enhetsleder Inger Mari Sørvig fra administrasjonsenheten.
Valg (omvalg) av forhandlingsutvalg jf. Kommuneloven og likestillingsloven, sak nr. 08/60
Ordføreren ber om det at Drøftingssak vedrørende utplassering av spilleautomater i Gjerstad kommune tas opp som sak i møtet, enstemmig vedtatt. Saken får saksnummer 08/61.
PS 08/54 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
Saksprotokoll i Kommunestyret -
21.08.2008
Protokollen ble godkjent.
PS 08/55 Referatsaker Saksprotokoll i Kommunestyret -
21.08.2008
RS 08/34 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 08/35 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
- vedlikehold av kommunehuset. Anbudskostnadene lå 70- 80 % over budsjett, og vil ikke bli gjennomført i høst.
Referatsakene ble tatt til orientering
PS 08/56 Delegerte saker Saksprotokoll i Kommunestyret -
21.08.2008
DS 08/2 Søknad om utvidet skjenking
DS 08/3 Søknad om skjenkebevilling for Møllafestivalen 2008 Delegerte saker ble tatt til orientering.
PS 08/57 HMS handlingsplan 2009
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar følgende HMS-handlingsplan for 2009:
Tiltak nr. | Avvik | Kommentar |
1 | Klima og luftkvalitet på Kommunehuset og Gjerstad skole | Hjelp-24 (Bedriftshelsetjeneste) foretok oktober 07 inneklimaundersøkelse ved yrkeshygieniker Jens S. Stenersen. Måleresultatene viser overskridelse på normen på 1100 ppm i betydelig grad. Samfunn og teknikk innhenter felles anbud på ventilasjonsanlegg/andre løsninger innen 01.10.08 |
Det er avsatt midler i 2009 og 2010. | ||
2 | Orden og renhold Renholdsrutinene er for dårlige Opplegg for kildesortering Uklar arbeidsinstruks for renholder | Jfr. inneklimaundersøkelse av oktober 07. Dette gjelder først og fremst Kommunehuset, Legekontoret og ”Gamle banken. ” Samfunn og teknikk har ansvar for oppfølging av revidert renholdsplan og gjennomgå renholdsrutiner. Kostnadene dekkes over driftsbudsjett |
3 | Div forhold vedr. kommunale bygg (lokalisering, vedlikehold) | Utvalget fortsetter sitt arbeid med frist 01.11.08 hvor framtidig romfordeling og hva som må gjøres blir avklart. Kommunestyret tar endelig stillling til avsetting av midler i handlingsprogram 2009- 2012. |
4 | Utøve de viktigste internkontrollaktivitetene systematisk i h.h.t. krav som stilles i lover og forskrifter som krever internkontrollmetoden | Fra og med høsten 2008 benyttes web-basert hms- og kvalitetsstyring, QM+. Metode; medvirningsverktøy til å registrere avvik og forslag til forbedringer. Økte utgifter til ny programvare og veiledning hensyntas ved tildeling av midler for administrasjonsenheten ved årsplanen for 2009. Det utarbeides årlige aktivitetsplaner og trivselsundersøkelser |
5 | Ufrivillig deltid og lavt jobbnærvær | Det er foretatt kartlegging over ufrivillig deltid i enhet for pleie og omsorg våren 2008. 36 personer kommer inn under definisjonen ufrivillig deltid. I enheten har 15 personer full stilling pr. 30.04.08 mens hele 83 personer arbeider deltid. |
Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg -
23.06.2008
Handlingsplanen ble enstemmig vedtatt som rådmannens innstilling.
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg -
26.06.2008
Enstemmig for rådmannens innstilling.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
21.08.2008
Representant Birger Westlund fremmet følgende forslag: Pkt 5. endres til Ufrivillig deltid
Enstemmig for Birger Westlunds forslag
Representant Kåre Dalane la frem følgende tilleggsforslag til pkt 5:
Det bør være en målsetting at omfanget av ufrivillig deltid reduseres mest mulig. Administrasjonen pålegges å utarbeide en plan for hvordan dette kan gjøres, og legge den fram for kommunestyret i løpet av året.
Dalanes forslag ble vedtatt mot to stemmer
Rådmannen foreslår at punktet om lavt jobbnærvær blir et pkt 6 i HMS Handlingsplanen. Enstemmig for rådmannens forslag
PS 08/58 Mandat for utarbeidelse av boligsosial handlingsplan i Gjerstad kommune Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar igangsetting av arbeid med boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune i henhold til foreliggende forslag til organisering, mandat og budsjett.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
21.08.2008
Enstemmig for rådmannens innstilling.
PS 08/59 Rullering av fylkesdelplanen for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering - høring Gjerstad kommune
Rådmannens innstilling:
Fylkesdelplanen må styrke Brokelandsheia som regionalt senter, og kommunestyret forutsetter at Brokelandsheia er en del av det eksisterende regionale hierarki av byer og tettsteder, som dagens plan redegjør for, vil være viktig å få med i planprogrammet.
Gjerstad kommunestyre vil understreke at Brokelandsheia er et eksisterende tettstedssenter, og således er omfattet av de by – og tettstedssentrene som gjeldene fylkesdelplan søkte å skjerme.
Fylkesdelplanen må peke på Brokelandsheia som et framtidig knutepunkt for jernbane, med den unike muligheten dette gir til miljøvennlige transportvalg og begrensninger i klimagassutslippene både regionalt og nasjonalt. Planen bør også peke på at det må avsettes områder til jernbanestasjon og godsterminal jf. klarlagt trase i gjeldene fylkesplan.
Det er nødvendig med et mangfoldig og godt tilbud for handel og kultur på et lite tettsted, og det vil derfor være avgjørende for Brokelandsheia at kommunen gis størst mulig grad av handlingsrom for utvikling og nyetableringer gjennom fylkesdelplanen.
Kommunestyret vil understreke viktigheten av at bruksarealet på nyetablering av kjøpesenter settes til 3000m2 for å sikre lokalt handlingsrom.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
21.08.2008
Representant Kjell Trygve Grunnsvoll fremmet følgende forslag:
Gjerstad kommunestyre er kritisk til Fylkesdelplanen for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering slik den foreligger. Dette med tanke op mulighetene for lokal næringsutvikling i Gjerstad.
Fylkesdelplanen må styrke Brokelandsheia som regionalt senter
Som rådmannens forslag pkt. 2
Som rådmannens forslag pkt.3
Som rådmannens forslag pkt 4
Som rådmannens forslag pkt 5
Det voteres punktvis:
Representant Grunnsvolls pkt 1, enstemmig vedtatt
Alternativ votering mellom rådmannens pkt 1 og Grunnsvolls pkt 2, 15 for Grunnsvolls forslag.
Enstemmig for punktene fra pkt 2 til pkt 5 i rådmannens forslag
PS 08/60 Valg (omvalg) av forhandlingsutvalg Rådmannens innstilling:
Til forhandlingsutvalg velger kommunestyret:
--------------------------------, leder
--------------------------------, medlem
--------------------------------, medlem
Saksprotokoll i Kommunestyret -
21.08.2008
Representanten Knut Hagelia foreslår følgende kandidater til forhandlingsutvalget: Ånon Ausland , leder
Jon Olav Gryting, medlem Britt Brendalsmo, medlem.
Enstemmig for Knut Hagelias forslag
PS 08/61 Utplassering av spilleautomater i Gjerstad kommune
Saksprotokoll i Kommunestyret -
21.08.2008
Representant Rune Hagestrand fremmet følgende forslag:
Gjerstad kommunestyre ønsker å signalisere sin misnøye med Staten forsøk på å innføre nye spilleautomater i kommunen. Det er bred politisk enighet om at slike automater er uønsket i vår kommune.
Gjerstad kommunestyre henstiller til det lokale næringsliv om å si nei til å ta imot disse automatene i sine forretninger
Enstemmig for Hagestrands forslag
PS 08/62 Eventuelt: Saksprotokoll i Kommunestyret -
21.08.2008
Representant Knut Erik Ulltveit stiller spørsmål om rydding av kratt i veikanten lang Gjerstadveien, spesielt fra Mobrua og opp mot øvrebygda. Han ber kommunen gå i dialog med vegvesenet og grunneierne på den aktuelle strekningen for å få i gang en opprydding. Ordføreren oppfordrer til å ta dette med inn i budsjettbehandlingene.
Representant Per Arnt Tellefsdal oppfordrer til å utnytte eksisterende prosjektmidler bedre i forbindelse med spørsmål reist av representant Ulltveit, samt en større grad av dugnadsånd
Representant Kathrine Hagane stiller spørsmål om frukt i skolen, og ønsker en orientering om dette. Rådmannen svarer at dette er en beslutning som er tatt på bakgrunn av den totale økonomiske situasjonen ved Sunde skole.
Representant Kathrine Hagane stiller spørsmål om plakatene i tilknytning til kommunens rusarbeid kan være større og mer synlige.
Representant Hans Martin Ulltveit stiller spørsmål om når veibelysning fra Esso opp til jernbanebrua, og ber om at det tas initiativ til et samarbeid med vegvesenet for å få dette på plass. Og også på strekningen fra Røed til Gjerstad skole.
Representant Else Uyar spør om det i skolen heller ikke er anledning til å abonnere på frukt? Rådmannen vil undersøke dette.
Interpellasjon til kommunestyremøtet 21.08.08 - mottak av asylsøkere/flyktninger
Interpellasjonen fra Frp ble besvart av ordfører.
Møteinnkalling |
Utvalg: | Kommunestyret |
Møtested: | Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter |
Dato: | 21.08.2008 |
Tid: | 18:30 |
OBS: Kommunestyret møter kl 17:00 ved Abelsteinen for fotografering!
Forfall meldes til utvalgssekretær Kai Høgbråt, 37119750, eller pr. e-post: kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Odvar V. Eikeland har meldt forfall. I hans sted kalles Knut Erik Ulltveit inn til å møte.
Innkalling er sendt til: | ||
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Odvar Voie Eikeland | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Elisabeth Songe Gryting | Medlem | SP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Per Arnt Tellefsdal | Medlem | H |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Saksliste
Saksnr | Innhold |
PS 08/54 | Godkjenning av protokoll fra forrige møte |
PS 08/55 | Referatsaker |
RS 08/34 | Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte |
RS 08/35 | Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen |
PS 08/56 | Delegerte saker |
DS 08/2 | Søknad om utvidet skjenking |
DS 08/3 | Søknad om skjenkebevilling for Møllafestivalen 2008 |
PS 08/57 | HMS handlingsplan 2009 |
PS 08/58 | Mandat for utarbeidelse av boligsosial handlingsplan i Gjerstad kommune |
PS 08/59 | Rullering av fylkesdalplanen for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering - høring Gjerstad kommune |
PS 08/60 PS 08/61 PS 08/62 | Valg (omvalg) av forhandlingsutvalg Utplassering av spilleautomater i Gjerstad kommune Eventuelt: Interpellasjon til kommunestyremøtet 21.08.08 – mottak av asylsøkere/flyktninger |
PS 08/54 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 08/55 Referatsaker
RS 08/34 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 08/35 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen PS 08/56 Delegerte saker
DS 08/2 Søknad om utvidet skjenking
DS 08/3 Søknad om skjenkebevilling for Møllafestivalen 2008
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 03.06.2008 vref: 2008/775-1 / 440 | Bjørg Sunde Liane 37 11 97 32 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/13 | Arbeidsmiljøutvalg | 23.06.2008 |
08/21 | Administrasjonsutvalg | 26.06.2008 |
08/57 | Kommunestyret | 21.08.2008 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/13 | Arbeidsmiljøutvalg | 23.06.2008 |
08/21 | Administrasjonsutvalg | 26.06.2008 |
08/57 | Kommunestyret | 21.08.2008 |
HMS handlingsplan 2009
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar følgende HMS-handlingsplan for 2009:
Tiltak nr. | Avvik | Kommentar |
1 | Klima og luftkvalitet på Kommunehuset og Gjerstad skole | Hjelp-24 (Bedriftshelsetjeneste) foretok oktober 07 inneklimaundersøkelse ved yrkeshygieniker Jens S. Stenersen. Måleresultatene viser overskridelse på normen på 1100 ppm i betydelig grad. Samfunn og teknikk innhenter felles anbud på ventilasjonsanlegg/andre løsninger innen 01.10.08 Det er avsatt midler i 2009 og 2010. |
2 | Orden og renhold Renholdsrutinene er for dårlige Opplegg for kildesortering Uklar arbeidsinstruks for renholder | Jfr. inneklimaundersøkelse av oktober 07. Dette gjelder først og fremst Kommunehuset, Legekontoret og ”Gamle banken. ” Samfunn og teknikk har ansvar for oppfølging av revidert renholdsplan og gjennomgå renholdsrutiner. Kostnadene dekkes over driftsbudsjett |
3 | Div forhold vedr. kommunale bygg (lokalisering, vedlikehold) | Utvalget fortsetter sitt arbeid med frist 01.11.08 hvor framtidig romfordeling og hva som må gjøres blir avklart. Kommunestyret tar endelig stillling til avsetting av midler i handlingsprogram 2009- 2012. |
4 | Utøve de viktigste internkontrollaktivitetene systematisk i h.h.t. krav som stilles i lover og forskrifter som | Fra og med høsten 2008 benyttes web-basert hms- og kvalitetsstyring, QM+. Metode; medvirningsverktøy til å registrere avvik og forslag til forbedringer. |
krever internkontrollmetoden | Økte utgifter til ny programvare og veiledning hensyntas ved tildeling av midler for administrasjonsenheten ved årsplanen for 2009. Det utarbeides årlige aktivitetsplaner og trivselsundersøkelser | |
5 | Ufrivillig deltid og lavt jobbnærvær | Det er foretatt kartlegging over ufrivillig deltid i enhet for pleie og omsorg våren 2008. 36 personer kommer inn under definisjonen ufrivillig deltid. I enheten har 15 personer full stilling pr. 30.04.08 mens hele 83 personer arbeider deltid. |
Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg -
23.06.2008
Handlingsplanen ble enstemmig vedtatt som rådmannens innstilling.
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg -
26.06.2008
Enstemmig for rådmannens innstilling.
Saksdokumenter:
Avviksskjema fra vernerunder i 2008 og vedtatt HMS-plan for 2008 Vedlegg 1 – HMS-plan for 2008 – oppfølging og status pr. 01.06.08. Vedlegg 2 – Oppfølging av avviksmeldinger etter vernerundene i 2008.
Vedlegg 3 - Inneklimaundersøkelse i Gjerstad skole og Kommunehuset – oktober 07
Saksopplysninger:
Vedlegg 2 gir oversikt over oppfølging av avviksmeldinger etter vernerunder 2008 og vedlegg 1 viser hvordan handlingsplanen for 2008 er fulgt opp pr. 1.juni 08.
Handlingsplanen for HMS blir utarbeidet på grunnlag av vernerunder og tilbakemeldinger fra enhetene. Arbeidet med HMS -handlingsplan skal koordineres med arbeidet knyttet til Handlingsprogram for 2009 - 2012 og årsplan for 2009 slik at det blir samsvar mellom disse.
Rådmannens vurdering/merknader:
Handlingsplanen for 2008 ble vedtatt med 10 tiltak. Tiltakene 1, 2 og 3 er ikke gjennomført og må derfor videreføres i 2009 og 2010. Til tiltak 1 vedtok kommunestyret en avsetning i 2009 og 2010 med kr 1.250.000 pr. år. Tiltak 2 og 3 er påbegynt i 2008 og forutsettes avsluttet i 2009.
De øvrige 7 tiltakene er utført, men flere av tiltakene er fortsatt aktuelle, da disse i stor grad angår det psykososiale arbeidsmiljøet og er prosesser som er igangsatt og som videreføres.
Strakstiltakene på Sunde skole i gjenstående bygninger er/eller vil bli utføret i løpet av året 2008. I bygninger som skal rives utføres ingen tiltak.
Innsatsområdene for 2008 var innenfor fysisk og psykosoialt arbeidsmiljø, verneombud og ledelse.
Det er over lengre tid rapportert avvik på luftkvalitet og inneklima på kommunale arbeidsplasser som har/kan få innvirkning på helse, trivsel og arbeidsevne.
Symptomene knyttet til dårlig inneklima og inneluftforurensing er; trøtthet, hodepine, allmenn uopplagthet, tørrhet, kløe, eksem i huden, luftveisinfeksjoner osv. Høsten 2007 ble det foretatt målinger av yrkeshygeniker og konklusjonene og tiltakene framgår av vedlagte rapport.
Enhet for samfunn og teknikk har i 2008 revidert renholdsplanen og utvidet bemanningen for renhold. Det foreslås derfor at innsatsområdet for 2009 er luftkvalitet, inneklima og ventilasjonsanlegg.
I tillegg forutsettes det at utredningen over bruk av lokaliteter (jfr. pkt. 3 i planen) i noen grad vil avklare hvor og når lokaler og arbeidsplasser er i tråd med de krav regelverket setter.
Det 4. punktet i planen er omlegging fra manuelle rutiner til web-basert hms- og kvalitetssystem som oppfyller HMS-forskriftens § 4 og 5 på en bedre måte. (§ 4.1 - Arbeidstakere skal medvirke ved utøvelse av internkontroll) Risikovurdering (§ 5.6), Medvirkning (§ 5.3 arbeidstakernes erfaringer og kunnskaper skal utnyttes ), Systematisk overvåking av arbeidsmiljøet (§ 5.6 vernerunder, trivselskartlegging. m.m.) Avviksregistrering (§ 5.7) og – oppfølging, Revisjoner (§ 5.8).
Av øvrige lover og forskriftskrav der det settes krav om et systematisk forebyggende arbeid, er: Folketrygdloven § 8.8 (medarbeidernes medvirkningsplikt)
§ 25-2 Plikt til å føre statistikk over fravær, og lage oppfølgingsplan for langtidsfravær
Tilsvarende internkontrollkrav stilles i en rekke andre forskrifter så som Byggherreforskrift, IK- mat, Miljørettet helsevern, Lov om ansvarsrett (Byggebransjen), IK i sosial- og helsetjenesten m.fl.
Fra og med 2009 vil systemkravene bli ivaretatt av programmet QM+ og det vil bli fortatt en omlegging av dagens rutiner tilpasset vårt behov. Dokumentasjonen i QM+ skal først og fremst vise resultater av den aktive egenkontrollen og ikke noe vi ”har”. Alle medarbeidere i Gjerstad kommune blir involvert i denne prosessen. Det antas at det etter 1 års bruk må gjøres tilpasninger og/eller lages egne sjekklister og meldingsskjemaer og at det vil være lettere å lage disse etter at systemet har vært i bruk over tid. Av aktiviteter som det legges opp til i første året blir kan nevnes årlig trivselsundersøkelse.
Hovedtyngden av avviksmeldingene som er rapportert ved årets vernerunde går på områdene bygningsvedlikehold og renhold. Det bør utarbeides en vedlikeholdplan slik at kommunale bygg ikke forsømmes.
De øvrige avvikene som er rapportert i 2008 ansees som tiltak under kr. 100.000 og blir ikke medtatt i investeringsbudsjettet for 2009 da tiltak i denne størrelsesorden forutsettes gjennomført over ordinært driftsbudsjett. Enhet for samfunn og teknikk har ansvar for vedlikehold/miljø av bygninger (utvendig/innvendig og fast inventar), eks. elektrisk opplegg, ventilasjon, fyrrom, ildsteder, fast kjøkkeninventar, utearealer, orden og renhold, mens den enkelte enhet har ansvar for ”løst inventar” (eks. solavskjerming og løst utstyr (møbler, maskiner, instrumenter og verktøy mm).
De meste av det som blir tatt opp under vernerundene blir rettet opp i enhetene. Enhetslederne har også rapportert avvik som ble meldt mellom vernerunden i 2007 og vernerunden 2008 og om avvikene som ble sendt mellom vernerundene er rettet opp.
Det er ikke rapportert problematikk innenfor vold, trusler og trakkasering eller rapportert yrkessykdommer, skade, ulykker eller nestenulykker for ansatte i kommunen.
Det ble våren 2008 foretatt en kartlegging i enhet for pleie og omsorg over bl.a. ufrivillig deltid da det er uttrykt misnøye med at ansatte har småstillinger. Det er relativt stor gjennomtrekk på småstillinger (helgestillinger) samtidig som det er dyrt og tidkrevende å rekruttere.
Sykefraværsprosenten i enheten er gjennomsnittlig 13%. Som et tiltak er det opprettet faste vikarstillinger.
Kartleggingen i plo har gitt som resultat at 36 personer kommer i kategorien ufrivillig deltid og dette skaper trivselsproblemer i enheten. Av 98 personer er det 15 personer som har heltidsstilling og resten, hele 83 personer arbeider deltid. Deltid er et arbeidsmiljøproblem når det er en så stor andel av kommunens deltidsansatte som ønsker større stilling.
Vedlegg 1 – HMS-plan for 2008 – oppfølging og status pr. 01.06.08.
Tiltak | Avvik | Oppfølging | Status pr. 01.06.08. |
1 | Klima og luftkvalitet på Kommunehuset og Gjerstad skole | Teknisk enhet har ansvar for å foreta målinger av inneklima innen 01.09.07. Teknisk enhet innhenter kostnadsoverslag på ventilasjonsanlegg/andre løsninger innen 01.11.07 Kommunestyret tar endelig stilling til avsetting av midler i handlingsprogram/årsplan 2008 - | Målinger gjennomført. Avsatt midler i investeringsbudsjettet 2009 og 2010 |
2011. | |||
2 | Renhold og organisering | Teknisk enhet har ansvar for å gjennomgå renholdsplanen for oppdatering i forhold til nye/endrede behov innen 01.11.07 Tiltakene dekkes over driftsbudsjett for 2008. | Renholdsplanen revidert |
3 | Div forhold vedr. kommunale bygg (lokalisering, vedlikehold) | Et utvalg nedsatt av teknisk enhet skal avklare framtidig bruk av kommunale bygninger. Utvalget skal avlegge innstilling innen 01.11.07. jfr. pkt. 2. Kommunestyret tar endelig stilling til avsetting av midler i handlingsprogram/årsplan 2008 - 2011. | Tiltaket i noen grad gjennomført. Biblioteket er flyttet til Gjerstadsenteret. |
4 | Legge til rette for opplæring av nyoppnevnte medlemmer av arbeidsmiljøutvalg, nyansatte ledere og verneombud. | Det oppnevnes nytt arb.miljøutvalg pr. 01.11.07. Personalavdelingen har ansvar for å tilrettelegge opplæring for nyansatte ledere, nyoppnevnte verneombud. Tiltaket koster 30.000 og dekkes over den enkelte enhets driftsbudsjett. | Tiltaket gjennomført |
5 | Gjennomføre årlige vernerunder og rapportering | Enhetsledere har ansvar for å gjennomføre vernerunde og innrapportere til rådmannen innen 01.03.08. | Tiltaket gjennomført |
6 | Utarbeide oppfølgingsplaner i tråd med kommunens retningslinjer | Enhetsleder har ansvar for å følge opp og inkludere medarbeidere i henhold til plan for sykefraværsoppfølging. | Tiltaket gjennomført og prosesser igangsatt |
7 | Innarbeide og etterleve etiske retningslinjer i organisasjonen | Enhetsledere, medarbeidere og arbeidsmiljøutvalg. | Tiltaket gjennomført og opplæring og prosesser igangsatt. |
8 | Ta i bruk og utnytte seniorpolitiske tiltak | Enhetsledere og medarbeidere | Tiltaket gjennomført og prosesser igangsatt |
9 | Videreføre trivsels- /miljøskapende tiltak | Enhetsledere, medarbeider og arbeidsmiljøutvalg | Tiltaket gjennomført m.bl.a. felles arrangementer, Arbeidsmiljøpris og Medarbeiderdag |
10 | Gjennomføre lederutviklingsprogram | Rådmann, personalsjef og enhetsledere | Tiltaket gjennomført |
Vedlegg 2 - Oppfølging av avviksmeldinger etter vernerundene i 2008.
Avvik nr. | Tatt opp | Avvik | Kommentar |
ADMINISTRASJONSENHETEN |
1 | 2004 2008 | Dårlig ventilasjonsanlegg/dårlig luftkvalitet på kontorene. Støy – dårlig akustikk for alle i personalrom (en ansatt har nedsatt hørsel og rommet må tilrettelegges) | Dårlig inneklima og inneluftforurensing. Tiltak: Nytt balansert ventilasjonsanlegg for hele Kommunehuset Tiltak: Luftavsug fra kopieringsrom Tiltak: Nye takplater i personalrom |
SAMFUNN OG TEKNIKK | |||
2 | 2004 | Dårlig ventilasjonsanlegg/dårlig luftkvalitet på kontorene. | Dårlig inneklima og inneluftforurensing. Tiltak: Nytt balansert ventilasjonsanlegg for hele Kommunehuset |
2004 | GJERSTAD SKOLE | ||
3 | Dårlig ventilasjonsanlegg/dårlig luftkalitet i rom 2, 3, 4, 5 og 7 | Dårlig inneklima og inneluftforurensing. Tiltak: Nytt balansert ventilasjonsanlegg jfr. pkt. 2. | |
GJERSTAD OMSORGSSENTER | |||
4 | 2008 | Varmt i 4 rom på sykeavdelingen | Dårlig inneklima – Ikke avvik 2 – rettes opp av enheten selv i samarbeid med samfunn og teknikk Tiltak: Solavskjerming |
5 | 2008 | Mange avviksmeldinger skjermet avdeling | Klager fra ansatte - Ikke avvik 2 – Rettes opp av enheten selv. Tiltak: Enheten benytter personalet mer fleksibelt – |
6 | 2008 | Mange avviksmeldinger - hjemmesykepleien | Ansatte føler at de ikke strekker til. Ikke avvik 2 – rettes opp av enheten selv. Tiltak: Bedre organisering av personalressursene. |
FAMILIEHUSET | |||
7 | 2008 | Støy – dårlig akustikk for alle i personalrom (en ansatt har nedsatt hørsel og rommet må tilrettelegges) | Tiltak: Nye takplater i personalrom, kostnadsberegnes av samfunn og teknikk i 2008. Ses i sammenheng med pkt. 1. |
8 | 2008 | Gamlebanken | Manglende vedlikehold, råte og renhold Tiltak: Samfunn og teknikk vurderer omfang og kostnader i 2008. Ses i sammenheng med pkt. 3. |
VISEDAL BARNEHAGE | |||
9 | 2004 | Kommunal bolig – rus og støy | Avviket kommer ikke inn under HMS. |
10 | 2007 | Renhold | Tiltak: Renhold før/etter åpningstid. |
NAV | |||
11 | 2008 | Manglende lydisolering | Tiltaket blir ikke prioritert i 2008. |
G Fam | jerstad kommune iliehuset | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 11.08.2008 vref: 2008/1399-1 / 614 | Birger Løvdal 37 11 97 97 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/58 | Kommunestyret | 21.08.2008 |
Mandat for utarbeidelse av boligsosial handlingsplan i Gjerstad kommune
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar igangsetting av arbeid med boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune i henhold til foreliggende forslag til organisering, mandat og budsjett.
Bakgrunn
Husbanken har satt i gang prosjektet ”Lokale boligsosiale handlingsplaner” for å stimulere og veilede kommunene til et målrettet planarbeid for å styrke det boligsosiale arbeidet. Hensikten er at kommunen på en bedre måte kan bistå vanskeligstilte husstander og unge i etableringsfasen med å skaffe seg eller beholde bolig. Årsaken til at enkelte grupper har problemer med å komme seg inn på boligmarkedet eller beholde en god bolig kan være av økonomiske, sosiale eller medisinske grunner.
I St. meld. nr. 49 (1997-98) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte oppfordres kommunene til å utarbeide lokale handlingsplaner for boligetablering.
Arbeidet med en boligsosialhandlingsplan vil gi økt kunnskap om det samlede boligbehovet i kommunen, samordne ressursene, gi oversikt over statlige virkemidler og bedre utnyttelse av den kommunale boligmassen..
Parallelt med utarbeidelse av boligsosial handlingsplan vil det bli arbeidet konkret med prosjekter som må realiseres raskt. Det tenkes her på personer og familier som pr. i dag har et akutt behov, og som kommunen har ansvar for å skaffe tilfredsstillende tilbud om bolig til.
For å dekke behovet for boliger til flyktninger høsten 2008 og våren 2009 har kommunestyret i sak 08/50 gjort følgende vedtak: ” Kommunestyret vedtar at Gjerstad kommune tar opp lån i Husbanken til kjøp og rehabilitering av 3 til 4 boenheter for flyktninger i 2008/ 2009 innenfor en ramme på kr. 4.000.000.
Det forutsettes gunstige lånebetingelser og tilskudd i Husbanken. Husleien til boligene skal dekke utgifter til renter, avdrag, kommunale avgifter, forsikring og vedlikehold.
Rådmannen gis fullmakt til å realisere aktuelle prosjekter i nært samarbeid med enhet for samfunn og teknikk og Familiehuset.”
Det er også registrert et presserende behov for egnede boliger til personer som har et rusproblem. Mange er såkalt ”bostedsløse” med varierende grad av psykiske problem. Ruskonsulenten på NAV har pr. august 2008 i alt 7 personer som har et konkret og akutt behov.
Mandat for utarbeidelse av boligsosial handlingsplan legges frem for kommunestyret for godkjenning. Hensikten er å sikre at en slik plan forankres høyt politisk og administrativt. Videre er det viktig at arbeidet med planen har bred deltakelse og medvirkning, og at den er forankret i kommunens øvrige planverk..
Våre samarbeidspartnere utenfor kommunen vil være Husbanken, sykehuset, kriminalomsorgen, fylkesmannen, og eventuelle private aktører på boligmarkedet
Gjerstad kommune søker Husbanken om oppstartstilskudd og kompetansetilskudd med tanke på å utarbeide en boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommunen. – til sammen ca kr.92.000.
Hovedmål og mål med boligsosial handlingsplan ”Alle skal kunne bo godt og trygt” (Husbanken) Hovedmålet skal nås gjennom følgende delmål og strategier:
Skaffe bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet
Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked
Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder
Flest mulig skal kunne eie sin egen bolig
Organisering
Prosjektet eies av: Gjerstad kommunestyre.
Styringsgruppe:
Forslag om at formannskapet har denne funksjonen med ordfører som leder.
Styringsgruppa har ansvaret for at det settes av nødvendige ressurser til prosjektet, at prosjektets fremdrift sikres, samt at mål og føringer for prosjektet ivaretas.
Prosjektleder: Oppnevnes av rådmannen
Prosjektlederen har ansvaret for gjennomføringen av prosjektet sammen med prosjektgruppa. Prosjektleder leder prosjektgruppa og rapporterer jevnlig om fremdrift til styringsgruppa.
Prosjektgruppa:
Forslag til sammensetning:
1 representant fra NAV med personlig vara
1 representant fra FAMILIEHUSET med personlig vara
1 representant fra PLEIE OG OMSORG med personlig vara
1 representant fra SAMFUNN OG TEKNIKK med personlig vara
1 representant fra ADMINISTRASJONSENHET (økonomi) med personlig vara Prosjektgruppa utfører praktiske oppgaver som tilfaller prosjektet.
Mandat
Prosjektgruppa skal:
Utarbeide boligsosial handlingsplan for Gjerstad kommune. Denne skal sendes ut på høring innen 1.februar.2009 og behandles av kommunestyret våren 2009.
Finne frem til strakstiltak som kan iverksettes høsten 2008 / våren 2009 for å avhjelpe akutte behov i forhold til bosetting av flyktninger og bolig til personer med hovedproblem rus/psykiatri.
Planen skal blant annet inneholde følgende:
Gi en beskrivelse og vurdering av generelle befolknings- og boforhold i kommunen.
Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger og andre boligtiltak til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet.
Kartlegge den kommunale boligmassen og vurdere utnyttelsen av denne.
Vurdere generell utbygging og arealutnyttelse i kommunen.
Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddordninger.
Gjennomgå og vurdere kommunens organisering av boligoppgavene.
Lage en samlet plan for framskaffelse av boliger og behov for oppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette medfører blant annet å vurdere muligheter for ombygging, kjøp, salg og endret disponering av den kommunale boligmassen, og foreslå eventuelle nybygg.
Legge til grunn et langtidsperspektiv og tilrettelegge planen for rullering, ansvar og oppfølging.
Boligsosial plan skal koordineres med andre kommunale planer som kommuneplan/ økonomiplan /plan for psykisk helse / rusplan etc.
Prosjektgruppa kan også gå inn på:
Vurdere hvilke tiltak kommunen kan iverksette for å stimulere til utbedring av private og kommunale boliger for å høyne boligstandarden og tilrettelegge for hjemmebasert omsorg, blant annet ved boveiledning .
Vurdere tilgjengelighet til boligmassen i kommunen, og tiltak som bedrer tilgjengeligheten.
Vurdere hvilken rolle kommunen bør ha i utvikling av gode bomiljøer, og utarbeide forslag til bomiljøtiltak.
Vurdere tiltak som bidrar til at estetiske hensyn ivaretas ved utbygging i kommunen.
3
Referansegruppe: forslag til at denne består av rådmann og enhetsledere, men kan utvides/suppleres dersom det er behov.
Referansegruppa bidrar med råd og innspill underveis i prosessen.
Budsjett:
Formål | Kostnader |
Frikjøp tid - lønn | 60.000 kr |
Utgifter møter og ekskursjoner | 15.000 kr |
Andre kostnader | 14.000 kr |
Programvare ”Bo - kart” | 3.000 kr |
SUM | 92.000 kr |
Rådmannens vurdering/merknader:
I vedtatt Kommuneplan2006 – 2018 er ett av hovedmålene; Et sikkert og godt bo- og servicetilbud – jfr. kapittel 5 i planen.
Skal vi oppnå intensjonene i kommuneplanen er det viktig å ha en aktiv boligpolitikk som sørger for at alle kan bo godt og trygt i Gjerstad, også de som er vanskeligstilt på boligmarkedet på grunn av sosiale, økonomiske eller medisinske grunner.
Utarbeidelse av en felles boligsosial handlingsplan som er tydelig forankret i kommunens ledelse vil være et nødvendig verktøy for å nå målene i kommuneplanen. Det legges derfor opp til at politikerne får en sentral rolle og ansvar sammen med rådmann og enhetsledere.
For enkelte grupper er det prosjekter i gang for å sikre helt nødvendige behov på kort sikt. Disse tiltakene må integreres som en del av boligsosial handlingsplan.
Kommunen søker Husbanken om tilskudd til å gjennomføre planarbeidet. I tillegg vil det bli en betydelig egeninnsats av enhetene i Gjerstad kommune.
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 11.08.2008 vref: 2008/262-5 / 123 | Inger Mari Sørvig 37 11 97 47 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/59 | Kommunestyret | 21.08.2008 |
Rullering av fylkesdelplanen for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering - høring Gjerstad kommune
Rådmannens innstilling:
Fylkesdelplanen må styrke Brokelandsheia som regionalt senter, og kommunestyret forutsetter at Brokelandsheia er en del av det eksisterende regionale hierarki av byer og tettsteder, som dagens plan redegjør for, vil være viktig å få med i planprogrammet.
Gjerstad kommunestyre vil understreke at Brokelandsheia er et eksisterende tettstedssenter, og således er omfattet av de by – og tettstedssentrene som gjeldene fylkesdelplan søkte å skjerme.
Fylkesdelplanen må peke på Brokelandsheia som et framtidig knutepunkt for jernbane, med den unike muligheten dette gir til miljøvennlige transportvalg og begrensninger i klimagassutslippene både regionalt og nasjonalt. Planen bør også peke på at det må avsettes områder til jernbanestasjon og godsterminal jf. klarlagt trase i gjeldene fylkesplan.
Det er nødvendig med et mangfoldig og godt tilbud for handel og kultur på et lite tettsted, og det vil derfor være avgjørende for Brokelandsheia at kommunen gis størst mulig grad av handlingsrom for utvikling og nyetableringer gjennom fylkesdelplanen.
Kommunestyret vil understreke viktigheten av at bruksarealet på nyetablering av kjøpesenter settes til 3000m2 for å sikre lokalt handlingsrom.
Saksdokumenter:
- Vedtak fra fylkesutvalget m. Forslag til planprogram for rullering av Fylkesdelplanen for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering.
Referat fra kommunestyreverksted 19.juni 2008
Forskrift om rikspolitiske bestemmelser om kjøpesentre av 27. juni 2008
Saksopplysninger:
Fylkesutvalget behandlet og vedtok enstemmig å legge forslag til planprogram for rullering av fylkesdelplanen ut til offentlig ettersyn i sitt møte 27. mai 2008. Vedtaket er også en melding om oppstart av planarbeidet.
Rullering av fylkesdelplanen for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering følger plan- og bygningslovens regler for fylkesplanlegging og forskrift om konsekvensutredning.
Planprogrammet og offentlig ettersyn av dette, er første ledd i arbeidet med rulleringen.
Planprogrammet er utarbeidet etter innspill fra planarbeidets arbeidsgruppe og styringsgruppe. Gjerstads representant i styringsgruppa er enhetsleder Inger Mari Sørvig, og representant i arbeidsgruppa er prosjektleder Tonje Berger Ausland.
Formålet med gjeldene fylkesdelplan er å legge til rette for en regional samordning av politikken for lokalisering, etablering og utvidelse av større kjøpesenter. Målet er også å styrke de eksisterende by- og tettstedssenter, unngå en utvikling som fører til unødvendig byspredning, samt hindre økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet.
Det er også et mål at planen bidrar til miljøvennlige transportvalg, og at klimagassutslippene begrenses.
Rådmannens vurdering/merknader:
Det er viktig å utarbeide en regional plan som er tilpasset de rikspolitiske retningslinjene, men som samtidig makter å synliggjøre de spesielle utfordringene som ligger på et regionalt plan.
Gjerstad kommunes utiklingsbehov og muligheter vil først og fremst være knyttet til Brokelandsheia som eksisterende tettstedssenter, og det er derfor viktig at dette hensyntas i planleggingen.
Brokelandsheia har forandret seg mye siden eksisterende fylkesdelplan for tettsted og kjøpesenteretablering ble vedtatt. Dette gjelder spesielt tilrettelegging av E18 og avkjøringsmuligheter, gode bussforbindelser, utbygging av boliger og næringsbygg som sammen har ført til at Brokelandsheia nå framstår som et nytt kommunesenter.
Handelsomlandet er stort, og det vil være en miljøgevinst dersom det satses på Brokelandsheia som et framtidig regionalt senter. En må heller ikke glemme at eksisterende fylkesplan har klarlagt trase for ev. framtidig jernbane sørvest for Brokelandsheia, og at Jernbaneverket, fylkeskommunen og Gjerstad kommune samarbeider om en innsnevring av jernbanekorridoren mot nordøst og utredning av ev. godsterminal.
Dette styrker argumentene for at Brokelandsheia bør være et regionalt senter som en kan satse videre på, og at området da får en annen status som tillater utbygging av kjøpesentre og større bygg som kan betjene flere enn Gjerstads egen befolkning.
I kommunestyreverksted den 19. juni 2008 ble kommunestyret utfordret til å komme med innspill med utgangspunkt i følgende drøftingstemaer:
Drøft hvilke hensyn kommunen må ivareta for å sikre en balansert utvikling av Brokelandsheia. Se disse hensynene i relasjon til utarbeidelse av fylkesdelplanen.
Hva er Gjerstad kommunes utviklingsmål/planer for Brokelandsheia som er aktuelt å melde tilbake til fylkeskommunen?
De ulike gruppene på kommunestyreverkstedet ga følgende tilbakemeldinger:
(For ordens skyld opplyses at alle tilbakemeldingene gjelder for Brokelandsheia)
Tungindustri lokaliseres til østsiden av E-18
Området sørvest nyttes til videreutvikling av tettstedet
Offroad-anlegg må ivaretas i planleggingen
Område til jernbanestasjon/godsterminal må avsettes
Estetikk/grønne lunger/vedlikehold (bygninger/areal) må ivaretas
Områder som blir tilgjengelig må sikres (vurderes i forhold til driftsbudsjettet)
Tilrettelegge for anlegg for biobrensel
Det blir feil om fylket skal bestemme om det skal være kjøpesenter i hver enkelt kommune
Det er ønskelig med variert arbeidstilbud
Byggeklare tomter må sikres i området
Aktiv markedsføring
Øke grensen for etablering av kjøpsenter til 3000m2
Brokelandsheia bør utvikles til regionalt senter
Det skal foretas en grundig vurdering av investeringsnivået
Bolig og næring passer godt sammen
Markedsstyrt etablering
Brokelandsheia skal være knutepunkt mellom sørlandet og østlandet
Informasjon om ”hva som skjer” til befolkningen
Av disse punktene vil det etter rådmannens vurdering være noen som er aktuelle for en høringsuttalelse, andre vil være naturlig å ta med i utviklingsplanen for Brokelandsheia, og noen hører med begge steder.
Fylkesdelplanen må styrke Brokelandsheia som regionalt senter, og en forutsetter at Brokelandsheia er en del av det eksisterende regionale hierarki av byer og tettsteder som dagens plan redegjør for vil være viktig å få med i planprogrammet.
Gjerstad kommune vil understreker at Brokelandsheia er et eksisterende tettstedssenter, og således omfattes av de by – og tettstedssentrene som gjeldene fylkesdelplan søkte å skjerme.
Fylkesdelplanen må peke på Brokelandsheia som et framtidig knutepunkt for jernbane, og den unike muligheten dette gir til miljøvennlige transportvalg og begrensninger i klimagassutslippene. Planen bør derfor peke på, at det må avsettes områder til jernbanestasjon og godsterminal jf klarlagt trase i eksisterende fylkesplan, og på samarbeidet mellom
jernbaneverket, fylkeskommunen og Gjerstad kommune om en innsnevring av jernbanekorridoren mot nordøst og utredning av ev. godsterminal.
Det er viktig med et mangfoldig tilbud på et lite tettsted, og det vil derfor være avgjørende for utviklingen av Brokelandsheia at kommunen gis størst mulig grad av handlingsrom.
Bruksarealet på nyetablering av kjøpesenter bør derfor settes til 3000m2 jf. forskift om rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre.
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 18.08.2008 vref: 2007/1897-37 / 033 | Kai Høgbråt 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/60 | Kommunestyret | 21.08.2008 |
Valg (omvalg) av forhandlingsutvalg
Rådmannens innstilling:
Til forhandlingsutvalg velger kommunestyret:
--------------------------------, leder
--------------------------------, medlem
--------------------------------, medlem
Saksdokumenter:
Kommunestyresak 07/16 Lov om likestilling
Saksopplysninger:
Kommunestyret fattet slikt vedtak i sak 07/16:
”Forslag:
Leder: Ånon Ausland Medlem: Jon Olav Gryting Medlem: Knut Hagelia
Disse ble enstemmig valgt.”
Det heter følgende i Likestillingslovens § 21:
”Når et offentlig organ oppnevner eller velger utvalg, styrer, råd, nemnder mv. skal begge kjønn være representert på følgende måte:
1. | Har utvalget to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert. |
2. | Har utvalget fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to. |
3. | Har utvalget seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre. |
4. | Har utvalget ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og har utvalget flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent. |
5. | Reglene i nr. 1 til 4 gjelder tilsvarende ved valg av varamedlemmer. |
Det kan gjøres unntak fra reglene i første ledd når det foreligger særlige forhold som gjør det åpenbart urimelig å oppfylle kravene.
Reglene i denne paragraf gjelder ikke for utvalg m.v. som etter lov bare skal ha medlemmer fra direkte valgte forsamlinger.
For utvalg m.v. valgt av folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner gjelder bestemmelsene i kommuneloven.”
Også Kommunelovens §36 pkt 2 sier følgende( utdrag):
”Skal det velges2 eller 3 medlemmer, skal begge kjønn være representert”
Rådmannens vurdering/merknader:
Som det går fram av disse lovene skal begge kjønn være representert i utvalg med to eller tre medlemmer. Vedtaket som kommunestyret gjorde i sak 07/16 er ikke i tråd med Komuneloven og Likestillingsloven, og rådmannen anbefaler at kommunestyret velger medlemmer slik lovgivingen krever.
PS 08/61 Utplassering av spilleautomater i Gjerstad kommune PS 08/62 Eventuelt:
Interpellasjon til kommunestyremøtet 21.08.08 - mottak av asylsøkere/flyktninger
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 17.09.2008
Tid: 18:30
Faste medlemmer som møtte:
Navn Funksjon Representerer
Birger Westlund Medlem H
Odvar Voie Eikeland Medlem SP
Ånon Ausland Medlem V
Brit Brendalsmo Medlem AP
Kjell Trygve Grunnsvoll Varaordfører SP
Jon Olav Gryting Medlem KRF
Rune Hagestrand Ordfører H
Samuel Arnt Larsen Medlem AP
Else Uyar Medlem KRF
Kathrine Hagane Medlem AP
Knut Hagelia Medlem AP
Håkon Sundsli Medlem AP
Kåre Dalane Medlem SP
Per Arnt Tellefsdal Medlem H
Elise Aasbø Medlem H
Gro Anita Gundersen Medlem FRP
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Ragnhild Løvdal Kveim MEDL H
Kai Ove Sandåker MEDL V
Simen Andreas Aasbø MEDL AP
Inger Haldis Løite MEDL AP
Elisabeth Songe Gryting Medlem SP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer
Jan Erik Borgli Simen Andreas Aasbø AP
Arnhild Fone Ragnhild Løvdal Kveim H
Senada Begic Inger Haldis Løite AP
Anne Grethe Grunnsvoll Kai Ove Sandåker V
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell Inger Mari Sørvig
Rådmann
Enhetsleder administrasjonsenheten
Elisabeth Songe Gryting møtte ikke. De voterendes antall er således 20.
Før møtet orienterte enhetsleder Lina Flaten Persen og hennes stedfortreder Monica Paulsen fra Visedal barnehage.
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 08/63 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 08/64 Referatsaker
RS 08/36 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 08/37 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 08/38 Flytting av abelbysten
RS 08/39 Handlingsplan for likestilling 2008 - 2012
PS 08/65 Delegerte saker
DS 08/4 Søknad fra Cinderella Café AS om endrede vilkår for skjenkebevilling i forbindelse med konsert 6.september 2008
PS 08/66 Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt - Sluttbehandling
PS 08/67 PS 08/68 PS 08/69
Simen Andreas Aasbø - søknad om permisjon Valg av varamedlemmer til forhandlingsutvalg Eventuelt:
PS 08/63 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
Saksprotokoll i Kommunestyret -
17.09.2008
Protokollen ble godkjent.
PS 08/64 Referatsaker Saksprotokoll i Kommunestyret -
17.09.2008
RS 08/36 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 08/37 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
Varsel om flere flyktninger fra IMDI, for Gjerstad kommune 5 ekstra
Status Sunde skole, Kjell Jensen fra Arendal har fått kontrakten på forprosjektet.
Holmen gård, Gaven til utbedring av taket vil bli endret til et rentefritt lån for å unngå beskatning.
Representant Kathrine Hagane har stilt spørsmål om ordingen med frukt på ungdomsskolen. En har valgt å ikke gå inn på en abonementsordning for elevene, for øvrig vil administrasjonen komme tilbake til denne saken i neste møte.
Rydding av kratt, spørsmål fra representant Knut Erik Ulltveit. Administrasjonen er oppmerksom på at dette er en utfordring, også for vegvesenet. Viser til flerbruksplan med handlingsplan/ skjødselsplan. Denne sier noe om hvilke plasser som skal holdes åpent.
Representant Per Arnt Tellefsdal stiller spørsmål om utnytting av prosjektmidler knyttet til spørsmålet over. Administrasjonen forutsetter at dette er de såkalt ”SMIL” midlene, og viser til retningslinjene for tildeling av disse midlene.
Veibelysning fra Esso til jernbanebrua. Dette skal det i henhold til tidligere vedtak sees på i sammenheng med rullering av trafikksikkerhetsplan. Strekningen Røed til Gjerstad skole har vært oppe til behandling tidligere.
RS 08/38 Flytting av abelbysten
RS 08/39 Handlingsplan for likestilling 2008 - 2012 Referatsaker ble tatt til orientering.
PS 08/65 Delegerte saker
Saksprotokoll i Kommunestyret -
17.09.2008
DS 08/4 Søknad fra Cinderella Café AS om endrede vilkår for skjenkebevilling i forbindelse med konsert 6.september 2008
Delegerte saker ble tatt til orientering.
PS 08/66 Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt - Sluttbehandling Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune avviser Reguleringsplanen for Kvernåsen hyttefelt med bakgrunn i at det ikke foreligger nødvendige avtaler knyttet til adkomst og avløpsformål for området, jfr. tidligere vedtak i kommunestyresak 08/29.
Saksprotokoll i Planutvalg -
04.09.2008
Skogbrukssjef , Martin Due Tønnesen møtte under behandling av saken
Representant Kjell Trygve Grunnsvoll fremmet følgende forslag:
Gjerstad kommunestyre godkjenner Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt. Iverksettelse av planen kan imidlertid ikke skje før plan og bygningslovens bestemmelser
Er oppfylt og dokumentert overfor Gjerstad kommune med tanke på atkomstvei til hyttefeltet og bortleding av avløpsvann. Det forutsettes også at det fremlegges plan for fellesanlegg ved offentlig veg. Denne skal godkjennes av RTA.
Det forutsettes også at det foreligger avtaler vedrørende veirett og utslipp av avløpsvann med berørte grunneiere.
Grunnsvolls forslag vedtatt med 6 mot 2 stemmer.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
17.09.2008
Det ble i starten av møtet delt ut et brev fra grunneier
Brevet er ikke vurdert i forkant av møtet, kommunestyret må vurdere om det skal hensyn tas. Skogbrukssjef Martin Due Tønnesen møtte i denne saken
Representant Kjell Trygve Grunnsvoll fremmet forslag i tråd med planutvalgets innstilling: Gjerstad kommunestyre godkjenner Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt.
Iverksettelse av planen kan imidlertid ikke skje før plan og bygningslovens bestemmelser
Er oppfylt og dokumentert overfor Gjerstad kommune med tanke på atkomstvei til hyttefeltet og bortleding av avløpsvann. Det forutsettes også at det fremlegges plan for fellesanlegg ved offentlig veg. Denne skal godkjennes av RTA.
Det forutsettes også at det foreligger avtaler vedrørende veirett og utslipp av avløpsvann med berørte grunneiere.
Representant Kjell Trygve Grunnsvoll fremmet følgende utsettelsesforslag: Saken utsettes til en har fått alle saksopplysninger fram.
Utsettelsesforslaget fra representanten Grunnsvoll ble enstemmig vedtatt
PS 08/67 Simen Andreas Aasbø - søknad om permisjon Rådmannens innstilling:
I perioden 1.9.08 – 1.6.09 fritas Simen Andreas Aasbø fra vervet som medlem av kommunestyret, som nestleder av råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, som medlem av støttegruppa til UKS, som 2. vararepresentant til administrasjonsutvalget, som 4. vararepresentant til formannskapet og som medlem av forstanderskapet i Gjerstad sparebank.
Senada Begic rykker opp som fast medlem av kommunestyret. De andre vararepresentantene rykker opp.
Som nytt medlem (nestleder) av råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne velger kommunestyret ……………..
Som nytt medlem av støttegruppa til UKS velges ………………………………
Som nytt varamedlem til administrasjonsutvalget velges ……………………….
Som nytt varamedlem til formannskapet velges …………………………………
Som nytt medlem til forstanderskapet i Gjerstad sparebank velges …………….
Saksprotokoll i Kommunestyret -
17.09.2008
Representant Knut Hagelia foreslo
Jan Erik Borgli
Jan Erik Borgli
Brit Brendalsmo
Brit Brendalsmo
Brit Rendalsmo
Rådmannens innstilling med forslag på representanter fremsatt av representanten Hagelia ble enstemmig vedtatt.
PS 08/68 Valg av varamedlemmer til forhandlingsutvalg Rådmannens innstilling:
Som varamedlemmer til forhandlingsutvalget velges:
………………………..
………………………..
……………………….. Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.09.2008
Saken ble lagt frem i møtet.
Representant Jon Olav Gryting foreslo følgende kandidater som vara til politisk forhandlingsutvalg:
Kåre Dalane Elise Åsbø
Representant Knut Hagelia foreslo følgende kandidater som vara til politisk forhandlingsutvalg: Inger Løite
Enstemmig vedtatt
PS 08/69 Eventuelt: Saksprotokoll i Kommunestyret -
17.09.2008
Rep. Samuel A Larsen stiller spørsmål om eiermøte i Agder energi. Hvilket syn har ordføreren frontet i saken om utbyttepolitikk?
Ordføreren svarer at hans syn er at Gjerstad kommunes skal være langsiktig eier i Agder Energi. Arbeidsutvalget har i dagens eiermøte fått i oppdrag å utarbeide en eierskapsmelding for blant annet å se på om selskapet er riktig kapitalisert. Meldingen skal være ferdig til eiermøtet 10. desember d.å. Maya Twedt Berlid i arbeidsutvalget er bedt om å komme til kommunestyret for å innformere om hva dette vil innebære, slik at vi kan ha en samlet oppfatning av hva vårt syn skal være
Representant Kathrine Hagane stiller spørsmål om timefordelingen på barneskoletrinnet, og har bedt rådmannen om en redegjørelse.
Representant Birger Westlund ber om å bli fritatt, for å besvare spørsmålet. ( se vedlagt skriv)
Representant Kjell Trygve Grunnsvoll ønsker at kommuneplanprosessen kommer på agendaen en gang i løpet av høsten.
Representant Senada Begic stillerspørsmål om når folkevalgtopplæringen for k. Styret skal gjennomnføres.
Ordføreren svarer at dette vil det komme en rask tilbakemelding om.
Representant Else Uyar ber om at formannskapet tar opp innføring as frukt på Sunde skole i forbindelse med tertialrapporten.
Fag/timefordeling forslag 2008/2009 Endelig (27.05.2008)! Tall for 2007/2008 i parentes
Fag | 1. klasse | 2. klasse | 3. klasse | 4. klasse | 5. klasse | 6. klasse | 7. klasse |
Norsk | 6 (5) | 6 (5) | 6,25 (5) | 6,25 (4) | 4 (5) | 3,25 (5) | 4,25 (5) |
KRL | 2(1,25) | 2(1,25) | 2(1,25) | 2 (1,5) | 1,25 (2) | 1 (2) | l (2) |
Matematikk | 4(3) | 4(3) | 3,5(3) | 3 (3) | 3(3) | 3 (3) | 3(3,5) |
Engelsk | 0, 5 (1) | 1(1) | 1 (1) | 1 (1) | 2 (1,6) | 2 (1,6) | 2 (1,5) |
Naturfag | 0,5 (1) | 0,75 (1) | 1 (1,25) | 1 (1,5) | 2 (2) | 2 (0) | 2 (2) |
Samfunnsfag | 1 (1) | 1(1) | 1 ( 1) | 1(1) | 2 (2) | 2 (2) | 2 (2) |
KH | 2,25 (2) | 2(2) | 2 (2) | 1 (1) | 2 (2) | 1 (2) | 2 (1,6) |
Musikk | 1 (1) | 1 (1) | 1 (1) | 1,5 (1,5) | 1 (1) | 1 (1) | 1 (1) |
Kr.øving | 2 (1,75) | 1,5 (1,75) | 1,5 (1,5) | 1,5 (1,5) | 2 (2) | 2 (2) | 2 (2) |
Mat/helse | 1 (1) | 2 (2) | |||||
Totalt | 19,25 (17) | 19,25 (17) | 19,25 (17) | 19,25 (17) | 19,25 (20,25) | 19,25 (20,25) | 19,25 (20,25) |
Alle timer er regnet i 60 minutter. Dvs. at for eksempel 6,25 time = 5 timer å 60 minutter, og en time å 75 minutter (mandagstimen). Totalt 1155 minutter i uka.
NB!
Skoleåret 2006/2007 og 2007/2008 kunne skolene fritt fordele alle timer og fag mellom 1.
- 7. klasse. Skoleåret 2008 /2009 har departementet bestemt hvor mange timer norsk, matematikk og engelsk elevene skal ha på hhv 1. - 4. klasse og 5. - 7. klasse. Dette påvirker også fordelingen av timer i øvrige fag!
Dette betyr at dersom en skulle flytte timer mellom trinnene er norsk, matematikk og engelsk "fredet". En evt. bytting/endring må skje i de øvrige fag.
Timetallsutvikling:
Begynt på skolen | 1. kl | 2. kl | 3. kl | 4. kl | 5. kl | 6. kl | 7. kl | Totalt | ferdig |
2001 | 20 | 21 | 21 | 22 | 27 | 27 | 27 | 165 | 2008 |
2002 | 21 | 21 | 22 | 23 | 27 | 27 | 25,67 | 166,67 | 2009 |
2003 | 21 | 22 | 3 | 23 | 27 | 25,67 | 25,67 | 167,33 | 2010 |
2004 | 22 | 23 | 23 | 23 | 25,67 | 25,67 | 25,67 | 168 | 2011 |
2005 | 23 | 23 | 23 | 25,67 | 25,67 | 25,67 | 25,67 | 171,67 | 2012 |
2006 | 23 | 23 | 25,67 | 25,67 | 25,67 | 25,67 | 25,67 | 174,3 | 2013 |
2007 | 23 | 25,67 | 25,67 | 25,67 | 25,67 | 25,67 | 25,67 | 177 | 2014 |
2008 | 25,67 | 25,67 | 25,67 | 25,67 | 25,67 | 25,67 | 25,67 | 179,67 | 2015 |
Møteinnkalling |
Utvalg: | Kommunestyret |
Møtested: | Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter |
Dato: | 17.09.2008 |
Tid: | 18:30 |
Forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750, eller e¨-post: kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Ragnhild Løvdal Kveim og Inger Løite har meldt forfall. I deres sted møter hhv. Arnhild Fone og Senada Begic.
Møtet starter kl 18:30 med informasjon fra enhetene. Denne gang vil enhetsleder Lina Flaten Persen informere om Visedal barnehage. Denne informasjonen er beregnet å vare i 30 minutter.
Innkalling er sendt til: | ||
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Odvar Voie Eikeland | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Elisabeth Songe Gryting | Medlem | SP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Per Arnt Tellefsdal | Medlem | H |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Saksliste
Saksnr | Innhold |
PS 08/63 | Godkjenning av protokoll fra forrige møte |
PS 08/64 | Referatsaker |
RS 08/36 | Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte |
RS 08/37 | Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen |
RS 08/38 | Flytting av abelbysten |
RS 08/39 | Handlingsplan for likestilling 2008 - 2012 |
PS 08/65 | Delegerte saker |
DS 08/4 | Søknad fra Cinderella Café AS om endrede vilkår for skjenkebevilling i forbindelse med konsert 6.september 2008 |
PS 08/66 | Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt - Sluttbehandling |
PS 08/67 | Simen Andreas Aasbø - søknad om permisjon |
PS 08/68 | Eventuelt: |
PS 08/63 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 08/64 Referatsaker
RS 08/39 | Handlingsplan for likestilling 2008 - 2012 |
RS 08/39 | Handlingsplan for likestilling 2008 - 2012 |
RS 08/36 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 08/37 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen RS 08/38 Flytting av abelbysten
PS 08/65 Delegerte saker
DS 08/4 Søknad fra Cinderella Café AS om endrede vilkår for skjenkebevilling i forbindelse med konsert 6.september 2008
G En | jerstad kommune het for samfunn og teknikk | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 14.08.2008 vref: 2007/31-25 / 20/2 | Martin Due-Tønnessen 37 11 97 73 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/14 | Planutvalg | 04.09.2008 |
08/66 | Kommunestyret | 17.09.2008 |
Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt - Sluttbehandling
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune avviser Reguleringsplanen for Kvernåsen hyttefelt med bakgrunn i at det ikke foreligger nødvendige avtaler knyttet til adkomst og avløpsformål for området, jfr. tidligere vedtak i kommunestyresak 08/29.
Saksprotokoll i Planutvalg -
04.09.2008
Skogbrukssjef , Martin Due Tønnesen møtte under behandling av saken Representant Kjell Trygve Grunnsvoll fremmet følgende forslag:
Gjerstad kommunestyre godkjenner Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt. Iverksettelse av planen kan imidlertid ikke skje før plan og bygningslovens bestemmelser
Er oppfylt og dokumentert overfor Gjerstad kommune med tanke på atkomstvei til hyttefeltet og bortleding av avløpsvann. Det forutsettes også at det fremlegges plan for fellesanlegg ved offentlig veg. Denne skal godkjennes av RTA.
Det forutsettes også at det foreligger avtaler vedrørende veirett og utslipp av avløpsvann med berørte grunneiere.
Grunnsvolls forslag vedtatt med 6 mot 2 stemmer.
Saksdokumenter:
Plankart Vedlagt
Planbeskrivelse med reguleringsbestemmelser Vedlagt
Avtale om vegtrase mellom utbygger og grunneier Hallvar Tore Lyngstøl Høringsuttalelse fra:
Fylkesmannen Fylkeskommunen RTA
Statens vegvesen Johannes Ulltveit-Moe
Tilstøtende grunneiere, Per Mæsel, Harald Melås og Olav Fjærbu
Saksopplysninger:
Gjerstad kommunestyre valgte å legge ut reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt med følgende vedtak under sitt møte den 24.4.08:
”Reguleringsplanen for Kvernåsen hyttefelt gnr 20 bnr 2 og 7 legges ut til offentlig ettersyn. Kommunestyret ber grunneier om å finne løsninger vedrørende atkomsten til området, og andre uavklarte spørsmål i løpet av høringsperioden.”
I høringsuttalelsene pekes det i hovedsak på følgende: Fylkesmannen i Aust-Agder
Fylkesmannen trekker frem at den øvre delen av hytteområdet ikke er i tråd med kommuneplanen. De mener at spesielt de øvre 6 tomtene vil komme høyt i terrenget og få en negativ landskapsvirkning. De anbefaler derfor at disse tomtene tas ut av planen.
Forøvrig er de fornøyd med hvordan kantsonen til Hundsvann og turstier blir ivaretatt i planen. Fylkesmannen peker videre på noen detaljer i plankartet som må rettes i forhold til tegnforklaringen og reguleringsbestemmelsene.
Aust-Agder Fylkeskommune
Fylkeskommunen er i all hovedsak fornøyd med planen, men de ønsker en større buffersone rundt fornminnet som er registrert innenfor planområdet. De peker på at tomt 15 og 16 ligger ganske nærme fornminnet, og at disse med fordel kan fjernes.
Statens vegvesen
Har ingen spesielle merknader
RTA
RTA mener at de ikke kan hente avfall i enden av en privat veg, og ønsker at fellesanlegget for avfall blir flyttet ut til offentlig veg. De mener videre at det må inn en rekkefølgebestemmelse som sikrer at avfallsbua er ferdig før hyttene er på plass, og at utformingen og størrelsen på avfallsbua må avklares i samråd med RTA.
Johannes Ulltveit-Moe
Johannes Ulltveit-Moe er nå i en odelsløsningssak mot den ene av utbyggerne. Han peker på at det har vært klare anmodninger fra naboer med betydelige interesser i området, om at saken burde vært utsatt til odelsløsningssaken var avgjort. Nå er saken til sluttbehandling i retten og han ønsker derfor at videre planlegging stilles i bero.
Han viser videre til at odelssaken nå er ferdig, og at han vil overta eiendommen etter gyldig odelsovertakst. Han ønsker ikke å sluttføre saken før han har fått anledning til å samarbeide med sine fremtidige naboer.
Harald Melås, Per Mæsel og Olav Fjærbu
De viser til at de er grunneiere i området, og eier det meste av veien inn til området, og grunnen der det er planlagt en oppgradert vei fra Lyngstøl til Egdelva, samt at de eier areal som er nødvendig i forbindelse med en avløpsplan.
De har i hele prosessen sagt at de gjerne vil være med på planleggingen av området, men at de ikke har ønsket å forholde seg til utbyggerne så lenge det har vært en odelsløsningssak på gang.
I planen legges det opp til at den private skogsbilvegen som disse tre grunneierne eier hoveddelen av skal brukes som adkomstvei til feltet, og det vil være nødvendig å oppgradere en traktorveg til bilveg som delvis ligger på en av disse tre sin eiendom.
De mener at så lenge de eier så mye av arealene knyttet til fremtidig infrastruktur for området, så bør de være med i planleggingen. Disse grunneierne har også avsatt fremtidige byggeområder på sine arealer, og de mener at en så tett utbygging som det nå er lagt opp til, vil være ødeleggende for deres muligheter i fremtiden. Eiendommene som nå bebygges er langt mindre enn omkringliggende eiendommer, som nå må stille med friareal.
De viser videre til en avløpsplan for området som har vært til høring. I denne legges det opp til at avfallsvannet etter rensing skal renne ut på en av de fineste badeplassene, og at det også legges opp til at slikt avfallsvann skal renne over naboens eiendom.
De viser også til at de har rettigheter knyttet til fløting og stemming i vassdraget, og at det på sikt kan være aktuelt med vannkraftverk knyttet til vassdraget.
Rådmannens vurdering/merknader:
Reguleringsplanen for Kvernåsen har vist seg å bli en sak med sterke motstridende interesser lokalt, mens fylkesnivået med noen mindre unntak er fornøyd med planarbeidet.
I forhold til de forskjellige innspill er det gjort følgende vurderinger: Fylkesmannen
Fylkesmannen anbefaler at de tomtene som ligger høyest opp i planområdet bør tas ut, på grunn av at de ligger så høyt over vannet, og dette vil gi en negativ landskapsvirkning. Vi mener imidlertid at hyttene ikke lager noen silhouett, og at en slik utbygging i liten grad vil skape negative landskapsvirkninger. Det må tas i betraktning at reguleringsbestemmelsene er tydelige på at bygningene skal ha en utforming og fargebruk som gjør at de skal skli inn i terrenget.
Fylkesmannen peker videre på en del detaljer som må rettes opp i plankart og bestemmelser. Dette er nå gjort.
Fylkeskommunen
Fylkeskommunen er stort sett positive, men ønsker en større buffer rundt fornminnet. I planen er nå buffersonen utvidet, men ikke så mye at det går ut over antallet hytter i planen.
RTA
RTA vil ikke hente avfall i enden av en privat bilveg, og ønsker at avfallsplassen skal ligge ved offentlig veg. Planen er nå endret slik at avfallsplassen internt i feltet er tatt ut, men det er tatt inn i reguleringsbestemmelsene at en ny plassering må være avtalt med aktuelle grunneiere før det gis byggetillatelser på hyttene.
Johannes Ulltveit-Moe
Johannes Ulltveit-Moe har odel på den største av eiendommene i utbyggingsområdet. Det foreligger nå en overodelstakst som sier at han kan overta eiendommen for en gitt pris, og han sier han er villig til å betale denne prisen, noe som er understreket i et brev fra hans advokat til retten.
Han ønsker ikke at planen skal vedtas før han har fått anledning til å samarbeide med andre berørte grunneiere.
Johannes Ulltveit-Moe er i ferd med å overta den ene av utbyggingseiendommene på odel. Han sier at han ønsker å samarbeide med naboene for å få til en utbygging ved Hundsvann som grunneierne i fellesskap kan stå bak. Formelt sett er han imidlertid ikke eier enda, selv om alt tyder på at han vil overta eiendommen så fort som mulig.
Det er ingen fordel å sluttbehandle en reguleringsplan som en sannsynlig ny eier ønsker å gjøre endringer på. Samtidig er det feil å forholde seg til en sannsynlig fremtidig eier, så lenge det er mulig at det kan inntreffe forhold som gjør at han ikke blir eier.
Harald Melås, Per Mæsel og Olav Fjærbu
Det er disse tre grunneierne som eier det meste av infrastrukturen frem til hytteområdet, og som også eier noe av den grunnen som er nødvendig for å infiltrere avløpsvannet.
Holdningen til disse tre grunneierne har hele tiden vært at de ønsker å forholde seg til en fremtidig eier før de går inn i forhandlinger om bruk av deres eiendom som må komme på plass før feltet kan realiseres.
De mener nå at det feltet som er i ferd med å bli regulert har for mange hytter i forhold til hva området tåler i forhold til friområder og avløpsforhold.
Når det gjelder antallet hytter så er vi enige i at det er et høyt antall, men samtidig så er det store områder som ligger rundt, og det er gode bufferområder til vann og vassdrag.
I avløpsplanen som har vært på høring, dokumenteres det at en tåler minst 400 hytter til, forutsatt at andre hytter får samme rensegrad på avløpet. Dette innebærer at i forhold til disse aspektene så er det fortsatt rom til en betydelig utbygging i området.
Grunneierne peker på at avløpsvannet vil renne ut på en av de fineste badeplassene i området. Dette er imidlertid renset avløpsvann, som i liten grad vil være ødeleggende for en badeplass.
De peker også på at de har en del rettigheter knyttet til fløting, stemming og kraftutnyttelse. Kommunen anser imidlertid dette som privatrettslige forhold som vi ikke kan ta stilling til.
Da planen ble lagt ut på høring av kommunestyret ble det blant annet sagt følgende i vedtaket: ”Kommunestyret ber grunneier om å finne løsninger vedrørende atkomsten til området, og andre uavklarte spørsmål i løpet av høringsperioden”
I planforslaget som ble lagt på høring var det tre alternative adkomsttraseer inn til området. Dette er nå kuttet ned til en trase etter avtale med grunneieren som eier eiendommen der de forskjellige trasealternativene lå. Dette anses som positivt, men fremdeles er hovedtyngden av nødvendige veganlegg eid av andre grunneiere. Dette gjør det vanskelig å godkjenne planen. Samtidig legger avløpsplanen opp til at man skal ha et diffust sig av avløpsvann over en av eiendommene til en av de tre som har innvendinger til planen. Dette forutsetter at man finner en løsning med denne grunneieren
Samlet vurdering
Planen fremstår på mange måter som en god plan, med mange positive verdier. Området blir tett utnyttet, men en har allikevel klart å holde av gode buffersoner mot vann og vassdrag.
Fylkesmannen og Fylkeskommunen har pekt på en del forhold i høringsperioden som for en stor del er etterkommet i samråd med kommunen.
Vi har fått en del innspill fra Johannes Ulltveit-Moe som er odelsberettiget til eiendommen. Han har dokumentert at det nå foreligger en overodelstakst og at han vil overta eiendommen så fort som mulig. Han ønsker at planen ikke skal vedtas før han har fått diskutert innholdet i planen med naboene. I samråd med Fylkesmannens jurister er vi imidlertid kommet frem til at dette forholdet er av privatrettslig karakter, og at vi ikke kan ta hensyn til at han sannsynligvis blir en fremtidig eier av eiendommen.
De andre grunneierne som har kommet med innspill har også avsatt arealer til hytteformål langs Hundsvann/ Egdtjenn området. Det hadde vært en fordel at det hadde vært et bedre samarbeid mellom grunneierne før reguleringsplanen forelå til sluttbehandling. Det hadde både vært en fordel i forhold til å ha en strategi knyttet til hvor mange hytter en burde ha i området, og i forhold til å få avklart vegspørsmål, avløpsspørsmål med mer.
I kommunestyrets enstemmige vedtak i møtet 24. 04. 2008 heter det blant annet: ”Kommunestyret ber grunneier om å finne løsninger vedrørende atkomsten til området, og andre uavklarte spørsmål i løpet av høringsperioden”
Så er ikke skjedd. Utbyggerne har tilsynelatende ikke klart å få til en dialog med de grunneierne som eier det meste av adkomstveien, og som også eier arealer som vil fungere som resipient fra det ene av avløpsanleggene.
I plan og bygningslovens §66 pkt 1, heter det også:
”Eiendom kan bare deles eller bebygges dersom byggetomta(ene) enten er sikret lovlig atkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel, eller ved tinglyst dokument eller ved annen måte er sikret vegforbindelse som kommunen godtar som tilfredsstillende.”
I pkt 2 i samme paragraf heter det videre:
”Før tomt fraskillles eller ved oppføring av bygning blir satt i gang, skal borltedning av avløpsvann være sikret i samsvar med forurensingsloven.”
Disse forholdene er etter vår oppfatning ikke kommet i orden, og planen vil derfor ikke ha noen funksjon før disse forholdene er ordnet.
Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak og egne vurderinger mener administrasjonen at så lenge det ikke foreligger avtaler knyttet til adkomst og avløp, så er det riktig å avvise planen inntil slike avtaler foreligger.
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 25.08.2008 vref: 2008/1430-2 / 033 | Kai Høgbråt 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/67 | Kommunestyret | 17.09.2008 |
Simen Andreas Aasbø - søknad om permisjon
Rådmannens innstilling:
I perioden 1.9.08 – 1.6.09 fritas Simen Andreas Aasbø fra vervet som medlem av kommunestyret, som nestleder av råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, som medlem av støttegruppa til UKS, som 2. vararepresentant til administrasjonsutvalget, som 4. vararepresentant til formannskapet og som medlem av forstanderskapet i Gjerstad sparebank.
Senada Begic rykker opp som fast medlem av kommunestyret. De andre vararepresentantene rykker opp.
Som nytt medlem (nestleder) av råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne velger kommunestyret ……………..
Som nytt medlem av støttegruppa til UKS velges ………………………………
Som nytt varamedlem til administrasjonsutvalget velges ……………………….
Som nytt varamedlem til formannskapet velges …………………………………
Som nytt medlem til forstanderskapet i Gjerstad sparebank velges …………….
Saksdokumenter:
Fylkestings- og kommunestyrevalget høsten 2007
Div. kommunestyresaker om valg av styrer, råd og utvalg Kommunelovas § 15 og 16
Lov om likestilling
Saksopplysninger:
Simen Andreas Aasbø ble valgt inn som medlem av kommunestyret på Det norske Arbeiderpartis liste ved kommunestyre- og fylkestingsvalget høsten 2007.
Han ble i tillegg valgt som leder, medlem og varamedlem av noen andre styrer råd og utvalg. Aasbø søker nå om fritak for en del av valgperioden for å studere i utlandet.
Søker har i samtale med saksbehandler gitt uttrykk for at han ønsker å delta i møtevirksomheten i kommunestyret i desember/januar når han er hjemme.
Kommunelovens § 15, 2 sier følgende om fritak/suspensjon:
”Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.”
I Kommunelovens § 16, 3 heter det:
”Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn.”
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen mener søknaden er kurant og vil anbefale kommunestyret å innvilge den.
Valg av medlemmer til styrer, råd og utvalg er rene politiske saker, og rådmannen fremmer ikke forslag på kandidater.
PS 08/68 Eventuelt:
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 16.10.2008
Tid: 18:30
Faste medlemmer som møtte:
Navn Funksjon Representerer
Odvar Voie Eikeland Medlem SP
Brit Brendalsmo Medlem AP
Kjell Trygve Grunnsvoll Varaordfører SP
Jon Olav Gryting Medlem KRF
Rune Hagestrand Ordfører H
Ragnhild Løvdal Kveim Medlem H
Samuel Arnt Larsen Medlem AP
Kai Ove Sandåker Medlem V
Else Uyar Medlem KRF
Kathrine Hagane Medlem AP
Knut Hagelia Medlem AP
Håkon Sundsli Medlem AP
Senada Begic Medlem AP
Kåre Dalane Medlem SP
Elise Aasbø Medlem H
Gro Anita Gundersen Medlem FRP
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Birger Westlund MEDL H
Elisabeth Songe Gryting MEDL SP
Inger Haldis Løite Ånon Ausland
Per Arnt Tellefsdal
MEDL AP
MEDL V
MEDL H
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer
Jan Erik Borgli Inger Haldis Løite AP
Arnhild Fone Birger Westlund H
Knut Erik Ulltveit Gjeruld Lunden
Jonna Elisabeth Petersen
Elisabeth Songe Gryting SP Ånon Ausland
Per
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell Inger Mari Sørvig Espen Grimsland
Martin Due-Tønnessen
Rådmann
Enhetsleder administrasjon Økonomisjef skogbrukssjef
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 08/70 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 08/71 Referatsaker
RS 08/40 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 08/41 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 08/42 Agder Energi: Nyhetsbrev 3/08 (sendt som e-post 23.9.08)
RS 08/43 Ungdommens kommunestyre: Henstilling om skolefrukt på Sunde skole
PS 08/72 Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt - Sluttbehandling PS 08/73 Tertialrapport 2. tertial 2008
PS 08/74 Orienteringssak vedrørende Handlingsplan - og budsjettprosess 2008 PS 08/75 Eventuelt:
PS 08/70 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret -
16.10.2008
Protokollen ble godkjent.
PS 08/71 Referatsaker Saksprotokoll i Kommunestyret -
16.10.2008
RS 08/40 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 08/41 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 08/42 Agder Energi: Nyhetsbrev 3/08 (sendt som e-post 23.9.08)
RS 08/43 Ungdommens kommunestyre: Henstilling om skolefrukt på Sunde skole
- Holmen Gård, tilskudd på 1,2 mill er utbetalt som et rentefritt lån. Kommunestyret hadde ingen merknad til dette.
Referatsakene ble tatt til orientering
PS 08/72 Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt - Sluttbehandling Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune avviser Reguleringsplanen for Kvernåsen hyttefelt med bakgrunn i at det ikke foreligger nødvendige avtaler knyttet til adkomst og avløpsformål for området, jfr. tidligere vedtak i kommunestyresak 08/29.
Saksprotokoll i Planutvalg -
04.09.2008
Skogbrukssjef , Martin Due Tønnesen møtte under behandling av saken Representant Kjell Trygve Grunnsvoll fremmet følgende forslag:
Gjerstad kommunestyre godkjenner Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt. Iverksettelse av planen kan imidlertid ikke skje før plan og bygningslovens bestemmelser
Er oppfylt og dokumentert overfor Gjerstad kommune med tanke på atkomstvei til hyttefeltet og bortleding av avløpsvann. Det forutsettes også at det fremlegges plan for fellesanlegg ved offentlig veg. Denne skal godkjennes av RTA.
Det forutsettes også at det foreligger avtaler vedrørende veirett og utslipp av avløpsvann med berørte grunneiere.
Grunnsvolls forslag vedtatt med 6 mot 2 stemmer.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
17.09.2008
Det ble i starten av møtet delt ut et brev fra grunneier
Brevet er ikke vurdert i forkant av møtet, kommunestyret må vurdere om det skal hensyn tas. Skogbrukssjef Martin Due Tønnesen møtte i denne saken
Representant Kjell Trygve Grunnsvoll fremmet forslag i tråd med planutvalgets innstilling: Gjerstad kommunestyre godkjenner Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt.
Iverksettelse av planen kan imidlertid ikke skje før plan og bygningslovens bestemmelser
Er oppfylt og dokumentert overfor Gjerstad kommune med tanke på atkomstvei til hyttefeltet og bortleding av avløpsvann. Det forutsettes også at det fremlegges plan for fellesanlegg ved offentlig veg. Denne skal godkjennes av RTA.
Det forutsettes også at det foreligger avtaler vedrørende veirett og utslipp av avløpsvann med berørte grunneiere.
Representant Kjell Trygve Grunnsvoll fremmet følgende utsettelsesforslag: Saken utsettes til en har fått alle saksopplysninger fram.
Utsettelsesforslaget fra representanten Grunnsvoll ble enstemmig vedtatt
Saksprotokoll i Kommunestyret -
16.10.2008
Enstemmig for planutvalgets flertallsinnstilling.
PS 08/73 Tertialrapport 2. tertial 2008 Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar tertialrapport for 2. tertial 2008 til orientering
Følgende endringer gjøres i budsjett 2008:
Familiehusets ramme økes med kr. 600.000,- til dekning av ekstraordinære engangskostnader innen barnevern.
Administrasjonsenhetens ramme økes med kr. 438.000,- til dekning av:
Innbyggerdelen i DDA-prosjektet kr. 288.000,-
Stilling knyttet til sentralbord / resepsjon kr. 50.000,-
Kvalitetskommuneprogrammet kr. 50.000,-
Jobbnærværprosjektet kr. 50.000,-
Sunde skoles ramme økes med kr. 30.000,- til innkjøp av lærebøker etter Kunnskapsløftet.
Pleie og omsorg sin ramme økes med kr. 30.000,- til dekning av tilskudd til Frivillighetssentralen.
Budsjettert overføring til disposisjonsfond reduseres med kr. 1.098.000,-, fra kr.
2.723.000,- til kr. 1.625.000,-.
Prosjektet ”Kostnader til innbyggerdelen i DDA-prosjektet”, kr. 288.000,-, tas ut av investeringsbudsjettet.
Saksprotokoll i Formannskapet -
02.10.2008
Representanten Kathrine Hagane Ap fremmet følgende forslag:
Kommunestyret tar tertialrapport for 2. tertial 2008 til orientering
Følgende endringer gjøres i budsjett 2008:
Familiehusets ramme økes med kr. 600.000,- til dekning av ekstraordinære engangskostnader innen barnevern.
Administrasjonsenhetens ramme økes med kr. 438.000,- til dekning av:
Innbyggerdelen i DDA-prosjektet kr. 288.000,-
Stilling knyttet til sentralbord / resepsjon kr. 50.000,-
Kvalitetskommuneprogrammet kr. 50.000,-
Jobbnærværprosjektet kr. 50.000,-
Sunde skoles ramme økes med kr. 30.000,- til innkjøp av lærebøker etter Kunnskapsløftet.
Sunde skoles ramme økes med kr. 30 000,- til dekning av skolefruktordning.
Pleie og omsorg sin ramme økes med kr. 30.000,- til dekning av tilskudd til Frivillighetssentralen.
Budsjettert overføring til disposisjonsfond reduseres med kr. 1.128.000,-, fra kr.
2.723.000,- til kr. 1.595.000,-.
Prosjektet ”Kostnader til innbyggerdelen i DDA-prosjektet”, kr. 288.000,-, tas ut av investeringsbudsjettet.
Forslaget fra representanten Hagane ble enstemmig vedtatt. Innstillingen fra formannskapet i saken blir dermed slik:
Kommunestyret tar tertialrapport for 2. tertial 2008 til orientering
Følgende endringer gjøres i budsjett 2008:
Familiehusets ramme økes med kr. 600.000,- til dekning av ekstraordinære engangskostnader innen barnevern.
Administrasjonsenhetens ramme økes med kr. 438.000,- til dekning av:
Innbyggerdelen i DDA-prosjektet kr. 288.000,-
Stilling knyttet til sentralbord / resepsjon kr. 50.000,-
Kvalitetskommuneprogrammet kr. 50.000,-
Jobbnærværprosjektet kr. 50.000,-
Sunde skoles ramme økes med kr. 30.000,- til innkjøp av lærebøker etter Kunnskapsløftet.
Sunde skoles ramme økes med kr. 30 000,- til dekning av skolefruktordning.
Pleie og omsorg sin ramme økes med kr. 30.000,- til dekning av tilskudd til Frivillighetssentralen.
Budsjettert overføring til disposisjonsfond reduseres med kr. 1.128.000,-, fra kr.
2.723.000,- til kr. 1.595.000,-.
Prosjektet ”Kostnader til innbyggerdelen i DDA-prosjektet”, kr. 288.000,-, tas ut av investeringsbudsjettet.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
16.10.2008
Representant Kjell Trygve Grunnsvoll foreslo følgende endring i formannskapets innstilling:
Sunde skoles ramme økes med kr 15 000 til dekning av skolefruktordning
Budsjettert overføring til disposisjonsfond reduseres med kr. 1.113.000,-, fra kr. 2.723.000,- til kr. 1.610.000,-.
Representant Kathrine Hagane foreslo å opprettholde forslaget om å øke rammen til Sunde skole med kr. 30 000
Kommunestyret voterte først over endringsforslaget til Kjell Trygve Grunnsvoll. Grunnsvolls forslag ble vedtatt med 13 stemmer.
Enstemmig for formannskapets innstilling
PS 08/74 Orienteringssak vedrørende Handlingsplan - og budsjettprosess 2008
Rådmannens innstilling:
Saken tas til orienteringSaksprotokoll i Kommunestyret -
16.10.2008
Saken ble tatt til orientering.
PS 08/75 Eventuelt: Saksprotokoll i Kommunestyret -
16.10.2008
Representant Samuel A Larsen, ønsker å invitere 9. klassinger til kommunstyret slik at de får innblikk i politikken, og ser hvordan et kommunestyre fungerer. Ordføreren er positiv til forslaget, og vil ta et initiativ i saken.
Representant Kjell Trygve Grunnsvoll, ønsker at det tas et initiativ for å sikre at de nyinnkjøpte boligene til flykninger blir tatt i bruk, og ber ordføreren sende et brev til staten der en krever at utgifter til de boligene som ikke blir tatt i bruk refunderes kommunen. Det foreslås at
dette sammordnes med andre kommuner slik at det får gjennomslagskraft. Administrasjonen tar kontakt med KS for å se på en samordning.
Representant Knut Erik Ulltveit ber om at administrasjonen sjekker ut gangfelt fra Almuestaua til Gjerstad skole
Ordfører Rune Hagestrand understreker at kommunestyret har besluttet at kretsgrensene skal flyttes. Administrasjonen skal komme tilbake med en nærmere beskrivelse av hvordan dette skal praktiseres.
Ordfører Rune Hagestrand orienterer om felles kommunestyresamling i regi av Østre Agder 2015, 12.november kl. 14.00. Ordinær møteplikt til møtet.
Utvalg: | Kommunestyret |
Møtested: | Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter |
Dato: | 16.10.2008 |
Tid: | 18:30 |
Møtet starter kl 18:30 med informasjon fra enhetene. Denne gang vil enhetsleder Elfi Jonassen informere om Familiehuset. Denne informasjonen er beregnet å vare i 30 minutter. Deretter vil rådgiver Birger Løvdal holde en kort informasjon om kvalitetskommunesamarbeidet.
Forfall meldes til utvalgssekretær Kai Høgbråt, tlf.: 37119750, eller via e-post: postmottak@gjerstad.kommune.no, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Innkalling er sendt til: | ||
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Odvar Voie Eikeland | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Elisabeth Songe Gryting | Medlem | SP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Senada Begic | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Per Arnt Tellefsdal | Medlem | H |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Saksliste
Saksnr | Innhold |
PS 08/70 | Godkjenning av protokoll fra forrige møte |
PS 08/71 | Referatsaker |
RS 08/40 | Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte |
RS 08/41 | Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen |
RS 08/42 | Agder Energi: Nyhetsbrev 3/08 (sendt som e-post 23.9.08) |
RS 08/43 | Ungdommens kommunestyre: Henstilling om skolefrukt på Sunde skole |
PS 08/72 | Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt - Sluttbehandling |
PS 08/73 | Tertialrapport 2. tertial 2008 |
PS 08/74 | Orienteringssak vedrørende Handlingsplan - og budsjettprosess 2008 |
PS 08/75 | Eventuelt: |
PS 08/70 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 08/71 Referatsaker
RS 08/40 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 08/41 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 08/42 Agder Energi: Nyhetsbrev 3/08 (sendt som e-post 23.9.08)
RS 08/43 Ungdommens kommunestyre: Henstilling om skolefrukt på Sunde skole
En | jerstad kommune het for samfunn og teknikk | |
Dato Arki | : 14.08.2008 vref: 2007/31-25 / 20/2 | Martin Due-Tønnessen 37 11 97 73 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/14 | Planutvalg | 04.09.2008 |
08/66 | Kommunestyret | 17.09.2008 |
08/72 | Kommunestyret | 16.10.2008 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/14 | Planutvalg | 04.09.2008 |
08/66 | Kommunestyret | 17.09.2008 |
08/72 | Kommunestyret | 16.10.2008 |
Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt - Sluttbehandling
Planutvalgets flertallsinnstilling:
Gjerstad kommunestyre godkjenner Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt. Iverksettelse av planen kan imidlertid ikke skje før plan og bygningslovens bestemmelser
Er oppfylt og dokumentert overfor Gjerstad kommune med tanke på atkomstvei til hyttefeltet og bortleding av avløpsvann. Det forutsettes også at det fremlegges plan for fellesanlegg ved offentlig veg. Denne skal godkjennes av RTA.
Det forutsettes også at det foreligger avtaler vedrørende veirett og utslipp av avløpsvann med berørte grunneiere.
Planutvalgets mindretallsinnstilling (identisk med rådmannens innstilling):
Gjerstad kommune avviser Reguleringsplanen for Kvernåsen hyttefelt med bakgrunn i at det ikke foreligger nødvendige avtaler knyttet til adkomst og avløpsformål for området, jfr. tidligere vedtak i kommunestyresak 08/29.
04.09.2008
Skogbrukssjef , Martin Due Tønnesen møtte under behandling av saken Representant Kjell Trygve Grunnsvoll fremmet følgende forslag:
Gjerstad kommunestyre godkjenner Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt. Iverksettelse av planen kan imidlertid ikke skje før plan og bygningslovens bestemmelser
Er oppfylt og dokumentert overfor Gjerstad kommune med tanke på atkomstvei til hyttefeltet og bortleding av avløpsvann. Det forutsettes også at det fremlegges plan for fellesanlegg ved offentlig veg. Denne skal godkjennes av RTA.
Det forutsettes også at det foreligger avtaler vedrørende veirett og utslipp av avløpsvann med berørte grunneiere.
Grunnsvolls forslag vedtatt med 6 mot 2 stemmer.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
17.09.2008
Det ble i starten av møtet delt ut et brev fra grunneier
Brevet er ikke vurdert i forkant av møtet, kommunestyret må vurdere om det skal hensyn tas. Skogbrukssjef Martin Due Tønnesen møtte i denne saken
Representant Kjell Trygve Grunnsvoll fremmet forslag i tråd med planutvalgets innstilling: Gjerstad kommunestyre godkjenner Reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt.
Iverksettelse av planen kan imidlertid ikke skje før plan og bygningslovens bestemmelser
Er oppfylt og dokumentert overfor Gjerstad kommune med tanke på atkomstvei til hyttefeltet og bortleding av avløpsvann. Det forutsettes også at det fremlegges plan for fellesanlegg ved offentlig veg. Denne skal godkjennes av RTA.
Det forutsettes også at det foreligger avtaler vedrørende veirett og utslipp av avløpsvann med berørte grunneiere.
Representant Kjell Trygve Grunnsvoll fremmet følgende utsettelsesforslag: Saken utsettes til en har fått alle saksopplysninger fram.
Utsettelsesforslaget fra representanten Grunnsvoll ble enstemmig vedtatt
Plankart Vedlagt
Planbeskrivelse med reguleringsbestemmelser Vedlagt
Avtale om vegtrase mellom utbygger og grunneier Hallvar Tore Lyngstøl Høringsuttalelse fra:
Fylkesmannen Fylkeskommunen RTA
Statens vegvesen Johannes Ulltveit-Moe
Tilstøtende grunneiere, Per Mæsel, Harald Melås og Olav Fjærbu
Gjerstad kommunestyre valgte å legge ut reguleringsplan for Kvernåsen hyttefelt med følgende vedtak under sitt møte den 24.4.08:
”Reguleringsplanen for Kvernåsen hyttefelt gnr 20 bnr 2 og 7 legges ut til offentlig ettersyn. Kommunestyret ber grunneier om å finne løsninger vedrørende atkomsten til området, og andre uavklarte spørsmål i løpet av høringsperioden.”
I høringsuttalelsene pekes det i hovedsak på følgende: Fylkesmannen i Aust-Agder
Fylkesmannen trekker frem at den øvre delen av hytteområdet ikke er i tråd med kommuneplanen. De mener at spesielt de øvre 6 tomtene vil komme høyt i terrenget og få en negativ landskapsvirkning. De anbefaler derfor at disse tomtene tas ut av planen.
Forøvrig er de fornøyd med hvordan kantsonen til Hundsvann og turstier blir ivaretatt i planen. Fylkesmannen peker videre på noen detaljer i plankartet som må rettes i forhold til tegnforklaringen og reguleringsbestemmelsene.
Fylkeskommunen er i all hovedsak fornøyd med planen, men de ønsker en større buffersone rundt fornminnet som er registrert innenfor planområdet. De peker på at tomt 15 og 16 ligger ganske nærme fornminnet, og at disse med fordel kan fjernes.
Har ingen spesielle merknader
RTA mener at de ikke kan hente avfall i enden av en privat veg, og ønsker at fellesanlegget for avfall blir flyttet ut til offentlig veg. De mener videre at det må inn en rekkefølgebestemmelse som sikrer at avfallsbua er ferdig før hyttene er på plass, og at utformingen og størrelsen på avfallsbua må avklares i samråd med RTA.
Johannes Ulltveit-Moe er nå i en odelsløsningssak mot den ene av utbyggerne. Han peker på at det har vært klare anmodninger fra naboer med betydelige interesser i området, om at saken burde vært utsatt til odelsløsningssaken var avgjort. Nå er saken til sluttbehandling i retten og han ønsker derfor at videre planlegging stilles i bero.
Han viser videre til at odelssaken nå er ferdig, og at han vil overta eiendommen etter gyldig odelsovertakst. Han ønsker ikke å sluttføre saken før han har fått anledning til å samarbeide med sine fremtidige naboer.
Harald Melås, Per Mæsel og Olav Fjærbu
De viser til at de er grunneiere i området, og eier det meste av veien inn til området, og grunnen der det er planlagt en oppgradert vei fra Lyngstøl til Egdelva, samt at de eier areal som er nødvendig i forbindelse med en avløpsplan.
De har i hele prosessen sagt at de gjerne vil være med på planleggingen av området, men at de ikke har ønsket å forholde seg til utbyggerne så lenge det har vært en odelsløsningssak på gang.
I planen legges det opp til at den private skogsbilvegen som disse tre grunneierne eier hoveddelen av skal brukes som adkomstvei til feltet, og det vil være nødvendig å oppgradere en traktorveg til bilveg som delvis ligger på en av disse tre sin eiendom.
De mener at så lenge de eier så mye av arealene knyttet til fremtidig infrastruktur for området, så bør de være med i planleggingen. Disse grunneierne har også avsatt fremtidige byggeområder på sine arealer, og de mener at en så tett utbygging som det nå er lagt opp til, vil være ødeleggende for deres muligheter i fremtiden. Eiendommene som nå bebygges er langt mindre enn omkringliggende eiendommer, som nå må stille med friareal.
De viser videre til en avløpsplan for området som har vært til høring. I denne legges det opp til at avfallsvannet etter rensing skal renne ut på en av de fineste badeplassene, og at det også legges opp til at slikt avfallsvann skal renne over naboens eiendom.
De viser også til at de har rettigheter knyttet til fløting og stemming i vassdraget, og at det på sikt kan være aktuelt med vannkraftverk knyttet til vassdraget.
Rådmannens vurdering/merknader:
Reguleringsplanen for Kvernåsen har vist seg å bli en sak med sterke motstridende interesser lokalt, mens fylkesnivået med noen mindre unntak er fornøyd med planarbeidet.
I forhold til de forskjellige innspill er det gjort følgende vurderinger: Fylkesmannen
Fylkesmannen anbefaler at de tomtene som ligger høyest opp i planområdet bør tas ut, på grunn av at de ligger så høyt over vannet, og dette vil gi en negativ landskapsvirkning. Vi mener imidlertid at hyttene ikke lager noen silhouett, og at en slik utbygging i liten grad vil skape negative landskapsvirkninger. Det må tas i betraktning at reguleringsbestemmelsene er tydelige på at bygningene skal ha en utforming og fargebruk som gjør at de skal skli inn i terrenget.
Fylkesmannen peker videre på en del detaljer som må rettes opp i plankart og bestemmelser. Dette er nå gjort.
Fylkeskommunen er stort sett positive, men ønsker en større buffer rundt fornminnet. I planen er nå buffersonen utvidet, men ikke så mye at det går ut over antallet hytter i planen.
RTA vil ikke hente avfall i enden av en privat bilveg, og ønsker at avfallsplassen skal ligge ved offentlig veg. Planen er nå endret slik at avfallsplassen internt i feltet er tatt ut, men det er tatt inn i reguleringsbestemmelsene at en ny plassering må være avtalt med aktuelle grunneiere før det gis byggetillatelser på hyttene.
Johannes Ulltveit-Moe
Johannes Ulltveit-Moe har odel på den største av eiendommene i utbyggingsområdet. Det foreligger nå en overodelstakst som sier at han kan overta eiendommen for en gitt pris, og han sier han er villig til å betale denne prisen, noe som er understreket i et brev fra hans advokat til retten.
Han ønsker ikke at planen skal vedtas før han har fått anledning til å samarbeide med andre berørte grunneiere.
Johannes Ulltveit-Moe er i ferd med å overta den ene av utbyggingseiendommene på odel. Han sier at han ønsker å samarbeide med naboene for å få til en utbygging ved Hundsvann som grunneierne i fellesskap kan stå bak. Formelt sett er han imidlertid ikke eier enda, selv om alt tyder på at han vil overta eiendommen så fort som mulig.
Det er ingen fordel å sluttbehandle en reguleringsplan som en sannsynlig ny eier ønsker å gjøre endringer på. Samtidig er det feil å forholde seg til en sannsynlig fremtidig eier, så lenge det er mulig at det kan inntreffe forhold som gjør at han ikke blir eier.
Harald Melås, Per Mæsel og Olav Fjærbu
Det er disse tre grunneierne som eier det meste av infrastrukturen frem til hytteområdet, og som også eier noe av den grunnen som er nødvendig for å infiltrere avløpsvannet.
Holdningen til disse tre grunneierne har hele tiden vært at de ønsker å forholde seg til en fremtidig eier før de går inn i forhandlinger om bruk av deres eiendom som må komme på plass før feltet kan realiseres.
De mener nå at det feltet som er i ferd med å bli regulert har for mange hytter i forhold til hva området tåler i forhold til friområder og avløpsforhold.
Når det gjelder antallet hytter så er vi enige i at det er et høyt antall, men samtidig så er det store områder som ligger rundt, og det er gode bufferområder til vann og vassdrag.
I avløpsplanen som har vært på høring, dokumenteres det at en tåler minst 400 hytter til, forutsatt at andre hytter får samme rensegrad på avløpet. Dette innebærer at i forhold til disse aspektene så er det fortsatt rom til en betydelig utbygging i området.
Grunneierne peker på at avløpsvannet vil renne ut på en av de fineste badeplassene i området. Dette er imidlertid renset avløpsvann, som i liten grad vil være ødeleggende for en badeplass.
De peker også på at de har en del rettigheter knyttet til fløting, stemming og kraftutnyttelse. Kommunen anser imidlertid dette som privatrettslige forhold som vi ikke kan ta stilling til.
Da planen ble lagt ut på høring av kommunestyret ble det blant annet sagt følgende i vedtaket: ”Kommunestyret ber grunneier om å finne løsninger vedrørende atkomsten til området, og andre uavklarte spørsmål i løpet av høringsperioden”
I planforslaget som ble lagt på høring var det tre alternative adkomsttraseer inn til området. Dette er nå kuttet ned til en trase etter avtale med grunneieren som eier eiendommen der de forskjellige trasealternativene lå. Dette anses som positivt, men fremdeles er hovedtyngden av nødvendige veganlegg eid av andre grunneiere. Dette gjør det vanskelig å godkjenne planen. Samtidig legger avløpsplanen opp til at man skal ha et diffust sig av avløpsvann over en av eiendommene til en av de tre som har innvendinger til planen. Dette forutsetter at man finner en løsning med denne grunneieren
Planen fremstår på mange måter som en god plan, med mange positive verdier. Området blir tett utnyttet, men en har allikevel klart å holde av gode buffersoner mot vann og vassdrag.
Fylkesmannen og Fylkeskommunen har pekt på en del forhold i høringsperioden som for en stor del er etterkommet i samråd med kommunen.
Vi har fått en del innspill fra Johannes Ulltveit-Moe som er odelsberettiget til eiendommen. Han har dokumentert at det nå foreligger en overodelstakst og at han vil overta eiendommen så fort som mulig. Han ønsker at planen ikke skal vedtas før han har fått diskutert innholdet i planen med naboene. I samråd med Fylkesmannens jurister er vi imidlertid kommet frem til at dette forholdet er av privatrettslig karakter, og at vi ikke kan ta hensyn til at han sannsynligvis blir en fremtidig eier av eiendommen.
De andre grunneierne som har kommet med innspill har også avsatt arealer til hytteformål langs Hundsvann/ Egdtjenn området. Det hadde vært en fordel at det hadde vært et bedre samarbeid mellom grunneierne før reguleringsplanen forelå til sluttbehandling. Det hadde både vært en fordel i forhold til å ha en strategi knyttet til hvor mange hytter en burde ha i området, og i forhold til å få avklart vegspørsmål, avløpsspørsmål med mer.
I kommunestyrets enstemmige vedtak i møtet 24. 04. 2008 heter det blant annet: ”Kommunestyret ber grunneier om å finne løsninger vedrørende atkomsten til området, og andre uavklarte spørsmål i løpet av høringsperioden”
Så er ikke skjedd. Utbyggerne har tilsynelatende ikke klart å få til en dialog med de grunneierne som eier det meste av adkomstveien, og som også eier arealer som vil fungere som resipient fra det ene av avløpsanleggene.
I plan og bygningslovens §66 pkt 1, heter det også:
”Eiendom kan bare deles eller bebygges dersom byggetomta(ene) enten er sikret lovlig atkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel, eller ved tinglyst dokument eller ved annen måte er sikret vegforbindelse som kommunen godtar som tilfredsstillende.”
I pkt 2 i samme paragraf heter det videre:
”Før tomt fraskillles eller ved oppføring av bygning blir satt i gang, skal borltedning av avløpsvann være sikret i samsvar med forurensingsloven.”
Disse forholdene er etter vår oppfatning ikke kommet i orden, og planen vil derfor ikke ha noen funksjon før disse forholdene er ordnet.
Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak og egne vurderinger mener administrasjonen at så lenge det ikke foreligger avtaler knyttet til adkomst og avløp, så er det riktig å avvise planen inntil slike avtaler foreligger.
Tilleggsnotat til kommunestyrets sak 08/66 Kvernåsen hyttefelt sluttbehandling
I forbindelse med behandlingen av sak 08/66 i kommunestyret ble det en viss usikkerhet knyttet til virkningen av et eventuelt positivt vedtak i saken.
Det var knyttet usikkerhet til hvorvidt en godkjenning av planen ville medføre en automatisk rett til å bygge en ny vei over annen manns eiendom. I dette tilfellet ligger det en eksisterende skogsbilveg et stykke frem, før den går over til å bli en traktorveg. I reguleringsplanen er traktorvegen regulert til bilveg, og vegen må derfor bygges om og utvides hvis hyttefeltet skal realiseres.
Hvis planen blir godkjent vil veglovens §53 få virkning. I loven står det blant annet følgende:
” § 53. Eigedomsinngrep til bygging, utbetring, vedlikehald og drift av privat veg, her òg gangstig, kløvveg o.l., kan det gjerast vedtak om i skjønn mot vederlag til den det råkar, dersom det må reknast for klårt at inngrepet vil vere meir til gagn enn til skade. På same måte og vilkår kan skjønnet òg gi rett til å bruke veg som alt ligg der. Kvar av partane i slik sak kan krevje avgjort om vegretten alt er til, at han vert nærare fastlagt, eller å få bruken flytt....
... Skjønnet tar avgjerd om kva inngrepet skal gå ut på, kor langt det skal gå, og kva for vilkår som i tilfelle skal settast for inngrepet. Skjønnet kan fastsette at vederlag for bruksrett til veg som alt ligg der, skal omfatte ein forholdsmessig part av utgiftene til anlegg og vedlikehald av vegen. Skjønn til fastsetting av slikt vederlag kan krevjast av båe partane.”
I dette tilfellet er det først og fremst det første avsnittet som avgjør retten til å bygge veg over annen manns eiendom. Da er det slik at ”inngrepet må være meir til gagn enn til skade”.
Med bakgrunn i at området er avsatt til fremtidig hytteområde er det tingretten som eventuelt vil få saken. (Hvis det hadde vært LNF så ville jordskifteretten vært saksbehandler). Kommunen har derfor vært i kontakt med en dommer ved tingretten for å få deres kommentarer. Dommeren som vi har vært i kontakt med har sjekket opp saken. Hun sier at det står i kommentarene til loven, at hvis man har en godkjent reguleringsplan så vil det automatisk innebære et grunnlag for skjønn. Tingretten vil derfor kunne gjennomføre et skjønn som vil gi de grunneierne som eier grunnen en rimelig erstatning.
Saken kan også tas gjennom plan- og bygningsloven som hjemler ekspropriasjon av regulerte arealer. Kommunen må da gjøre et nytt vedtak knyttet til ekspropriasjon. Også i dette tilfellet vil det bli gjennomført et skjønn som fastsetter en erstatningssum.
Konklusjon
Så langt rådmannen forstår, vil en utbygger kunne kreve skjønn etter veglovens § 53 for å få bygd vegen fram til hytteområdet, dersom det foreligger godkjent reguleringsplan. Etter opplysninger gitt fra juridisk hold i tingretten, tyder svært mye på at retten da vil etterkomme et slikt krav, siden kommentarene til loven er meget klare på dette. De andre grunneierne vil da bli tilgodesett med en skjønnsmessig erstatning.
Også Pl.b.l. hjemler ekspropriasjon av regulerte arealer. Det er i tilfelle kommunen som må gjøre vedtak om ekspropriasjon.
Rådmannen ser at disse opplysningene er relevante for saken, og beklager at dette ikke kom fram i saksutredningen.
Rådmannen oppretteholder sin innstilling.
Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | |
Dato Arki | : 18.09.2008 vref: 2008/1002-3 / 153 | Espen Grimsland |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/66 | Formannskapet | 02.10.2008 |
08/73 | Kommunestyret | 16.10.2008 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/66 | Formannskapet | 02.10.2008 |
08/73 | Kommunestyret | 16.10.2008 |
Tertialrapport 2. tertial 2008
Kommunestyret tar tertialrapport for 2. tertial 2008 til orientering
Følgende endringer gjøres i budsjett 2008:
- Familiehusets ramme økes med kr. 600.000,- til dekning av ekstraordinære engangskostnader innen barnevern.
- Administrasjonsenhetens ramme økes med kr. 438.000,- til dekning av:
Innbyggerdelen i DDA-prosjektet kr. 288.000,-
Stilling knyttet til sentralbord / resepsjon kr. 50.000,-
Kvalitetskommuneprogrammet kr. 50.000,-
Jobbnærværprosjektet kr. 50.000,-
Sunde skoles ramme økes med kr. 30.000,- til innkjøp av lærebøker etter Kunnskapsløftet.
Sunde skoles ramme økes med kr 30.000 til dekning av skolefruktordning.
Pleie og omsorg sin ramme økes med kr. 30.000,- til dekning av tilskudd til Frivillighetssentralen.
Budsjettert overføring til disposisjonsfond reduseres med kr. 1.128.000,-, fra kr.
2.723.000,- til kr. 1.595.000,-.
Prosjektet ”Kostnader til innbyggerdelen i DDA-prosjektet”, kr. 288.000,-, tas ut av investeringsbudsjettet.
Kommunestyret tar tertialrapport for 2. tertial 2008 til orientering
Følgende endringer gjøres i budsjett 2008:
Familiehusets ramme økes med kr. 600.000,- til dekning av ekstraordinære engangskostnader innen barnevern.
Administrasjonsenhetens ramme økes med kr. 438.000,- til dekning av:
Innbyggerdelen i DDA-prosjektet kr. 288.000,-
Stilling knyttet til sentralbord / resepsjon kr. 50.000,-
Kvalitetskommuneprogrammet kr. 50.000,-
Jobbnærværprosjektet kr. 50.000,-
Sunde skoles ramme økes med kr. 30.000,- til innkjøp av lærebøker etter Kunnskapsløftet.
Pleie og omsorg sin ramme økes med kr. 30.000,- til dekning av tilskudd til Frivillighetssentralen.
Budsjettert overføring til disposisjonsfond reduseres med kr. 1.098.000,-, fra kr.
2.723.000,- til kr. 1.625.000,-.
Prosjektet ”Kostnader til innbyggerdelen i DDA-prosjektet”, kr. 288.000,-, tas ut av investeringsbudsjettet.
Saksprotokoll i Formannskapet -
02.10.2008
Representanten Kathrine Hagane fremmet følgende forslag:
Kommunestyret tar tertialrapport for 2. tertial 2008 til orientering
Følgende endringer gjøres i budsjett 2008:
- Familiehusets ramme økes med kr. 600.000,- til dekning av ekstraordinære engangskostnader innen barnevern.
- Administrasjonsenhetens ramme økes med kr. 438.000,- til dekning av:
Innbyggerdelen i DDA-prosjektet kr. 288.000,-
Stilling knyttet til sentralbord / resepsjon kr. 50.000,-
Kvalitetskommuneprogrammet kr. 50.000,-
Jobbnærværprosjektet kr. 50.000,-
Sunde skoles ramme økes med kr. 30.000,- til innkjøp av lærebøker etter Kunnskapsløftet.
Sunde skoles ramme økes med kr 30.000 til dekning av skolefruktordning.
Pleie og omsorg sin ramme økes med kr. 30.000,- til dekning av tilskudd til Frivillighetssentralen.
Budsjettert overføring til disposisjonsfond reduseres med kr. 1.128.000,-, fra kr.
2.723.000,- til kr. 1.595.000,-.
Prosjektet ”Kostnader til innbyggerdelen i DDA-prosjektet”, kr. 288.000,-, tas ut av investeringsbudsjettet.
Forslaget fra representanten Hagane ble enstemmig vedtatt.
Tertialrapport 2. tertial 2008.
Enheten har hatt store ekstraordinære kostnader i forbindelse med barnevern. Ekstrakostnaden utover et ”normalår” beløper seg til ca kr. 600.000,-. Enheten sier selv i sin tertialrapport: ”Årsaken er at det er en sjelden og tilfeldig opphoping av akuttsituasjoner siste del av 2007 hvor alle regninger kom i 2008. Det dreier seg om beredskapshjem, ungdomshjem, institusjonsplassering. De aktuelle sakene har også medført store utgifter til advokat.”
”Kostnader til innbyggerdelen i DDA-prosjektet” er budsjettert som en investering, og gjelder utbygging av bredbånd i kommunen. Imidlertid vil investeringene ikke aktiveres i kommunens balanseregnskap, og er derfor rent formelt å betrakte som et investeringstilskudd til Aust-Agder fylkeskommune. Dette gjør at kostnaden ikke kan godkjennes som investering, og vi er av revisor pålagt å flytte denne posten til driftsregnskapet. Det kan nevnes at samtlige kommuner i samarbeidet i utgangspunket hadde budsjettert denne som investering. Samtlige har fått pålegg om flytting, til tross for sterke protester fra enkelte kommuner. Det presiseres at denne flyttingen ikke medfører noen endring i kostnaden. Den eneste reelle forskjellen er at investeringen ikke kan lånefinansieres, men må dekkes over årets drift.
Betjent sentralbord og resepsjon er innført i 2008 som en prøveordning. Det finnes derfor ikke budsjettmidler til dette. Kostnaden for resten av 2008 vil utgjøre ca kr. 50.000,-.
Vår deltakelse i Kvalitetskommuneprogrammet begrenses i stor grad av manglende budsjettmidler. For å få effekt av vår deltakelse, vil det være nødvendig at flere deltar i samlinger og nettverk.
Jobbnærværprosjektet ble i juni 2008 sluttført i henhold til prosjektplanen. På bakgrunn av de gode resultatene ønsker enheten å videreføre prosjektet, men har per i dag ikke midler til dette.
Skolen har ikke hatt midler til innkjøp av lærebøker etter Kunnskapsløftet i alle fag. Det har derfor i tertialrapporten blitt ytret ønske om en tilleggsbevilgning på kr. 100.000,-. Rådmannen innstiller på at det gis tilleggsbevilgning på kr. 30.000,- til formålet.
Tilskuddet til Frivillighetssentralen utgjør kr. 60.000,-. Formannskapet har tidligere bevilget kr. 30.000,- fra sin disposisjonskonto til formålet. Rådmannen innstiller på at ytterligere kr.
30.000,- bevilges, slik at Pleie og omsorg får full inndekning for denne kostnaden.
Rådmannens vurdering/merknader:
De påløpte kostnadene må anses å ha vært høyst nødvendige for å kunne gi et forsvarlig tilbud til barn i en vanskelig livssituasjon. Midlene er allerede brukt, og Familiehuset vil ikke være i stand til å finne inndekning for beløpet innen sin ramme. Alternativet til en tilleggsbevilgning vil følgelig være at enheten får et betydelig underskudd i 2008.
Rådmannen forutsetter at aktiviteten innen barnevernet vil være tilbake til et normalt nivå i 2009, slik at denne engangsbevilgningen ikke vil få betydning for fremtidige rammetildelinger.
Flytting av ”Innbyggerdelen DDA” fra investering til drift er et direkte pålegg fra revisor, og vi har her i realiteten intet valg.
Betjent sentralbord og resepsjon har blitt godt mottatt blant kommunenes innbyggere. Rådmannen anser derfor denne kostnaden å være vel anvendte penger, og håper ordningen kan gjøres permanent.
Rådmannen anser det som ønskelig at både Kvalitetskommuneprogrammet og Jobbnærværprosjektet kan videreføres, grunnet de svært positive erfaringene så langt.
Skolen antyder at ”etterslepet” på innkjøp av lærebøker etter Kunnskapsløftet nå utgjør ca kr. 100.000,-. Kjøp av lærebøker må vanligvis gjøres innenfor ordinære budsjettrammer. På grunn av særdeles stort etterslep og stort behov for nye bøker, innstiller rådmannen likevel på at det gjøres en tilleggsbevilgning på kr. 30.000,- for 2008, slik at noe av bøkene kan kjøpes inn allerede i år. Øvrig behov må dekkes gjennom enhetens rammebevilgning for 2009.
Rådmannen viser også til at ordningen med skolefrukt er tatt bort fra og med starten av inneværende skoleår. Dette utgjør 30 000 kroner, og disse midlene har rådmannen, i samråd med enhetsleder, omdisponert til spesialtiltak.
I kommunestyrevedtak av 21.02.2008 (sak 08/15) heter det:
”Kommunestyret bevilger kr. 30.000,- fra formannskapets disposisjonskonto til drift av Frivillighetssentralen for 2008. Rådmannen bes finne inndekning for de resterende kr. 30.000,-” Rådmannen finner ikke å kunne pålegge Pleie og omsorg å dekke beløpet innenfor sitt allerede svært stramme budsjett. Det vil da være naturlig at beløpet i sin helhet dekkes ved en tilleggsbevilgning.
Det bør her nevnes at Frivillighetssentralen ikke er del av Pleie- og omsorgsenhetens drift og ansvarsområde, men har egen daglig leder og eget styre som er ansvarlig for virksomheten. Statstilskuddet gis forøvrig nå over Kulturdepartementets budsjett.
Økonomisk oversikt for Gjerstad kommune
31. august 2008
1. Generelle kommentarer | side | 2 |
2. Generelle inntekter og utgifter drift (regnskapsskjema 1A) | side | 3 |
3. Regnskap for enhetene | side | 4 |
4. Investeringsregnskapet | side | 15 |
Generelle kommentarer drift
Av merforbruket utgjør økte pensjonskostnader kr. 2.294.312,-. Dette vil imidlertid motvirkes av premieavviket2, som først bokføres i forbindelse med regnskapsavslutningen. Nylig mottatte prognoser fra Vital og KLP indikerer at vi i 2008 vil kunne inntektsføre et positivt premieavvik på ca 5,5 mill, mens amortisering (utgiftsføring) av tidligere års premieavvik vil utgjøre ca 0,7 mill. Netto vil vi da kunne inntektsføre ca 4,8 mill ved årets slutt, noe som vil være tilstrekkelig til å dekke årets ”budsjettsprekk” vedrørende pensjonskostnader.
Generelle kommentarer investering
Kommunenes disposisjonsfond utgjorde 01.01.2008 kr. 11.191.436,-. Av dette er kr. 2.162.000,- vedtatt disponert i 2008 - kr. 1.200.000,- til Holmen Gård Eiendom AS og kr. 962.000,- til vedlikehold av kommunehuset. Imidlertid kan det nå se ut til at sistnevnte likevel ikke vil bli gjennomført i 2008, da innkomne anbud lå betydelig høyere enn det avsatte beløpet.
Det er fremdeles usikkerhet knyttet til lønnsoppgjøret, da forhandlingene ennå ikke er avsluttet. Vi kjenner totalkostnaden knyttet til ansatteomfattet av Hovedavtalen kapittel 4, og denne vil utgjøre ca 2,8 mill. Selv om vi
utjevne pensjonspremien, som kan variere svært mye fra år til år, avhengig av hvilken avkastning selskapene oppnår på pensjonsmidlene. Det er verd å merke seg at premieavviket i realiteten ikke reduserer de totale pensjonskostnadene over tid, da årets premieavvik skal amortiseres (utgiftsføres) lineært over de neste 15 årene. Premieavvik er altså å anse som en forskyvning av kostnader, ikke en reduksjon.
ennå ikke kjenner resultatet i kapittel 3 og 5, ser det ut til at ”lønnsoppgjørspott” til fordeling, sammen med årets netto premieavvik, vil være tilstrekkelig til å dekke årets lønns- og pensjonsøkninger.
Likevel ser det ut som vi går mot et underskudd i 2009, som følge av lavere momskompensasjon fra investeringer. Dette vil medføre en betydelig reduksjon i disposisjonsfondet, men denne reduksjonen vil bare være av midlertidig art, jfr. punktet ”Investeringer” ovenfor.
Generelle inntekter og utgifter drift (tall i hele 1.000)
REGNSKAPSSKJEMA 1A | |||
Budsjett HELE 2008 | Regnskap 31.08.2008 | ||
1 | Skatt på inntekt og formue | -37 789 | -24 740 |
2 | Ordinært rammetilskudd | -59 424 | -37 892 |
3 | Skatt på eiendom | 0 | 0 |
4 | Andre direkte eller indirekte skatter | 0 | 0 |
5 | Andre generelle statstilskudd | -11 357 | -2 996 |
5.1 Kompensasjonstilskudd Husbanken | -1 600 | 0 | |
5.2 Investeringskomp. reform '97 | -301 | -151 | |
5.3 Momskompensasjon fra investeringsutg. | -8 216 | -1 568 | |
5.4 Tilskudd særlig ressurskrevende brukere | -980 | -1 277 | |
5.5 Rentekompensasjon skoleanlegg | -110 | 0 | |
5.6 Rentekompensasjon kirkebygg | -150 | 0 | |
6 | Sum frie disponible inntekter | -108 570 | -65 628 |
7 | Renteinntekter og utbytte | -6 290 | -5 692 |
7.1 Renteinntekt/avkastning plasseringer | -1 100 | -716 | |
7.2 Utbytte/garantiinnt. fra lån Agder Energi | -5 190 | -4 976 | |
8 | Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter | 7 785 | 3 934 |
8.1 Renteutgifter på eksisterende gjeld | 6 000 | ||
8.2 Renteutgifter på ny gjeld | 1 785 | ||
9 | Avdrag på lån | 5 840 | 3 318 |
9.1 Avdrag på eksisterende gjeld | 4 650 | ||
9.2 Avdrag på ny gjeld | 1 190 | ||
10 | Netto finansinntekter/-utgifter | 7 335 | 1 560 |
11 | Til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk | 0 | |
12 | Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond) | 2 723 | |
13 | Til bundne avsetninger | 0 | |
14 | Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk | 0 | |
15 | Bruk av ubundne avsetninger (disposisjonsfond) | 0 | |
16 | Bruk av bundne avsetninger | 0 | |
17 | Netto avsetninger | 2 723 | |
18 | Overført til investeringsbudsjettet | 0 | |
19 | Til fordeling drift ("driftskaka") | -98 512 | |
20 | Sum fordelt til drift (enhetene/rammeområdene) | 98 512 | |
21 | Merforbruk (+)/mindreforbruk (-) | 0 |
Vi har her valgt å vise budsjettet for hele 2008, uten å periodisere dette. Grunnen til dette er at inntekter og utgifter kommer svært ujevnt gjennom året. Dette er også grunnen til at enkelte poster er angitt med null i regnskapet - dette er tilskudd som ennå ikke er utbetalt, men som vi vet kommer. Avsetninger er også angitt med null, da alle avsetninger først gjøres i forbindelse med regnskapsavslutningen.
Det forventes ingen store avvik fra budsjett i 2008, med unntak av post 5.3 Momskompensasjon fra investeringsutgifter. Investeringsnivået i 2008 vil bli betydelig lavere enn forutsatt i budsjettet, og dette skyldes i all hovedsak at bygging av Sunde skole ikke blir påbegynt i år. Dette vil svekke resultatet i 2008. Imidlertid vil dette være uproblematisk, da vi vil ”ta igjen det tapte” ved at investeringene gjøres i 2009.
Administrasjonsenheten
Tjeneste | Regnsk. 31.08.2008 | Budsj. 31.08.2008 | Avvik | Forbruk % | |
1000 | Pol.aktivitet,møtevirksom | 5 751 | 0 | -5 751 | 0,00 |
1001 | Utgifter til valg | 0 | 14 614 | 14 614 | 0,00 |
1100 | Kontroll og revisjon | 239 276 | 196 814 | -42 462 | 121,57 |
1200 | Administrasjonsenheten | 5 439 188 | 4 641 923 | -797 265 | 117,18 |
1205 | Felles IT-tjenester | 459 350 | 671 600 | 212 250 | 68,40 |
1803 | Arbeidsmiljøutvalget | 0 | 6 666 | 6 666 | 0,00 |
1805 | Overformynderiet | 0 | 10 890 | 10 890 | 0,00 |
1807 | Eldrerådet | 6 493 | 0 | -6 493 | 0,00 |
1809 | Velferdstiltak ansatte | 0 | 33 330 | 33 330 | 0,00 |
2132 | Annen voksenopplæring | 10 000 | 33 330 | 23 330 | 30,00 |
3252 | Turistinformasjon | 0 | 33 330 | 33 330 | 0,00 |
3254 | Tilskudd og markedsføring | 0 | 34 663 | 34 663 | 0,00 |
3920 | Tilskudd til frimenigheter | 0 | 49 995 | 49 995 | 0,00 |
8500 | Flyktningetilskudd | 0 | -523 969 | -523 969 | 0,00 |
100 | Administrasjonsenh. | 6 160 058 | 5 203 186 | -956 872 | 118,39 |
Kommentarer fra enheten:
Administrasjonsenheten har et jobbnærvær i 2. tertial på 98,65 %.
Medarbeidersamtalene er avholdt ihht. framdriftsplan og ny mal for medarbeidersamtaler, og det tas sikte på at oppfølgingssamtaler gjennomføres i november
Jobbnærværprosjektet er gjennomført og sluttført i henhold til prosjektplanen ved at vi i juni hadde medarbeiderdag for alle ansatte, med utdeling av arbeidsmiljøprisen som i år gikk til Gerd Årset. Det foreslås at dette prosjektet videreføres, og at det bevilges kr. 50 000 som skal benyttes til arbeidet med jobbnærvær i 2008.
Politiske vedtak som vedrører enheten er i all hovedsak fulgt opp ved at tiltak er gjennomført eller påbegynt. Dette gjelder også området skatt der siktemålet er at Gjerstad kommune kommer med i samarbeidet tidlig i 2009.
Arbeidet med kvalitetskommuneprogrammet pågår for fullt, blant annet har så godt som hele styringsgruppa (administrasjonsutvalget) vært på samling i Oslo. I oktober skal det være en samling i vårt nettverk her i Gjerstad. Det er ikke avsatt budsjettmidler til dette prosjektet, og det foreslås derfor at det bevilges kr. 50 000 i 2008 slik at en får noe handlingsrom bla ved at flere kan delta i samlinger og nettverk. Dette er begrenset i dag fordi kostnadene belastes administrasjonsenhetens budsjett.
I kommunestyret 21.08.08, sak PS 08/61 Valg av forhandlingsutvalg, ble det gjort et omvalg for å tilfredsstille likestillingslovens og kommunelovens krav til at begge kjønn skal være representert i utvalg hvis det er 2-3 medlemmer i organet.
Fra august 2008 har vi hatt betjent sentralbord i Gjerstad kommune fra kl. 09.00 til kl. 15.00 hver dag. Dette innebærer en økning i stillinger på 75 %. Ordningen er en prøveordning fram til 01.01.09, men enheten ønsker å videreføre tiltaket og få dette etablert som en fast ordning. Tiltaket som har blitt svært godt mottatt hos kommunens innbyggere har en kostnadsramme i 2008 på anslagsvis 50 000,- kr.
Det forutsettes at årets budsjettramme vil holde.
Imidlertid ber en om at det gis følgende tilleggsbevilgning i 2008 for å kunne videreføre og ha fortsatt fokus på de følgende områdene:
Stilling knyttet til sentralbord/resepsjon i 2008 kr 50 000
Kvalitetskommuneprogrammet 2008 kr 50 000
Jobbnærværprosjektet 2008 kr 50 000
Politisk virksomhet
Tjeneste | Regnsk. 31.08.2008 | Budsj. 31.08.2008 | Avvik | Forbruk % | |
1000 | Pol.aktivitet,møtevirksom | 1 107 551 | 870 983 | -236 568 | 127,16 |
1002 | Politiske partier | 39 000 | 23 331 | -15 669 | 167,16 |
1003 | Revisjon/kontrollkomite | 2 200 | 0 | -2 200 | 0,00 |
1100 | Kontroll og revisjon | 15 392 | 0 | -15 392 | 0,00 |
1805 | Overformynderiet | 7 548 | 8 939 | 1 391 | 84,44 |
1807 | Eldrerådet | 968 | 0 | -968 | 0,00 |
8805 | Formannskapets/ordf disp. | 0 | 66 656 | 66 656 | 0,00 |
110 | Politisk virksomhet | 1 172 659 | 969 909 | -202 750 | 120,90 |
Kommentarer fra enheten:
Av formannskapets disposisjonskonto, opprinnelig kr. 300.000,-, er følgende disponert per 31.08.2008:
Kulturuka 2008 | Samfunn og teknikk | 50.000,- |
Tilskudd til løypekjøring | Samfunn og teknikk | 40.000,- |
Tilskudd til Snøscooterklubben | Samfunn og teknikk | 15.000,- |
Gave til TV-aksjonen 2008 | Samfunn og teknikk | 10.000,- |
Tilskudd til Trialklubben | Samfunn og teknikk | 10.000,- |
Annonsering Brokelandsheiadagene | Politisk virksomhet | 50.000,- |
Ruskampanje | Politisk virksomhet | 10.000,- |
Gave til Tellefsdals jubileum | Politisk virksomhet | 5.000,- |
Tilskudd til Frivillighetssentralen | Pleie og omsorg | 30.000,- |
Totalt er det da disponert kr. 220.000,- per 31.08.2008, og gjenstående er kr. 80.000,-.
Sunde skole
Tjeneste | Regnsk. 31.08.2008 | Budsj. 31.08.2008 | Avvik | Forbruk % | |
2020 | Grunnskoleundervisning | 5 339 636 | 5 061 711 | -277 925 | 105,49 |
2230 | Skoleskyss | 308 741 | 316 635 | 7 894 | 97,51 |
211 | Sunde skole | 5 648 377 | 5 378 346 | -270 030 | 105,02 |
Kommentarer fra enheten: Jobbnærvær
Statistikken viser et jobbnærvær på Sunde skole i 2. kvartal på 100 %.
Medarbeidersamtaler
Medarbeidersamtaler ble gjennomført i 1. kvartal 2008.
Ny runde med medarbeidersamtaler vil, etter fremdriftsplanen skjer i løpet av høst 2008. Vi vil bruke LØFT-metodikken.
LP-modellen: Prosjektet er avsluttet pr. 1.8.08. Det vises til rapport
Nybygg Sunde skole: Prosjektet er i gang i henhold til kommunestyrevedtak og vedtatt framdriftsplan.
Oppfølging / manglende oppfølging av politisk vedtatte saker
Spesielle forhold som kommunestyret bør ha kjennskap til
Bygningsmassen: Kommunelegen gjennomførte tilsyn ved skolen våren 2008. Rapporten gir klart uttrykk for at bygningsmassen slik den nå er, ikke vil kunne godkjennes. Pga kommunestyrets vedtak om nybygg er frist for nødvendige utbedringer/nybygg satt til 01.07.2010. Byggesaken må derfor følge oppsatt tidsplan.
Sunde skole har i likhet med andre enheter, stram økonomi. Fra skolestart 2010 vil skolen ha en klasse mer enn i dag. Dette krever ny lærerstilling. Det må tas høyde for det i de kommende års budsjettbehandlinger.
Ved skolen er 6 av 16 stillinger besatt av kvinner.
Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillinger
Det er ikke opprettet nye eller utvidet eksisterende stillinger.
Det vises til den økonomiske oversikt. Pr 01.09. er skolens samlede forbruk 66.38 % av årsbudsjettet. Under forutsetning av full kompensasjon til enheten for lønnsoppgjøret vil budsjettet holde. Skolen har ikke kunnet gå til innkjøp av lærebøker etter Kunnskapsløftet i alle fag. Det trengs ekstrabevilgninger inneværende år på kr. 100.000 for å følge opp tidligere innkjøp gjennom øremerkede statlige bevilgninger.
Gjerstad skole
Tjeneste | Regnsk. 31.08.2008 | Budsj. 31.08.2008 | Avvik | Forbruk % | |
2020 | Grunnskoleundervisning | 5 204 681 | 4 810 565 | -394 116 | 108,19 |
2111 | Spesiell hjelp førskoleb. | 0 | -3 333 | -3 333 | 0,00 |
2150 | SFO | 222 466 | 245 635 | 23 169 | 90,57 |
2230 | Skoleskyss | 171 856 | 159 984 | -11 872 | 107,42 |
212 | Gjerstad skole | 5 599 002 | 5 212 851 | -386 151 | 107,41 |
Kommentarer fra enheten:
Statistikken viser at nesten alle har møtt alle dager på arbeid de to første terminene.
termin var det totalt fravær på 5,39 % Korttidsfraværet var på bare 1,32 %.
termin har tilsvarende tall, men da møtte mesteparten på arbeid i hele 99,27 % av tida. Medarbeidersamtaler
Ved Gjerstad skole er medarbeidersamtalen gjennomført i vårhalvåret. I august ble det gjennomført lønnssamtale med hver enkelt medarbeider.
Prosjektstatus
Gjerstad skole har 3 prosjekter:
Vår månelanding: Våren 2008, hadde personalet en gjennomgang av første prosjektår:
Den digitale kompetansen er økt. IKT brukes som en integrert og naturlig del i læringsarbeidet, og elevene bruker IKT aktivt i egen læringsprosess. Læringsplattformen ”It's learning” brukes på alle klassetrinn. PPT, helsesøster, barnehage og biblioteket likeså.
På slutten av skoleåret gjennomførte skolen prosjektuken ”Smart på nett” der fokuset ble satt på nettvett, kildekritikk, opphavsrett, reklame og påvirkning, mobbing og digitale medier.
Kirsti Engelien, veileder fra UiO, har arbeidet spesielt med utfordringer knyttet til personalets kompetanse innen IKT. Lars Helle, UiS, har ledet personalseminar med fokus på skoleutvikling der blant annet ”Den lærende organisasjon”, lokalt læreplanarbeid og erfaringsspredning har stått i fokus.
Prosjektet er blitt en del av kommunens prosjekt: Kvalitetskommuneprogrammet. I mai fikk Gjerstad skole nye 500.000 slik at prosjektet kan fortsette ett år til.
Comenius: Det er et internasjonalt skoleutviklingsprosjekt der Gjerstad skole har vært med i 10 år. Forrige skoleår kom vi ikke med, men i høst fikk skolen nye 18.000 euro for inneværende skoleår. I oktober reiser 2 lærere og 4 elever til Wales.
Forsterket leseopplæring: Dette er et prosjekt som kom i gang etter flere negative internasjonale skoleundersøkelser. 7 kommuner i øst-regionen har gått sammen om et felles leseopplæringsprogram. I år er 7 fra personalet med. De deltar både på etter- og videreutdanning. Neste år skal hele skolen delta i prosjektet..
Spesielle forhold i den enkelte enhet som kommunestyret bør ha kjennskap til
I inspeksjonsrapporten kommer kommunelegen med en rekke pålegg om utbedringer. De mest kostbare avvikene er ventilasjonssystemet og oppgradering av belysning på noen steder i skolen.
Gjerstad skole har per 01.09.2008 6 menn og 12 kvinner ansatt. Ved ansettelser er rektor bevisst på forskjellen.
Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler
Skolen har redusert pedagogtimer og utvidet bruken av assistenter/fagarbeidere. Økonomi
Skolen har en utfordring med å holde seg innenfor den tildelte ramma. Rektor mener at det er mulig dersom vi får de inntektene det er budsjettert med, og full kompensasjon for lønnsoppgjøret.
Fiane skole
Tjeneste | Regnsk. 31.08.2008 | Budsj. 31.08.2008 | Avvik | Forbruk % | |
2020 | Grunnskoleundervisning | 4 292 057 | 4 491 489 | 199 431 | 95,56 |
2150 | SFO | 121 759 | 186 722 | 64 964 | 65,21 |
2230 | Skoleskyss | 306 783 | 283 305 | -23 478 | 108,29 |
213 | Fiane skole | 4 720 599 | 4 961 516 | 240 917 | 95,14 |
Kommentarer fra enheten:
Økonomi
Rammene ser ut til å holde i år også. Dette til tross for at skolen har mange elever og lav ramme i forhold til dette. En rekke langtidssykemeldinger er imidlertid en utfordring (se under).
Jobbnærvær
Korttidsfravær: 1. kvartal 1,25 % og 2. kvartal 2,02 %
Totalfravær: 1. kvartal 9,85 % og 2. kvartal 7,94 %
Dette er veldig mye. 4 ansatte er helt eller delvis sykemeldt på ubestemt tid. Dette skyldes ikke forhold på arbeidsplassen, men skaper betydelige utfordringer både organisatorisk og økonomisk. Skolen har derfor ansatt fast vikar i midlertidig full stilling.
Det er ikke registrert fravær på SFO. Prosjekter
Skolen deltar i et prosjektet ”Kjærlighet og Grenser”. Det skal arbeides med holdninger og grensesettinger, og er for elever og foresatte i 7. klasse. Dette er et samarbeid med Borgestadklinikken og Familiehuset.
Innføringen av læringsplattformen It's learning er i rute, og alle lærere kurses nå i bruk av denne. Likestilling
Fiane skole er en arbeidsplass der det store flertallet av ansatte er kvinner. Ved fremtidige ansettelser vil det være et uttrykt mål å få flere menn inn i skolen.
Medarbeidersamtaler
Medarbeidersamtaler vil bli gjennomført etter LØFT metodikken i løpet av høsten.
Visedal barnehage
Tjeneste | Regnsk. 31.08.2008 | Budsj. 31.08.2008 | Avvik | Forbruk % | |
2010 | Visedal barnehage | 390 248 | 16 281 | -373 968 | 2 397,01 |
2111 | Spesiell hjelp førskoleb. | 219 281 | 391 472 | 172 191 | 56,01 |
221 | Visedal barnehage | 609 529 | 407 753 | -201 777 | 149,49 |
Kommentarer fra enheten:
Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler
Barnehagen ansatte 1,6 ny førskolelærerstilling fra 010808, og skal da ha ansatt de stillingene som lovverket pålegger oss å ha sett i forhold til antall barn. KOSTRA-tall pr juli viser at barnehagen i Gjerstad til nå har hatt en lav personaldekning. Barnehagen vil alltid ha flere brukere i vårhalvåret enn høsthalvåret på grunn av barnas alder. Etter stadige utvidelser pga utbygging vil barnehagen nå antageligvis ha stabilisert seg på et antall som kan gi et godt tilbud hele året.
Enheten har fra den ene siden sett hatt et høyt jobbnærvær med høy aktivitet og stort engasjement for utvikling av tjenesten.
Status likestillingstiltak – jfr. Plan for likestilling
Barnehagen har en utfordring i forhold til å rekruttere menn. Pr i dag har enheten kun en mannlig ansatt, på tross av spesiell oppfordring i utlysningstekster og stort fokus fra statlig hold knyttet til rekrutteringen av menn til førskolelæreryrket.
Økonomi
Lønnskostnadene økte fra 1.august siden barnehagen da måtte ansette mer personal på grunn av økt antall barn – økte utgifter i 2008 på ca kr. 500 000
Lønnsoppgjøret har til nå, før lokale forhandlinger, gitt barnehagen en ekstrakostnad på ca. kr. 140 000,- i 2008. Barnehagen regner med ytterligere økte inntekter i forhold til økt antall/mange flere yngre barn på ca. kr. 200 000. Tidligere i år har barnehagen etter endringssøknad mottatt ekstra statlig tilskudd på kr. 585 000 for opptak av flere barn enn tidligere budsjettert med.
Foreldrebetalingen vil ved årsslutt ligge ca kr. 50 000 over budsjett.
Barnehagen vil få en svikt i øremerkede midler knyttet til barn med spesielle behov og til minoritetsspråklige barn på om lag kr. 60 000.
Barnehagen vil benytte ca. kr. 250 000 av øremerka skjønnsmidler i forbindelse med utvidelse av barnehagen. KOSTRA-tall pr. juli 08 viser at barnehagen i Gjerstad drives kostnadseffektivt sett i forhold til i andre kommuner. Kostnader knyttet til pensjon vil overskrides med om lag kr. 450 000,- sett i forhold til budsjett – her ligger midler utenfor ramme.
Barnehagen må ha en gjennomgang av sin økonomiske ramme knyttet til den gradvise utvidelsen av barnehagetilbudet, slik at en realistisk ramme kan legges inn i handlingsprogrammet.
Slik det ser ut pr september 2008 vil Visedal barnehage holde sitt budsjett.
Pleie og omsorg
Tjeneste | Regnsk. 31.08.2008 | Budsj. 31.08.2008 | Avvik | Forbruk % | |
2414 | Fysioterapi/ergoterapitjeneste | 145 577 | 151 399 | 5 822 | 96,15 |
2537 | Felles utgifter PLO | 1 793 302 | 1 842 694 | 49 392 | 97,32 |
310 | Administrasjon PLO | 1 938 880 | 1 994 093 | 55 213 | 97,23 |
2530 | Institusjonspleie | 7 431 740 | 6 430 494 | -1 001 246 | 115,57 |
316 | Gjerstadheimen | 7 431 740 | 6 430 494 | -1 001 246 | 115,57 |
2320 | Helsestasjonstjenester | 102 | 0 | -102 | 0,00 |
2414 | Fysioterapi/ergoterapitjeneste | -579 | 0 | 579 | 0,00 |
2540 | Hjemmehjelp/amb.vaktmester distrikt | 958 564 | 895 827 | -62 737 | 107,00 |
2541 | Hjemmesykepleie distrikt | 4 463 182 | 4 186 694 | -276 489 | 106,60 |
2544 | Personlige assistenter | 396 107 | 352 647 | -43 460 | 112,32 |
2545 | Omsorgslønn | 92 083 | 120 914 | 28 831 | 76,16 |
317 | Hjemmetjenesten | 5 909 460 | 5 556 082 | -353 379 | 106,36 |
2341 | Dagsenter | 394 243 | 291 437 | -102 806 | 135,28 |
2344 | Støttekontakt (eldre/fh) | 189 829 | 175 400 | -14 429 | 108,23 |
2546 | Hoppehagen 10 | 2 768 739 | 2 630 571 | -138 167 | 105,25 |
2547 | Hoppehagen 14-15 | 2 557 075 | 2 606 643 | 49 568 | 98,10 |
318 | Tj. funksjonshemm. | 5 909 885 | 5 704 051 | -205 835 | 103,61 |
2343 | PLO-buss | 9 165 | 0 | -9 165 | 0,00 |
2535 | Kjøkkentjen/vaskeri/renh. | 1 994 171 | 1 606 883 | -387 288 | 124,10 |
2536 | Rehab.institusjonsbrukere | -6 240 | 0 | 6 240 | 0,00 |
2540 | Hjemmehjelp/amb.vaktmester distrikt | -490 | 0 | 490 | 0,00 |
3203 | Catering kjøkken PLO-avd. | -119 556 | -116 873 | 2 683 | 102,30 |
319 | Servicetjenester | 1 877 050 | 1 490 009 | -387 040 | 125,98 |
Sum Pleie og omsorg | 23 067 015 | 21 174 729 | -1 892 287 | 108,94 |
Kommentarer fra enheten:
Noe lavere jobbnærvær i 2. kvartal fht 1. kvartal, skyldes i hovedsak økt langtidsfravær på institusjonen og i hjemmesykepleien. Sykefravær 1. kvartal 8,35%, 2. kvartal 8,88%.
Prosjektstatus
Deltar sammen med de andre kommunene i østregionen i prosjekt om innkjøp av felles turnusprogram. Enheten har påbegynt 2 delprosjekter i ”Kvalitetskommuneprogrammet”, ”Demens” og ”Ufrivillig deltid”.
Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker
Enheten ligger bra an i fht mål og tiltak i årsplanen.
Enheten har avviklet hovedferien som planlagt, stor innsats fra de ansatte for å få dette til.
Status likestillingstiltak – jfr. Plan for likestilling
Enheten har i samarbeid med personalavd. gjennomført spørreundersøkelse/kartlegging vedr. ufrivillig deltid. Det vil være en utfordring å kunne nå målsetting om 100% stillinger og å øke andelen av mannlige ansatte.
310 – Fellesutgifter, ok.
316 – Gjerstadheimen, overforbruk vikarutgifter, ekstrahjelp, overtid og pensjonsutgifter.. 317 – Hjemmetjenester, overforbruk vikar- og pensjonsutgifter.
– Tjenester til funksjonshemmede, overforbruk vikar- og pensjonsutgifter.
– Servicetjenester, overforbruk på innkjøp av matvarer, inventar og, arbeidsklær, lavere inntekter på salg av mat enn budsjettert.
Hittil i år 9% overforbruk, vanskelig å gi et riktig totalbilde før enheten har fått tilført midler i fht lønnsoppgjør og økte pensjonskostnader.
NAV-kontor
Tjeneste | Regnsk. 31.08.2008 | Budsj. 31.08.2008 | Avvik | Forbruk % | |
1208 | Kantinedrift | 0 | -6 666 | -6 666 | 0,00 |
2331 | Forebygg.edruskapsarbeid | -9 688 | 145 699 | 155 387 | -6,65 |
2332 | Annet forebygg.h/s-arbeid | 0 | 16 665 | 16 665 | 0,00 |
2420 | Sosialkontortjenester | 1 473 019 | 1 294 997 | -178 022 | 113,75 |
2422 | Forebyggende edruskapsarbeid | -31 720 | 66 660 | 98 380 | -47,58 |
2430 | Tilbud til rusmisbrukere | 6 660 | 46 924 | 40 264 | 14,19 |
2730 | Sysselsettingstiltak | 20 296 | 52 163 | 31 867 | 38,91 |
2760 | Kvalifiseringsordningen | -103 863 | 0 | 103 863 | 0,00 |
2810 | Økonomisk sos.hjelp | 2 167 251 | 1 769 823 | -397 428 | 122,46 |
2831 | Boligtilsk. til pensjonist | -4 082 | 0 | 4 082 | 0,00 |
320 | NAV-kontor | 3 517 873 | 3 386 266 | -131 608 | 103,89 |
Kommentarer fra enheten:
Medarbeidersamtaler
er gjennomført. Konklusjonen er at vi arbeider i en enhet med betydelige kompetansemessige utfordringer, men at stemningen er offensiv mht å mestre disse utfordringene og at de ansatte opplever stor støtte fra hverandre.
Vi er i sluttfasen på vårt rus-prosjekt. Fra -09 går dette over i normal drift. Vedlegger et notat om klientstatus pr august -08.
Vi er i oppstarten av arbeid med boligsosial plan der NAV ansatte vil være sentrale. Det er en målsetting av vi kan ha ferdig et sluttprodukt innen utgangen av året.
Prosjektet ”Ung fritid” er ikke igangsatt på en skikkelig måte. Forsøk på å engasjere prosjektleder har strandet av ulike årsaker.
NAV Gjerstad deltar i Samfunnsprosjekt øst med forsøk på ekstra oppfølging av sykemeldte. Prosjektet er i god gjenge med dyktig prosjektmedarbeider.
Gjerstad har et problem ved at svært få enslige foreldre er i aktivitet. Vi planlegger en ekstra innsats mot denne gruppa. Det er uklart om dette blir organisert som et prosjekt eller ved øremerking av stillingsdel.
Evt. manglende oppfølging av politiske vedtak
Kommunestyrets vedtak om igangsetting av ”Ung fritid” er ikke iverksatt i h.h.t. K-styrets vedtak.
Viktige forhold knyttet til tjenesten Økonomisk sosialhjelp
Vi vil som varslet i forrige rapport få et merforbruk. Ved en direkte framskriving av utgifter til nå, vil ”sprekken” bli på knapt 400.000. Som meldt i forrige rapport regner jeg med at forbruket vil gå ned siste tertial. Årsaken er igangsetting av div inntektsgivende kurs og mer aktiv bruk av kvalifiseringsstønad. Vi vil ha innsparing på andre områder noe som gjør at et evt. underskudd vil bli beskjedent. Med et forbruk og et antall klienter i siste tertial som ligger lavere enn resten av året, så er det grunnlag for å regne med redusert forbruk også i -09.
Vi er presentert et mål på at 5 personer innen året skal inn på Kvalifiseringsprogrammet – dvs. være i aktivitet mot utbetaling av en beskjeden lønn. Deler av utgiftene dekkes av statstilskudd, noe av direkte individstønad og deler av utgiftene dekkes av kommunen. Resultatet er noe utgift, utført arbeid og mulighet for en positiv utvikling for de som ordningen omfatter. Vi har pr inngangen til 2. tertial 6 personer i programmet. Vi arbeider aktivt med å engasjere flere personer. Vi ser allerede positive resultater av programmet.
Vi har pr d.d. flere bostedsløse i kommunen: 2 bor i Campinghytte. (Det er en svært dyr ordning), 2 venter på tvangsutkastelse pga mislighold av boliglån, 1 ”okkuperer” en bolig vedkommende ikke har borett til og 1 bostedsløs venter på rusbehandling. Alle har et større eller mindre rusproblem kombinert med psykisk lidelse. Deres situasjon gjør det vanskelig/umulig å hjelpe dem til aktivitet, arbeid eller behandling.
Konklusjon: Enheten opplever mange positive utfordringer - og en utfordring som er destruktiv: Bosituasjonen for rusmisbrukere.
Familiehuset
Tjeneste | Regnsk. 31.08.2008 | Budsj. 31.08.2008 | Avvik | Forbruk % | |
1200 | Administrasjonsenheten | 963 | 0 | -963 | 0,00 |
1207 | Familiehuset | 493 035 | 366 544 | -126 491 | 134,51 |
2021 | PP-tjenesten | 521 674 | 483 563 | -38 111 | 107,88 |
2130 | Voksenoppl.fremmedspråkl. | -455 934 | 0 | 455 934 | 0,00 |
2132 | Annen voksenopplæring | 1 086 | 0 | -1 086 | 0,00 |
2320 | Helsestasjonstjenester | 455 018 | 308 875 | -146 143 | 147,31 |
2321 | Jordmor | 1 380 | 75 326 | 73 946 | 1,83 |
2322 | Skolehelsetjeneste | 26 052 | 55 994 | 29 942 | 46,53 |
2323 | Helsestasjon for ungdom | 0 | 667 | 667 | 0,00 |
2332 | Annet forebygg.h/s-arbeid | 3 000 | 0 | -3 000 | 0,00 |
2344 | Støttekontakt (eldre/fh) | 320 514 | 315 922 | -4 592 | 101,45 |
2410 | Kommunelege | 287 436 | 211 689 | -75 747 | 135,78 |
2412 | Driftstilskudd fysioterapi | 371 104 | 399 960 | 28 856 | 92,79 |
2413 | Legevakt/legevaktsentral | 4 426 | 278 639 | 274 212 | 1,59 |
2414 | Fysioterapi/ergoterapitjeneste | 15 350 | 22 851 | 7 501 | 67,18 |
2416 | Logopedtjeneste | 23 646 | 6 666 | -16 980 | 354,73 |
2417 | Legekontor Brokelandsheia | 1 024 162 | 888 689 | -135 473 | 115,24 |
2420 | Sosialkontortjenester | -7 610 | 0 | 7 610 | 0,00 |
2421 | Flyktningekontor | 329 519 | 223 745 | -105 775 | 147,27 |
2440 | Barnevernstjenesten | 507 859 | 387 355 | -120 503 | 131,11 |
2510 | Barnevernstiltak i familien | 293 393 | 211 368 | -82 026 | 138,81 |
2520 | Barnevernstiltak utenfor familien | 1 260 330 | 868 870 | -391 460 | 145,05 |
2543 | Psykiatritjeneste | 416 447 | 74 474 | -341 973 | 559,19 |
2750 | Introduksjonsstønad flyktninger | 529 500 | 476 619 | -52 881 | 111,10 |
2810 | Økonomisk sos.hjelp | -250 | 0 | 250 | 0,00 |
2815 | Økon.sos.hjelp flyktn. | 246 717 | 279 972 | 33 255 | 88,12 |
8500 | Flyktningetilskudd | -697 500 | -1 142 531 | -445 031 | 61,05 |
400 | Familiehuset | 5 971 320 | 4 795 257 | -1 176 062 | 124,53 |
Kommentarer fra enheten:
Regnskap og budsjett
2008 er vårt første hele budsjettår. De 6 første månedene viser et betydelig overforbruk innenfor barneverntjenesten og da i forhold til tiltak utenfor familien. Med de tiltakene som er i gang blir det er en spekk på ca. 600.000 kr. Denne situasjonen rapporterte jeg sist og den er ikke forandret. Årsaken er at det er en sjelden og tilfeldig opphoping av akutt situasjoner siste del av 2007 hvor alle regninger kom i 2008. Det dreier seg om beredskapshjem, ungdomshjem, institusjonsplassering. De aktuelle sakene har også medført store utgifter til advokat. Kostnadene er redusert for de siste månedene av året med permanent tiltak, men det avhjelper ikke vårt spesielle kostnadskrevende år.
Under forutsetning av at vi får det antall flyktninger vi har sagt ja til hos IMDI og som skulle ha vært her allerede, vil vi få inntekter (tilskudd) før nyttår. Det kan avhjelpe noe, men kan ikke betale barneverntjenestens forbruk.
Siste utbetaling av øremerkede psykiatrimidler får vi oktober. (60 %) Familiehuset ber om en budsjettregulering på barneverntjenestens område. Spesielle forhold
Denne våren har vi forbedret kontrollen over barneverntjenesten ved at fagsystemet Familia er blitt et forsystem til Agresso, lik forståelse og rett bruk av kontoer.
Medarbeidersamtaler
Gjennomført med alle i enheten med gode tilbakemeldinger på ”Løft- ideologi og metodikken” som er anlagt. Jobbnærvær
Vi har et økt jobbnærvær i 2. kvartal. Fraværsstatistikken for 2.kvartal viser 4,65 (mens 1.kvartal viste 7,18) Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler
Vi har et overforbruk i forhold til lønn, budsjetterte med en reduksjon i kommunelegestilling som vi ikke gjennomfører, avklart med rådmannen. Vi har brukt midlertidig ansettelse i flyktningtjenesten og tiltak for funksjonshemmede i en periode for å få prosedyre/standard på plass.
Prosjektstatus
Vi har ikke prosjekter med eget regnskap i enheten. Vi rapporterer til fylkesmannen på midler til opptrappingsplanen for psykisk helse og folkehelsemidler. Folkehelseprosjekt som er startet opp i juni 08 er den del av kvalitetskommuneprogrammet. I den anledning vil dette prosjektet bli fulgt opp.
Samfunn og teknikk
Tjeneste | Regnsk. 31.08.2008 | Budsj. 31.08.2008 | Avvik | Forbruk % | |
1204 | Kultur og utvikling adm. | 22 851 | 0 | -22 851 | 0,00 |
1206 | Samf.og teknikk adm. | 565 905 | 606 090 | 40 185 | 93,37 |
1210 | Forvaltn.utg. i eiendomsforv. | 0 | 229 310 | 229 310 | 0,00 |
1300 | Drift administrasjonsbygg | 454 015 | 431 743 | -22 272 | 105,16 |
1302 | Gjerstadsenteret | 86 929 | 119 647 | 32 718 | 72,65 |
2211 | Drift barnehagelokaler | 380 375 | 432 475 | 52 100 | 87,95 |
2221 | Drift skolelokaler | 2 830 316 | 2 310 449 | -519 867 | 122,50 |
2225 | Investeringer skolelokale | 6 400 | 0 | -6 400 | 0,00 |
2312 | Ungdommens kommunestyre | 16 459 | 36 663 | 20 204 | 44,89 |
2313 | Andre barne-/ungd.tiltak | 28 600 | 32 663 | 4 063 | 87,56 |
2346 | Drift bygg dagsenter o.l. | 63 463 | 51 995 | -11 468 | 122,06 |
2610 | Drift institusjoner | 1 388 429 | 1 147 304 | -241 126 | 121,02 |
2650 | Drift kommunale boliger | -880 399 | -1 223 838 | -343 439 | 71,94 |
3010 | Plansaksbehandling | 48 889 | 72 423 | 23 534 | 67,51 |
3020 | Bygge- og delesaksbehandling | -116 430 | 8 522 | 124 953 | -1 366,15 |
3030 | Kart og oppmåling | 107 484 | 122 981 | 15 497 | 87,40 |
3151 | Boligtilsk.nyetablering | 0 | 66 660 | 66 660 | 0,00 |
3152 | Tomter boligformål | -27 498 | 28 664 | 56 162 | -95,93 |
3153 | Investering boligområder | 0 | 0 | 0 | 0,00 |
3200 | Kommunale skoger | -31 293 | 0 | 31 293 | 0,00 |
3250 | Landbrukskontor | 9 098 | 0 | -9 098 | 0,00 |
3253 | Næringsbygg/areal | 43 399 | 1 333 | -42 066 | 3 255,27 |
3255 | Annen tilrettelegging | 215 918 | 317 303 | 101 384 | 68,05 |
3290 | Landbruksforv. og næringsutv. | 365 922 | 495 371 | 129 449 | 73,87 |
3330 | Vedlikeh.veier/gater | 387 933 | 400 476 | 12 543 | 96,87 |
3331 | Vintervedlikehold veier | 549 267 | 312 132 | -237 135 | 175,97 |
3350 | Parker og lekeplasser | 47 669 | 27 331 | -20 339 | 174,42 |
3381 | Feiervesen | -105 180 | 0 | 105 180 | 0,00 |
3390 | Brannvesen | 919 612 | 783 255 | -136 357 | 117,41 |
3400 | Vannproduksjon | 137 062 | 128 697 | -8 365 | 106,50 |
3450 | Distribusjon av vann | -1 048 804 | -1 207 877 | -159 073 | 86,83 |
3500 | Avløpsrensing | 981 863 | 607 333 | -374 530 | 161,67 |
3501 | Behandling kloakk (slam) | 180 588 | 193 314 | 12 726 | 93,42 |
3502 | Innsamling kloakk(komm.) | 160 144 | 173 316 | 13 172 | 92,40 |
3531 | Kommunalt avløpsnett | -1 107 929 | -1 151 885 | -43 955 | 96,18 |
3540 | Tømming slam (privat) | -312 008 | -287 287 | 24 721 | 108,61 |
3541 | Behandling slam (privat) | 228 112 | 275 972 | 47 860 | 82,66 |
3550 | Innsamling renovasjon | -771 790 | -514 634 | 257 157 | 149,97 |
3570 | Behandling renovasjon | 553 975 | 527 947 | -26 027 | 104,93 |
3601 | Friluftsliv | 20 152 | 26 664 | 6 512 | 75,58 |
3602 | Viltarbeid | 33 986 | 0 | -33 986 | 0,00 |
3603 | Kalkingsmidler | -25 000 | 0 | 25 000 | 0,00 |
3604 | Miljøprosjekt | 0 | 33 330 | 33 330 | 0,00 |
3700 | Bibliotek | 414 002 | 409 433 | -4 569 | 101,12 |
3750 | Museum | 0 | 2 000 | 2 000 | 0,00 |
3770 | Sang og musikk | 68 000 | 43 996 | -24 004 | 154,56 |
3800 | Drift av idrettsanlegg | 55 369 | 99 049 | 43 681 | 55,90 |
3801 | Støtte til idrettslag | 116 906 | 84 662 | -32 244 | 138,09 |
3830 | Kulturskolen | 327 458 | 431 290 | 103 832 | 75,93 |
3850 | Kulturkontoret | 255 713 | 138 583 | -117 130 | 184,52 |
3852 | Div. kulturaktiviteter | 162 529 | 118 655 | -43 874 | 136,98 |
3853 | Drift kulturbygg | 16 434 | -4 668 | -21 101 | -352,08 |
3860 | Kommunale kultur - og idr.bygg | 21 920 | 37 998 | 16 077 | 57,69 |
600 | Samfunn og teknikk | 7 846 815 | 6 976 841 | -869 974 | 112,47 |
Kommentarer fra enheten:
Noe langtidssykemelding tidligere på året, men dette avtok i 2. kvartal. I 2. kvartal var sykefraværet 5,5 % hvorav kortidsfraværet var 1 %.
Medarbeidersamtaler, gjennomført ihht. framdriftsplan
Medarbeidersamtaler er avholdt tidlig på året.
Restaurering av Kommunehuset, 960 000,-: Arbeidet ble utsatt til 2009 grunnet for høye anbudskostnader. Det vil trulig bli innhentet nye tilbud, med frist for ferdigstillelse okt. 2009.
Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker ved utførende enhet
Spesielle forhold i den enkelte enhet som kommunestyret bør ha kjennskap til
Ingen merknader
Status likestillingstiltak – jfr. Plan for likestilling
Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler
Dersom renholdsplanen skal oppfylles må det ansettes en stilling på 90 %. (Det ble rasjonalisert bort en stilling på 75 % for ca 3 år siden.) 15 % legges inn i budsjettet for 2009 pga. merarbeid med ny barnehage og gjennomgang av renholdet i forhold til normer i renholdsplanen.
Kommunen bør snarest påbegynne forebyggende vedlikehold på store deler av bygningsmassen. Det vil trolig lønne seg for kommunen å ansette flere fagarbeidere som kan utføre nødvendig vedlikehold på bygninger framfor å sette dette bort til entreprenører.
Økonomi
Det har i løpet av året kommet på en del uforutsette utgifter. Dette er bla. store utgifter ved snørydding tidlig på året (budsjettet for vintervedlikehold er overskredet med 76 000,-), og utgifter til nytt ventilasjonsanlegg kloakkrenseanlegg på Sundebru. Vi har videre hatt noe høyt vedlikehold på skolelokaler og barnehagelokaler. Noe svikt i inntektene på vann og avløpsgebyr og i leieinntekter på kommunale utleieboliger. Dersom det ikke kommer uforutsette utgifter fram til nyttår vil det kunne bli en mindre overskridelse av budsjettet i år.
Investeringsregnskapet
Prosjekt | Regnsk. 31.08.2008 | Budsj. HELE 2008 | Forbr % | |
A | UTGIFTER | 6 370 105 | 12 700 000 | 50,16 |
B | INNTEKTER | 0 | -12 700 000 | 0,00 |
0020 | Brokelandsheia | 6 370 105 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 933 | 0 | 0,00 |
B | INNTEKTER | -2 000 | 0 | 0,00 |
0027 | Utvikllingsplan Brokelandsheia | -1 067 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 204 348 | 0 | 0,00 |
B | INNTEKTER | -355 273 | 0 | 0,00 |
0028 | Brokelandsheia vest-boligfelt | -150 925 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 0 | 1 000 000 | 0,00 |
B | INNTEKTER | 0 | -1 000 000 | 0,00 |
0029 | Salg av tomter Brokelandsheia | 0 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 58 702 | 2 000 000 | 2,94 |
B | INNTEKTER | 0 | -2 000 000 | 0,00 |
0030 | Vannverket | 58 702 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 2 839 650 | 5 000 000 | 56,79 |
B | INNTEKTER | -1 479 341 | -5 000 000 | 29,59 |
0270 | Formidlingslån | 1 360 310 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 770 298 | 0 | 0,00 |
3550 | Flyktningeboliger | 770 298 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 17 378 | 0 | 0,00 |
7100 | Ombygging av Sats kontor til NAV | 17 378 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 37 077 | 0 | 0,00 |
7150 | Ombygging kontorlokaler til ny enhet | 37 077 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 1 574 249 | 1 360 000 | 115,75 |
B | INNTEKTER | 0 | -1 360 000 | 0,00 |
7180 | Utbedring Nesbrua | 1 574 249 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 0 | 2 000 000 | 0,00 |
B | INNTEKTER | 0 | -2 000 000 | 0,00 |
8100 | Boligfelt kirkebygda | 0 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 279 219 | 3 000 000 | 9,31 |
B | INNTEKTER | 0 | -3 000 000 | 0,00 |
8110 | Lindvollheia | 279 219 | 0 | 0,00 |
Prosjekt | Regnsk. 31.08.2008 | Budsj. HELE 2008 | Forbr % | |
A | UTGIFTER | 0 | 400 000 | 0,00 |
B | INNTEKTER | 0 | -400 000 | 0,00 |
8120 | Deltagelse i interkommunalt brannvesen | 0 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 140 428 | 150 000 | 93,62 |
B | INNTEKTER | 0 | -150 000 | 0,00 |
8130 | Brøyteutstyr traktor | 140 428 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 0 | 500 000 | 0,00 |
B | INNTEKTER | 0 | -500 000 | 0,00 |
8140 | Brannseksjonering av Gjerstadheimen | 0 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 8 700 | 100 000 | 8,70 |
B | INNTEKTER | 0 | -100 000 | 0,00 |
8150 | Ventilasjonsaggregat lok.Gjerstadheimen | 8 700 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 0 | 400 000 | 0,00 |
B | INNTEKTER | 0 | -400 000 | 0,00 |
8160 | Salg av Fiane barnehage | 0 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 57 064 | 800 000 | 7,13 |
B | INNTEKTER | 0 | -800 000 | 0,00 |
8170 | Flytting av bibliotek fra Almuestaua | 57 064 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 0 | 700 000 | 0,00 |
B | INNTEKTER | 0 | -700 000 | 0,00 |
8180 | Kunstgressbane Fiane skole | 0 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 367 152 | 100 000 | 367,15 |
B | INNTEKTER | 0 | -100 000 | 0,00 |
8190 | Ballbinge Gjerstad skole | 367 152 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 137 818 | 300 000 | 45,94 |
B | INNTEKTER | 0 | -300 000 | 0,00 |
8200 | IKT-oppgradering av utstyr enhetene | 137 818 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 203 720 | 150 000 | 135,81 |
B | INNTEKTER | 0 | -150 000 | 0,00 |
8201 | IKT- oppgradering av servere | 203 720 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 16 962 | 100 000 | 16,96 |
B | INNTEKTER | 0 | -100 000 | 0,00 |
8202 | IKT- oppgradering til domenestruktur | 16 962 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 0 | 50 000 | 0,00 |
B | INNTEKTER | 0 | -50 000 | 0,00 |
8203 | IKT- programvareoppgradering | 0 | 0 | 0,00 |
Prosjekt | Regnsk. 31.08.2008 | Budsj. HELE 2008 | Forbr % |
A | UTGIFTER | 0 | 820 000 | 0,00 |
B | INNTEKTER | 0 | -820 000 | 0,00 |
8204 | IKT- felles invest-prosjekter i DDØ, nye løsninger | 0 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 287 897 | 288 000 | 99,96 |
B | INNTEKTER | 0 | -288 000 | 0,00 |
8205 | IKT- kostnader til "innbyggerdelen" i DDA-prosjekt | 287 897 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 0 | 50 000 | 0,00 |
B | INNTEKTER | 0 | -50 000 | 0,00 |
8206 | IKT-tilkobling av tekn.lager, Egddalen til hovedfi | 0 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 151 618 | 220 000 | 68,92 |
B | INNTEKTER | 0 | -220 000 | 0,00 |
8207 | IKT- oppgradering Legekontoret | 151 618 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 359 700 | 800 000 | 44,96 |
B | INNTEKTER | 0 | -800 000 | 0,00 |
8208 | IKT- investeringer i skolene | 359 700 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 22 006 | 150 000 | 14,67 |
B | INNTEKTER | 0 | -150 000 | 0,00 |
8209 | IKT- videreutvikling av telefoniløsning/felles tel | 22 006 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 546 693 | 33 000 000 | 1,66 |
B | INNTEKTER | 0 | -33 000 000 | 0,00 |
8300 | Skoler- Sunde, Fiane, Gjerstad | 546 693 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 76 172 | 2 000 000 | 3,81 |
B | INNTEKTER | 0 | -2 000 000 | 0,00 |
8400 | Strakstiltak Sunde skole | 76 172 | 0 | 0,00 |
A | UTGIFTER | 10 640 | 0 | 0,00 |
B | INNTEKTER | -30 000 | 0 | 0,00 |
8420 | Salg av diverse kommunale tomter | -19 360 | 0 | 0,00 |
Total investert per 31.08.2008 | 12 684 316 | 0,00 | 0,00 |
Kommentarer fra Samfunn og teknikk:
Brokelandsheia, 12,7 mill: Inv. i omr. øst ikke påbegynt. Avventer interessenter. Kjøp av areal vil trulig ikke bli aktuelt i 2008. Inv. sør på området og andre inv. på omr. vil bli ca kr 2,8 mill dyrere enn antatt.
Massetak vis a vis Bjordammen (kr 1 400 000,- i 2008) ble påbegynt i 2007 og ferdigstilt i 2008, men ble ikke finansiert i 2008. Brokelandsheia Vest (kr 900 000,-) er ikke finansiert i 2008 da dette ble påbegynt i 2007. Disse to prosjektene må finansieres i år. Dersom området øst for E18 ikke blir opparbeidet vil budsjettposten på 12,7 mill holde.
Salg av tomter Brokelandsheia, -1 mill: Det er ikke solgt tomter på Brokelandsheia i 2008, og trolig vil det heller ikke bli solgt noen. En del kjøpte tomter i 2007 før prisstigningen.
Vannverket, 2 mill: Arbeidet er påbegynt. Det vil ikke bli brukt mer enn ca kr 500 000,- i 2008.
Boligfelt kirkebygda 2 mill: Er ikke kjøpt areal, og det vil trolig heller ikke bli kjøpt.
Lindvollheia boligområde, 3 mill: Anbud innhenta og entreprenør er kontrahert. Oppstart i sept.
Deltakelse i interkommunalt brannvesen: Vi avventer utspill fra Østre Agder Brannvesen (ØAB). Vi har fått beskjed om å overføre avsetning til utstyr og kursing til neste år.
Skoler (Sunde, Fiane og Gjerstad) 33 mill: Arbeid med forprosjekt påbegynt. Konsulentgruppe som skal hjelpe kommunen med forprosjekt og detaljprosjekt er engasjert. Vil bli brukt vesentlig mindre enn budsj. i 2008.
Brannseksjonering av Gjerstadheimen, 0,5 mill: Arbeidet vil bli utført i egen regi og påbegynnes des. 2008 og ferdigstilles i løpet av våren 2009.
På bakgrunn av krav fra revisjonen må IKT kostnader til innbyggerdelen DDA flyttes fra investeringer over i drift , Administrasjonenheten.
Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | |
Dato Arki | : 07.10.2008 vref: 2008/1628-1 / 145 | Inger Mari Sørvig 37 11 97 47 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/74 | Kommunestyret | 16.10.2008 |
Orienteringssak vedrørende Handlingsplan - og budsjettprosess 2009
Saken tas til orientering
Budsjettrundskriv
Saksopplysninger: Orienteringssak – Handlingsplan og budsjettprosess
Stortinget la 7. oktober fram statsbudsjettet for 2009, og det gir oss en god indikasjon på hvilke utfordringer vi står overfor det nærmeste året.
I motsetning til staten som kan nøye seg med å ta ett budsjettår om gangen, må kommunen legge fram en handlingsplan og et budsjett som tar for seg den neste 4- års perioden.
Dette er en omfattende prosess som startet med kommunestyreverksted allerede i juni 2008, hvor politikerne ga noen foreløpige signaler, blant annet om forventningsgapet, og Gjerstad kommunes økonomiske fremtid.
Enhetslederne er, så langt det er mulig bedt om å ta hensyn til disse signalene i sitt arbeid med Handlingsplan og budsjett.
Handlingsplanen skal bygge på kommuneplanen, og består av flere deler. Innledningen peker på noen av de viktigste utfordringene i den kommende perioden, både med tanke på tjenestetilbud,
ressurstilgang og ikke minst i forhold til utviklingsmuligheter og satsingsområder. I de følgende kapitlene ser en mer konkret på hva kommunen som organisasjon skal ha som overordnede målsettinger både ut mot næringsliv, lag og foreninger, og som tjenesteyter og kommunens største arbeidsgiver.
Videre er kommunens økonomiske rammebetingelser, en viktig del av Handlingsprogrammet. Dette er hjemlet i kommunelovens § 44, om at kommunestyret en gang i året skal vedta en rullerende økonomiplan som omfatter minimum de fire neste budsjettårene. Videre heter det i sammen lov § 45 og § 46, at kommunen skal vedta budsjett for det kommende år, og § 47 at årsbudsjettet er bindene for underordnede organer.
I denne delen av planen ser en generelt på de rammebetingelsene som påvirker økonomien, og på den økonomiske situasjonen i kommunen. Rammene til enhetene fordeles, og kommunens investeringsprogram både for fireårs perioden og for det neste året skal vedtas.
Handlingsplanene for den enkelte enhet skal inneholde visjoner og faktaopplysninger om enheten, samt en 4- årsplan med enhetens hovedutfordringer og hovedtiltak for å møte disse. I tillegg skal det lages en årsplan med målbare mål og konkrete tiltak.
Alle enhetene skal legge til grunn lønnsbudsjett, rammebehov og eventuelle nye tiltak/ ekstrabevilgninger som en del av sitt forarbeid. Det er derfor viktig at det er samsvar mellom målsettinger og tiltak, og enhetens meldte rammebehov. Alle enhetene skal bruke Arena budsjettsystem i dette arbeidet. Se for øvrig vedlegg, Budsjettrundskriv.
Som vedlegg til HP og Årsplan ligger avgifter, gebyr og egenandeler.
I denne perioden avholdes det møter mellom enhetene og budsjettgruppa som består av rådmann, økonomsjef, koordinator/utredningssjef og enhetsleder administrasjon.
Her gjennomgås nøye både budsjetter og skriftlig materiale. Enhetslederne blir i tillegg til at de i år er bedt om å synliggjøre konsekvenser av 2% reduksjon i rammene, også utfordret til å utrede ulike innsparingstiltak, slik at disse kan vurderes i prosessen.
Det avholdes også en budsjettsamling som går over to dager, hvor en bruker tid på å drøfte seg fram til et endelig forslag til rammefordeling som kan forelegges politikerne. Denne samlingen er viktig, slik at den enkelte enhetsleder får et eierskap til fellesskapets beslutninger og ser viktigheten av helhetstenkning.
I tillegg til kommunens politikere som skal vedta HP og årsplan, er det viktig at de ansatte og organisasjonene involveres i prosessen. Involvering av ansatte vil først og fremst foregå i den enkelte enhet, mens organisasjonene forelegges et ”råutkast” av Handlingsplanen i samarbeidsforum. Dette gjøres tidlig i prosessen, slik at eventuelle innspill og synspunkter kan komme med.
For øvrig kjøres det en ordinær høringsprosess etter kommunestyreverkstedet som er foreslått 20.november
Formannskapet 4. desember innstiller til kommunestyret, og endelig HP og budsjett skal vedtas
18. desember.
Se for øvrig vedlegg – budsjettrundskriv.
Rådmannens vurdering/merknader:
Kommunestyret tar saken til orientering.
Til enhetene
BUDSJETTRUNDSKRIV OM HANDLINGSPROGRAM 2009 – 2012 OG ÅRSPLAN 2009
SAMT DETALJBUDSJETT 2009
Innledning
Handlingsprogram for perioden 2009-2012, årsplan for 2009 og detaljbudsjett for 2009 skal utarbeides etter samme opplegg som kommunen har benyttet for tidligere år.
Det innebærer at handlingsprogramet og årsplanen samles i ett dokument.
HP 2009-2012 skal gjenspeile kommuneplanen, og kap. 2 skal inneholde en oversikt over kommunens satsningsområder knyttet til disse føringene i de neste 4 årene.
Vi skal oppsummere enhetenes mål og tiltak og sette disse i sammenheng med kommuneplanen. En tenker seg at vi her må samle tiltak på tvers av enhetene som knytter seg opp mot samme mål/tiltak/strategi.
Videre skal kap. 3 – kommuneorganisasjonen – samle mål og tiltak knyttet til kommunens ”interne liv”.
Disse to kapitlene vil budsjettgruppa ta ansvar for, basert på innspill fra enhetene.
Mal for enhetenes 4- og 1-års planer
Enhetene skal bruke nedenstående mal for sine innspill.
Malen skal brukes da det sparer både budsjettgruppa og enhetene for tid og vi får et felles opplegg for alle enhetene.
Kap xxx. Enhetens navn 4-ÅRSPLAN
Visjon (for de enheter som har det)
Faktaopplysninger
Hovedutfordringer
Hovedtiltak
ÅRSPLANEN
Mål
Tiltak
Mål og tiltak i årsplanen
Et mål skal være målbart i ettertid og det forventes at den enkelte enhet tenker gjennom hvordan overprøving kan/skal foretas. Tiltakene skal være konkret beskrevet og knyttet til det enkelte mål.
Det kan være flere tiltak som fører til samme mål. Enhetene oppfordres til å lage få og målbare mål som knyttes til tiltakene.
Det skal lages stillingsoversikt som inneholder årsverk og antall stillingshjemler. Stillingsoversikten skal følge som vedlegg til enhetens budsjettinnspill.
Det er stillingsoversiktene som skal danne grunnlag for enhetenes utarbeiding av detaljbudsjett for lønn og det forventes at alle enhetene har en nøyaktig oversikt over sine ansatte som kan gi et fullstendig og riktig grunnlag for budsjettering ut fra føringene i rundskrivet.
I løpet av budsjettåret forutsettes det også at stillingsoversiktene sammenholdes med detaljbudsjettet og korrigeres underveis slik at det hele tiden er overensstemmelse mellom lønnsbudsjettet og stillingsoversikten.
Hensikten med dette opplegget er selvsagt å sikre at det til enhver tid er riktig forhold mellom budsjetttall og regnskapstall ut fra det antall stillingshjemler som enheten har budsjettert med. Store avvik mellom budsjettall og regnskapstall må innrapporteres og begrunnes.
Det utarbeides regneark som skal brukes ved beregning av lønn.
I regnearket skal innrapporteres opplysningene fra stillingsoversiktene og beregnes lønn for alle stillingshjemler som er besatt.
Regnearket inneholder satser for beregning av lønn, arbeidsgiveravgift, feriepenger og satser for pensjonspremie til kommunens pensjonsleverandører): Vital, KLP og SPK, i ”riktig rekkefølge”.
Regnearket blir ettersendt i løpet av uke 36.
Enhetene skal legge inn lønn pr. 1. mai 2008, altså lønn korrigert som følge av det sentrale lønnsoppgjøret.
Økninger som kommer som følge av lokale forhandlinger høsten 2008 vil bli beregnet og lagt inn sentralt og rammene vil bli justert.
Forventet lønnsøkning i 2009 settes av som reserve utenom rammene. Det avsettes kr. 3.000.000,- til dekning av økte lønnskostnader i 2009.
Bruk av regnearket med innlagte satser vil sikre at alle enheter budsjetterer lønn på ”riktig” måte og tallene blir sammenlignbare.
Budsjettet skal presenteres på enhetsnivå.
Endelig detaljbudsjett utarbeides i etterkant av selve budsjettprosessen.
Det er likevel viktig at enhetene bruker budsjettverktøyet i hele budsjettprosessen og det skal klart skilles mellom konsekvensjustert budsjett og nye tiltak.
Prisstigning reguleres i Arena.
Foreløpige rammer
Foreløpig skal enhetene legge rammene i handlingsprogrammet for 2008-2011 til grunn for sitt budsjett, justert med prisvekst.
Det gjøres her oppmerksom på at det i handlingsprogrammet er forutsatt en effektiviseringsgevinst på 2% i alle enhetsrammene.
Hvordan denne gevinsten tas ut skal synliggjøres av enheten. Rammen kan bli justert som følge av føringene i statsbudsjettet.
Avgifter m.m.
Arbeidet med satser for avgifter, gebyrer, egenandeler, tomtepriser m.m. skal starte opp samtidig med budsjettprosessen og fastsettes samtidig med HP og følge som vedlegg til HP/årsplan.
Økonomisjefen vil være koordinator og ansvarlig for en samlet avgiftsoversikt. Fristen for innspill settes samtidig med den verbale delen av HP/ÅP.
Onsdag 24. og torsdag 25. september er avsatt til drøftinger mellom rådmannen v/budsjettgruppa og den enkelte enhetsleder og dens nestleder.
Møtene vil ha fokus på de innsendte innspillene fra enhetene.
Enhetene må være godt forberedt og må synliggjøre konsekvensene , både av de tiltakene som skal gjennomføres og de tiltakene som en ikke makter å gjennomføre samt konsekvenser av påviste effektiviseringstiltak for å komme ned i den enhetsramme handlingsprogrammet forutsetter.
Rådmannen vil gjennomføre budsjettsamling over to dager med ledergruppa, supplert med utredningssjef/budsjettkorrdinator og økonomisjef.
Hensikten er i første rekke å komme fram til en omforent enighet om disponibel total ramme, ”utluking” av feilkilder og fastsettelse og prioritering av enhetsrammer.
Program for samlingen kommer i eget skriv. Datoene (21. og 22. oktober) er avsatt i framdriftsplanen.
Også for 2009 foreslås det avsatt kr. 50.000,- utenfor ramme til nyskapende tiltak. Enhetene bes om å komme med innspill til disponering av denne potten og tiltak som flere enheter kan samles om vil bli prioritert.
Enhetslederne skal på budsjettsamlingen ta stilling til hvilke tiltak som skal prioriteres.
Kommunestyreverksted 19. juni 2008
Tilbakemelding fra kommunestyreverkstedet om tema 2 – forventningsgapet – hvordan møter vi det? var følgende (stikkords form)
Informasjon –
faktiske opplysninger til innbyggerne
fokus på det som er bra i Gjerstad, herunder gode resultater/undersøkelser m.v.
info om lovpålagte oppgaver og om ”kan”-oppgaver
kommuneavis er en god måte å informere på i tillegg til aktiv bruk av hjemmesiden og fokus på gode nyheter i lokalavisen
De fleste innbyggerne er rimelig fornøyd med tjenestene
Løfter må holdes
Åpenhet om kommunale prosesser
Politisk eierskap i kommunale prosesser
Dempe retorikken
Politisk styrt disposisjonsfond på minimum ½ prosent av totalbudsjettet. Politikerne kan, ved bruk av dette fondet, bygge ”småbruer” for å dempe gapet.
Omdisponering av midler fra næring til tjenestetilbud
Flytting/justering av kretsgrenser
Vurdere behovet av eksisterende bygningsmasse
Øke kompetansenivået blant kommunens medarbeidere
Tilbakemelding om tema 3 – Gjerstad kommunes økonomi i fremtiden var følgende:
Flere innbyggere = økt skatt/rammetilskudd
Ha god kjennskap til tilskuddsordninger og være aktiv til å søke tilskudd der dette er mulig
Eiendomsskatt
Effektivisere – fokus på gode løsninger
Vurdere tjenestenivået – ”riktig” nivå
Forebygge kontra reparere, spesielt gjelder dette innenfor områdene barnehage, skole, helse og sosial.
Større forutsigbarhet fra statlige myndigheter
Være bevisst på eiendomsmasse og vedlikeholdskostnader
Utvise nøkternhet i ”gode tider” – tenke langsiktig
Salg av aksjer i AE
Øke kommunale gebyrer
Attraktive bomiljø og gode arbeidsplasser
Konkurranseutsetting
Interkommunalt samarbeid
Kommunesammenslåing
Være kritisk til investeringer
Vurdere andre finansierings- og organiseringsmåter
Justere kretsgrenser
Se kommunale boliger i sammenheng med boligsosial plan
Vurdere om kommunen fortsatt skal subsidiere avløp
Vurdere om kommunen fortsatt skal subsidiere tomter
Salg av boliger
Utleie av kommunale lokaler
Alle boligfelt skal bli private – dekke vinter- og sommervedlikehold selv
Sikre skoleveger – fotgjengerfelt - og dermed spare inn utgifter til skoleskyss på sikt.
Selv om det ikke kom fram konkrete forslag til løsninger i kommunestyreverkstedet, inneholder tilbakemeldingene likevel politiske signaler.
Rådmannen ber derfor om at enhetene vurderer de signalene som framkom under verkstedet og hensyntar disse i sitt budsjettarbeid så langt det er praktisk mulig.
Enhetslederne må også fremme forslag til nødvendige investeringstiltak (også IKT-tiltak som sendes administrasjonsenheten) for sin enhet, eventuelt samlet fra skolenes side.
I dette arbeidet må enhetslederne kommunisere med enhet for samfunn og teknikk og økonomisjef slik at en unngår at noen aktuelle investeringstiltak ikke kommer med. Prosjekter som pågår og som skal videreføres i 2009 må også med.
Oversikten skal også oppdateres for prosjekter som er vedtatt igangsatt i handlingsprogramperioden.
Budsjettallene må kvalitetssikres og beskrives.
Administrasjonsenheten utarbeider helhetlig forslag til IKT-budsjett for hele kommunen. Dette innebærer at enhetene ikke skal legge inn IKT-kostnader i sine budsjetter.
Unntaket er læremidler.
Det understrekes for øvrig at bare helt nødvendige tiltak vil bli prioritert.
Utredninger – egne bestillinger
Økonomisjefen vil sende egne bestillinger til enhetene for vurdering av konsekvenser innenfor ulike områder.
Disse bestillingene vil bli sendt i løpet av torsdag i uke 36 og frist for tilbakemelding settes også her til 19. september 2008.
22. august | Ledergruppa drøfter politiske signaler fra kommunestyreverksted 19. juni 08, jfr. referat, andre prioriteringer og framdriftsplan |
1. september | Budsjettrundskriv sendes enhetene |
19. september | Frist for enhetene til å komme med innspill til HP og årsplan |
24. og 25. september | Møte mellom rådmannen v/budsjettgruppa og enhetslederne Deretter utarbeides ”budsjettmateriale” til budsjettsamling |
16. oktober | Kommunestyret: Resultatet av statsbudsjettet |
17. oktober | Møte i samarbeidsforum - samarbeidsforum er prosessorgan og skal inn i prosessen på et tidspunkt som muliggjør påvirkning |
21. og 22. oktober | Budsjettsamling – ledergruppa, koordinator og øk.sjef – statsbudsjettet med oversikt over statlige overføringer foreligger |
27. oktober kl. 15.00 | Siste frist for endringer i enhetenes budsjettforslag, levert til koordinator |
5. november | HP og årsplan er utarbeidet og sendes formannskapet |
13. november | Foreløpig behandling i formannskapet |
17. november | Justert utkast til HP og årsplan utarbeides og sendes kommunestyret og høringsinstanser |
20. november (endret fra 27.nov) | Kommunestyreverksted – kommunestyret, ledergruppa, koordinator og øk.sjef |
24. november – 28. november | Høring/behandling i ungdommens kommunestyre, eldreråd, råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og arbeidsmiljøutvalg – alle uttalelser legges direkte fram for formannskapet i møtet 4. desember og sendes kommunestyret i forbindelse med møteinnkalling |
4. desember | Behandling/høring i administrasjonsutvalget |
4. desember | Behandling/innstilling fra formannskapet |
4. – 18. desember | Formannskapets innstilling legges ut til off. ettersyn |
18. desember | Behandling og endelig vedtak i kommunestyret |
9. januar | Frist for endelig detaljbudsjett |
15. januar | HP og årsbudsjett sendes fylkesmannen |
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 30.10.2008
Tid: 18:30
Faste medlemmer som møtte:
Navn Funksjon Representerer
Birger Westlund MEDL H
Odvar Voie Eikeland MEDL SP
Ånon Ausland MEDL V
Brit Brendalsmo MEDL AP
Kjell Trygve Grunnsvoll VAORDF SP
Jon Olav Gryting MEDL KRF
Rune Hagestrand ORDF H
Ragnhild Løvdal Kveim MEDL H
Samuel Arnt Larsen MEDL AP
Kai Ove Sandåker MEDL V
Else Uyar MEDL KRF
Kathrine Hagane MEDL AP
Elisabeth Songe Gryting MEDL SP
Knut Hagelia MEDL AP
Inger Haldis Løite MEDL AP
Håkon Sundsli MEDL AP
Senada Begic MEDL AP
Kåre Dalane MEDL SP
Per Arnt Tellefsdal MEDL H
Elise Aasbø MEDL H
Medlemmer som hadde forfall:
Navn | Funksjon | Representerer |
Gro Anita Gundersen | MEDL | FRP |
Birger Westlund | MEDL (forfall i sak 08/80) | H |
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer Tone Elisabeth Sølvberg Gro Anita Gundersen FRP
Arnhild Fone Birger Westlund ( sak 08/80) H
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell Rådmann
Inger Mari Sørvig Enhetsleder Administrasjonsenheten Espen Grimsland Økonomisjef
Hans Lunden Ingeniør, Samfunn og teknikk
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 08/76 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 08/77 Referatsaker
RS 08/44 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 08/45 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 08/46 Foreløpig oversikt over frivillighetssentralens aktiviteter for 2008 (deles ut i møtet)
PS 08/78 Salgsbevilling for øl i nye lokaler - Brokelandsheia Matsenter AS PS 08/79 Felles overformynderi i Arendal, Gjerstad, Risør, Tvedestrand,
Vegårshei og Åmli kommuner
PS 08/80 Utvidelse av areal Sunde skole
PS 08/81 Eventuelt:
PS 08/76 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
Saksprotokoll i Kommunestyret -
30.10.2008
Protokollen ble godkjent med rettelse i RS 08/ 44, knyttet til rentefritt lån til Holmen gård. Ordlyden skal være: ” Holmen Gård, tilskudd på 1,2 mill. er utbetalt som et rentefritt lån,”
PS 08/77 Referatsaker
Saksprotokoll i Kommunestyret -
30.10.2008
RS 08/44 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 08/45 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
Gangfelt/fortau fra Almuestaua til Gjerstad skoles, spørsmål fra representant Knut Erik Ulltveit i forrige kommunestyremøte. Det finnes ingenting i arkivene om denne saken. En kan eventuelt se på dette i forbindelse med rullering av trafikksikkerhetsplanen
RS 08/46 Foreløpig oversikt over frivillighetssentralens aktiviteter for 2008 (deles ut i møtet)
Økonomisjefen orienterte om budsjett i henhold til utsendt notat. Referatsaker ble tatt til orientering.
PS 08/78 Salgsbevilling for øl i nye lokaler - Brokelandsheia Matsenter AS Rådmannens innstilling:
Med hjemmel i Alkoholloven §§ 1-4b, 1-7 ff, 3-1, 3-2, 3-7, 4-1, 4-2, 4-3 og 4-4 og forskrift av 8.juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v., fattes følgende vedtak:
Gjerstad kommunestyre gir salgsbevillinger for alkoholholdig drikk med inntil 4,75 volum prosent med vilkår frem til 31.03.2012 til Brokelandsheia Matsenter AS med styrer Tore Solstad og stedfortreder Stian Sandåker, Brokelandsheia 4993. Sundebru.
Bevillingshaver i henhold til § 1-4b : Brokelandsheia Matsenter AS – org.nr. 976 006 046 v/ daglig leder Tore Solstad, 4993. Sundebru.
Vilkår knyttet til salgsbevillingen:
Bevillingen er knyttet til angitt salgsareal på gnr. 3 bnr. 368 Brokelandsheia.
Salg og utlevering av øl kan skje innenfor følgende tidsrom, dvs. lovens maksimalgrense: 0800-2000 på hverdager og dagen før Kr. Himmelfartsdag.
0800-1800 på dager før søn- og helligdager og på nyttårsaften 0800-1600 på jule-, påske- og pinsaften.
Salg og utlevering av øl er forbudt på søn- og helgedager, 1. og 17.mai, samt valgdagene, jf. Vedtatt Alkoholpolitisk retningslinjer for perioden 2008 til 2012.
Styrer og stedfortreder må dokumentere bestått kunnskapsprøve om alkohollovgivningen vedrørende salgsbevilling
Virksomheten må dokumentere internkontroll i henhold til kapittel 8 i forskrift av 8.juni 2005 nr 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
30.10.2008
Enstemmig for rådmannens innstilling
PS 08/79 Felles overformynderi i Arendal, Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli kommuner
Rådmannens innstilling:
Med hjemmel i kommunelovens § 28 etablerer Gjerstad kommune et vertskommunesamarbeid om felles overformynderi med Arendal, Tvedestrand, Risør, Vegårshei og Åmli kommuner.
Arendal kommune godkjennes som vertskommune.
Det felles overformynderiet gis betegnelsen Østre Agder Overformynderi og starter opp
1.1.09 eller så snart det praktisk lar seg gjøre.
Ordfører undertegner samarbeidsavtalen og har fullmakt til å foreta eventuelle mindre justeringer av ikke-prinsippiell betydning.
Merkostnadene legges inn i årsplanen for 2009 og i handlingsprogrammet for perioden 2009-2012.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
30.10.2008
Representant Kjell Trygve Grunnsvoll fremmet følgende forslag:
Med hjemmel i kommunelovens § 28 ønsker Gjerstad kommune å gå inn i et vertskommunesamarbeid om felles overformynderi med Arendal, Tvedestrand, Risør, Vegårshei og Åmli kommuner fra neste valgperiode.
Arendal kommune godkjennes som vertskommune Enstemmig for representant Grunnsvolls forslag
PS 08/80 Utvidelse av areal Sunde skole Rådmannens innstilling:
Saksprotokoll i Kommunestyret -
30.10.2008
Representant Birger Westlund vurderes som innhabil, og representant Arnhild Fone tiltrer i saken.
Representant Jon Olav Gryting fremmet følgende forslag:
Kommunestyret viser til vedtak gjort i møtet 22.05.08. I tillegg til det som ble vedtatt med hensyn til å tilpasse vestibylearealet for kulturhusformål (fleksibel tribuneløsning samt tilstrekkelig lyd- og lysutstyr for scenebruk) ønsker kommunestyret at det velges tekniske løsninger slik at det kan åpnes opp mellom ett eller flere av basisarealene og vestibylearealet. Hensikten med dette er å kunne utvide antall sitteplasser betydelig uten å øke grunnarealet for skolen
Enstemmig for Grytings vedtak
PS 08/81 Eventuelt: Saksprotokoll i Kommunestyret -
30.10.2008
Representanten Birger Westlund tiltrer
Ordfører Rune Hagestrand foreslår å opprette Gjerstad kommunes hederspris. Hagestrand har laget forslag til statutter for tildeling, og ønsker kommunstyrets tilslutning til en slik pris.
Kommunestyret gir sin tilslutning under forutsetning av at statuttene utarbeides i formannskapet, og legges fram for kommunestyret til endelig behandling.
Møteinnkalling |
Utvalg: | Kommunestyret |
Møtested: | Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter |
Dato: | 30.10.2008 |
Tid: | 18:30 |
Møtet starter kl 18:30 med informasjon fra enhetene. Denne gang vil enhetslederne Jens Jacob Aasbø (NAV) og Ellen C. Kveim (pleie og omsorg) informere.
I tillegg til sakene nevnt i innkallinga vil det bli gitt orientering om Handlingsprogram/årsplan for 2009. Dokumenter til dette ettersendes.
Sak 08/80 ettersendes.
Gyldige forfall meldes straks til utvalgssekretær Kai Høgbråt, 37119750 – eller e-post: kai.hogbrat@gjerstad.kommune..no - som sørger for innkalling av vararepresentanter.
Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Innkalling er sendt til: | ||
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Odvar Voie Eikeland | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Elisabeth Songe Gryting | Medlem | SP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Senada Begic | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Per Arnt Tellefsdal | Medlem | H |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Saksliste
Saksnr | Innhold |
PS 08/76 | Godkjenning av protokoll fra forrige møte |
PS 08/77 | Referatsaker |
RS 08/44 | Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte |
RS 08/45 | Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen |
RS 08/46 | Foreløpig oversikt over frivillighetssentralens aktiviteter for 2008 (deles ut i møtet) |
PS 08/78 | Salgsbevilling fo øl i nye lokaler - Brokelandsheia Matsenter AS |
PS 08/79 | Felles overformynderi i Arendal, Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli kommuner |
PS 08/80 | Utvidelse av areal Sunde skole |
PS 08/81 | Eventuelt: |
PS 08/76 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 08/77 Referatsaker
RS 08/44 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 08/45 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 08/46 Foreløpig oversikt over frivillighetssentralens aktiviteter for 2008 (deles ut i møtet)
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 21.10.2008 vref: 2008/28-19 / U63 | Birger Løvdal 37 11 97 41 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/78 | Kommunestyret | 30.10.2008 |
Salgsbevilling for øl i nye lokaler - Brokelandsheia Matsenter AS
Rådmannens innstilling:
Med hjemmel i Alkoholloven §§ 1-4b, 1-7 ff, 3-1, 3-2, 3-7, 4-1, 4-2, 4-3 og 4-4 og forskrift av 8.juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v., fattes følgende vedtak:
Gjerstad kommunestyre gir salgsbevillinger for alkoholholdig drikk med inntil 4,75 volum prosent med vilkår frem til 31.03.2012 til Brokelandsheia Matsenter AS med styrer Tore Solstad og stedfortreder Stian Sandåker, Brokelandsheia 4993. Sundebru.
Bevillingshaver i henhold til § 1-4b : Brokelandsheia Matsenter AS – org.nr. 976 006 046 v/ daglig leder Tore Solstad, 4993. Sundebru.
Vilkår knyttet til salgsbevillingen:
Bevillingen er knyttet til angitt salgsareal på gnr. 3 bnr. 368 Brokelandsheia.
Salg og utlevering av øl kan skje innenfor følgende tidsrom, dvs. lovens maksimalgrense: 0800-2000 på hverdager og dagen før Kr. Himmelfartsdag.
0800-1800 på dager før søn- og helligdager og på nyttårsaften 0800-1600 på jule-, påske- og pinsaften.
Salg og utlevering av øl er forbudt på søn- og helgedager, 1. og 17.mai, samt valgdagene, jf. Vedtatt Alkoholpolitisk retningslinjer for perioden 2008 til 2012.
Styrer og stedfortreder må dokumentere bestått kunnskapsprøve om alkohollovgivningen vedrørende salgsbevilling
Virksomheten må dokumentere internkontroll i henhold til kapittel 8 i forskrift av 8.juni 2005 nr 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.
Vedlegg til saken:
Plan for nytt salgsareal med angivelse av område for salg av øl.
Saksopplysninger:
Brokelandsheia Matsenter AS driver i dag dagligvarebutikken Spar Brokelandsheia. Dagligvarebutikken med Tore Solstad som bevillingshaver er i henhold til vedtak 08/45 i kommunestyret gitt bevilling for salg av øl for perioden frem til 31.03.2012.
Den 20. november 2008 planlegger Brokelandsheia Matsenter AS å flytte virksomheten inn i nye lokaler på Brokelandsheia. Butikken som ligger på gnr.3 bnr.368 har et bruttoareal på 1.680 kvm og en salgsflate på ca. 1.000 kvm. Salgsareal for øl er angitt på vedlagt planskisse.
I henhold til Alkoholloven § 3.1.5 er dagens bevilling knyttet til salgsarealene de har i nåværende butikk. Gitt bevilling faller derfor bort, og kommunestyret med behandle ny søknad knyttet til nye lokaler.
Brokelandsheia Matsenter AS ved Tore Solstad søker derfor om ny bevilling for salg av øl i nye butikklokaler på Brokelandsheia.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen har ingen innvendinger til plassering av salgsareal som fremkommer på plantegning for den nye butikken.
G Ad | jerstad kommune ministrasjonsenheten | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 23.10.2008 vref: 2008/547-2 / 026 | Egil Nic. Haugland 37 11 97 33 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/79 | Kommunestyret | 30.10.2008 |
Felles overformynderi i Arendal, Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli kommuner
Rådmannens innstilling:
Med hjemmel i kommunelovens § 28 etablerer Gjerstad kommune et vertskommunesamarbeid om felles overformynderi med Arendal, Tvedestrand, Risør, Vegårshei og Åmli kommuner.
Arendal kommune godkjennes som vertskommune.
Det felles overformynderiet gis betegnelsen Østre Agder Overformynderi og starter opp
1.1.09 eller så snart det praktisk lar seg gjøre.
Ordfører undertegner samarbeidsavtalen og har fullmakt til å foreta eventuelle mindre justeringer av ikke-prinsippiell betydning.
Merkostnadene legges inn i årsplanen for 2009 og i handlingsprogrammet for perioden 2009-2012.
Saksdokumenter:
Rapport fra arbeidsgruppen av 20. september 2008
Saksopplysninger:
Etter oppdrag fra Østre Agder 2015 har en arbeidsgruppe utarbeidet rapport og tilråding om felles overformynderi for 6 samarbeidende kommuner i østregionen. Arbeidsgruppas rapport følger vedlagt som trykt vedlegg.
Østre Agder 2015 (Østre Agder 2015 er samarbeidsorgan bestående av ordførere og rådmenn i 7 kommuner i Aust Agder) drøftet fordeler og ulemper med et eventuelt interkommunalt overformynderi. Tvedestrand kommunestyre har tatt opp samme problematikk. På bakgrunn av
initiativ fra Tvedestrand kommune og Østre Agder 2015 inviterte Arendal kommune 7 kommuner i østregionen til et drøftingsmøte omkring et evt. felles overformynderi øst i Agder.
Møtet resulterte i at Arbeidsutvalget for Østre Agder 2015 den 11.4.08 etablerte en arbeidsgruppe bestående av representanter fra 6 kommuner og gav arbeidsgruppa følgende mandat:
Arbeidsgruppa skal utrede ulike mulige samarbeidsformer for felles overformynderi for de samarbeidende kommuner.
Arbeidsgruppa utreder de økonomiske konsekvenser i forbindelse med et evt. felles overformynderi. Arbeidsgruppa utarbeider forslag til samarbeidsavtale om overformynderi.
Arbeidsgruppa ferdigstilte sin rapport den 20. september 08. Rapporten ble gjennomgått og drøftet i møte i Østre Agder 2015 den 29. september 08, og under drøftingen ble det fokus på å ta vare på å ivareta god lokalkunnskap i en framtidig interkommunal virksomhet. Froland kommune fastholdt at deres overformynderiordning ivaretok deres lokale behov og så på det nåværende tidspunkt ingen behov for å tilslutte seg et slikt nytt samarbeid.
Ordfører/rådmannsmøtet var imidlertid tydelig på at Froland kommune kunne bli med i den interkommunale ordningen når de fant dette hensiktsmessig.
Møtet gjordet slikt enstemmig vedtak:
Ordfører/rådmannsmøtet i Østre Agder 2015 anbefaler at det etableres et interkommunalt samarbeid for kommunene Åmli, Vegårshei, Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Arendal om felles overformynderi. Til grunn for etableringen legges utredningen Felles overformynderi i Arendal, Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli kommuner av 20.september 2008.
Arbeidet
Arbeidsgruppa har vært sammensatt slik:
Medlem | Oppgave |
Angela Fjogstad | Leder (overformynder Arendal) |
Erling Åsebø | Overformynder Tvedestrand |
Kjetil Saga | Overformynder Vegårshei |
Vidar Kyrdalen | Økonomisjef Åmli |
Egil Nic. Haugland | Utredningssjef Gjerstad |
Steinar Vik Sørensen | Enhetsleder, Risør |
Kari Stoveland Sjursen | Kommunalsjef Tvedestrand (sekretær for arbeidet) |
For øvrig vises til rapportens side 3 om organisering og mandat for arbeidet.
Gjeldende regelverk på området
Vergemålslovens § 19 uttaler at det i hver by og i hvert herred skal det være et overformynderi. Videre beskriver loven i §§ 20 og utover, hvordan valg av overformyndere skal foretas og oppgaver overformynderne skal ha. Det vises også til vedlagte rapport s. 14 og s. 4 når det gjelder oppgaver.
Kommuneloven gir i §§ 28 a, b og e beskrivelser av hvilke muligheter kommunene har til å inngå samarbeid om oppgaver. Det vises her særlig til § 28b. Bestemmelsene er gjengitt i rapporten på s. 16.
Overordnede plandokumenter/retningslinjer
Som det fremgår av rapporten på s. 6, ble det i 2004 fremlagt en NOU med forslag om ny vergemålslov og endret organisering med hensyn til overformynderiene. I NOU 2004: 16 foreslås det at ansvaret overtas av staten og at antall overformynderier i landet regionaliseres og reduseres betydelig. Justisdepartementet har fremdeles ikke fremmet forslag om endelig organisering og arbeider fortsatt med forslag til ny vergemålslov.
Gjeldende budsjettforutsetninger
Som det fremgår av vedlegg 2 til rapporten, har de samarbeidende kommunene særdeles ulik organisering av overformynderiene, og har budsjettert dette ulikt. På grunn av dette har det vært vanskelig å finne eksakte tall på hvor mye overformynderiene reelt sett koster i de enkelte kommunene i dag. Det er imidlertid et faktum at ved etablering av et interkommunalt overformynderi vil kostnadene synliggjøres og øke for alle de samarbeidende kommunene.
Alternative løsninger og konsekvenser
Som det fremgår av rapporten har arbeidsgruppa vurdert ulike løsninger:
Opprettholde overformynderiene i kommunene som i dag – avvente avgjørelse fra Justisdepartementet
En enkel samarbeidsform i tråd med kommunene i Listerregionen som har etablert felles sekretariat for overformynderiene i kommunene
Etablere ett felles overformynderi i et vertskommunesamarbeid, med fast formann (jurist) og saksbehandlere med nødvendig kompetanse.
Overformynderiets oppgaver er komplekse og det står respekt av det arbeid som lokalt valgte overformyndere har gjort for de innbyggerne i som har hatt behov for bistand fra overformynderiet. På grunn av kompleksitet og ønske om styrket rettssikkerhet på området, vil rådmannen tilrå at kommunen går inn i et interkommunalt samarbeid om felles overformynderi i tråd med arbeidsgruppas og Østre Agder 2015’s tilråding.
Det er i dag vanskelig å få folk til å påta seg oppgaven som overformynder, som et valgt verv, med de oppgaver vervet medfører og uten å ha et profesjonelt apparat rundt seg. Ved å gå inn i et samarbeid med Arendal som vertskommune, vil våre innbyggere få profesjonell bistand med tilstrekkelig rettssikkerhet når de har behov for bistand fra overformynderiet.
Som det fremgår av rapporten på s. 9 og 10, vil kommunen fortsatt ha valgte overformyndere. De 6 samarbeidende kommunene skal i fellesskap velge hvem som skal sitte i overformynderiets styre. Overformynderne fra de øvrige kommuner vil bli trukket inn i arbeidet, ved behov for lokalkunnskap eller som ordinære vararepresentanter.
Arbeidsgruppa har utarbeidet forslag til budsjett for 2009. Av dette forslaget fremgår at Gjerstad kommunes utgifter til samarbeidet vil utgjøre i underkant av kr. 60 000,-. Ved inngåelse av samarbeidet, kan det imidlertid bli mulighet for inntekter i tråd med vergemålslovens § 30 – forvaltningsavgift.
Det er forutsatt både i loven og av arbeidsgruppa at eventuell godtgjøring til hjelpeverger skal dekkes av den umyndige selv. Imidlertid, dersom dette ikke er mulig, vil den enkelte kommune måtte stå for dette. Dette må det tas høyde for i forbindelse med budsjett 2009, dersom kommunestyret velger å gå inn i samarbeidet.
Utgiftene til overformyderiet er innarbeidet i rådmannens forslag til årsplan for 2009 og i handlingsprogrammet for 2009-2012 utenfor sektor med totalt kr. 80.000,- pr. år.
Dette utgjør en utgiftsøkning på rundt kr. 50.000,- pr. år.
Arbeidsgruppa har foreslått at det felles overformynderiet får navnet ”Østre Agder overformynderi”. Rådmannen slutter seg til dette. Det er en god betegnelse sett i forhold til de kommuner det felles overformynderi skal dekke.
Rådmannens vurdering/merknader
Rådmannen har vurdert hvorvidt det er riktig tidspunkt å inngå i et interkommunalt samarbeid Den økonomiske situasjonen i kommunen er vanskelig og den interkommunale tjeneste vil være mer kostnadskrevende enn dagens ordning. En har imidlertid funnet at hensynet til innbyggernes behov for gode og sikre tjenester på dette området gjør at en slutter seg til arbeidsgruppas tilråding.
FELLES OVERFORMYNDERI I
Arendal, Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli kommuner
Østre Agder overformynderi
Rapport fra arbeidsgruppe Avgitt 20.september 08
OVERFORMYNDERI – AKTUELLE LOVBESTEMMELSER 14
AKTUELLE LOVBESTEMMELSER I FORBINDELSE MED VURDERING AV SAMARBEIDSALTERNATIVER 16
OVERFORMYNDERIENE I DE SAMARBEIDENDE KOMMUNER – PR. 1.1.08 16
ORGANISERINGSALTERNATIVER OG ULIKE KONSEKVENSER 17
FORTSETTE MED DAGENS ORDNING I DE SAMARBEIDENDE KOMMUNER 17
ERFARINGER FRA ANDRE KOMMUNER I EN SAMARBEIDSMODELL 17
ORGANISATORISKE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV ARBEIDSGRUPPAS TILRÅDING 19
FORSLAG TIL SAMARBEIDSAVTALE 22
VEDLEGG 2 – FAKTAOPPLYSNINGER FRA KOMMUNENE 28
VEDLEGG 3- BUDSJETTFORSLAG 2009 29
Østre Agder 2015 og enkeltkommuner i østregionen, har sammen og hver for seg uttrykt ønske om et større fellesskap med hensyn til overformynderi. På denne bakgrunn ble Arendal kommune oppfordret til å ta initiativ til et oppstartmøte. Møtet fant sted den 10.4.08 hvor kommunene Åmli, Tvedestrand, Arendal, Vegårshei, Risør og Gjerstad deltok. Med bakgrunn i dette møtet godkjente Østre Agder 2015 etablering av en arbeidsgruppe som skulle utrede mulige samarbeidsformer for felles overformynderi for disse kommunene.
Arbeidsgruppa tilrår at det med virkning fra 1.1.09, eller så snart det praktisk lar seg gjøre, etableres ett felles interkommunalt overformynderi – Østre Agder Overformynderi – bestående av Arendal, Risør, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli, Gjerstad og Vegårshei kommuner.
ORGANISERING OG MANDAT
Arbeidsutvalget for Østre Agder 2015 er ansvarlig for prosjektet og gjorde i møte den 11.4.08 slikt vedtak:
AU for Østre Agder 2015 godkjenner forslaget til arbeidsgruppe og mandat for denne som skal utrede fellesløsninger for kommunene knyttet til overformynderiet.
Arbeidsgruppa skal utrede ulike mulige samarbeidsformer for felles overformynderi for de samarbeidende kommuner.
Arbeidsgruppa utreder de økonomiske konsekvenser i forbindelse med et evt. felles overformynderi. Arbeidsgruppa utarbeider forslag til samarbeidsavtale om overformynderi.
Formålet med å utrede muligheten for et felles interkommunalt overformynderi er behovet for å styrke rettssikkerheten for innbyggerne. Pr. i dag er det kun Arendal overformynderi som er organisert med fast formann ( jurist) i overformynderiet. Et felles interkommunalt overformynderi i Østre Agder vil kunne bety høyere faglig kompetanse enn det overformynderiene enkeltvis har i dag. Dette vil øke rettssikkerheten for klientene / kommunenes innbyggere. Videre er det ønskelig å ha lik praksis i kommunene ettersom den geografiske beliggenheten er så vidt nær og det ofte skjer flytting innen disse kommunene.
Vergemålsloven inneholder bestemmelser som innebærer en rekke plikter for kommunene. Bl.a. er kommunen ansvarlig for tap som en overformynder ved pliktstridig eller forsømmelig forhold har påført en umyndig. Slike krav kan gjøres gjeldende direkte overfor kommunen.
Arbeidsgruppen som er oppnevnt av AU i Østre Agder 2015 har følgende sammensetning:
Medlem | Oppgave |
Angela Fjogstad | Leder (overformynder Arendal) |
Erling Åsebø | Overformynder Tvedestrand |
Kjetil Saga | Overformynder Vegårshei |
Vidar Kyrdalen | Økonomisjef Åmli |
Egil Nic. Haugland | Utredningssjef Gjerstad |
Steinar Vik Sørensen | Enhetsleder, Risør |
Kommunalsjef Kari Stoveland Sjursen, Tvedestrand kommune, har vært sekretær for arbeidet på oppdrag fra Østre Agder 2015.
Arbeidsgruppa har hatt 3 møter samt et studiebesøk den 26.6.08 til Grenland overformynderi. Østre Agder 2015 har fungert som styringsgruppe, og er blitt orientert underveis i prosjektet.
OVERFORMYNDERI – AKTUELLE LOVBESTEMMELSER
Det er vergemålsloven som i hovedsak regulerer overformynderiets oppgaver. Som eksempel på oppgaver nevnes
oppnevning av verger, hjelpeverger og setteverger, samt fritakelse og fratakelse av slike verv,
føre tilsyn med og gi veiledning til vergene/hjelpevergene samt årlig gjennomgang av hjelpevergeregnskap.
Fatte vedtak i en del saker, f.eks. om bruk av umyndiges/hjelpevergetrengendes midler til innkjøp av større ting, kjøp og salg av fast eiendom, forretningsdrift, fraskrivelse/bruk av odelsrett, pantsetting/låneopptak og forskudd på arv/utdeling av større gaver.
Plikt til å forvalte umyndiges midler dersom disse er på kr. 75.000 eller mer.
Forvalte midler for mange av dem som har hjelpeverger hvor det er snakk om betydelig formue. Dette gjøres bl.a. for å forebygge underslag hos hjelpeverger av midlene.
Ivaretakelse av umyndiges interesser i skifte-/arveoppgjør, herunder kan overformynderiet kreve offentlig skifte om ikke barnas arvelodd finnes tilfredsstillende ivaretatt.
De viktigste bestemmelsene i Vergemålsloven følger rapporten som vedlegg 1.
Umyndig
Med umyndige mener denne lov mindreårige og umyndiggjorte.
Mindreårig er den som ikke har fylt 18 år. Disse benevnes også som myndlinger.
Den som er umyndig, kan ikke selv råde over sine midler eller binde sig ved rettshandel, medmindre annet særlig er bestemt
Verge for mindreårige
Den eller de som har foreldreansvaret for barnet etter reglene i barneloven. Er en av dem forsvunnet eller umyndig, eller er det oppnevnt hjelpeverge for ham eller henne etter § 90 a, er den annen verge alene.
Er det ingen som er verge for den mindreårige etter reglene i første ledd, skal det oppnevnes verge etter §§ 6 og 7. Skjer oppnevningen på grunn av forhold som nevnt i første ledd annet punktum, bortfaller oppnevningen når oppnevningsgrunnen ikke lenger er tilstede.
Blir noen som er verge i fellesskap ikke enige, treffer overformynderiet avgjørelsen. Til verger skal velges menn eller kvinner, som er vederheftige og skikket for vervet.
Setteverge
En setteverge oppnevnes når en av foreldrene til en mindreårig er død, og den gjenlevende av foreldrene ønsker å sitte i uskiftet bo. Settevergen skal ivareta den umyndiges interesser i de saker der den gjenlevende ektefelle er inhabil. Skifteretten/overformynderiet sørger for å få oppnevnt en slik setteverge. Setteverge oppneves også når verge eller hjelpeverge er inhabile, jfr. også vml. §§ 15 og 16.
Vergemål
Betegnelse på den situasjon en person er i når hun/han har en verge til å opptre for seg.
Vergemålsretten
Egen rettssammensetning bestående av tingrettsdommeren el. sorenskriveren samt to forliksmenn; avgjør spørsmål om umyndiggjøring. Dette er en ordning som er lite benyttet.
Oppnevning av verger
Skifteforvalteren og overformynderne i den kommune hvor vergemålet føres, oppnevner i fellesskap verger og fratar dem eller fritar dem for vergemålet. Er det fast formann for overformynderiet, trer han istedenfor skifteforvalteren. Avgjørelsene treffes med stemmeflerhet.
Fast formann
Kongen kan etter søknad fra kommunestyret bestemme at overformynderiet skal ha en fast formann.
Formannen skal ha de samme egenskaper som dommere og ansettes av kommunen. Formannen skal stille en av kommunen godkjent sikkerhet for et så stort beløp som Kongen bestemmer. Dvs. kommunen plikter å ha forsikring, jfr. vml. § 92.
Overformynder
I hver kommune skal det vanligvis være to overformyndere, valgt av formannskapet for fire år av gangen Overformynderen forvalter umyndiges midler og arv som det ved gyldig testamentarisk bestemmelse er fastsatt skal forvaltes på denne måten. Ellers fører overformynderen tilsyn med umyndiges verger og må samtykke til økonomiske disposisjoner av mer vidtrekkende karakter på den umyndiges vegne.
Hjelpevergetrengende
En person som trenger hjelpeverge, En myndig person som på grunn av sinnslidelse, andre psykiske forstyrrelser, senil demens, psykisk utviklingshemming eller legemlig funksjonshemming ikke kan vareta sine anliggender, kan ved behov få oppnevnt hjelpeverge, jfr. § 90 A.
Hjelpeverge
En person som er oppnevnt av det offentlige til å vareta en hjelpevergetrengendes anliggender, jfr. ovenfor.
Forvaltningsloven gjelder for overformynderiet som for annen offentlig forvaltning.
AKTUELLE LOVBESTEMMELSER I FORBINDELSE MED VURDERING AV SAMARBEIDSALTERNATIVER
Mulige samarbeidsalternativer for et felles overformynderi i østregionen, gis gjennom kommuneloven og/eller i Lov om interkommunale selskaper. Sistnevnte antas mindre aktuell, da den stort sett regulerer kommunal næringsvirksomhet. Aktuelle lovbestemmelser er kommunelovens §§ 27 og 28. De aktuelle lovbestemmelser er gjengitt i vedlegg 1 til rapporten. For et vertskommunesamarbeid skal det opprettes skriftlig samarbeidsavtale. Dette er nærmere regulert i lovens § 28e som også gjengis i vedlegget.
Justisdepartementet arbeider for tiden med en revisjon av gjeldende lovgivning. Dette er en oppfølging av NOU 2004:16 Vergemål. Departementet uttalte i rundskriv fra oktober 07 at dersom ny lov blir vedtatt, kan det få konsekvenser for overformynderiene i inneværende valgperiode.
I NOU 2004: 16 foreslås det at ansvaret for overformynderiet overføres fra kommunalt til statlig nivå. Endringen ble foreslått på bakgrunn av et ønske om et mer enhetlig tjenestetilbud til brukerne, og at de oppgaver som ligger til overformynderiet i stor grad er av rettssikkerhetsmessig karakter. Oppgavefordelingsutvalget uttalte at slike typer oppgaver bør legges på et statlig nivå. I tillegg har Kommunenes Sentralforbund ytret ønske om en slik overføring. Det er samtidig foreslått en regionalisering av overformynderiene, og slik at et overformynderi kan omfatte en eller flere kommuner, eller at en kommune kan deles i flere overformynderidistrikter. Det antas at dette vil bety at antallet overformynderier reduseres med mer enn 3/4. I tillegg foreslås opprettet lokale servicefunksjoner der det er behov for dette.
I dialog med departementet august 08, uttales det at en eventuell endring tidligst kan komme i 2010 og at en ennå ikke har falt ned på hvordan en vil organisere overformynderiene i fremtiden. Ulike alternativer og konsekvensene av dette utredes nå av Lovavdelingen i Justisdepartementet.
OVERFORMYNDERIENE I DE SAMARBEIDENDE KOMMUNER – PR. 1.1.08
Vedlagt følger som vedlegg 2 en del faktaopplysninger om overformynderiene i de samarbeidende kommuner. Som en ser er aktiviteten ulik og de ulike kommuners ressursinnsats i forhold til overformynderienes oppgaver er svært variert. Det skal imidlertid understrekes at det har vært vanskelig å finne eksakte tall på hvor mye overformynderiene reelt sett koster de enkelte kommunene i dag, da utgiftene ofte ikke er relatert til en funksjon/tjeneste.
ORGANISERINGSALTERNATIVER OG ULIKE KONSEKVENSER
Fortsette med dagens ordning i de samarbeidende kommuner
Med bakgrunn i de signaler som er gitt fra Justisdepartementet, kan det være en mulighet å fortsette med dagens ordning inntil en ser hva departementet faller ned på. Imidlertid ble NOU avgitt i 2004 og departementet uttaler at en eventuell endring vil tidligst komme i 2010.
Arbeidsgruppa tilrår ikke at en fortsetter med dagens ordning ut over 2008. Begrunnelse for dette er de hensyn som er skissert under Formål på side 2.
Kommunene har i dag interkommunale samarbeidsordninger på en rekke områder. Samarbeidsformen som i stor grad er blitt valgt i østregionen er vertskommunemodellen. Vedtak om slike samarbeidsformer skjer i det enkelte kommunestyre/bystyre med hjemmel i kommunelovens §§ 28 a og b. Samarbeidsformer mv. nedfelles i egen samarbeidsavtale, i tråd med kommunelovens § 28 e.
Erfaringer fra andre kommuner i en samarbeidsmodell Grenland overformynderi
Grenland overformynderi er et samarbeid mellom Skien, Siljan, Drangedal og Porsgrunn kommuner. Samarbeidet ble etablert med oppstart i januar 08. Etableringen er skjedd i medhold av kommunelovens § 28 a. Skien ble valgt som vertskommune, fordi kommunen var den eneste av de samarbeidende kommuner som hadde fast formann. Samarbeidet ble etablert på grunn av behov for økt rettssikkerhet. For alle kommunene har samarbeidet resultert i økte kostnader.
Grenland overformynderi betjener til sammen vel 95 000 innbyggere i de 4 kommunene. Bemanningen er på 3,88 årsverk.
Det er etablert en samarbeidsavtale mellom de 4 kommunene. Avtalen er gjort uoppsigelig i 4 år.
Kostnadsfordelingen mellom de 4 kommunene er foretatt slik at kommunene ved oppstart skal dekke sin andel av kostnadene basert på en forholdsvis fordeling etter årsverk i 2006. Det vil si at kommunene gikk inn med sin andel av årsverk knyttet til overformynderivirksomheten i de respektive kommuner.
Vertskommunen skal årlig utarbeide budsjettforslag for samarbeidet. Budsjettforslaget oversendes rådmennene i de samarbeidende kommuner til godkjenning.
Vertskommunen fakturerer de øvrige kommunene halvårlig.
Det er ikke noe styringsorgan for Grenland Overformynderi. Det avholdes imidlertid et samarbeidsmøte 2 ganger årlig. Rådmannen i de respektive kommuner bestemmer hvem som møter her. Dette oppleves som et hensiktsmessig organ.
Grenland overformynderi har etablert en egen nettside hvor det legges ut informasjon om virksomheten. Nettsiden ligger under vertskommunens hjemmeside.
Fast formann i Skien ble fast formann i nyetablerte Grenland overformynderi. I forhold til vergemålslovens bestemmelser om overformyndere, er det for Grenland gjort avtale om at det velges 2 overformyndere og 2 vara blant dagens overformyndere i de samarbeidende kommuner. I praksis er dette gjort slik at de to største kommunene har overformyndere. Disse møtes jevnlig med fast formann. Overformyndernes vararepresentanter er da fra de 2 øvrige kommunene.
Vararepresentantene er samarbeidsparter og samtaleparter for den faste formannen og inviteres til møte med den faste formannen og overformynderne når det er saker fra vedkommende kommune.
Listerkommunene, Hægebostad, Åseral, Audnedal, Marnardal og Lindesnes har etablert en samarbeidsavtale om interkommunalt samarbeid om felles sekretariat for overformynderiene. Formålet med dette samarbeidet er å øke kapasiteten, sikre kontinuiteten, heve kompetansen og styrke fagmiljøet innen overformynderiene i de samarbeidende kommuner. Det felles sekretariatet skal bistå det enkelte overformynderi med sekretærfunksjoner som arkiv, journalføring, regnskap, saksforberedelse og saksbehandling med mer. Dette er altså en helt annerledes samarbeidsform enn den som er valgt for Grenland. I Listersamarbeidet har samtlige kommuner beholdt sitt overformynderi.
I Listersamarbeidet er det et eget styre som består av rådmennene i de deltakende kommuner. Audnedal er vertskommune for samarbeidet.
Kostnadsfordelingen mellom kommunene er slik at hver kommune betaler sin prosentvise andel av vedtatt budsjett til vertskommunen og fordeler kostnadene slik:
1/3 av kostnadene deles likt på kommunene
2/3 deles i forhold til folketall pr. 1.1. året før regnskapsåret.
Fordelingen revideres hvert år med grunnlag i folketallet ved siste årsskifte.
Med bakgrunn i Justisdepartementets uttalelser i august 08, har arbeidsgruppa vurdert hensiktsmessigheten ved å etablere et interkommunalt samarbeid om felles overformynderi på det nåværende tidspunkt.
Med bakgrunn i departementets uklare tilbakemeldinger på tidspunkt for en eventuell iverksetting av ny vergemålslov, og usikkerheten omkring organiseringen av fremtidens overformynderier, vil arbeidsgruppa tilrå at samarbeidet etableres så snart dette praktisk kan la seg gjøre, primært fra 1.1.09.
Utvalget har vurdert ulike organisatoriske modeller slik som at en kommune fungerer som et rent sekretariat for hver av kommunenes eget overformynderi til at det opprettes et felles overformynderi med en av kommunene som vertskommune.
Et sekretariat slik som Listerkommunene har etablert, letter overformyndernes arbeidssituasjon. Dersom et slikt sekretariat ikke har knyttet til seg en jurist, er det ikke sikkert at det samtidig er en styrking av rettsikkerheten for innbyggerne. Sannsynligvis blir det heller ikke ens praksis i regionen. De samarbeidende kommuner i Listerregionen opprettholder sine overformyndere som i dag. Denne samarbeidsmodellen samsvarer ikke med det formål arbeidsgruppa har lagt til grunn, jfr. ovenfor.
Et felles overformynderi med fast formann vil etter utvalgets mening være rasjonelt og effektivt. Det vil bety ens praksis i regionen og at rettssikkerheten i forhold til brukerne vil øke.
Arbeidsgruppa tilrår derfor at samarbeidet organiseres som et vertskommunesamarbeid, med Arendal kommune som vertskommune, i medhold av kommunelovens § 28 a og b. Valget av Arendal kommune som vertskommune skyldes at denne kommunen er den eneste som har fast formann i dag (dvs. jurist med samme fullmakt/egenskaper som en dommer).
Organisatoriske og økonomiske konsekvenser av arbeidsgruppas tilråding
Organisatoriske konsekvenser
Ett felles overformynderi vil ha fordeler både faglig og organisatorisk. Å knytte et felles overformynderi opp mot den kommunen som i dag har fast formann, vil bidra til å styrke rettsikkerheten rundt borgerne i de øvrige kommuner som har behov for bistand fra overformynderiet. Vergemålslovens krav til overformynderiene er omfattende, og en har stor respekt for de valgte overformyndere i kommunene i dag som har påtatt seg utfordringene det er med å være overformynder, uten å ha juridiske kompetanse og uten å ha et profesjonelt sekretariat å støtte seg på.
Overformynderiet tilrås å ha et styre med fast formann, to valgte overformyndere og to varamenn. Utvalget foreslår at de 6 samarbeidende kommunene i fellesskap velger 2 overformynderne som skal delta på møtene sammen med den faste formann.
Konkret foreslås det at den faste formannen og valgte overformyndere fra 2 av kommunene utgjør styret. Styret skal ha 4 vararepresentanter fra de kommuner som ikke har medlemmer i styret. Styret oppnevnes for 4 år i tråd med kommunal valgperiode.
Vararepresentantene kan innkalles til møter med styret når det er saker fra vedkommendes kommune dersom den faste formannen finner dette nødvendig. Vedkommende kan evt. delta på telefon el.l.
Utvalget tilrår at styremøtene i overformynderiene også legges til andre steder enn vertskom- munen.
Sammensetningen av det faste styret bør foretas slik at kommunenes overformyndere sitter i styret i 4 år. Det vises for øvrig til nærmere beskrivelse i samarbeidsavtalen.
Etablering av ett felles overformynderi vil kreve mye arbeid i oppstartfasten. bl. a. må alle brukerne legges inn i samme datasystem og med ett overformynderistyre. Dette vil imidlertid styrke rettssikkerheten for den enkelte. I dagens system er oppbevaring av personsensitivt materiale i vergemålssaker, løst ulikt i kommunene, alt fra å ha datasystemer i egen kommune, til å ha mapper/permer på den enkelte bruker hjemme hos valgt forretningsførende overformynder.
Arendal overformynderi har i dag særskilt forvaltning for den enkelte klient. Det er imidlertid mulig etter vml. § 69 å ha fellesforvaltning av hele formuesmassen. Dette vil nok kunne gi noe bedre avkastning, men vil kreve en styrking av kompetansen i overformynderiet hva angår økonomi og plasseringsformer. Utvalget vil ikke på det nåværende tidspunkt foreslå at en går bort fra særskilt forvaltning av den enkeltes formue. Utvalget har drøftet plassering av formuesmassen. En tilrår at midlene inntil videre plasseres som i dag.
Konkret vil det bli vertskommunen som får ansvar for å etablere tjenesten på en hensiktsmessig måte, i tråd med det som de samarbeidende kommuner vedtar gjennom samarbeidsavtalen og bestemmelser i vergemålsloven.
Utvalget tilrår at et felles interkommunalt samarbeid om overformynderiet får betegnelsen Østre Agder Overformynderi.
Ressursmessige konsekvenser
Utvalget er innforstått med at et interkommunalt overformynderi vil kreve økte ressurser i form av økt bemanning. Ordningen vil gi noe økte kostnader for kommunene, men det legges stor vekt på at samarbeidet bidrar til:
Effektiv utførelse av lovpålagte oppgaver
Større fagmiljø med høy faglig kompetanse
Redusert sårbarhet
Rask saksbehandling
Habilitet og rettsikkerhet i saksbehandlingen.
Arendal overformynderi er tydelig på at dersom en skal kunne gå inn i et slik samarbeid kreves det at det nye overformynderiet har en minimumsbemanning på 2.50 årsverk. Til orientering kan nevnes at Justisdepartementet i NOU nr. 16:2004 har antydet 5-7 årsverk på et overformynderi med et befolkningsgrunnlag på 50 – 60 000.
Utvalget forutsetter at fast formann (juristen) skal ansettes i minimum 75 % stilling. Øvrig personell ansettes i forhold til kvalifikasjoner.
Overformynderisamarbeidet i Østre Agder vil betjene en befolkningsmasse på ca 60.000 og utvalget tilrår at utgiftene fordeles prosentvis i forhold til innbyggertallet pr.1.1.08 med årlige justeringer.
Når det gjelder nedenstående punkter i kostnadene, vil utvalget foreslå:
Møtegodtgjøring til overformyndere må fastsettes særskilt i forbindelse med etablering av Østre Agder overformynderi. Samarbeidsorganet bør fastsette dette.
Eventuell godtgjøring til hjelpeverger skal i henhold til vml. § 90 c og § 17 dekkes av den umyndige selv. Har den umyndige ikke midler, eller finner overformynderne enstemmig at midlene er for ubetydelige til at den umyndige selv bør bære utgiftene til oppnevnt verge/hjelpeverge skal dette dekkes av kommunen.
Dersom det felles overformynderi finner at en hjelpeverge ikke kan få godgjøring/- utgiftsdekning fra den hjelpevergetrengende, må den enkelte kommune selv dekke dette etter satser fastsatt av Østre Agder overformynderi. Dette innebærer at den enkelte kommune bør avsette midler på budsjettet til disse formål.
Forsikring. Vml. uttaler i § 92 at kommunen er ansvarlig for tap som en overformynder ved pliktstridig eller forsømmelig forhold har påført en umyndig eller overformynderiets fellesmasse. De fleste kommuner har forsikret seg mot dette via den generelle ansvarsforsikring som kommunene har. Budsjettmessig er det avsatt
kr. 20 000,- til dette. Østre Agder overformynderi er ansvarlig for at det inngås en særlig forsikringsavtale i forhold til et felles interkommunalt overformynderi.
Revisjon. Utvalget forutsetter at vertskommunen er ansvarlig for revisjon og at dette ikke påfører det felles interkommunale overformynderiet kostnader.
Forvaltningsavgift
Etter vergemålslovens § 30 2. ledd kan kommuner hvor der er ansatt fast formann kreve årlig forvaltningsavgift av midler som overformynderiet forvalter. Forvaltningsavgiften er satt til 6 % av årlig opptjente renter. Arendal overformynderi har fra juli 2001 krevd forvaltningsavgift.
Forvaltningsavgiften går til fratrekk før utgiftsfordeling. Forslag til budsjett følger vedlagt som vedlegg 3.
Avtale om interkommunalt overformynderi
mellom
Arendal, Tvedestrand, Åmli, Vegårshei, Risør og Gjerstad kommuner
Formål med avtalen
Formålet med avtalen er å styrke rettssikkerheten og sikre lik praksis for innbyggerne i de samarbeidende kommuner og som har behov for bistand fra overformynderiet.
Avtalen omfatter etablering av et interkommunalt overformynderi, kalt Østre Agder overformynderi i henhold til kommunelovens § 28 a. Overformynderiets oppgaver er i hovedsak knyttet til Vergemålsloven med tilhørende forskrifter.
Avtaleperiode
Denne avtalen er inngått mellom Arendal, Tvedestrand, Åmli, Vegårshei, Risør og Gjerstad kommuner og gjelder inntil 1.1.2011 med mulighet til forlengelse, med mindre en ny lov om organisering av overformynderiets virksomhet trer i kraft før dette.
Dersom en av kommunene av økonomiske eller andre årsaker ønsker å tre ut av samarbeidet, kan dette gjøres i avtaleperioden med minst 12 – tolv - måneders varsel i forbindelse med behandling av kommende års budsjett. Fratredelse kan da først skje ett år etter, pr.1.1. Samarbeidsorganet kan når som helst beslutte at avtalen skal reforhandles.
Organisering av Østre Agder overformynderi
Arendal kommune skal være vertskommune for Østre Agder overformynderi og overformynderiet lokaliseres til Arendal kultur og rådhus. Ved avtalens inngåelse knyttes det i alt 2,5 stillinger til virksomheten. Ansatte som i dag arbeider innen saksområdet i de samarbeidende kommunene skal tilbys stillingene.
Fast formann i Arendal overformynderi blir fast formann i Østre Agder overformynderi og skal utføre de lovpålagte oppgaver som den faste formannen er tillagt etter lover og forskrifter.
Arendal kommune har arbeidsgiveransvaret for de ansatte i avtaleperioden.
Det velges 2 overformyndere og 4 vararepresentanter blant overformyndere i Arendal, Tvedestrand, Åmli, Vegårshei, Risør og Gjerstad kommuner.
Rapportering/årsregnskap
Vertskommunen forplikter seg til å utarbeide årsrapport med driftsregnskap innen 1.3. hvert år. Årsrapport med regnskap skal forelegges kommunestyret i de samarbeidende kommunene til orientering.
Økonomi
Kommunene skal dekke sin andel av kostnadene basert på en prosentvis fordeling i henhold til folketall pr. 1.1.08 med årlige justeringer.
Vertskommunen utarbeider budsjettforslag for samarbeidet innen 15.9. hvert år. Budsjettet oversendes rådmennene i de samarbeidende kommunene, som forelegger dette til godkjenning for kommunestyrene/bystyrene.
Vertskommunen fakturerer de øvrige kommunene halvårlig a konto med forfall 1.6. og 1.12. i henhold til fordelingsnøkkel og vedtatt budsjett. Endelig avregning skjer hvert år ved regnskapsavslutning.
Samarbeidsmøter
Arendal kommune er ansvarlig for at det avholdes samarbeidsmøter mellom Østre Agder overformynderi og de samarbeidende kommunene 1-2 gang per år. Samarbeidsmøtet består av rådmennene eller den han/hun utpeker.
Samarbeidsmøtet skal bl.a.
fastsette styresammensetning
godkjenne eventuelle budsjettøkninger
Tvisteløsninger
Uenighet mellom vertskommunen og den enkelte av de samarbeidende kommunene om forståelsen av avtalen skal søkes løst gjennom forhandlinger.
Fører ikke dette fram oppnevnes en nemnd på 7 deltakere bestående av representant fra fylkesmannen (leder) samt representant fra hver av de seks kommunene. Ved stemmelikhet har fylkesmannen dobbeltstemme.
Arendal kommune Tvedestrand kommune
Dato Dato
Torill Rolstad Larsen Jan Dukene
Ordfører ordførere
Åmli kommune Vegårshei kommune
Dato dato
Tellef Olstad Maya Tvedt Berli
Ordfører ordfører
Risør kommune Gjerstad kommune
Dato dato
Knut Henning Thygesen Rune Hagestrand
Ordfører ordfører
Vedlegg 1 - Lovgrunnlag Vergemålsloven
Vergemålsloven av 22.4.1927 har bl.a. følgende bestemmelser:
§ 17. Vergen har krav på å få dekket nødvendige utlegg. I den utstrekning det er rimelig, kan vergen også få dekket tapt arbeidsfortjeneste eller få vederlag for arbeidet som verge. Kravet avgjøres av overformynderne.
Utgifter etter første ledd dekkes av den umyndiges midler. Har den umyndige ikke midler, eller finner overformynderne enstemmig at midlene er for ubetydelige til at den umyndige selv bør bære utgiftene til oppnevnt verge, dekkes disse av kommunen.
§ 19. I hver by og i hvert herred skal der være et overformynderi.
§ 20. Overformynderiet har vanlig to overformyndere. De velges, en hvert annet år, av kommunen for fire år regnet fra 1 januar året efter valget. Første gang velges to; den ene skal efter loddtrekning fratre efter to års tjeneste.
Hvert annet år velges for de følgende to år to varamenn til å gjøre tjeneste når nogen av de valgte medlemmer er ugild eller har forfall. Ordenen mellem varamennene bestemmes ved valget.
§ 24. Kommunen avgjør hvem av overformynderne som skal føre overformynderiets bøker, foreta registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, forvare dokumentene og sørge for at de umyndiges verdipapirer og bankbøker blir anbrakt i bank. Blir oppbevaring i overformynderiet tillatt, har denne overformynder (den forretningsførende) ansvaret for oppbevaringen. Den forretningsførende overformynder kan kvittere for innkomne midler. Han fastsetter møter, forbereder sakene og ekspederer dem i henhold til de vedtak som er gjort.
Den annen overformynder plikter så ofte han finner det hensiktsmessig og minst en gang hvert fjerdingår å holde ettersyn hos den forretningsførende overformynder, og se etter at regnskapene er ordentlig ført og at verdipapirer og bankbøker er levert til oppbevaring i bank. Er tillatelse gitt til oppbevaring i overformynderiet, må han kontrollere at verdipapirer og bankbøker er til stede og i orden. Om sitt ettersyn skal han gjøre tilførsel i en ettersynsbok. Har han funnet noe å feste seg ved, skal han uten opphold melde fra til kommunen.
Departementet kan bestemme at føringen av overformynderiets regnskaper skal overlates til kommunens regnskapskontor.
Nærmere regler om forretningsførselen, herunder om regnskapsførselen, de bøker og lister som skal føres, og om hvilke arbeidsoppgaver som kan overlates til kontorhjelpen, gis av departementet.
§ 25. Begge overformynderne skal være med på de avgjørelser som er lagt under overformynderiet. Kan de ikke bli enige, og enstemmighet ikke kreves, skal saken legges frem for skifteforvalteren, som avgjør saken.
§ 28. Kongen kan etter søknad fra kommunestyret bestemme at overformynderiet skal ha en fast formann.
Formannen skal ha de samme egenskaper som dommere og ansettes av kommunen. Formannen skal stille en av kommunen godkjent sikkerhet for et så stort beløp som Kongen bestemmer.
§ 29. Den faste formann skal føre tilsyn med vergene. Han skal på eget ansvar styre og gjøre regnskap for de midler som hører under overformynderiet. Han fører overformynderiets bøker, foretar registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og forvarer dokumenter, verdipapirer og bankbøker i de tilfelle hvor fritak for plikt til oppbevaring i bank er gitt, jf § 65 første ledd. Departementet kan bestemme at føringen av regnskapene skal overlates til kommunens regnskapskontor.
De øvrige saker som er lagt under overformynderiet eller dets medvirkning, skal høre under det samlede overformynderi.
De valgte overformyndere skal føre tilsyn med formannens forvaltning og være med på å bedømme sikkerheten for midler som lånes ut. De skal også være med og avgjøre de saker vedkommende forvaltningen, som formannen eller en verge ønsker lagt frem for det samlede overformynderi.
Sakene avgjøres av det samlede overformynderi med stemmeflerhet, når ikke annet særskilt er bestemt. Skifteforvalteren deltar ikke i noen avgjørelse.
Kongen gir nærmere forskrifter om forretningsordenen, efter uttalelse fra kommunen.
§ 30. Er fast formann ansatt, skal hans lønn og de øvrige utgifter ved overformynderiet betales av kommunen.
Som tilskudd til dekning av kommunens utgifter etter foregående ledd svares en forvaltningsavgift av de midler som forvaltes av overformynderiet etter § 62. Avgift regnes likevel ikke av verdipapirer og bankbøker som oppbevares i bank etter § 65 første ledd. Kongen fastsetter avgiftens størrelse i prosent av midlenes avkastning i regnskapsåret.
Kongen kan fastsette mindre lempninger for å lette utregningen av avgiften.
§ 30a. Forvaltningsloven gjelder for overformyndernes avgjørelser etter denne lov, når ikke en annen regel framgår av loven. For vedtak truffet av overformynderne er fylkesmannen klageinstans.
Lov om kommuner og fylkeskommuner av 24.9.92 har bestemmelser om ulike typer interkommunalt samarbeid:
§ 27. Interkommunalt og interfylkeskommunalt samarbeid.
To eller flere kommuner, to eller flere fylkeskommuner, eller en eller flere kommuner og en eller flere fylkeskommuner, kan opprette et eget styre til løsning av felles oppgaver. Kommunestyret og fylkestinget gjør selv vedtak om opprettelse av slikt styre. Til slikt styre kan kommunestyret eller fylkestinget selv gi myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering.
Kongen kan gi pålegg om opprettelse av styre som nevnt i første ledd.
Vedtektene for det interkommunale styre skal inneholde bestemmelser om:
a. | styrets sammensetning og hvordan det utpekes, |
b. | området for styrets virksomhet, |
c. | hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd til virksomheten, |
d. | hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser, |
e. | uttreden fra eller oppløsning av samarbeidet. |
Den enkelte kommune og fylkeskommune kan i alle fall med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i det interkommunale samarbeid og kreve seg utløst av det. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men ikke til mer enn verdien av de midler vedkommende kommune eller fylkeskommune har skutt inn.
Oppsigelse av avtale om interkommunalt styre kan bringes inn for departementet.
Departementet kan gi pålegg om at samarbeidet skal fortsette i et nærmere bestemt tidsrom eller inntil videre, hvor samfunnsmessige interesser eller hensynet til samarbeidende kommuner tilsier dette.
§ 28a. Overføring av myndighet til vertskommune
1. En kommune kan overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver, herunder delegere myndighet til å treffe vedtak som omtalt i forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a (offentlig myndighetsutøvelse) til en vertskommune etter §§ 28 b og 28 c hvis den aktuelle lov ikke er til hinder for det.
§ 28b. Administrativt vertskommunesamarbeid
1. En kommune (samarbeidskommune) kan avtale med en annen kommune (vertskommune) at vertskommunen skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser etter delegert myndighet fra samarbeidskommunen i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning.
Delegasjon av myndighet som nevnt i nr. 1 skjer ved at kommunestyret eller fylkestinget selv gir instruks til egen administrasjonssjef om delegasjon til administrasjonssjefen i vertskommunen.
Folkevalgte organer i vertskommunen har ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet der delegasjon er skjedd i samsvar med nr. 3.
En samarbeidskommune kan gi vertskommunen instruks om utøvelsen av den delegerte myndighet i saker som alene gjelder samarbeidskommunen eller berørte innbyggere.
For vedtak vertskommunen treffer etter delegasjon fra en samarbeidskommune, har samarbeidskommunen samme omgjøringsmyndighet som etter forvaltningsloven § 35 første ledd.
§ 28e. Samarbeidsavtalen
For et vertskommunesamarbeid skal det opprettes en skriftlig samarbeidsavtale. Avtalen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv. Endringer i avtalen som gjelder forhold som omtalt i nr. 2 og 3, skal skje på samme måte.
Samarbeidsavtalen skal inneholde bestemmelser om:
a) | angivelse av deltakerne og hvilken av disse som er vertskommunen, |
b) | hvilke oppgaver og hvilken avgjørelsesmyndighet som skal legges til vertskommunen, |
c) | tidspunkt for overføring av oppgaver og avgjørelsesmyndighet, |
d) | underretning til deltakerne om vedtak som treffes i vertskommunen, |
e) | det økonomiske oppgjøret mellom samarbeidskommunene og vertskommunen, |
f) | nærmere regler for uttreden og avvikling av samarbeidet, |
g) | annet som etter lov krever avtale. |
I avtale om vertskommunesamarbeid med felles nemnd skal avtalen også inneholde bestemmelser om antall representanter i nemnda fra den enkelte deltaker.
I et vertskommunesamarbeid mellom kommuner skal vertskommunen orientere fylkesmannen om etableringen av samarbeidet. I et vertskommunesamarbeid mellom fylkeskommuner skal vertskommunen orientere departementet om etableringen av samarbeidet.
Vedlegg 2 – faktaopplysninger fra kommunene
Kommune | Antall Innbygg. | Budsjett 2008 | Forvalt- nings- kapital | Godtgjøring Overformyndere | Antall Hjelpe- verger | Godtgjøring hjelpeverge | |Antall mynd- linger | Ant. Hjelpe- verge- trengende |
Åmli | 1836 | 18.400 | 1 040 000 | 6 000 kr. 300 pr. møte | 6 | 0 | 0 | 7 |
Risør | 6888 | ** | Myndlinger* 7 005 646 Hjelpe- verge- trengende 12 751 654 | Forretningsførende: Kr 2 000,- pr. mnd. Øvrige: 375,- pr. møte | 47 | Dekning av utgifter | Med midler: Ca. 25 Totalt (inkl. sagspant bil, arveoppgj.: 40 | 68 |
Vegårshei | 1880 | 5.000 | 6 334 688 | 1000,- | 12 | Får dekket sine utgifter av den enkelte hjelpetrengende | 4 | |
Gjerstad | 2519 | 30.000 | 4 600 000 | 10 000,- | 15 | 0 | 6 | 15 |
Arendal | 40700 | 302.000*** | 48 498 352 | 10 500 kr 500 pr. møte | 190 | 51 975 | 201 | 240 |
Tvedestrand | 5874 | 89.000 | 11 501 800 | 16 | 17 | 17 |
Kommune | Antall Innbygg. | Budsjett 2008 | Forvalt- nings- kapital | Godtgjøring Overformyndere | Antall Hjelpe- verger | Godtgjøring hjelpeverge | |Antall mynd- linger | Ant. Hjelpe- verge- trengende |
Åmli | 1836 | 18.400 | 1 040 000 | 6 000 kr. 300 pr. møte | 6 | 0 | 0 | 7 |
Risør | 6888 | ** | Myndlinger* 7 005 646 Hjelpe- verge- trengende 12 751 654 | Forretningsførende: Kr 2 000,- pr. mnd. Øvrige: 375,- pr. møte | 47 | Dekning av utgifter | Med midler: Ca. 25 Totalt (inkl. sagspant bil, arveoppgj.: 40 | 68 |
Vegårshei | 1880 | 5.000 | 6 334 688 | 1000,- | 12 | Får dekket sine utgifter av den enkelte hjelpetrengende | 4 | |
Gjerstad | 2519 | 30.000 | 4 600 000 | 10 000,- | 15 | 0 | 6 | 15 |
Arendal | 40700 | 302.000*** | 48 498 352 | 10 500 kr 500 pr. møte | 190 | 51 975 | 201 | 240 |
Tvedestrand | 5874 | 89.000 | 11 501 800 | 16 | 17 | 17 |
Nedfor følger faktaopplysninger om overformynderiene i de samarbeidende kommuner pr. 1.1.08:
* forvaltningskap. Pr. 1.1.2007
** overformynderiet har ikke eget budsjett. Godtgjøringer, opplæring mv. tas av det ordinære budsjett under Politisk aktivitet. Forretningsførende overformynder er ansatt i Risør kommune (enhet for omsorg). Hun bruker eget kontor, PC, telefon osv, og kontorutgifter, porto og lignende dekkes av enhetens budsjett.
***I budsjettet for 2008 ligger lønn i 50% stilling for sekretær (ca. 242 000) Arendal kommune tar inn ca. kr 55 000 i forvaltningsavgift (varierer med renta) Dataprogrammet vårt koster ca. 20 000,- pr. år.
VEDLEGG 3- budsjettforslag 2009
Forutsetning 2,5 stilling i Østre Agder Overformynderi
Fordeling av utgifter ut fra 59697 innbyggere folketal pr. 01.01 med årlig justering
Forslag til fordeling av kostnader pr. kommune basert på det totale budsjettet for Østre Agder Overformynderi fordeling av utgifter etter folketall.
Forutsetning 2,5 stilling i Østre Agder Overformynderi
Fordeling av utgifter ut fra 59697 innbyggere folketal pr. 01.01 med årlig justering
Forslag til fordeling av kostnader pr. kommune basert på det totale budsjettet for Østre Agder Overformynderi fordeling av utgifter etter folketall.
Østre Agder Overformynderi | Arendal | Tvedestrand | Risør | Gjerstad | Vegårshei | Åmli | Totalt |
Antall innbyggere | 40700 | 5874 | 6888 | 2519 | 1880 | 1836 | 59697 |
% vis andel av kostnadene | 68,18 | 9,84 | 11,54 | 4,22 | 3,15 | 3,08 | 100,00 |
omregnet til stillingshjemler pr kommune | 1,70 | 0,25 | 0,29 | 0,11 | 0,08 | 0,08 | 2,50 |
Budsjett 2009
Kontotekst Utgifter | Budsjett | Arendal | Tvedestrand | Risør | Gjerstad | Vegårshei | Åmli | Kontroll summering |
Lønn(inkl. feriepenger) | 1 035 788 | 706 175 | 101 918 | 119 512 | 43 707 | 32 619 | 31 856 | 1 035 788 |
Møtegodtgjørelse | 18 000 | 12 272 | 1 771 | 2 077 | 760 | 567 | 554 | 18 000 |
Pensjonsutg. | 155 368 | 105 926 | 15 288 | 17 927 | 6 556 | 4 893 | 4 778 | 155 368 |
Arb.g.avg | 170 491 | 116 237 | 16 776 | 19 672 | 7 194 | 5 369 | 5 244 | 170 491 |
Kontormateriell | 20 000 | 13 636 | 1 968 | 2 308 | 844 | 630 | 615 | 20 000 |
Bevertning | 2 000 | 1 364 | 197 | 231 | 84 | 63 | 62 | 2 000 |
Inventar/utstyr | 20 000 | 13 636 | 1 968 | 2 308 | 844 | 630 | 615 | 20 000 |
Kjøregodtgjørelse | 5 000 | 3 409 | 492 | 577 | 211 | 157 | 154 | 5 000 |
Opplæring /kurs | 12 000 | 8 181 | 1 181 | 1 385 | 506 | 378 | 369 | 12 000 |
Porto | 3 000 | 2 045 | 295 | 346 | 127 | 94 | 92 | 3 000 |
Telefon | 15 000 | 10 227 | 1 476 | 1 731 | 633 | 472 | 461 | 15 000 |
Kontingenter | 4 000 | 2 727 | 394 | 462 | 169 | 126 | 123 | 4 000 |
Lisenser driftsavtaler | 25 000 | 17 044 | 2 460 | 2 885 | 1 055 | 787 | 769 | 25 000 |
Datautstyr | 20 000 | 13 636 | 1 968 | 2 308 | 844 | 630 | 615 | 20 000 |
Forsikring | 20 000 | 13 636 | 1 968 | 2 308 | 844 | 630 | 615 | 20 000 |
Sum utgifter | 1 525 647 | 1 040 150 | 150 119 | 176 033 | 64 377 | 48 046 | 46 922 | 1 525 647 |
utgifter i % av tot. | 68,18 | 9,84 | 11,54 | 4,22 | 3,15 | 3,08 | 100,00 | |
Inntekter | ||||||||
Fordeling | 140 640 | 95 885 | 13 839 | 16 227 | 5 935 | 4 429 | 4 325 | 140 640 |
Netto utg. | 1 385 007 | 944 265 | 136 280 | 159 806 | 58 442 | 43 617 | 42 596 | 1 385 007 |
G En | jerstad kommune het for samfunn og teknikk | Saksfremlegg |
Dato Arki | : 28.10.2008 vref: 2008/1699-3 / 41/41 | Hans Lunden 37 11 97 24 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/80 | Kommunestyret | 30.10.2008 |
Utvidelse av areal Sunde skole
Rådmannens innstilling:
Saksdokumenter:
Kommunestyrets vedtak
Arkitekt kontoret Kjell Jensen a/s
Ny skisse blir lagt frem på møte
Saksopplysninger:
Kommunestyret gjorde endelig vedtak i møte 22.05.2008:
Gjerstad kommunestyre vedtar å bygge ut Sunde skole etter alternativ 3 i prosjektrapporten.
Murbygget og vestre paviljong rives. Østre paviljong rives i den grad tekniske anlegg ikke skal plasseres i den.
2.1)Kommunestyret ber rådmannen under utarbeidelsen av forprosjektet legge til rette for at vestibylearealet på skolen tilpasses kulturhusformål, ved å inkludere en fleksibel tribuneløsning, samt tilstrekkelig lyd- og lysutstyr for scenebruk
Nytt garderobeanlegg bygges etter alternativ 2.
3.1)Rådmannen bes under utarbeidelsen av forprosjektet vurdere å redusere fra to til ett garderobesett
Gymnastikksal og svømmebasseng rehabiliteres i tråd med prosjektrapportens anbefalinger
Rådmannen får fullmakt til å fullføre forprosjektet som legges fram for kommunestyret i løpet av høsten 2008
Bygging av ny idrettshall bør ev. komme som et senere byggetrinn
Ubenyttede midler på investeringskonto ”Strakstiltak Sunde skole” omdisponeres og øremerkes inventar og utstyr ny skole.
Det ble utarbeidet et skisseprosjekt i løpet av vinteren og våren 2008, som lå til grunn for politisk behandling av saken. I dette skisseprosjektet var bygningskroppen utformet med tanke på mest mulig effektiv arealutnyttelse og god energiøkonomisering, og stor grad av fleksibilitet i valg av planløsninger.
Den skisserte bygningskroppen hadde en kjerne sentralt i bygget med adkomst til de fleste funksjoner, og minimalt med korridorer. Det var dette kjernearealet med vestibyle som var tenkt tilpasset kulturhusformål/amfi, jmfr. vedtakets pkt. 2.1.
Etter at arkitekten har jobbet mer detaljert med tegninger og planløsninger, viser det seg nå at arealet til kulturhusformål blir nokså lite, hvis det skal plasseres innenfor de arealrammer som er lagt til grunn i skisseprosjektet. Det vil kunne gi plass til ca 90 personer.
Slik rådmannen har oppfattet det, er det atskillig færre enn det antallet som var tenkt da dette punktet (2.1) ble foreslått tatt inn og vedtatt under kommunestyrets behandling av saken 22. mai. For å kunne tilfredsstille dette behovet, kreves det en del større arealrammer, og sannsynligvis også annen utforming av bygningskroppen.
Dette endrer forutsetningene for forprosjektet som vi har inngått bindende kontrakt med arkitekten om. Ut fra dette har rådmannen bedt arkitekten om å gjøre en vurdering av videre framdrift og konsekvenser når det gjelder tidsrammer som er satt, arealbehov og økonomi, dersom en velger legge inn en forutsetning om betydelig større kapasitet på kulturhusdelen.
Arkitektkontoret Kjell Jensen A/S har gitt en vurdering som er oppsummert nedenfor:
Vi anslår en minimum øking av arealet for å innpasse en tribune (fast eller teleskop) til 150 personer samt med plass til ytterligere 150 personer på stoler til ca. 500m2. Dette arealer dekker selve sitteplassene( 1.0m2 pr.person = 300m2), gangpassasjer , økt garderobekapasitet og øking av gjestetoaletter, noe økt teknisk rom.
Det er da regnet med at en scene kan sambrukes med skolen (som musikkrom). Det er ikke regnet med økt lagerkapasitet, bakscener, sminkerom eller lignende.
Med referanse til de siste priser vi har fått fra entreprenører på utsendte tilbud ligger dagens byggekostnad på ca. kr. 20.000,- /m2 eks. moms. Våre siste referanser er i tilknytning til kontorlokaler. En slik sal er noe enklere enn kontorlokaler Tar man hensyn til at det kreves ( 4- 7m3 pr. person) må salen ha en høyde på 5m. Vi anbefaler derfor at det regnes med en byggekostnad som for kontorlokaler.
Dersom formannskapet vedtar at prosjektet skal tegnes med en sal med plass til 300 personer er det ikke mulig å tegne dette prosjektet med utgangspunkt i skisseprosjektet utarbeidet av Asplan Viak.
Det betyr at vi må tegne et nytt bygg på tomten. Dette betyr igjen at vi ikke kan ferdigstille forprosjektet innenfor det tidskjema som ble avtalt i kontraktsmøte den: 25.09.2008. Vi ber om seks uker utover avtalt dato 01.12.2008 til å utforme et nytt skisseprosjekt og utarbeide forprosjektet.
Arealet, kostnader og fremdrift endres med en eventuell beslutning om å prosjektere bygget med plass til 300 personer i en sal.
Arealet på prosjektet samlet øker med 15% fra det vi gav tilbud på. Prosjekteringsgruppens honorar foreslås øket med 15% i forhold til tilbud gitt den 12.08.2008.
I forprosjektet som er utarbeidet så langt, er det allerede tatt en del viktige avgjørelser, og omstendigheter på stedet er undersøkt og kartlagt. Dette gjelder avstand til vei og grunnforhold. Dette gir oss et godt utgangspunkt for å tegne et godt bygg som passer på stedet.
Kommunestyret gjorde endelig vedtak i møte 22.05.2008:
Rådmannens vurdering/merknader:
Dersom hele arealbehovet for kulturhusdelen skal komme som tilleggsareal til de arealrammene som har ligget i skisseprosjektet, vil dette medføre økte investeringskostnader på 500m2 x 20.000,-kr/m2 = 10 mill.kr + mva, med en tilsvarende økning av lånerammen.
Arktekten har antydet at det vil være aktuelt å vurdere annen utforming av bygget enn det som har ligget til grunn i skisseprosjektet. Hva det vil kunne bety for totalarealet, er ikke mulig for rådmannen å ha noen sikker mening om på nåværende tidspunkt. Det vil først komme fram dersom arkitekten får i oppdrag å se nærmere på dette, men det er ikke utenkelig at det vil kunne gi en løsning som ikke krever så mye nytt areal. Det vil i såfall bety mindre ekstra investeringskostnader tilsvarende 20 000 kr/m2.
Det kan også tenkes at det er mulig å finne mer fleksible eller kombinerte løsninger for kulturhusdelen. Det vil kanskje kunne bidra til ytterligere noe reduksjon av arealbehovet. Men heller ikke dette kan en si noe særlig om, uten å begi seg inn i rene spekulasjoner.
Økningen i kostnadene på forprosjektet blir som følger: 709.040,- x 0,15 = 106356,- kr + mva. Dette blir altså merkostnadene til arkitekt. Samtidig vil det være nødvendig med 6 ukers ekstra frist for å få et slikt forprosjekt ferdig. Det vil igjen bety at forprosjektet ikke vil kunne komme fram til politisk behandling før i januar 2009. Om det også vil bety at hele prosjektet med fullføring og ferdigstillelse av ny skole vil bli tilsvarende forsinket, er for tidlig å si noe sikkert om. Risikoen for at så vil skje, er imidlertid klart til stede.
Rådmannen vil også peke på at større areal gir større driftskostnader til oppvarming, vask og vedlikehold. Eventuelt større låneopptak gir økte årlige rentekostnader tilsvarende 80 – 100 000 kroner pr. million økt lånegjeld.
Andelen som kulturdelen representerer av hele prosjektet, vil selvfølgelig være avhengig av hvor mye arealet blir utvidet. Men rådmannen kan ikke unnlate å peke på at prosjektet i utgangspunktet har vært å bygge ny ungdomsskole, som først og fremst skulle ivareta skolens behov og krav i overskuelig framtid.
Rådmannen mener at det er viktig å få en konklusjon på denne problemstillingen så pass tidlig i prosessen, før prosjektet er kommet så langt at konsekvensene blir uforholdsmessig store ved å endre på forprosjektet.
Rådmannen fremmer ingen innstilling i saken, siden den kommer opp med bakgrunn i behov for å avklare tidligere politisk vedtak.
Det er nødvendig å få følgende avklart:
Ønsker kommunestyret at arbeidet forprosjektet skal viderføres med en forutsetning om en kulturhusdel med kapasitet på 300 personer jmfr. vedtakets pkt. 2.1?
Det vil i såfall medføre en forsinkelse av forprosjektet, og en utvidelse av kostnadsrammen på 15 %, utover det som er avtalt i kontrakten med Arkitektkontoret Kjell jensen A/S.
PS 08/81 Eventuelt:
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 20.11.2008
Tid: 18:00
Faste medlemmer som møtte:
Navn Funksjon Representerer
Birger Westlund MEDL H
Odvar Voie Eikeland MEDL SP
Ånon Ausland MEDL V
Brit Brendalsmo MEDL AP
Kjell Trygve Grunnsvoll VAORDF SP
Rune Hagestrand ORDF H
Ragnhild Løvdal Kveim MEDL H
Samuel Arnt Larsen MEDL AP
Kai Ove Sandåker MEDL V
Else Uyar MEDL KRF
Kathrine Hagane MEDL AP
Knut Hagelia MEDL AP
Inger Haldis Løite MEDL AP
Håkon Sundsli MEDL AP
Senada Begic MEDL AP
Kåre Dalane MEDL SP
Elise Aasbø MEDL H
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Gro Anita Gundersen MEDL FRP
Per Arnt Tellefsdal MEDL H
Elisabeth Songe Gryting MEDL SP
Jon Olav Gryting MEDL KRF
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer
Eddny Øybekk Jan Fred Pedersen Arnhild Fone Elizabeth Petersen Knut Erik Ulltveit
Jon Olav Gryting Gro Anita Gundersen Per Arnt Tellefsdal
Birger Westlund (i sak 08/85) Elisabeth Songe Gryting
KRF FRP H
H SP
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell Inger Mari Sørvig
Rådmann
Enhetsleder Administrasjonsenheten
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 08/82 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 08/83 Referatsaker
RS 08/47 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 08/48 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 08/49 Avsluttende rapport LP - modellen Gjerstad kommune
PS 08/84 Eierskapsmelding for Agder Energi AS - Innspill fra Gjerstad kommune
PS 08/85 Flytting av kretsgrenser – evt. utbygging av Fiane skole: PS 08/86 Hedersprisen
PS 08/87 Tilskudd til politiske parti
PS 08/88 Eventuelt:
PS 08/82 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret -
20.11.2008
Protokollen ble godkjent.
PS 08/83 Referatsaker Saksprotokoll i Kommunestyret -
20.11.2008
RS 08/47 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 08/48 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 08/49 Avsluttende rapport LP - modellen Gjerstad kommune Referatsaker tas til orientering.
PS 08/84 Eierskapsmelding for Agder Energi AS - Innspill fra Gjerstad kommune
Rådmannens innstilling:
(Saken legges fram uten innstilling.)
Saksprotokoll i Kommunestyret -
20.11.2008
Gjerstad kommune drøftet innspill til eierskapsmeldingen for Agder energi A/S i kommunestyremøte 20.11.2008. Grunnlaget for drøftingen var AU sitt arbeidsdokument med vedlegg, som var sendt ut til alle eierkommunene i forkant.
Kort oppsummert har Gjerstad kommune følgende synspunkter på Agder Energis framtidig virksomhet og kommunens eierskapsrolle:
Produksjon og leveranse av ren og fornybar energi må være selskapets kjerneaktivitet i framtida. Det betyr at hovedfokus må ligge på aktiviteter som er knyttet til slik type virksomhet.
I tillegg til vannkraft, er det også interessant å satse på annen fornybar energi, spesielt vindkraft.
Det er også svært viktig at Agder Energi kan være en forutsigbar og sikker leverandør av elektrisk kraft til sine kunder. Selskapet må derfor sikre et stabilt strømnett i hele landsdelen, som tåler værmessige og klimatiske utfordringer, også i utkantstrøk.
Selskapet må være bevisst at det har et særlig samfunnsansvar, både knyttet til kjernevirksomheten og til framtidig bærekraftig drift og virksomhet. Samfunnsansvar betyr også at selskapet må søke å optimalisere sin verdiskaping, og slik levere gode overskudd til eierne.
Gjerstad kommune ønsker å beholde sin eierandel i Agder Energi A/S, og mener at salg av kommunens aksjer er uaktuelt på nåværende tidspunkt.
Selskapets solide økonomi tilsier at det bør være mulig for eierne å ta ut et utbytte som ligger en del over dagens nivå. Samtidig ønsker kommunen at utbyttet hele tiden skal være forsvarlig, slik at en sikrer gode drifts- og rammevilkår for selskapet framover. Dette bør også være forutsigbart over tid, noe som både selskapet og eierne vil være tjent med.
Større utbytte ved å ta ut kapital fra selskapet, og dermed redusere egenkapitalen, er mindre aktuelt.
Signalene videreføres til eiermøtet 10.12 08
PS 08/85 Flytting av kretsgrenser – evt. utbygging av Fiane skole: Rådmannens innstilling:
For å sikre at ingen klasser ved barneskolene i Gjerstad blir for store i forhold til bygningsmassens kapasitet vedtar Gjerstad kommunestyre følgende:
Ingen årskull må overskride 28 elever ved noen av skolene.
Dersom det skulle komme tilflytting til en krets som gjør at elevtallet på ett årstrinn vil overskride 28, vil de som sist flyttet inn i kretsen måtte gå på den andre skolen i kommunen. Dersom eleven har søsken i skolepliktig alder kan de foresatte velge hvilken skole evt. søsken skal gå på.
Det settes ikke i gang en utbygging ved Fiane skole på det nåværende tidspunkt.
Kommunestyret opphever sitt tidligere vedtak i sak 07/47 Saksprotokoll i Kommunestyret -
20.11.2008
Representanten Birger Westlund vurderes innhabil i saken, og fratrådte. Vararepresentant Elizabeth Petersen tok sete.
Rådmannen la frem et nytt forslag til innstilling i møtet:
”For å sikre at ingen klasser ved barneskolene i Gjerstad blir for store i forhold til bygningsmassens kapasitet vedtar Gjerstad kommunestyre følgende:
Ingen årskull må overskride 28 elever ved noen av skolene.
Dersom det skulle komme tilflytting til en krets som gjør at elevtallet på ett årstrinn vil overskride 28, vil de som sist flyttet inn i kretsen måtte gå på den andre skolen i kommunen. Dersom eleven har søsken i skolepliktig alder kan de foresatte velge hvilken skole evt. søsken skal gå på.
Elever som allerede er begynt på Gjerstad skole i tråd med pkt. 3 i vedtaket i sak 07/47, kan fortsette som elever ved skolen resten av skoletida hvis de ønsker det.
(Pkt. 3: Elever som ønsker å begynne på Gjerstad skole allerede fra skoleåret 2008/2009 er velkomne til det.)
Det settes ikke i gang en utbygging ved Fiane skole på det nåværende tidspunkt.
Kommunestyret opphever sitt tidligere vedtak i sak 07/47.”
Enstemmig for rådmannens innstilling.
PS 08/86 Hedersprisen Saksprotokoll i Kommunestyret -
20.11.2008
Representant Knut Hagelia foreslår følgende endringer i statuttene og saken:
Nytt pkt. 3
Gjerstad kommunes hederspris består av et hederstegn i form av et diplom, og hederlig omtale.
Det lyses ut en konkurranse der hvem som helst kan lage forslag til diplom som blir kommunens hederstegn. Formannskapet vedtar hvilket forslag som vinner. Vinneren tilkjennes en premie på kr. 5000
Administrasjonen utarbeider konkurranseregler Representant Kåre Dalane fremmet følgende forslag:
Gjerstad kommunes hederspris kan tildelast enkeltpersonar som har gjort ein uvanleg stor medmenneskeleg og samfunnsbyggande innsats i Gjerstad, og på den måten høgda bygdas omdømme blant folk.
Gjerstad kommunes hederspris er kommunens høgste utmerking, og skal berre tildelast særleg gode kandidatar. Prisen treng ikkje bli delt ut kvart år.
Gjerstad kommunes hederspris er eit diplom og eit kunstverk.
Medlemmer av kommunestyret har forslagsrett til prisen. Eit einstemmig formannskap avgjør om prisen skal delast ut.
Det voteres først over representant Knut Hagelias forslag Enstemmig vedtatt
Det voteres deretter punktvis mellom RM og Dalanes forslag på følgende punkter:
Punkt 1) Dalanes forslag vedtatt mot 3 stemmer Punkt 4) Enstemmig for Kåre Dalanes forslag
PS 08/87 Tilskudd til politiske parti Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre vedtar at politiske parti som er representert i kommunestyret i Gjerstad får kr 12,50 i støtte pr. stemme, kr 964,88 for hvert kommunestyremedlem og kr 650 pr. parti i kommunestyret.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
20.11.2008
Enstemmig for rådmannens innstilling.
PS 08/88 Eventuelt: Saksprotokoll i Kommunestyret -
20.11.2008
Representanten Ånon Ausland tar opp:
Tidlig start på møtene, relatert til å være småbarnsforeldre
Flytting av møter i forhold til oppsatt møteplan
Ordføreren svarer representanten
Representant Kåre Dalane tar opp spørsmålet omkring at tilbringertjenesten til Gjerstad stasjon vurderes fjernet. Dette vil svekke kollektivtrafikken i kommunen. På lengre sikt kan det også føre til redusert bruk av tog, og ber om at ordføreren tar dette opp med de rette myndigheter.
Representant Knut Erik Ulltveit etterspør matservering i kommunestyret. Dette er på plass. Representant Else Uyar etterspør resultat i forbindelse med IMDI møte, ordføreren svarer.
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 20.11.2008
Tid: 18:00
Gyldige forfall meldes til utvalgssekretær Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller som e-post: kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter.
Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Etter det ordinære kommunestyremøtet er det kommunestyreverksted om handlingsplan og årsplan for 2009. Se dokumenter sendt til formannskapsmøtet den 13.11.08.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Odvar Voie Eikeland | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Elisabeth Songe Gryting | Medlem | SP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Senada Begic | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Per Arnt Tellefsdal | Medlem | H |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Saksnr Innhold
PS 08/82 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 08/83 Referatsaker
RS 08/47 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 08/48 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 08/49 Avsluttende rapport LP - modellen Gjerstad kommune
PS 08/84 Eierskapsmelding for Agder Energi AS - Innspill fra Gjerstad kommune
PS 08/85 Flytting av kretsgrenser – evt. utbygging av Fiane skole: PS 08/86 Hedersprisen
PS 08/87 Tilskudd til politiske parti
PS 08/88 Eventuelt:
RS 08/47 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 08/48 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 08/49 Avsluttende rapport LP - modellen Gjerstad kommune
Rådmannen
Saksfremlegg
Dato: | 14.11.2008 | Lars Lauvhjell |
Arkivref: | 2008/380-2 / 020 | 37119731 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/84 | Kommunestyret | 20.11.2008 |
Eierskapsmelding for Agder Energi AS - Innspill fra Gjerstad kommune
Rådmannens innstilling:
(Saken legges fram uten innstilling.)
Saksdokumenter:
Innspill fra arbeidsutvalget for eiermøtet i Agder Energi AS
Vedlegg til arbeidsdokumentet
Foilene til professor Trond Randøys foredrag ”God eierstyring i Agder Energi”
Vedtak i Arendal bystyre av 30.10.2008
Bakgrunn for saken
Arbeidsutvalget for eiermøtet i Agder Energi AS har utarbeidet et arbeidsdokument med innspill til lokale diskusjoner i forbindelse med den kommende eierskapsmeldingen for Agder Energi.
Arbeidsutvalget har bedt om at innspill sendes sekretariatet innen 20. november 2008, slik at de kan forberede saken til eiermøtet 10. desember 2008. Gjerstad kommune har imidlertid fått utsatt fristen til å sende sitt innspill til etter kommunsstyremøtet 20. november. Siden arbeidsutvalget ber om innspill basert på lokale politiske drøftinger og diskusjoner i de enkelte eierkommunene, legger rådmannen fram saken uten innstilling.
Saksopplysninger:
Kommunene har mottatt et diskusjonsgrunnlag, jfr. vedlegg 1 til saken. Arbeidsutvalget viser til at
kommunene gjennom en viljeserklæring fram til juni 2013 har forpliktet seg til ikke å selge aksjer i
selskapet. Dette gir en forutsigbarhet i eierskapet, og uttrykker en vilje til langsiktig og aktivt eierskap. Eierskapsmeldingen kan sees på som en oppfølging av viljeserklæringen.
Formålet med eierskapsmeldingen er:
å trekke opp hovedprinsipper som kommunene vil at Agder Energi AS skal drives etter, og
bidra til at både styret, administrasjonen og selskapets omgivelser er mest mulig kjent med de kommunale eiernes forventninger og ambisjoner for selskapet de eier.
Agder Energis kjerneproduksjon er vannkraftproduksjon og strømleveranse. Med utgangspunkt i kjernevirksomheten er selskapet eier av, eller har vesentlige eierinteresser i, til sammen 15 datterselskaper, jfr. vedlegg 2. Det største datterselskapet er Agder Energi Produksjon AS med en omsetning i 2007 på kr 2 194 863 og et driftsresultat på kr 1 262 904.
Gjerstad kommune er eier av 0,69 % av aksjene i Agder Energi AS.
Rådmannens vurdering/merknader:
Arbeidsutvalget for eiermøtet i Agder Energi A/S ønsker kommunenes synspunkter/innspill på følgende forhold:
Hva skal være selskapets kjerneaktiviteter i årene fremover? (Punkt 5 i vedlegg 1)
Utgangspunktet er selskapets vedtekter, hvor det i § 3 heter:
”Selskapets formål er å:
Utnytte, produsere, distribuere og omsette energi
Bidra til sikker og rasjonell energiforsyning
Utnytte beslektede og lønnsomme forretningsmuligheter innen energi, kommunikasjon og infrastruktur.
Formålet skal i hovedsak ivaretas gjennom eierskap i andre selskaper.
Det er en målsetning at selskapet skal være et av de ledende selskaper for energiforsyning i Norge.”
Selskapet har i dag eierinteresser/eierandeler i 15 andre selskaper, jfr. vedlegg 2. Det må legges til
grunn at disse selskapene ligger innenfor formålet i § 3. Arbeidsutvalget ønsker kommunens synspunkter på:
Hvilke aktiviteter anser kommunene å være kjerneaktiviteter i Agder Energi i årene framover ?
(Diskuter gjerne de ulike aktiviteters plass i sirkelmodellen for gradering av kjerneaktiviteter)?
Bør det vurderes endringer i konsernets formålbeskrivelse med tanke på de kommende fem til ti årene ?
Hvordan vil eierne uttrykke selskapets samfunnsansvar? ((Nytt) punkt 5 i vedlegg 1)
Arbeidsutvalget har framlagt følgende definisjon som diskusjonsgrunnlag:
”Agder Energi skal i hovedsak oppfylle sitt samfunnsansvar gjennom å optimalisere sin verdiskapning og levere et størst mulig overskudd til fordeling mellom eierne.”
Med en slik definisjon kan blant annet følgende forhold drøftes:
Hvor går grensen for hva selskapet kan gjøre/ikke gjøre for å oppnå et størst mulig
overskudd?
Finnes det former for engasjement som ikke gir umiddelbart overskudd eller inntjening – men som likevel bør prioriteres? (F.eks. forskning innen fornybar energi, eller annet)
Hvor stor risiko skal selskapet kunne ta for å oppnå størst mulig overskudd?
Det kan i denne sammenheng også vises til formålsbestemmelsen i kommuneloven § 1, hvor det heter:
”Formålet med denne lov er å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig kommunalt og fylkeskommunalt folkestyre, og for en rasjonell og effektiv forvaltning av de kommunale og fylkeskommunale fellesinteresser innenfor rammen av det nasjonale fellesskap og med sikte på en bærekraftig utvikling.”
Hvordan ser kommunen på forholdet mellom selskapets kapital og utbyttepolitikk? (Punkt 6 i vedlegg 1)
Dette dreier seg om forholdet mellom gjeld og egenkapital. Arbeidsutvalget påpeker at en regelmessig gjennomgang av selskapets kapitalstruktur vil gi eierne informasjon om selskapets finansielle styrke og svakheter, og være et grunnlag for vurdering av egenkapitalsituasjonen. Det sies også at for mye og for lite egenkapital kan medføre effektivitetstap.
I den grad kommunene ser på aksjene i Agder Energi som en finansiell plassering, vil utbyttestrategien, eventuelt kapitaljustering, være viktig.
I den grad eierposisjonen vurderes som en industriell plassering, det vil si at kommunene som eier
ønsker å utvikle selskapet til en industriell motor på Sørlandet, må forhold som forretningsrisiko, satsingsområder, bransjemessige særtrekk etc. veies opp mot selskapets behov for egenkapital.
Ved salget av deler av selskapet til Statkraft lå det en finansiell begrunnelse for salget, mens begrunnelsen for å selge mindre enn 50 % av selskapet i større grad var industriell. Man ønsket den gangen både å få ut penger, og samtidig sitte igjen med tilstrekkelig innflytelse i selskapet til
å sikre at selskapet ble værende som en viktig industriell samfunnsbygger på Sørlandet.
Til orientering vedlegges foilene til professor Trond Randøys foredrag ”God eierstyring i Agder Energi”, som ble holdt på eiermøtet 17. september 2008.
Andre viktige forhold (punkt 7 i vedlegg 1)
Arbeidsutvalget tar her opp strategiutvalgtes konklusjoner om forhold som antall styremedlemmer, styremedlemmenes kompetanse, revisjon/forenkling av gjeldende avtaleverk, etablering av dialogforum mellom aksjonærene og nettverk med offentlige eiere i andre energiselskap.
Styret i Agder Energi AS har i dag 12 medlemmer (4 fra kommunene, 4 fra Statkraft og 4 fra de ansatte). Det er viktig å vurdere om en reduksjon av antall styremedlemmer valgt fra kommunene gir tilstrekkelig grunnlag for bredest mulig dialog. Med 4 medlemmer vil flere kommuner ha representasjon i styrende organer i selskapet, noe som styrker eiertilhørigheten.
Eierne kan – uavhengig av antall styremedlemmer – instruere sine valgte styremedlemmer gjennom beslutning i eiermøtet.
Det er viktig at styret har nødvendig kompetanse innenfor de områder selskapet driver, og hvor styrebeslutninger er viktig i selskapets strategi og valg. For kommunenes medlemmer er kjennskap til lokale forhold en viktig kompetanse i styret. Uansett om kommunene skulle velge å la en plass i styret besettes av en utenfor kommunesektoren med kompetanse på kjernevirksomheten, så må det forutsettes at vedkommende representerer kommunene som eier, og må innrette sin stemmegivning i tråd med eierstyringen.
Agder Energi forvalter verdier bygd opp av fellesskapet over svært lang tid. Forvaltning av disse verdiene bør forankres i personer som har legitimitet i befolkningen. Folkevalgte har slik legitimitet.
Forenkling av gjeldende avtaleverk vurderes som en fordel. Eventuelle endringer i innhold må imidlertid behandles på vanlig måte av eierne.
Det bør også være en fordel både å ha en god dialog med øvrige aksjeeiere (Statkraft) og å ha kontakt med offentlige eiere i andre energiselskap.
Konklusjon
Rådmannen legger saken fram til politisk drøfting uten ytterligere kommentarer.
til om
Dette er selskapene i Agder Energi, pr. 2008:
Agder Energi Produksjon AS
Agder Energi Produksjon er en av landets ledende produsenter av miljøvennlig energi. Med 34 kraftstasjoner og mer enn 100 damanlegg drifter selskapet den nest største anleggsparken for vannkraft i Norge. Rangert etter effektivitet, er AE Produksjon blant Norges beste.
AE Produksjon har eierinteresser i 46 vannkraftanlegg på Agder, i Rogaland og i Telemark. Kraftproduksjonen i et normalår er 7,2 TWh. Det tilsvarer rundt 6 % av Norges totale vannkraftproduksjon, eller forbruket til 370 ooo husstander. I tillegg til drift av egne anlegg, er AE Produksjon gjennom operatøravtaler ansvarlig for drift og vedlikehold av andre frittstående vannkraftanlegg på Agder. Selskapet eier i tillegg en vindmøllepark i Lindesnes kommune.
AE Produksjon har et stort antall prosjekter under utvikling innen vann- og vindhaft. Gjennom disse prosjektene vil selskapet gi et viktig bidrag til Norges mål om å øke produksjonen av fornybar energi.
Innen vannkraft er målet å realisere og sette i drift ny produksjonskapasitet tilsvarende 800 GWh innen 2015. Prosjektene ligger i allerede regulerte vassdrag på Agder og i Telemark, og varierer i omfang fra oppgradering av eksisterende anlegg til bygging av nye kraftverk.
AE Produksjon har som mål å bli en ledende aktør innen utbygging av vindkraft. Dette skal skje gjennom samarbeid med Statkraft. Ved utgangen av året var det ervervet grunnrettigheter til potensielle vindkraftanlegg tilsvarende 2 TWh langs kysten fra Vest-Agder til Nord-Trøndelag. De fleste prosjektene er i en tidlig fase, og realisering avhenger av utviklingen i rammebetingelsene for vindkraft i Norge.
AE Produksjon har et betydelig fagmiljø innen fysisk og finansiell energidisponering og har et av de ledende forvaltningsmiljøene i Norge innen fornybar energi. Målet er å bli blant de tre beste innen fysisk og finansiell energidisponering i Norden. Se W\vv1.aen.no for mer informasjon.
Agder Energi Varme
AE Varme AS utvikler og bygger ut miljøvennlig fjernvarme og fjernkjøling på Agder. Totale energileveranser i 2007 var 70 GWh. Selskapets anlegg i Kristiansand omfatter biosentral, fjernvarme og fjernkjøling. I Arendal er det bygget et anlegg
med biobasert varmesentral og fjernvarmenett. AE Varme har anlegg også i Risør og Mandal. I tillegg er et fjernvarmeanlegg under bygging i Grimstad. Det er inngått avtale om levering av energi fra Returkraft i Kristiansand som skal bygge forbrenningsanlegg for restavfall fra Agder.
I samarbeid med andre aktører arbeider AE Varme med planer om fjernvarmeanlegg også utenfor Agder. Se \V,vw.aevarme.no for mer informasjon.
Norsk Varme- og Energiproduksjon AS
Selskapet eier og driver et anlegg for energigjenvinning på Jæren.
Dalane Vind AS
Dalane Vind AS skal utvikle, bygge og drifte vindparker i Rogaland. Selskapet har som målsetting å bli den dominerende vindkraftaktøren i fylket. Agder Energi AS og Dalane energi IKS eier 50 prosent hver av selskapet.
Norsk Biobrensel AS
Selskapets forretningside er produksjon av og handel med biobrensel. Produksjon av brenselbriketter finner sted på Åmli.
Agder Energi Nett AS
Agder Energi Nett eier og har driftsansvaret for det elektriske regional- og fordelingsnettet i Agder-fylkene, totalt 18.600 km linjer. Selskapet overfører energi til 163 ooo nettkunder på Agder.
AE Nett hadde i 2007 et historisk høyt investeringsnivå som bidrar til å bedre leveringskvaliteten på Sørlandet. På bakgrunn av omfattende analysearbeid vedtok konsernstyret i mars 2008 å styrke investeringene i nettet ytterligere. Investeringene vil gå til reserveforbindelser, samt nyanlegg knyttet til næring, boliger og hytteanlegg.
Selskapet har nedlagt et betydelig arbeid i å kartlegge hvordan miljøvennlig energi fra småkraftanlegg kan knyttes til nettet. Den nye investeringsrammen vil bidra å legge til rette for å tilknytning av flere slike småkraftverk. Se www.aenett.no for mer informasjon.
Elsmart Solutions AS
Elsmart Solutions leverer IT-løsninger og prosessverktøy som effektiviserer anskaffelsesprosesser i selskap som drifter og forvalter el-nett og annen infrastruktur. Se www.elsmartsolutions.no for mer informasjon.
LOSAS
LOS leverer strøm til nærmere 190.000 privat- og bedriftskunder, og er Norges tredje største leverandør til sluttbrukermarkedet. Til tross for en tøff konkurransesituasjon klarer LOS gjennom høy kundelojalitet, vellykkede produktlanseringer og konkurransedyktige priser å øke sin markedsandel på Agder. Selskapet øker også volumene til bedriftsmarkedet, blant annet gjennom flere nye og store kontrakter til bedrifter i hele landet. LOS leverer også ADSL bredbånd. Se VV\\r\v.los.no for mer informasjon.
LOS Bynett AS
LOS Bynett er en ledende leverandør av bredbånd basert på fiber. Privatkunder og bedrifter med fibertilknytning har ingen kapasitetsbegrensninger. Selskapets kunder velger selv leverandør av innholdstjenester som TV, internett og telefoni.
Fibernettet til LOS Bynett som omfatter 300 km på Agder og 200 km i Vestfold, er under kontinuerlig utbygging. Tilknytning til et nasjonalt fibernett er sikret gjennom medeierskap i BaneTele. Se vv\vw.losbvnett.no for mer informasjon.
Otera AS
Otera er et av Norges største elektroentreprenørselskaper med fokus på tjenester innen prosjektering, utbygging, drift og vedlikehold av elektroteknisk infrastruktur for kraft, tele og samferdsel, on- og offshore.
Otera er landsdekkende og har store oppdrag nasjonalt og internasjonalt. Hovedkontoret ligger i Kristiansand og selskapet har flere større avdelinger andre steder i Norge. Gjennom oppkjøp av bergensfirmaet Ingeniør Geir Dalhaug AS i 2007 ble selskapets tilstedeværelse på Vestlandet styrket betraktelig.
Otera har som mål å bli en ledende nordisk elektroentreprenør giennom partnerskap, samarbeid, oppkjøp og organisk vekst. Agder Energi AS har 85 % eierandel i Otera.
Se \Nvvw.otera.no for mer informasjon.
Agder Energi Nettkonsult AS
Nettkonsult er et RIP-godkjent ingeniørselskap som leverer plan- og prosjekteringstjenester innen elforsyning og elanvendelse. Selskapet leverer også tjenester innen fagområdene kraft- og transformatorstasjoner, beregning av dambruddsbølger, kart/dokumentasjon, gass og fjernvarme, samt prosjektering av fibernett og annen infrastruktur. Selskapet tilbyr også energirådgivning, tilsynsvirksomhet og annen sikkerhetsrådgivning. Se ,v,v,v.nettkonsult.no for mer informasjon.
SolveaAS
Solvea (tidligere Agder Energi Tjenester) leverer administrative og tekniske tjenester til de øvrige selskapene i konsernet og gir viktige bidrag til å giøre resten av konsernet konkurransedyktig. Dette oppnås gjennom tett samarbeid og utvikling av effektive løsninger som skal sikre kontinuerlig effektivisering av forretningsprosessene. Se w,.v,v.solvea.no for mer informasjon.
Sopran AS
Sopran er et inkassoselskap med spesialkompetanse innen strøm og strømrelaterte produkter. Selskapet betjener inkassooppdrag for hele Agder Energi-konsernet. Se
\NVv'Vv.SOP-ran.no for mer informasjon.
Annen aktivitet
Agder Energi Venture AS
Agder Energi Venture AS er et heleid investeringsselskap i Agder Energi som skal investere i oppstartsselskaper fra såkornfase til sen venture. Selskapet ble etablert i 2007 og har en forvaltningskapital på over NOK 100 mi11ioner.Selskapet har ingen ansatte og blir forvaltet av Konsernfinans i Agder Energi AS.
AE Ventures investeringsfokus er primært energirelaterte sektorer som energiteknologi, energiproduksjon og leverandørindustri til energisektorene. Som en del av Agder Energi konsernet har vi et spesielt fokus på fornybar energi og teknologiutvikling omkring nye energikilder.
Selskapet har primært nasjonalt fokus og har som formål å være i forkant av konsernets utvikling samt støtte dagens kjernevirksomhet.
AE Venture ble etablert i desember 2007 og har ikke hatt driftsinntekter. Se
,,,·vv"W.aeventnre.no for mer informasjon.
, .......- Energi Innovasjon AS
AE Innovasjon AS er et portefoljeselskap som skal bygge opp og styre AEs innovasjonsportefølje. Selskapet vil arbeide tett sammen med AE Venture AS og forretningsområdene. Eierskap til prosjekter og selskapsposisjoner i tidligfasesegmentet legges ti1 dette selskapet.
AE Innovasjon skal i tillegg bidra med støtte innen FoU, innovasjon og kommersialisering til AEs forretningsområder og selskap. Viktige roller vil være å forvalte eierskap i samarbeidskonstellasjoner der formålet er innovasjon, idehåndtering og inkubatorvirksomhet, samt å forvalte konsernets eierskap i presåkorn/tidligfaseselskap med definert konsept/forretningside, Porteføljeselskapet skal håndtere hele innovasjonsprosessen fra ideen tilflyter systemet, gjennom evalueringer og kommersialisering, inntil den forlater systemet ved at den overfores til andre deler av konsernet AE Venture eller forretningesområdene, eventuelt kjøpes av eksterne investorer.
Selskapet er under etablering og vil være 100 % eid av Agder Energi AS.
Møtedato:
Sak:
30.10.2008
166/08
Arkivsak: Tittel:
07/658
ARENDAL KOMMUNES EIERSKAP I AGDER ENERGI INNSPILL FRA KOMMUNEN TIL EIERSKAPSMELDING FOR AGDER ENERGI AS
Behandling:
Saksordfører: Karen Landmark, SV
Notat med oppsummering fra komiteen ble sendt bystyrets representanter 28.10.08. Komiteens merknader er som følger:
'Til punkt 'i {kferrieområder}:
.,t er vi!<.iig at Agder Energf hår fokus på rJerneoppgavene tmc disse er ar.gitt i selskap,8-tS
ferrr,ais:bf.lsterl"lmelse.
Kornit8'.:ln vH også u.nderstreke sel$kapets s rl:ge ansvm for sikker lever<1nsc av strøm g}:.:Jrmorn e-t stabttt 11eU. Brudd p.1.s ømleveran$r,·rn sr..apsr stor problemer feir enkeltpersoner ug næririgsdrhtende som ikke hår røwveaggregat r. Komtteen vil drni-or at øls,ne skal få med et punkt i ekirskapsmeldingB·li om srn, ker h'ømleveran fm· hele omrarlet. .
TU punkt.2 (samfunnsansvar):
Selska t rr:a ha s.:mltg fOVJ.Js på sitt samft.mnsansvar, $pesielt kr.yttet tll utvikllog av fornybar energi. Sel$Kapei'. bør uiafb!,,lde egne -tiske retnlngsllnjer Mrn også s ;a! gjelde for datterselskapene,
TU p1.ml'..i 3 (avkastrdrigiutbytte):
V\J.'.lmmunen, wm deleier av sslskzipet , er f on økormmlsk s1tuas;on som tilskr <'it mu!i itwJBne for- å hente ut kaplta:! fra selci:;:ap[}ts vu,deres nøys.
me
me
Generelt registn:;ire$ at selskapet har en 90d økonomi mod sikr,er lnntJening. Se!::,kapets økoriorniske stilling tilsl,:i'::r at det kan tas ut økt utbytte ufover dagens nivå Ut.byttet bror væra fonåsigba.r over tid, sks. l en 5 års-perfocte.
Flere represenhmter ga uttryid< for at utbytte utover dagens riiv taes ut i form av redusering
al/ egenkapit I, sorn utbe.tales eterne
Ta punkt 4-{ ntaH st;{remsdlemmen,tc):
Komiteen mener dafJens slyre ikke !Jør re<duseres. Komlt n mener korr:rnunenes rnpi'$$entanter i styret besll:tM nø,rJvendig kornp ianse for å l rci:a de kommw,ale ef51-r1es 1nteres.ser, l d, m forbindelse vl$eoS rn it det i enke!tst.'lker kan innhentes uttalelse fra eksterne i df111 grad dette Wttleras som hcnsi1drneS$ig.
Ko:mil:em1 er positiv Hl a.t efotrnøte tar i11itfaitiv rn et netlver'.<. med offentlige 1;;?.iere i andre 0riergiselsl<@p.
Komitseri vil anbefale l.ilt <legens avr !esystem forunl,Je!5.
Jan Kløvstad, V, foreslo at følgende legges ved saken:
Side I
Agder Energi bør satse enda mer på vindkraft og annen fornybar energi.
Kristen Bjormyr, Sp, foreslo at følgende legges ved saken:
Arendal kommune forventer at AE-nett er positiv til sambruk av stolpegater og annen infrastruktur, slik at målet om bredbånd til alle kan oppnås.
Vedtak:
Merknadene fra komite for kultur, miljø og næring ble enstemmig tatt til orientering.
Det ble enstemmig vedtatt at merknadene fra representantene Kløvstad og Bjormyr vedlegges saken.
Dermed er følgende vedtatt:
Arendal bystyre tar merknadene fra komite for kultm, miljø og næring til orientering.
Følgende legges ved saken:
Agder Energi bør satse enda mer på vindkraft og annen fornybar energi.
Arendal kommune forventer at AE-nett er positiv til sambruk av stolpegater og annen infrastruktur, slik at målet om bredbånd til alle kan oppnås.
Side 2
Dette arbeidsdokumentet er AU sitt innspm til lokale diskusjoner i forbindelse med den kommende eierskapsmeldingen. Gjennom dokumentet - og et utvalg sentrale problemstminger, inviteres kommunene til å drøfte sine forventninger til et av regionens viktigste selskaper.
Disposisjonen for eierskapsmeldingen ble lagt frem for kommunene i eiermøte 17. september.
Kommunene har nå tiden frem mot eiermøte 10. desember til å drøfte sakene lokalt. I desembermøte er ambisjonen å utarbeide konklusjoner som skal publiseres i den endelige meldingen.
AU ber om at innspm til eierskapsmeldinge:n sendes til sekretariatet
,u,wc"u 20. (elektronisk eller pr. post). Dette for å kunne forberede eiermøte på en best mulig måte.
Kristiansand
Arbeidsutvalget
Formålet med eierskapsmeldingen
Formålet med den planlagte eierskapsmeldingen er å trekke opp hovedprinsipper som kommunene vil at Agder Energi skal drives etter. Meldingen skal bidra til at både styret, administrasjonen og selskapets omgivelser er mest mulig kjent med de kommunale eiernes forventninger og ambisjoner for selskapet de eier.
Kommunene, og Agder Energi, forvalter feHesskapets verdier og naturressurser. Deter i dette perspektivet eierskapet skal utøves og selskapet drives.
Lokal drivkraft i globalt perspektiv
I over hundre år har vannkraft spilt en viktig rolle for utviklingen av Sørlandet. I dag er det Agder Energi som i det daglige fører arven videre.
I tillegg til å skape økonomiske verdjer og sikre eierne avkastning, har energibransjen livsviktige funksjoner og et stort ansvar. Agder Energi er intet mindre enn en viktig del av løsningen på fremtidens klimautfordringer.
Å være kommunale eiere av et selskap i denne posisjonen er både forpliktende og spennende. Forpliktende, fordi stabil el-forsyning er en grunnleggende forutsetning for et moderne samfunn - men ikke mindre viktig: virksomhetens bidrag til å sikre en bærekraftig framtid og ta vare på miljøet i et globalt perspektiv.
Spennende fordi det er mulig å skape forutsigbare og betydelige økonomiske gevinster som gjennom demokratisk forvaltning også i framtida skal komme fellesskapet til gode.
Gjennom en viljeserklæring som i første omgang gjelder fram til juni 2013 haret klart flertall av kommunene på Agder forpliktet seg til at de ikke vil selge sine eierandeler i Agder Energi. Dette gir kommunene et solid grunnlag for et langsiktig og aktivt eierskap i selskapet.
Agder Energi - et stort selskap
Dette er selskapene i Agder Energi, pr. 2008:
Agder Energi Produksjon AS Agder Energi Varme
Norsk Varme- og Energiproduksjon AS Dalane Vind AS
Norsk Biobrensel AS Agder Energi Nett AS Elsmart Solutions AS LOS AS
LOS Bynett AS
Otera Entreprenør AS
Agder Energi Nettkonsult AS SolveaAS
Sopran AS
Agder Energi Venture AS Agder Energi Innovasjon AS
Bakerst i dokumentet følger et vedlegg der alle selskapene er beskrevet og kort presentert.
OrnsetningstaU og tre
Omsetning | Driftsresultat | |||||
Selskap {boløp i 1000 kr} | 2005 | 2006 | 2007 | 2005 | 2006 | 2007 |
AE Produksjon AS | 1 787 365 | 2 553 324 | 2 194 863 | 810 164 | 1491007 | 1262 904 |
AE Varme AS | 26198 | 36 884 | 34 287 | 4407 | 7960 | 3 357 |
Norsk Varme- og Energiproduksjon AS | 7 340 | 14 870 | 15 706 | ·11 352 | -20 550 | -12 053 |
Dalane Vind AS (50 % eiet) | 0 | 0 | 151 | ·1 788 | .4 590 | ·1 739 |
Norsk Biabrensel AS (42,9 % eiet) | 17 870 | 19160 | 24 363 | -671 | -894 | 545 |
AE Nett AS | 835 001 | 871142 | 867 602 | 173 838 | 149 615 | 176 695 |
Elsmart Solutions AS | n/a | 4 800 | 7719 | n/a | 2134 | 192 |
LOS AS | 1074 779 | 2 070 390 | 1664 746 | ·33 064 | 46 715 | 60 603 |
LOS Bynett AS * | 171 059 | 123 279 | 87 338 | 9 205 | ·11 762 | ·30 668 |
Otera Entreprenør AS (85 % eiet) | 531066 | 525 188 | 706 703 | -826 | -15 238 | 17773 |
AE Nettkonsult AS | 62 747 | 56 670 | 81111 | 5 601 | 1037 | 2126 |
Solvea AS | 84 316 | 87 893 | 89 519 | 949 | 3 884 | 3 954 |
Sopran AS | 12 975 | 17 347 | 16 258 | 6 660 | 10 GOS | 8405 |
•·For 2005 og 2006 gjelder delte selskapene AE Bredbånd og Ella. Delvis endret virksomhet fra 2007 til kun å ha fokus på fibersatsning. "' Eierandel økt til 92,5% fra mai 2008. Rapportert som konsern fra 2006, dvs at internomsetning ikke er eliminert i 2005.
Formål og kjerneaktiviteter
I tillegg til å være Sørlandets vannkraftprodusent og strømleverandør, har Agder Energi på ulike tidspunkt prøvd ut forskjellige forretningsaktiviteter, som for eksempel mobiltelefoni, ulike innholdstjenester, m.m. For tiden er strategien forst og fremst å konsentrere seg om kjernevirksomhet, samt å utvikle nye aktiviteter nært knyttet til kraftproduksjon og infrastruktur (ref. også oversikt over aktiviteter og selskapene i konsernet).
Kjerneaktivitet
Begrepet kjerneaktivitet er et svært sentralt begrep i arbeidet med eierskapsmeldingen. I diskusjonen kan det være effektivt å bruke en enkel modell, som illustrerer at noen aktiviteter kan befinne seg i, eller rundt kjernen, mens andre i realiteten ligger i utkanten, eller kanskje utenfor?
I en diskusjon om kjerneaktiviteter kan det også være nyttig å bli minnet om hvilke formål som er definert i selskapets vedtekter. I din nåværende form er formålene beskrevet slik:
Til diskusjon i kommunene:
Hvilke aktivitet anser kommunene å være kjerneaktiviteter i Agder Energi i årene framover (Diskuter gjerne ulike aktiviteters plass i sirkelmodellen for gradering av kjerneaktiviteter)?
Bør det vurderes endringer i konsernets formålsbeskrivelse med tanke på de kommende fem til ti årene?
5.
Et selskaps samfunnsansvar skal kontinuerlig være gjenstand for vurdering og et fokusområde for både eiere og selskapets selv. Det er også et selvsagt tema i arbeidet med en eierskapsmelding.
Det er i denne prosessen et mål å etablere en felles definisjon på begrepet samfunnsansvar. Hvilken definisjon skal kommunene legge til grunn for Agder Energi?
Diskuter følgende forslag til definisjon:
Agder Ene1·gi skal i hovedsak oppfylle sitt samfunnsansvar gjennom å optimalisere sin verdiskapning oglevere et størst mulig oversk,idd til fordeling mellom eierne.
Dersom samfunnsansvaret defineres som her foreslått følger flere viktige diskusjoner, f.eks:
Hvor går grensene for hva selskapet kan gjøre eller ikke gjøre for å oppnå et størst mulig overskudd?
Finnes det former for engasjement som ikke gir umiddelbart overskudd eller inntjening - men som allikevel bør prioriteres? (F.eks forskning innen fornybar energi, eller annet)
Hvor stor risiko skal selskapet kunne ta for å oppnå størst mulig overskudd?
Spørsmålstillingene kan også drøftes i lys av ulike miljøperspektiv, arbeidsplasser (opprettholde/skape), i forhold til andre næringer som baseres på de samme naturressursene (landbruk, fiske, reiseliv, m.m.), stabilitet/leveringssikkerhet, m.m.
Kapital og utbytte
Kapitaliseringen av Agder Energi, vurdert etter forholdet mellom gjeld (fremmedkapital) og egenkapital, er et vesentlig eierspørsmål. For mye og for lite egenkapital kan medføre effektivitetstap. Derfor skal det regelmessig foretas analyser av kapitalstrukturen i selskapet. Forretningsrisiko, satsingsområder, bransjemessige særtrekk, pris på fremmed kapital og finansiell styrke er forhold som må vurderes når virksomhetens kapitalstruktur skal bestemmes.
Forutsigbar verdiskaping over tid er et overordnete mål for kommunene. Som eiere vil kommunen påvirke kapitalstrukturen i Agder Energi gjennom krav til avkastning, forventninger til utbytte og eventuelle kapitaljusteringer.
Utbyttepolitikk
Kommunene etablerte i 2006 en utbyttepolitikk for Agder Energi som i første omgang gjelder frem til 2009. I vedtaket fra eiermøtet ble det formulert en
forventning om at det samlede utbyttet normalt skulle være på 600 millioner kroner pluss 50% av resultatet utover dette. Utbyttet fordeles til kommunene i henhold til den enkelte kommunens eierandel.
'Viktige forhold
Eiermøte har ved flere anledninger drøftet og vedtatt saker som det er naturlig å ha med i en eierskapsmelding, ikke minst i forbindelse med behandlingen av strategiutvalgets konklusjoner.
Kommunene bes vurdere de vedtakene som ble fattet i eiermøte 6 - 7 april 2006 og benytte denne anledningen til en evaluering og evt. revurdering av disse. Her folger et utvalg sentrale vedtak (hentet fra referatet etter eiermøte 6 7 april 2006):
pkt. 1: Styresammensetning i AE
Det innledes samtaler med Statkraft og de ansatte med det formål å redusere antallet medlemmer i konsernstyret.
Vedr. kommunenes valgte representanter i styre: "Styremedlemmene velges på bakgrunn av sin kompetanse, fortrinnsvis fra det politiske miljø".
pkt. 5: "Det igangsettes en revisjon av gjeldene avtaleverk med den hensikt å forenkle dette".
pkt. 9: "Dialogforum mellom alle aksjonærene etableres med minst ett møte i året". pkt. 10: "Nettverk med offentlige eiere i andre energiselskaper etableres".
Kopi av fullstendig referat fra møte ettersendes fra sekretariatet på forespørsel.
rofessor ved iversitetet i er
sepember, 2008
God eierstyring - min
God eierstvring er et sett av strukturer og incentiver som langsiktig verdiskaping for eiernem
1erstyring benytter:
mekanismer (revisjon, regnskap, rapporte )
strukturer (styremøter, eiermøter,etc)
incentiver (belønning av ledere, styre etc.)
<li
<li
Langsiktig verdiskapning innebærer ringvirkninger i forhold til lokalsa I långivere etc. er tatt med.
Verdiskapning i et samfunnsperspektiv ')
Eierstyringssysterne i Arzder En "
Formål og vedtekter
Har en i hvert ledd interesse,
Eierne kompetanse og legitimitet til "å gripe inn"?
Styret og bedriftsforsamling_-----
Hva er det eventuelt sva leddet i kjed
Ledelsen verdiskapninaen?
Agder Energi 3. Hva sviktet/fungerte 1
organisasjonen forbindelse med krisen i ?
$= langsiktig verdiskapning
3
En ønsker maksimal verdis o i
samrunnsoerspe 1
I"
I
I
Maksimal langsiktig avka m
(utbytte
1I ei
Betingelser til ansatte like goae so alternativt arbei
Lokalmiliø er minst Uke godt stil Agder Energi som nabo - enn al bedrifte
4
Videre utgangspun
Den grunnleggende styringsutfordring - en stvrer vegne av anare
Skille ledelse/eiere skaper overvåkningskostnader
incentive-problemer:
"Den kua en melker sjøl gir alltid mest melk"
Agder Energi har et tredelt overvåknings- og incentiveutfordring:
Mellom innbyggerne i eierkommunene og kommunens iedelse
Mellom den kommunale ledelse og det valgte styret
Mellom det valgt styret og ledelsen i Agder nergi
Anbefalinger basert på generell ikke spesifikt Agder Enerai
om
Gode eierstyring i stor grad fravær av dårli
Parallell -fravær av sykdom er en frisk pasie
1m e
r1m
5
Internasjonal forskning om dårlig eiers
SYMPTOM | KJENNETEG |
1. Stinn | Høy likviditet, men få lønnsomme prosjekter |
2. Dorsk | Lav inntjening i kjerneaktiviteten |
3. Vimsete | Vekst, men ufokusert og kortsiktig |
4. Overtrygg | Lite gjeld |
5. Påholden | Lavt utbytte |
6. Ordknapp | Liten kommunikasjon med eieren |
7. Gulrotfattig | Lavt innside-eie, svak kopling prestasjon -> lønn |
8. Foreldreløs | Passive utside-eiere |
9. Styreløs | Lav eier-representasjon, administrasjonsdrevet |
10. Partisk | Storeiere stjeler fra sn1åeiere |
Fra Bøhren (2005) "Eierskap og lønnsomhet, Økonomisk forum, nr 5
6
ilder til dårlig eierstyring i AE
Meget høy kontantstrøm: ca 1 mld per år
En kan miste effektivitetspresset
"det er vanskelig å være rik"
Løsning: betydelig mer gjeld!
Gjeld bidrar til bedre eierstyring ved at
AE må prioriterer de mest lønnsom investeringene sa 19
det reduserer eiernes risiko
får en aktør (långiver) som hjelper eierne å styre AE
De fleste eierkommunene har gjeld -gunstig at en flytter gjeld kommunene til Agder Energi
Fra kommunens perspektiv så er gjelden den samme, men det gjør mer "nytte for seg" i Agder Energis balanse enn i kommunens.
For eksempel;
redusere rentedekningsgraden1 fra 5,4 i 2007 til 2,5 (nivået i 2002): innebærer ca. 6 milliarder i økt gjeld som kan gå til reduksjon av gjeld i kommunene, andre investeringer eller redusert skatt
1(Drift sresultat + finansinntekter)/finanskostnader 7
ilder til dårlig eierstyring i AE
Nye aktiviteter: høy risiko og usikker
Er det reelle synergi med kjerneaktiviteten?
en1m
Ville en ha valgt en slik satsning gitt at en ikke hadde ff
midler
Stor usikkerhet gjør at en binder opp uforholdsmessig mye kapita
Kan vindkraft-satsningen bli så stor at en risikerer egenkapitalen i Agder Energi?
Løsning: vindkraft og andre større satsn1n oør
gjøres i egne selskaper (AS) i sama
eksterne investorer (i tillegg til Stats
unngå "fristelsen": lave avkastningskrav og kryss-subsid
invester en gitt sum og forvent at dette er nok
8
ilder til dårlig eierstyring i AE
Bidrar styret nok med hensyn til?
Kontroll - særlig av toppledelsen
Styring (strategisk og finansielt)
Kompetanse og ressurser
Løsning: Bedre styre og bedre styrearbei
Mer vekt på kompetanse - finansielt og ledelsesmessi
Et mindre styre - 12 medlemmer ugunstig for effe besIutningstakning
Flere underkomiteer: revisjon & regnskap, - ",,vu ,u ,uu u':'J,
eierstyring; bemannet av styremedlemmene
Egne styremøter uten administrasjone
Egne selskap og styrer med eksterne medlemmer innenfor større strategiske satsninger, vindkraft
9
l
l
Oppsummering: God 0
Øk gjeldsgraden reduserer "oresset" eierstyringssystemet
Kritisk gjennomgang av satsnina uten
kjerneområdet
Gir satsningen langsiktig verdiskapning?
Gjennomgang av rekruttering og r
styret:
sett sammen styret og underkomiteer be r
aktivt og kompetent eierskap
Kontrollspørsmålet: ville disse enar1ngene en forskjell i forbindelse med turbulensen i
10
Rådmannen
Saksfremlegg
Dato: | 14.11.2008 | Lars Lauvhjell |
Arkivref: | 2007/2548-3 / | 37119731 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/85 | Kommunestyret | 20.11.2008 |
Flytting av kretsgrenser – evt. utbygging av Fiane skole:
Rådmannens innstilling:
For å sikre at ingen klasser ved barneskolene i Gjerstad blir for store i forhold til bygningsmassens kapasitet vedtar Gjerstad kommunestyre følgende:
Ingen årskull må overskride 28 elever ved noen av skolene.
Dersom det skulle komme tilflytting til en krets som gjør at elevtallet på ett årstrinn vil overskride 28, vil de som sist flyttet inn i kretsen måtte gå på den andre skolen i kommunen. Dersom eleven har søsken i skolepliktig alder kan de foresatte velge hvilken skole evt. søsken skal gå på.
Det settes ikke i gang en utbygging ved Fiane skole på det nåværende tidspunkt.
Kommunestyret opphever sitt tidligere vedtak i sak 07/47
Saksdokumenter:
Saksopplysninger:
Elevtallet ved skolene i Gjerstad utvikler seg ulikt, og det er store variasjoner i kullene fra år til år. Tendensen er imidlertid at det hele tiden vil være flere elever ved Fiane skole enn ved Gjerstad skole. Disse tallene er før en evt. iverksetter kommunestyrets vedtak i sak 07/47 om flytting av kretsgrenser fra 1. august 2009.
Elevtallsutvikling ved skolene de kommende år:
Skoleår | Gjerstad | Fiane | Skoleår |
2008/2009 | 109 | 134 | 2008/2009 |
2009/2010 | 100 | 121 | 2009/2010 |
2010/2011 | 95 | 110 | 2010/2011 |
2011/2012 | 97 | 107 | 2011/2012 |
2012/2013 | 88 | 96 | 2012/2013 |
Fødselstallene, og en oversikt over antall bosatte barn i kommunen som skal begynne på skolen i Gjerstad de kommende 5 år:
År | Født kommune | Bosatt i Fiane krets | Bosatt i Gjerstad krets |
2003 | 23 | 13 | 11 |
2004 | 21 | 10 | 13 |
2005 | 21 | 8 | 17 |
2006 | 23 | 17 | 8 |
2007 | 28 | 17 | 8 |
Usikkerhetsmomenter:
Det finnes en rekke usikkerhetsmomenter knyttet til elevtallsutviklingen i kommunen, og i hvilken krets nye elever vil bosette seg. Erfaringsmessig begynner det ofte flere elever på skolen enn det antall barn som er født i kommunen.
Utbygging av Lindvollheiene
Flytting internt i kommunen
Tilflytting/fraflytting
Mange flyktninger, grupperer seg på Lindtjenn/Fiane
Fra 2003 har det kommet 46 personer med utenlandsk bakgrunn til Gjerstad. 11 av disse har flyttet fra Gjerstad i samme periode.
Arbeidsinnvandring
Statistisk sentralbyrå sine prognoser for befolkningsveksten i Gjerstad:
2008 | 2009 | 2010 | 2015 | 2020 | 2025 | 2030 |
2 519 | 2 527 | 2 534 | 2 586 | 2 632 | 2 663 | 2 691 |
2 519 | 2 530 | 2 545 | 2 640 | 2 766 | 2 900 | 3 039 |
2 519 | 2 530 | 2 551 | 2 657 | 2 807 | 2 963 | 3 148 |
(Det finnes flere prognoser som tar ulike hensyn. Her er tatt med den laveste og høyeste prognosen, samt en ”midt på treet”. Prognosene sier ingen ting om hvor i kommunen befolkningsveksten kan tenkes å komme.)
Som prognosene viser kan Gjerstad forvente en ikke ubetydelig befolkningsvekst i årene som kommer uansett hvilken fremskriving en legger seg på.
Det vil være nødvendig å følge fødselstall og til/fraflytting kontinuerlig for å fange opp evt. skjevheter i elevgrunnlaget på de to barneskolene, slik at eventuelle nødvendige justeringer og tilpassinger kan gjøres.
Nå situasjonen:
Anatll elever på skolene i dag:
Klassetrinn | Gjerstad | Fiane |
1. klasse | 9 | 18 |
2. klasse | 12 | 14 |
3. klasse | 18 | 16 |
4. klasse | 17 | 28 |
5. klasse | 15 | 11 |
6. klasse | 18 | 21 |
7. klasse | 20 | 26 |
Totalt | 109 | 134 |
Som en ser er det særlig årskullet som nå går i 4. klasse som er stort. På Fiane skole går det 28 elever i dette kullet, og det er maks av hva skolen kan klare på et årstrinn. Det er derfor viktig at kommunen gjør vedtak om hvorledes en skal forholde seg dersom Fiane krets får tilflytting på dette årstrinnet. På de øvrige trinn vil ingen av skolene ha problemer med å ta i mot flere elever.
Rådmannens vurdering/merknader:
Det er nødvendig på kort sikt å gjøre noe for å regulere elevtallet mellom de to barneskolene i kommunen. Det er vanskelig å si noe om elevtallsutviklingen i kommunen mellom de to skolene, utover det som allerede er nevnt over. Det er imidlertid to løsninger som kommunestyret må vurdere:
Utbygging:
Fiane skole trenger en utbygging/ombygging for å få større klasserom, flere grupperom, bedre lagerplass og akseptable garderobeforhold for ansatte. Tilsynsrapporten fra kommunelegen konkluderer også med at skolen er for liten til det antall elever som går der nå. Kommunen har fått utarbeidet tegninger for en mulig ombygging/utbygging, samt innhentet et kostnadsoverslag på dette. Kostnadsoverslaget er på kr. 28 246 050,-, men antyder samtidig at dette kan variere med opp til 100%. Ved å ”plukke kostnadsoverslaget fra hverandre”, tyder mye på at prisen vil bli omternt den halve. Kostnadsoverslaget gir i alle fall en pekepinn på hvor dyr en utbygging/ombygging kan bli.
Flytting kretsgrenser:
Dersom elevtallet i 4. klasse på Fiane skole ikke skulle øke, er det strengt tatt ikke nødvendig å flytte kretsgrensene i kommunen slik kommunestyret vedtok i sak 07/47. Dersom kommunestyret skulle velge å beholde dagens grenser må en vedta regler for hvordan en skal forholde seg dersom det skulle komme tilflytting av elever til Fiane krets som skal gå i 4. klasse.
Konklusjon:
Utbygging av Fiane skole kan vise seg å bli uforholdsmessig kostbart. Noe synkende elevtall i kommunen tyder også på at en utbygging ikke er nødvendig på det nåværende tidspunkt.
For å løse kortsiktige utfordringer de nærmeste år vil rådmannen foreslå følgende:
Ingen årskull må overskride 28 elever ved noen av skolene.
Dersom det skulle komme tilflytting til en krets som gjør at elevtallet på ett årstrinn vil overskride 28, vil de som sist flyttet inn i kretsen måtte gå på den andre skolen i kommunen. Dersom eleven har søsken i skolepliktig alder kan de foresatte velge hvilken skole evt. søsken skal gå på.
Dato: | 13.11.2008 | Inger Mari Sørvig |
Arkivref: | 2008/1818-1 / 077 | 37 11 97 47 |
Dato: | 13.11.2008 | Inger Mari Sørvig |
Arkivref: | 2008/1818-1 / 077 | 37 11 97 47 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/86 | Kommunestyret | 20.11.2008 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/86 | Kommunestyret | 20.11.2008 |
Hedersprisen
Rådmannens innstilling:
Saksfremlegg
Gjerstad kommune oppretter en hederspris som deles ut på bakgrunn av følgende statutter:
1.
Gjerstad kommunes hederspris kan gis til enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner som i kraft av sitt virke har utmerket seg som gode ambassadører og ildsjeler til beste for Gjerstad kommune.
2.
Gjerstad kommunes hederspris er kommunens høyeste utmerkelse, og skal kun deles ut til særlig gode kandidater. Prisen deles derfor ikke ut regelmessig.
3.
Gjerstad kommunes hederspris består av et diplom og et kunstverk.
4.
Medlemmer av kommunestyret har forslagsrett på kandidater til prisen. Formannskapet avgjør endelig om prisen skal deles ut
Saksdokumenter:
Statutter for tildeling av kulturprisen vedtatt 30.08.07 Formannskapets protokoll av 23.10.08 Kommunestyrets protokoll av 30.10.08
Saksopplysninger:
Opprettelsen av en hederspris har vært tatt opp både i formannskapet og i kommunestyret. Formannskapet har signalisert at det er viktig å se på kriterier og praktisering for en slik pris. Kommunestyret besluttet å gi sin tilslutning til prisen under forutsetning av at statuttene utarbeides i formannskapet, og legges fram for kommunestyret til endelig behandling.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen er av den oppfatning at en hederspris som tar utgangspunkt i de foreslåtte statuttene vil være positivt for Gjerstad kommune, både omdømmemessig og for å kunne gi enkeltpersoner som har betydd mye for bygda en særskilt utmerkelse.
Da det kan gå mange år mellom hver utdeling av denne prisen, vil det være vanskelig å fastsette en sum for innkjøp av kunst. Dette må vurderes de gangene hedersprisen skal deles ut. Det er også viktig at det blir en verdig ramme rundt utdelingen av hedersprisen som gjenspeiler at dette er den høyeste utmerkelsen kommunen kan gi.
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 28.10.2008 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2008/1636-2 / 243 | 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/87 | Kommunestyret | 20.11.2008 |
Tilskudd til politiske parti
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre vedtar at politiske parti som er representert i kommunestyret i Gjerstad får kr 12,50 i støtte pr. stemme, kr 964,88 for hvert kommunestyremedlem og kr 650 pr. parti i kommunestyret.
Saksdokumenter:
Kommunestyresak 016/6
Brev fra Kommunal og regionaldept. av 1.10.08 Partiloven
Saksopplysninger:
Gjerstad kommunestyre gjorde slikt vedtak i sak 016/6:
”Kommunestyret vedtar å yte partistøtte med kr 3.000 i grunnbeløp og kr 1.000 for hvert kommunestyremedlem.
Utgiftene for 2006, kr 39.000, dekkes over konto: 14700.110.1002 mot en tilsvarende overføring fra driftsstyrets disposisjonskonto.
Fra og med 2007 tas dette med som en utgiftspost ved behandlingen av budsjettet.”
Denne fremgangsmåten har fått følgende utbetaling:
AP kr 10.000
SP kr 7.000
KRF kr 5.000
V kr 5.000
H kr 8.000
FRP kr 4.000
Rådmannens vurdering/merknader:
I brev av 1. oktober 2008 er kommunene gjort kjent med at en slik støtte ikke skal gis som et flatt tilskudd, men at 90 % skal være basert på valgresultatet. Saksbehandler tolker det derfor slik at stemmetallet ved siste valg og antall representanter i kommunestyret skal utgjøre 90 % av støtten. Det kan gis et flatt tillegg på inntil 20 % dersom et enstemmig kommunestyre vedtar det.
Regelverket/retningslinjene for utbetaling av støtte til de politiske partia representert i kommunestyret må endres slik at det ikke strider mot lovverket.
Utgangspunkt for utregningen er kr 39.000 som settes av i budsjettet for hvert år. En endring av valgresultatet, for eksempel at antall parti representert i kommunestyret og antall stemmer økes, fører til økte utgifter.
Tabell over 10 % flatt tilskudd:
Støtte pr. kommunestyremedlem kr 964,88
Støtte pr. stemme kr 12,50
Grunnstøtte til hvert parti i kommunestyret: 650 pr. parti
10 % grunntilskudd | stemmestøtterep.tillegg | flatt tillegg | ||||
Ap | 382 | 4775 | 6754,16 | 650 kr | 12 179,16 | |
SP | 192 | 2400 | 3859,52 | 650 kr | 6 909,52 | |
KRf | 126 | 1575 | 1929,76 | 650 kr | 4 154,76 | |
Venstre | 124 | 1550 | 1929,76 | 650 kr | 4 129,76 | |
Høyre | 288 | 3600 | 4824,4 | 650 kr | 9 074,40 | |
FRP | 75 | 937,5 | 964,88 | 650 kr | 2 552,38 |
1187 14837,5 20262,48 3900 kr 38 999,98
Tabell over 20 % flatt tilskudd:
Støtte pr. kommunestyremedlem Kr 779,16
Støtte pr. stemme Kr 12,50
Grunnstøtte til hvert parti i kommunestyret: 1300 pr. parti
20 % grunntilskudd | stemmestøtte | rep.tillegg | flatt tillegg | ||||
Ap | 382 | 4775 | 5454,12 | 1300 | kr | 11 529,12 | |
SP | 192 | 2400 | 3116,64 | 1300 | kr | 6 816,64 | |
KRf | 126 | 1575 | 1558,32 | 1300 | kr | 4 433,32 | |
Venstre | 124 | 1550 | 1558,32 | 1300 | kr | 4 408,32 | |
Høyre | 288 | 3600 | 3895,8 | 1300 | kr | 8 795,80 | |
FRP | 75 | 937,5 | 779,16 | 1300 | kr | 3 016,66 |
1187 14837,5 16362,36 7800 kr 38 999,86
Rådmannen anbefaler at tilskuddet fordeles etter 10 % grunntilskudd.
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 18.12.2008
Tid: 18:00
Faste medlemmer som møtte:
Navn Funksjon Representerer
Odvar Voie Eikeland MEDL SP
Ånon Ausland MEDL V
Brit Brendalsmo MEDL AP
Jon Olav Gryting MEDL KRF
Rune Hagestrand ORDF H
Ragnhild Løvdal Kveim MEDL H
Samuel Arnt Larsen MEDL AP
Else Uyar MEDL KRF
Kathrine Hagane MEDL AP
Knut Hagelia MEDL AP
Inger Haldis Løite MEDL AP
Håkon Sundsli MEDL AP
Senada Begic MEDL AP
Kåre Dalane MEDL SP
Per Arnt Tellefsdal MEDL H
Elise Aasbø MEDL H
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Birger Westlund MEDL H
Kai Ove Sandåker MEDL V
Kjell Trygve Grunnsvoll VAORDF SP
Elisabeth Songe Gryting MEDL SP
Gro Anita Gundersen MEDL FRP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer
Anne Grete Grunnsvoll Kai Ove Sandåker V
Arnhild Fone Birger Westlund H Hans Martin Ulltveit Kjell Trygve Grunnsvoll SP Knut Erik Ulltveit Elisabeth Songe Gryting SP Jan Fred Pedersen Gro Anita Gundersen FRP
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell Rådmann
Inger Mari Sørvig Enhetsleder administrasjonsenheten
Ellen C. Kveim Enhetsleder Pleie og omsorg
Svein Brattekleiv Enhetsleder Samfunn og teknikk
Jan Olav Olsen Enhetsleder Sunde skole
Espen Grimsland Økonomisjef Martin Due-Tønnessen Skogbrukssjef
Representant Ånon Ausland forslår som settevaraordfører, Jon Olav Gryting. Enstemmig vedtatt
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 08/89 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 08/90 Referatsaker
RS 08/50 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 08/51 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 08/52 Norge.no: Kvalitetsvurdering av offentlige nettsider: Gjerstad fikk 4 stjerner og er nr 2 i fylket
RS 08/53 Kontrollrapport - internkontroll - COOP Prix Gjerstad RS 08/54 Kontrollrapport - internkontroll - Cinderella cafè
RS 08/55 Kontrollrapport - internkontroll - Lyngrillen
RS 08/56 Kontrollrapport - internkontroll - Gjerstad landhandel
RS 08/57 Kontrollrapport - internkontroll - Brokelandsheia matsenter RS 08/58 Samarbeidsutvalget - Sunde skole, referat fra møte 041208
RS 08/59 Referat fra møte i Samarbeidsutvalg ved Fiane skole den 04.12.2008
PS 08/91 Handlingsprogram 2009-2012, årsplan 2009 og avgiftsfastsettelse for 2009
PS 08/92 Budsjettregulering 2008
PS 08/93 Reguleringsplan Brokelandsheia - Sluttbehandling
PS 08/94 Reguleringsplan for snøskuterbane i Digerdal - Sluttbehandling PS 08/95 Tilsettingsreglement for Gjerstad kommune
PS 08/96 Årsplan for kontrollutvalget for 2009
PS 08/97 Fritak fra verv som varamedlem til kommunestyret pga flytting
PS 08/98 PS 08/99
Formalisering av samarbeidet i K 14
Møteplan for formannskap og kommunestyret for 2009
PS 08/100 Eventuelt:
PS 08/89 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
Saksprotokoll i Kommunestyret -
18.12.2008
Protokollen ble godkjent.
PS 08/90 Referatsaker Saksprotokoll i Kommunestyret -
18.12.2008
RS 08/50 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 08/51 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 08/52 Norge.no: Kvalitetsvurdering av offentlige nettsider: Gjerstad fikk 4 stjerner og er nr 2 i fylket
RS 08/53 Kontrollrapport - internkontroll - COOP Prix Gjerstad RS 08/54 Kontrollrapport - internkontroll - Cinderella cafè
RS 08/55 Kontrollrapport - internkontroll - Lyngrillen
RS 08/56 Kontrollrapport - internkontroll - Gjerstad landhandel
RS 08/57 Kontrollrapport - internkontroll - Brokelandsheia matsenter RS 08/58 Samarbeidsutvalget - Sunde skole, referat fra møte 041208
RS 08/59 Referat fra møte i Samarbeidsutvalg ved Fiane skole den 04.12.2008
Referat fra møte i samarbeidsutvalget ved Gjerstad skole Referatsaker ble tatt til orientering.
PS 08/91 Handlingsprogram 2009-2012, årsplan 2009 og avgiftsfastsettelse for 2009 Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til handlingsprogram 2009-2012 og årsplan for 2009 slik det foreligger.
Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til avgifter, gebyrer og egenandeler slik det foreligger.
Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne -
27.11.2008
Rådet hadde følgende merknader til HP/Årsplan: Til side 6:
Under pkt 2.2, trygghet for alle:
”Et godt turnett for alle i naturen………” Tilleggssetning til pkt 2.2:
”Her bør det også arbeides for at minst et turnett er lagt til rette for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Under pkt. 2.2, godt botilbud:
”Private boligbyggere bør motiveres for at nye boliger har universiell utforming”.
Til side 8:
Under 2.3, gode tilbud til eldre og funksjonshemmede:
”Sikre at bygg og anlegg har en universell utforming.
Kommunen må i byggesaker sikre universell utforming av bygg og uteområder. Dette vil bli ivaretat gjennom byggesaksbehandlingen, ved godkjenning av byggeprosjekter og ved tilsyn av firmaer i byggesaker. Når kommunen er byggherrre, blir dette ivaretatt i kommunalt prosjektarbeid og byggekomiteer for det enkelte bygg og anlegg, og ved rådgivning fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Til side 8:
Fjerne følgende setning:
”Dette fordi tiltaket vil gjøre kvinner bedre i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid.”
Saksprotokoll i Eldreråd 2007 - 2011 -
26.11.2008
Anders Øya foreslo følgende uttale:
”Eldrerådet mener at det er for lettvint bare å ty til å øke skatter, eller å finne nye områder å skattelegge når kommunen har planer om å bruke mer penger eller det som er tilgjengelig.
Det å gå til det skritt å pålegge eiendomsskatt er en svært dårlig løsning, for de aller fleste er imot og finner pålegget urimelig.
Med utgangspunkt i at en først har betalt skatter og avgifter på huset en har bygd eller kjøpt, samtidig må man betale skatt for å bu i sitt eget hus og så skal man betale eiendomsskatt for å eie det.
Det er foreslått 2 % effektivisering innen kommunen, det burde lett kunne økes til 3 % pr. år. Videre nedsette et utvalg på 3 – 5 personer for å komme med forslag til hva man raskest kan effektivisere. Hva som kan gjøres annerledes enn i dag, som kan gi gevinst. Finnes det tekniske hjelpemidler som kan gi gevinst. Alle ledd må bli mer resultatorientert, hvordan kan man få mest ut av hver krone!”
Uttalen ble enstemmig vedtatt oversendt kommunestyret.
Eldrerådet samlet seg videre om følgende som ble enstemmig vedtatt:
”Det er snakk om svært store avg. økninger. Hva med enslige minstepensjonister (som har kr
pr. mnd) som sitter med eget hus (det tenkes her på enker). Hvis en ser på kategori 2 fra 100 – 150 m2:
Vann kr 3284,-
Kloakk kr 6885,-
Feiing kr 225,-
Renovasjon kr 2000,-
Kr 12394
Med utgangspunkt i dette samlet rådet seg om følgende forslag som oversendes kommunestyret:
Gjerstad kommunestyre vedtar å innføre en forsøksordning for 2009 der enslige minstepensjonister kan søke om 50 % refusjon av kommunale avgifter, begrenset oppad til kr 4.000.
Det avsettes inntil kr 50.000 til tiltaket. Beløpet tas av formannskapets disposisjonskonto.
Administrasjonen lager et enkelt regelverk og søknadsskjema.
Ordningen skal kunngjøres, og administreres av enhet for samfunn og teknikk”
Videre ønsket rådet ,ved nestleder , å få møte og talerett i formannskapet når denne saken behandles.
Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg -
28.11.2008
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg -
04.12.2008
Vedtak i andre utvalg ble delt ut i møtet. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Ungdommens kommunestyre -
04.12.2008
UKS samlet seg om følgende uttalelse:
UKS viser til udisponerte midler på 1,27 millioner kroner i rådmannens forslag til budsjett for 2009 og til listen over A- og B-prosjekt.
Fra denne listen ber UKS om at kommunestyret finner plass til følgende prosjekt på budsjettet for 2009:
Kompetansekartlegging/utvikling i regi av administrasjonsenheten
Jobbnærværsprosjektet i regi av administrasjonsenheten
Utvidelse av antall lærlinger i regi av PLO-enheten
Sommerjobber for ungdom i regi av Enhet for samfunn og teknikk
Markering av kulturminneåret i regi av Enhet for samfunn og teknikk
Forprosjekt ”Turkommunen Gjerstad” i regi av Enhet for samfunn og teknikk
Dataprogram for hjelp til elever med ADHD i regi av Gjerstad skole
Tilskudd til stilling som barne- og ungdomsarbeider i regi av Menighetsrådet
I tillegg ber UKS kommunestyret sørge for av det avsettes tilstrekkelige midler på 2009- budsjettet til følgende andre viktige tiltak:
Videreføring av Polen-turene i regi av Sunde skole
Videreføring av transport-ordningen for ungdom til og fra ungdomsklubben i Fjelltun på Fiane i regi av Enhet for samfunn og teknikk
Sikring av videre satsing på MOT-prosjektet i regi av Sunde skole og ekstramidler i MOT-prosjektet til en positiv holdningkampanje knyttet til nye flyktninger som kommer til Gjerstad kommune.
Kursvirksomhet som kan sette lærerne på Gjerstad og Fiane skoler bedre i stand til å undervise i data og IKT
Et nytt seminar om ungdom og rus – spesielt for ungdom – i regi av Familiehuset og NAV
Av disse prosjektene rangerer UKS følgende som aller viktigst i 2009:
Sommerjobber for ungdom i regi av Enhet for samfunn og teknikk
Videreføring av Polen-turene i regi av Sunde skole
Sikring av videre satsing på MOT-prosjektet i regi av Sunde skole og ekstramidler i MOT-prosjektet til en positiv holdningskampanje knyttet til nye flyktninger som kommer til Gjerstad kommune.
Videreføring av transportordningen for ungdom til og fra ungdomsklubben i Fjelltun på Fiane i regi av Enhet for samfunn og teknikk
Dataprogram for hjelp til elever med ADHD i regi av Gjerstad skole
Kompetansekartlegging/utvikling i regi av Administrasjonsenheten
Utvidelse av antall lærlinger i regi av PLO-enheten
Saksprotokoll i Formannskapet -
04.12.2008
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
18.12.2008
Rådmannen delte ut endring av forslag til gebyrregulativet, og orienterte om at et punkt hadde falt ut og at det var brukt feil satser på noen områder.
Endring av forslag til gebyrregulativ for 2009 som følger er rådmannens endelige innstilling:
Renovasjon:
Under husholdningsrenovasjon er det falt ut ett pkt.
660 7 660/2 1831,- 1990,- 2488,-
Fradrag kompost settes = -200,-.
Tillegg for ekstra henteavstand settes = 580.
Ekstra henting hos ab.settes = 230,-. Slam: Tett tank, min 3m3 endres/rettes til | ||||
Tett tank, pr m3 | 579,- | 724,- | ||
Ny linje med følgende tekst: | ||||
Tett tank, min 4m3, (årsavgift) | 2316,- | 2895,- | ||
Feiing: Årsavgift 1 røykløp | 180,- | 225,- |
Registernr med 2 el. flere røykløp skal betale pr røykløp i tillegg
110,- 137,50
På de øvrige feieavgiftene settes gebyret = 2008.
Representanten Jon Olav Gryting la frem følgende forslag til Handlingsprogram 2009- 2012, og Årsplan for 2009:
”Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til handlingsprogram 2009 – 2012 og årsplan for 2009 med de endringer som går fram av felles forslag fra H, Sp, V, Krf og Frp.
Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til avgifter , gebyrer og egenandeler slik det foreligger.”
Representanten Knut Hagelia la frem følgende forslag til Handlingsprogram 2009- 2012, og Årsplan for 2009:
”Forslaget til rådmannen vedtas med følgende endringer:
Besparelse skolestruktur er lagt inn i budsjettet 2010- 2012
Rentesatsen settes til 5 %
Eiendomsskatten utsettes ett år
Låneopptak Sunde skole reduseres med 5 millioner i 2009, og 5 millioner i 2010
Investeringer på Brokelandsheia reduseres med 4 millioner i 2009, og 2 millioner i 2010. 1 million i 2011, og 1 million i 2012
Utbyttet til Agder Energi settes til 5,5 millioner hvert år fra 2009 – 2012
Låneopptaket til Vestølveien økes med kr. 200 000 i 2009
Kloakkavgiften økes med 25 %
Tiltak i henhold til tiltaksliste
Representant Kåre Dalane fremmet følgende tilleggsforslag til pkt 3,7 i Handlingsprogrammet: ”Det skal arbeides aktivt for at slike samarbeidsorganer også kan lokaliseres til Gjerstad kommune.”
Det voteres først over tilleggsforslaget fra Kåre Dalane. Enstemmig for Dalanes forslag
Det voteres over rådmannens innstilling. Rådmannens innstilling falt mot 21 stemmer
Det voteres deretter alternativt mellom forslaget fra Gryting og Hagelia. Grytings forslag ble vedtatt med 14 mot 7 stemmer.
PS 08/92 Budsjettregulering 2008 Rådmannens innstilling:
Posten ”Prosjektmidler / utredning” kr. 300.000,- slettes, og midlene omdisponeres på følgende måte:
Sunde skoles ramme økes med kr. 9.000,- til dekning av økte premiesatser i Vital.
Samfunn og teknikk sin ramme økes med kr. 101.000,- til dekning av driftsprosjektet ”Avduking Abelmonumentet”.
Budsjettert avsetning til disposisjonsfond økes med kr. 190.000,-
Saksprotokoll i Kommunestyret -
18.12.2008
Enstemmig for rådmannens innstilling.
PS 08/93 Reguleringsplan Brokelandsheia - Sluttbehandling Rådmannens innstilling:
Kommunestyret i Gjerstad vedtar reguleringsplanen for Brokelandsheia.
Saksprotokoll i Planutvalg -
04.12.2008
Representanten Kjell Trygve Grunnsvoll fremmet følgende endringsforslag:
Kommunestyret i Gjerstad vedtar reguleringsplanen for Brokelandsheia med følgende endring: Punkt 2.12 Kjøpesenterbestemmelser tas ut.
Representanten Rune Hagestrand fremmet følgende endringsforslag:
Kommunestyret i Gjerstad vedtar reguleringsplanen for Brokelandsheia med følgende endring pkt 2.11 Skiltbestemmelser, der følgende avsnitt tas ut:
”Reklameinnretninger på bygninger skal plasseres på veggplater, og tillates ikke plassert på mønet, takflater, gesims eller vesentlige deler av vindusflater. Plassering til forringelse av verdifulle motiver på fasaden er ikke tillatt. Reklameinnretninger tillates ikke plassert på gjerder eller stolper.”
Det voteres punktvis over endringsforslagene: Representanten Grunnvolls forslag ble vedtatt mot 4 stemmer
Representanten Hagestrands forslag falt med 6 mot 2 stemmer
Det voteres over forslag med vedtatte endringer Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
18.12.2008
Representant Ånon Ausland fremmet følgende forslag:
”Kommunestyret i Gjerstad vedtar reguleringsplanen for Brokelandsheia.”
Det voteres alternativt over planutvalgets innstilling og forslaget fra Ånon Ausland. Enstemmig for Auslands forslag.
PS 08/94 Reguleringsplan for snøskuterbane i Digerdal - Sluttbehandling Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune vedtar ”Reguleringsplan for øvingsområde for snøskoter” med følgende endring fra planforslaget.
Planen blir gjeldende i to år.
Øvingsområdet skal vises som et kombinert formål ”Landbruk / øvingsområde for snøskoter”
Saksprotokoll i Planutvalg -
04.12.2008
Revidert plankart ble delt ut i møtet. Innstillinga ble enstemmig vedtatt
Saksprotokoll i Kommunestyret -
18.12.2008
Enstemmig for planutvalgets innstilling
PS 08/95 Tilsettingsreglement for Gjerstad kommune Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre vedtar Tilsettingsreglement for Gjerstad kommune slik det foreligger.
Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg -
28.11.2008
Kristen Øybekk tok nå sete. De voterendes antall er etter dette 6. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg -
04.12.2008
Alf Schibstad foreslo følgende endring under pkt 5 a i reglementet:
”Dersom en søker vil påberope seg fortrinnsrett bør dette angis i søknaden.”
(ordet må byttes ut mot bør).
Forslaget fra Alf Schibstad fikk 6 stemmer og ble vedtatt. Rådmannens innstilling fikk 1 stemme.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
18.12.2008
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt
PS 08/96 Årsplan for kontrollutvalget for 2009 Rådmannens innstilling:
Ingen innstilling.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
18.12.2008
Kommunestyret tar årsplanen til etterretning
PS 08/97 Fritak fra verv som varamedlem til kommunestyret pga flytting Rådmannens innstilling:
Unni Kristin Christensen fritas fra vervet som varamedlem til kommunestyret.
Saksprotokoll i Kommunestyret -
18.12.2008
Enstemmig for rådmannens innstilling
PS 08/98 Formalisering av samarbeidet i K 14 Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune slutter seg ikke til en formalisering av K14 samarbeidet
Saksprotokoll i Kommunestyret -
18.12.2008
Enstemmig for rådmannens innstilling
PS 08/99 Møteplan for formannskap og kommunestyre for 2009 Rådmannens innstilling:
Den framlagte forslag til møteplan vedtas. Saksprotokoll i Kommunestyret - 18.12.2008
Ordføreren foreslår følgende endringer:
Kommunestyremøtet i desember 2009, flyttes til 16.desember Formannskapsmøtet 15. desember 2009 avlyses
Rådmannens innstilling med endringsforslag framsatt i møtet ble enstemmig vedtatt.
PS 08/100 Eventuelt: Saksprotokoll i Kommunestyret -
18.12.2008
Representanten Samuel Arnt Larsen ber om at det tas hensyn til eventuelle skoleavslutninger når møteplanene for kommunestyret legges.
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 18.12.2008
Tid: 18:00
Forfall meldes til utvalgssekretær Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller e-post: kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Kai Ove Sandåker har meldt forfall. Anne Grethe Grunnsvoll møter i hans sted. Birger Westlund har meldt forfall. Arnhild Fone møter i hans sted.
Elisabeth Songe Gryting har meldt forfall. Knut Erik Ulltveit møter i hennes sted.
Kommunestyrerepresentantene, inviterte gjester og tilhørere er velkommen til en enkel juleavslutning som starter ca. kl 20:30. Det vil her bli utdeling av gaver til ansatte som har arbeidet 25 år i kommunen.
En ber politikerne om å benytte parkeringsplasser ved kommunehuset/Gjerstadsenteret.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Odvar Voie Eikeland | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Elisabeth Songe Gryting | Medlem | SP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Senada Begic | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Per Arnt Tellefsdal | Medlem | H |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Saksnr Innhold
PS 08/89 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 08/90 Referatsaker
RS 08/50 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 08/51 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 08/52 Norge.no: Kvalitetsvurdering av offentlige nettsider: Gjerstad fikk 4 stjerner og er nr 2 i fylket
RS 08/53 Kontrollrapport - internkontroll - COOP Prix Gjerstad RS 08/54 Kontrollrapport - internkontroll - Cinderella cafè
RS 08/55 Kontrollrapport - internkontroll - Lyngrillen
RS 08/56 Kontrollrapport - internkontroll - Gjerstad landhandel
RS 08/57 Kontrollrapport - internkontroll - Brokelandsheia matsenter RS 08/58 Samarbeidsutvalget - Sunde skole, referat fra møte 041208
RS 08/59 Referat fra møte i Samarbeidsutvalg ved Fiane skole den 04.12.2008
PS 08/91 Handlingsprogram 2009-2012, årsplan 2009 og avgiftsfastsettelse for 2009
PS 08/92 Budsjettregulering 2008
PS 08/93 Reguleringsplan Brokelandsheia - Sluttbehandling
PS 08/94 Reguleringsplan for snøskuterbane i Digerdal - Sluttbehandling PS 08/95 Tilsettingsreglement for Gjerstad kommune
PS 08/96 Årsplan for kontrollutvalget for 2009
PS 08/97 Fritak fra verv som varamedlem til kommunestyret pga flytting
PS 08/98 PS 08/99
Formalisering av samarbeidet i K 14
Møteplan for formannskap og kommunestyret for 2009
PS 08/100 Eventuelt:
RS 08/50 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 08/51 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 08/52 Norge.no: Kvalitetsvurdering av offentlige nettsider: Gjerstad fikk 4 stjerner og er nr 2 i fylke
RS 08/53 Kontrollrapport - internkontroll - COOP Prix Gjerstad RS 08/54 Kontrollrapport - internkontroll - Cinderella cafè
RS 08/55 Kontrollrapport - internkontroll - Lyngrillen
RS 08/56 Kontrollrapport - internkontroll - Gjerstad landhandel
RS 08/57 Kontrollrapport - internkontroll - Brokelandsheia matsenter RS 08/58 Samarbeidsutvalget - Sunde skole, referat fra møte 041208
RS 08/59 Referat fra møte i Samarbeidsutvalg ved Fiane skole den 04.12.2008
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 21.11.2008 | Egil Nic. Haugland |
Arkivref: | 2008/1628-5 / 145 | 37 11 97 33 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/18 | Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne | 27.11.2008 |
08/24 | Eldreråd 2007 - 2011 | 26.11.2008 |
08/25 | Arbeidsmiljøutvalg | 28.11.2008 |
08/39 | Administrasjonsutvalg | 04.12.2008 |
08/30 | Ungdommens kommunestyre | 04.12.2008 |
08/84 | Formannskapet | 04.12.2008 |
08/91 | Kommunestyret | 18.12.2008 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/18 | Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne | 27.11.2008 |
08/24 | Eldreråd 2007 - 2011 | 26.11.2008 |
08/25 | Arbeidsmiljøutvalg | 28.11.2008 |
08/39 | Administrasjonsutvalg | 04.12.2008 |
08/30 | Ungdommens kommunestyre | 04.12.2008 |
08/84 | Formannskapet | 04.12.2008 |
08/91 | Kommunestyret | 18.12.2008 |
Handlingsprogram 2009-2012, årsplan 2009 og avgiftsfastsettelse for 2009
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til handlingsprogram 2009-2012 og årsplan for 2009 slik det foreligger.
Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til avgifter, gebyrer og egenandeler slik det foreligger.
Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne -
27.11.2008
Rådet hadde følgende merknader til HP/Årsplan: Til side 6:
Under pkt 2.2, trygghet for alle:
”Et godt turnett for alle i naturen………” Tilleggssetning til pkt 2.2:
”Her bør det også arbeides for at minst et turnett er lagt til rette for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Under pkt. 2.2, godt botilbud:
”Private boligbyggere bør motiveres for at nye boliger har universiell utforming”.
Til side 8:
Under 2.3, gode tilbud til eldre og funksjonshemmede:
”Sikre at bygg og anlegg har en universiell utforming.
Kommunen må i byggesaker sikre universiell utforming av bygg og uteområder. Dette vil bli ivaretat gjennom byggesaksbehandlingen, ved godkjenning av byggeprosjekter og ved tilsyn av firmaer i byggesaker. Når kommunen er byggherrre, blir dette ivaretatt i kommunalt prosjektarbeid og byggekomiteer for det enkelte bygg og anlegg, og ved rådgivning fra råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Til side 8:
Fjerne følgende setning:
”Dette fordi tiltaket vil gjøre kvinner bedre i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid.”
Saksprotokoll i Eldreråd 2007 - 2011 -
26.11.2008
Anders Øya foreslo følgende uttale:
”Eldrerådet mener at det er for lettvint bare å ty til å øke skatter, eller å finne nye områder å skattelegge når kommunen har planer om å bruke mer penger eller det som er tilgjengelig.
Det å gå til det skritt å pålegge eiendomsskatt er en svært dårlig løsning, for de aller fleste er imot og finner pålegget urimelig.
Med utgangspunkt i at en først har betalt skatter og avgifter på huset en har bygd eller kjøpt, samtidig må man betale skatt for å bu i sitt eget hus og så skal man betale eiendomsskatt for å eie det.
Det er foreslått 2 % effektivisering innen kommunen, det burde lett kunne økes til 3 % pr. år. Videre nedsette et utvalg på 3 – 5 personer for å komme med forslag til hva man raskest kan effektivisere. Hva som kan gjøres annerledes enn i dag, som kan gi gevinst. Finnes det tekniske hjelpemidler som kan gi gevinst. Alle ledd må bli mer resultatorientert, hvordan kan man få mest ut av hver krone!”
Uttalen ble enstemmig vedtatt oversendt kommunestyret.
Eldrerådet samlet seg videre om følgende som ble enstemmig vedtatt:
”Det er snakk om svært store avg. økninger. Hva med enslige minstepensjonister (som har kr
pr. mnd) som sitter med eget hus (det tenkes her på enker). Hvis en ser på kategori 2 fra 100 – 150 m2:
Vann kr 3284,-
Kloakk kr 6885,-
Feiing kr 225,-
Renovasjon kr 2000,-
Kr 12394
Med utgangspunkt i dette samlet rådet seg om følgende forslag som oversendes kommunestyret:
Gjerstad kommunestyre vedtar å innføre en forsøksordning for 2009 der enslige minstepensjonister kan søke om 50 % refusjon av kommunale avgifter, begrenset oppad til kr 4.000.
Det avsettes inntil kr 50.000 til tiltaket. Beløpet tas av formannskapets disposisjonskonto.
Administrasjonen lager et enkelt regelverk og søknadsskjema.
Ordningen skal kunngjøres, og administreres av enhet for samfunn og teknikk”
Videre ønsket rådet ,ved nestleder , å få møte og talerett i formannskapet når denne saken behandles.
Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg -
28.11.2008
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg -
04.12.2008
Vedtak i andre utvalg ble delt ut i møtet. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Ungdommens kommunestyre -
04.12.2008
UKS samlet seg om følgende uttalelse:
UKS viser til udisponerte midler på 1,27 millioner kroner i rådmannens forslag til budsjett for 2009 og til listen over A- og B-prosjekt.
Fra denne listen ber UKS om at kommunestyret finner plass til følgende prosjekt på budsjettet for 2009:
Kompetansekartlegging/utvikling i regi av administrasjonsenheten
Jobbnærværsprosjektet i regi av administrasjonsenheten
Utvidelse av antall lærlinger i regi av PLO-enheten
Sommerjobber for ungdom i regi av Enhet for samfunn og teknikk
Markering av kulturminneåret i regi av Enhet for samfunn og teknikk
Forprosjekt ”Turkommunen Gjerstad” i regi av Enhet for samfunn og teknikk
Dataprogram for hjelp til elever med ADHD i regi av Gjerstad skole
Tilskudd til stilling som barne- og ungdomsarbeider i regi av Menighetsrådet
I tillegg ber UKS kommunestyret sørge for av det avsettes tilstrekkelige midler på 2009- budsjettet til følgende andre viktige tiltak:
Videreføring av Polen-turene i regi av Sunde skole
Videreføring av transport-ordningen for ungdom til og fra ungdomsklubben i Fjelltun på Fiane i regi av Enhet for samfunn og teknikk
Sikring av videre satsing på MOT-prosjektet i regi av Sunde skole og ekstramidler i MOT-prosjektet til en positiv holdningkampanje knyttet til nye flyktninger som kommer til Gjerstad kommune.
Kursvirksomhet som kan sette lærerne på Gjerstad og Fiane skoler bedre i stand til å undervise i data og IKT
Et nytt seminar om ungdom og rus – spesielt for ungdom – i regi av Familiehuset og NAV
Av disse prosjektene rangerer UKS følgende som aller viktigst i 2009:
Sommerjobber for ungdom i regi av Enhet for samfunn og teknikk
Videreføring av Polen-turene i regi av Sunde skole
Sikring av videre satsing på MOT-prosjektet i regi av Sunde skole og ekstramidler i MOT-prosjektet til en positiv holdningskampanje knyttet til nye flyktninger som kommer til Gjerstad kommune.
Videreføring av transportordningen for ungdom til og fra ungdomsklubben i Fjelltun på Fiane i regi av Enhet for samfunn og teknikk
Dataprogram for hjelp til elever med ADHD i regi av Gjerstad skole
Kompetansekartlegging/utvikling i regi av Administrasjonsenheten
Utvidelse av antall lærlinger i regi av PLO-enheten
Saksprotokoll i Formannskapet -
04.12.2008
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksdokumenter:
Rådmannens forslag til handlingsprogram og årsplan Rådmannens forslag til avgiftsfastsettelse for 2009
Saksopplysninger:
Rådmannen legger med dette fram forslag til handlingsprogram for 2009-2012 (økonomiplan) og årsplan for 2009 (årsbudsjett) framstilt i ett dokument.
Som vedlegg til handlingsprogrammet og årsplanen legger rådmannen også fram forslag til avgiftsfastsettelse for 2009.
Kommunelovens § 44 forutsetter at kommunestyret en gang i året skal vedta en rullerende økonomiplan, her kalt handlingsprogram, som minst skal omfatte de fire neste budsjettår.
Handlingsprogrammet skal omfatte hele kommunens virksomhet og skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden.
Kommunestyret skal selv vedta handlingsprogrammet og endringer i dette og kan ikke delegere denne oppgaven.
Vedtaket skal treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet.
Årsplanen er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Kommunestyret treffer også her vedtak på grunnlag av innstilling fra formannskapet.
Formannskapets innstilling til handlingsprogram og årsplan skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før saken behandles av kommunestyret.
Rådmannens forslag til handlingsprogram og årsplan er i balanse.
Dersom kommunestyret vedtar endringer i rådmannens forslag, må endringene i følge kommuneloven være balanserte så vel i årsplan som i handlingsprogram.
Kommunestyret skal behandle både handlingsprogram og årsplan med de økonomioppstillinger, føringer og tiltak som der foreslås.
Det er viktig å merke seg at økonomidelen i årsplanen vedtas på rammenivå.
Det vil si at enhetene kan omprioritere mellom enkeltposter innenfor tildelt ramme under forutsetning av at lover, forskrifter, avtaleverk og føringer gitt av politiske beslutningsorgan eller rådmannen overholdes.
Dette vil også være i tråd med forutsetningene i en to-nivåorganisering, der enhetsledere er delegert fullt personal- og budsjettansvar innenfor sine respektive enheter.
Kommunestyret har vedtatt kommuneplan for perioden 2006-2018 som skal rulleres i 2009. Kommuneplanens føringer er følgelig de samme i år som i fjor og ligger til grunn for arbeidet med handlingsprogram og årsplan og er bare oppjustert som følge av nye forutsetninger som har oppstått i løpet av året.
Det vises her til kap. 2 i planen.
Kommunestyret avholdt 19. juni 2008 et kommunestyreverksted med to tema – forventningsgapet, hvordan møter vi det og Gjerstad kommunes økonomi i framtida. Tilbakemeldingen fra kommunestyreverkstedet er inntatt i rådmannens budsjettrundskriv og enhetene ble bedt om å vurdere de signalene som kom fra verkstedet og hensynta disse i sitt budsjettarbeid så langt det er praktisk mulig.
Etter sommerferien drøftet ledergruppa politiske signaler fra kommunestyreverkstedet, andre prioriteringer og framdriftsplan for budsjettarbeidet.
Budsjettrundskriv ble sendt fra rådmannen 1. september.
Enhetene fikk frist til å komme med sine budsjettinnspill som den enkelte enhetsleder fikk drøfte med rådmannens budsjettgruppe i siste halvdel av september.
Rådmannens budsjettgruppe består av rådmann, enhetsleder administrasjonsenheten, utredningssjef og økonomisjef.
Det ble også innkalt til møte i samarbeidsforum om handlingsprogram og årsplan, men på grunn av at bare ett av organisasjonenes tre medlemmer kunne møte og det heller ikke var mulig å innkalle vararepresentanter, ble dette møtet ikke avholdt.
Det ble avholdt administrativ budsjettkonferanse over 3 dager – 2 dager i siste halvdel av oktober og 1 dag i begynnelsen av november – med utgangspunkt i statsbudsjettets tall og foreløpige budsjettall fra enhetene som munnet ut i en stor underbalanse.
Etter budsjettkonferansens første del gjensto det mellom 4 og 4,5 mill kroner som ble dekket inn ved en reduksjon av rammene og rådmannens fastsettelse av administrative budsjettrammer er fulgt opp av samtlige enheter.
Med visse justeringer er disse rammene foreslått som endelige administrative budsjettrammer. Rammene er administrative fordi rådmannen legger fram et helhetlig forslag til politisk behandling.
Kommunestyret ble orientert om budsjettprosessen ved eget skriv i forbindelse med kommunestyremøtet 30. oktober 2008 og formannskapet ble orientert i møte 13. november 2008 der de ulike elementene i forslaget ble gjennomgått og kommentert.
I kommunestyreverkstedet 20. november 2008 presenterte rådmannen konkrete tall som bygger på arbeidet i ledergruppa og i formannskapet og de politiske gruppene drøftet rådmannens foreløpige utkast til handlingsprogram/årsplan. Det framkom ingen politiske signaler som vil føre til endringer i den videre behandlingen av handlingsprogrammet/årsplanen.
Rådmannens forslag sendes på høring til arbeidsmiljøutvalg, ungdommens kommunestyre, eldreråd, råd for mennesker med funksjonshemming og administrasjonsutvalget.
Eventuelle uttalelser blir lagt fram for formannskapet i møte 4. desember 2008.
Rådmannen foreslår at kommunestyret treffer vedtak om avgiftsfastsettelse som eget punkt i samme sak som behandling av handlingsprogram og årsplan.
Dette fordi avgiftsfastsettelsen har klar sammenheng med handlingsprogram og årsplan.
I budsjettskjema 1A har rådmannen foreslått avsatt kr. 1.366.000,- til ubundet disposisjonsfond i 2009. Disse midlene vil komme godt med senere i handlingsprogramperioden.
I kommunestyreverkstedet ble det presentert en oversikt over tiltak som rådmannen ikke har funnet rom for i sitt forslag.
Samme oversikt inneholder også et oppsett over tiltak som er lagt inn i budsjettet som en følge av tidligere politiske signaler og føringer.
For ordens skyld opplyses det at det selvsagt også er en mulighet til å ta ut disse tiltakene for å bruke frigjorte midler til prioritering av andre tiltak.
Rådmannens vurdering/merknader:
Når det gjelder avgiftsfastsettelser, viser rådmannen til eget vedlegg og de kommentarer som der framføres og rådmannen har ikke ytterligere merknader eller kommentarer.
I handlingsprogrammet forutsetter rådmannen at enhetene i gjennomsnitt tar ut en ”effektiviseringsgevinst” på 2% hvert år i handlingsprogramperioden.
Det er derfor nødvendig å vurdere tiltak som har stort innsparingspotensiale. Et slikt tiltak er en omgjøring av skolestrukturen slik at kommunen får en 1-4 skole og en 5-7 skole.
Et annet tiltak kan være innføring og praktisering av en ”streng” ansettelsesstopp i kommunen. Kommunen har særdeles store utfordringer i perioden.
Dette er det grundig redegjort for i handlingsprogrammet og for å møte disse utfordringene er det helt nødvendig å utnytte de inntektsmulighetene kommunen har i tillegg til å effektivisere driften.
Eiendomsskatt er en forutsigbar inntekt for kommunen og kommunen må i 2009 kartlegge eiendomsmassen med sikte på innføring av eiendomsskatt.
Kommunens fondsmidler vil ta slutt i løpet av inneværende handlingsprogramperiode, og for å sikre driften av kommunen når kostnadene knyttet til de store investeringene slår inn må vedtak om innføring av eiendomsskatt treffes nå.
Ingen er begeistret for eiendomsskatt, heller ikke rådmannen, men rådmannen kan vanskelig se at kommunens innbyggere vil være bedre tjent med en tilsvarende reduksjon i enhetenes budsjettrammer.
En slik reduksjon, i tillegg til allerede forutsatt effektivisering på 2% pr. år i perioden, vil etter rådmannens oppfatning innebære et så mye dårligere tjenestetilbud innenfor de fleste områder at det vil ”svi” langt hardere for de av innbyggerne som er avhengig av kommunens tjenester enn innføring av eiendomsskatt.
Selv om Regjeringen har signalisert at man skal prioritere overføringene for å hensynta tjenester kommunen har ansvar for, så har Regjeringen ikke vist det i praksis.
Det er ingen signaler som tyder på at kommunen kan budsjettere med så sterk realvekst i de frie inntektene at en vil være i stand til å møte de økonomiske utfordringene i tilstrekkelig grad uten innføring av eiendomsskatt.
Dette gjelder, etter rådmannens oppfatning, helt uavhengig av hvordan resultatet av neste års stortingsvalg vil bli.
Det skal bemerkes at dersom en kommunen ikke har balanse i sin økonomi, kommer den aktuelle kommunen etter en tid på den såkalte Robek-listen.
Dette innebærer at kommunens økonomiske disposisjoner skal forhåndsgodkjennes av statlige myndigheter og det må vi søke å unngå.
Det skal også bemerkes at kommunen opererer med netto-budsjettrammer.
Netto-budsjettrammer til enhetene innebærer at den aktuelle enheten får tildelt en ramme hvor enhetens inntekter hensyntas og trekkes fra enhetenes brutto-ramme.
Eksempelvis får enhet for Samfunn og teknikk inntektene av de kommunale avgiftene, noe som gir seg utslag i den ramme enheten tildeles.
Det er mulig å få budsjettet i balanse i 2009, men det vil bli mer krevende for hvert år utover i planperioden når fondsmidlene er utnyttet, mva-kompensasjonen avsatt til drift tar slutt og renter/avdrag legger beslag på en stadig større andel av våre frie inntekter.
Det er et statlig mål for kommunesektoren at netto-driftsresultat bør ligge på minst 3%.
Netto-driftsresultat angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter og målet på minst 3% kan gi rom for framtidig egenfinansiering av investeringstiltak.
En slik målsetning er urealistisk å legge inn for Gjerstad.
Rådmannen vil avslutningsvis slå fast at budsjettforslaget for 2009 innebærer at Gjerstad kommune fortsatt opprettholder et godt tjenestetilbud for alle sine brukere og ingen medarbeidere mister sine stillinger.
Rådmannen viser til handlingsprogrammet og årsplanen og har har ikke ytterligere kommentarer eller merknader.
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
08.12.2008
2008/1946-1 / 153
Espen Grimsland
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/92 | Kommunestyret | 18.12.2008 |
Budsjettregulering 2008
Rådmannens innstilling:
Posten ”Prosjektmidler / utredning” kr. 300.000,- slettes, og midlene omdisponeres på følgende måte:
Sunde skoles ramme økes med kr. 9.000,- til dekning av økte premiesatser i Vital.
Samfunn og teknikk sin ramme økes med kr. 101.000,- til dekning av driftsprosjektet ”Avduking Abelmonumentet”.
Budsjettert avsetning til disposisjonsfond økes med kr. 190.000,-
Saksdokumenter:
Ingen ut over dette saksfremlegget.
Saksopplysninger:
I budsjettet for 2008 ble det avsatt prosjektmidler kr. 300.000,- til fordeling gjennom året. Disse midlene har ikke blitt fordelt i 2008, og avsetningen bør derfor oppløses før årsavslutningen.
KLP og Vital varslet i desember 2007 en stor økning av pensjonspremiene. På dette tidspunktet var enhetenes rammer allerede fastsatt, og kr. 1.300.000,- ble derfor avsatt utenfor ramme til dekning av økte premier. Disse midlene ble fordelt forholdsmessig til enhetene i november 2008.
Undervisningspersonellet har sin pensjon i Statens pensjonskasse, og denne har ikke hatt tilsvarende premieøkning. Skolene fikk derfor kun tildelt midler til pensjonspremie for SFO- personell og assistenter, som har sin pensjon i Vital. Ved en inkurie ble 0,76 assistentstilling ved Sunde skole uteglemt, og skolens forholdsmessige andel av de ovennevnte kr. 1.300.000,- ville
utgjort kr. 9.000,-. Da man ble gjort oppmerksom på forholdet var midlene allerede fordelt, og rådmannen anser det lite hensiktsmessig å trekke tilbake midler fra de øvrige enhetene for å dekke inn beløpet. Rådmannen innstiller derfor på en tilleggsbevilgning på kr. 9.000,- til Sunde skole.
Kostnader i forbindelse Abelmonumentet var ikke budsjettert i 2008. Denne kostnaden, totalt kr. 101.572,-, er belastet Samfunn og teknikk sin ramme. Kostnader til fundamentering etc utgjør kr. 67.209,-, og de resterende kr. 34.363,- skriver seg fra arrangementet i forbindelse med avdukingen. Da selve ”investeringen” utgjør mindre enn kr. 100.000,-, må kostnaden føres i driftsregnskapet.
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
03.09.2008
2007/421-30 / L12
Martin Due-Tønnessen
37 11 97 73
Saksnr Utvalg Møtedato
08/23 Planutvalg 04.12.2008
08/93 Kommunestyret 18.12.2008
Reguleringsplan Brokelandsheia - Sluttbehandling
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret i Gjerstad vedtar reguleringsplanen for Brokelandsheia.
Saksprotokoll i Planutvalg -
04.12.2008
Representanten Kjell Trygve Grunnsvoll fremmet følgende endringsforslag:
Kommunestyret i Gjerstad vedtar reguleringsplanen for Brokelandsheia med følgende endring: Punkt 2.12 Kjøpesenterbestemmelser tas ut.
Representanten Rune Hagestrand fremmet følgende endringsforslag:
Kommunestyret i Gjerstad vedtar reguleringsplanen for Brokelandsheia med følgende endring pkt 2.11 Skiltbestemmelser, der følgende avsnitt tas ut:
”Reklameinnretninger på bygninger skal plasseres på veggplater, og tillates ikke plassert på mønet, takflater, gesims eller vesentlige deler av vindusflater. Plassering til forringelse av verdifulle motiver på fasaden er ikke tillatt. Reklameinnretninger tillates ikke plassert på gjerder eller stolper.”
Det voteres punktvis over endringsforslagene: Representanten Grunnvolls forslag ble vedtatt mot 4 stemmer
Representanten Hagestrands forslag falt med 6 mot 2 stemmer
Det voteres over forslag med vedtatte endringer Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Saksdokumenter:
Revidert planutkast Vedlagt Høringsinnspill fra
Norges lastebileierforbund
Fylkesmannen i Aust-Agder
Aust-Agder Fylkeskommune
Statens Vegvesen
Brokelandsheia sentrumsforening
Saksopplysninger:
Reguleringsplanen for Brokelandsheia ble lagt ut på høring i juni, og høringsperioden varte frem til oktober 2007. Planarbeidet ble imidlertid en del forsinket på grunn av innsigelser fra Fylkesmann/ Fylkeskommune angående kjøpesenterproblematikk, samt at vi har brukt mye tid på å finne løsninger knyttet til flytting av trailerparkeringsplassen.
I etterkant av at planen ble lagt ut på høring har kommunen kjøpt eiendommen gnr 3 bnr 53, som ligger nord for hogstflaten nord for Gjerstad Mek. Dette området er nå innlemmet i planen.
I planutvalgets vedtak i forbindelse med å legge planen ut på høring, ble det blant annet sagt at gang og sykkelveg i FK3 og BFK3 endres til fortau, og legges på nordsiden av vegen. Dette er nå gjort.
På østsiden av E18 ligger den gamle deponiplassen ved Sorttjenn. Dette området brukes nå både som beredskapsplass for tungtransport ved store snømengder, og som trailerparkeringsplass. Vi har derfor utvidet området som er angitt som F/Bev/Be/S, som blant annet regulerer for samferdsel, til å omfatte hele det området som brukes til beredskapsplass for tungtransport.
Som en følge av at planen har blitt liggende lenge fra den ble sendt på høring, til den nå blir sluttbehandlet, har vi sett at det har kommet frem noen forhold som vi har ønsket å tilføre planarbeidet. Det gjelder skiltbestemmelser og forholdet til muligheter knyttet til utbygging av et fjernvarmenett. Dette ble tatt opp i en egen sak i planutvalget, der det ble vedtatt at vi skulle ta inn bestemmelser knyttet til disse momentene i den endelige planen.
Brokelandsheia sentrumsforening (BSF) fikk skiltbestemmelsene som formannskapet drøftet til uttalelse og har kommet med følgende innspill:
BSF ber om at det opprettes et eget skiltutvalg bestående av representanter fra kommunen, handelsstanden og BSF, som får delegert myndighet til å fatte avgjørelser på nye søknader om skilting på Brokelandsheia.
BSF ber om at nye skiltregler ikke får tilbakevirkende kraft på allerede monterte skilt.
BSF mener det må eksistere likhet for alle.
BSF vil påminne Gjerstad Kommune (GK)viktigheten av å være synlig for alle potensielle kunder. Virksomhetene som er etablert på Brokelandsheia er avhengig av all potensiell trafikk, og ber om at kommunen skal være en positiv bidragsyter for å gjøre virksomhetene mest mulig synlig mot hovedtrafikkårene. BSF mener GK er tjent med mest mulig handel og håper vi kan dra lasset i samme retning på dette.
BSF ønsker å få fremlagt hva kommunen ønsker å oppnå med nye skiltregler, og hva som skal være den røde tråden i disse bestemmelsene
BSF sier videre at de ønsker en dialog med kommunen om skiltbestemmelsene.
I forbindelse med utlegging av planen til offentlig høring kom det inn følgende innspill.
Brokelandsheia sentrumsforening.
I forhold til reguleringsplanen er sentrumsforeningen opptatt av trailerparkeringsplassen. De er opptatt av at det må tilrettelegges for en ny trailerparkeringsplass, når trailerparkeringen opphører. De peker blant annet på at sentrumsområdet ikke er laget for å ta i mot trailere.
De ber samtidig om at det blir tilrettelagt for trailere i området nord for Statoil, der det i dag er parkeringsplass for personbiler.
Statens vegvesen
Statens vegvesen hadde en del merknader til planen. I den forbindelse hadde vi et møte med vegvesenet i oktober 2007, der vi gikk gjennom innspillet. I etterkant har vi lagt inn en 30 meters byggegrense langs riksvei 418 og lagt inn en litt øket byggegrense mot E18 helt nord i planområdet, mens vi forøvrig kom frem til at vi droppet de andre innspillene de hadde.
Når det gjelder trailerparkeringsplassen ba de om et møte for å finne en alternativ plassering. I den forbindelse har vi hatt mange møter, men vi har enda ikke klart å finne en løsning som alle er fornøyde med.
Fylkesmannen og Fylkeskommunen
Begge de regionale instansene pekte på at reguleringsplanen ikke måtte komme i strid med ”Fylkesdelplan for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering”. Det er gjennomført møter for å finne en løsning på dette. Vi endte opp med at Fylkeskommunens representanter skulle jobbe for at Brokelandsheia skulle komme inn som et område hvor en ville tillate kjøpesenteretablering ved regulering av fylkesdelplanen, forutsatt at kommunen skulle ta inn følgende i reguleringsbestemmelsene:
”Innenfor planområdet tillates det ikke oppføring av nybygg eller tilbygg som medfører konflikt med Fylkesdelplan for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering”.
Forøvrig hadde Fylkesmannens beredskapsavdeling noen merknader til at man ikke bør ha boliger i nærheten av et knutepunkt for godstransport mellom bil og bane.
Norges Lastebileier Forbund (NLF)
NLF peker på at de ønsker at trailerene skal ha et like godt tilbud som de har hatt. De ber om at de kan bli med i den videre prosessen for å finne løsninger.
Rådmannens vurdering/merknader:
Reguleringsplanen for Brokelandsheia har ligget uforholdsmessig lenge stille. Det skyldes i hovedsak at det har vært et hardt arbeidspress på enhet for samfunn og teknikk, sammen med at vi har jobbet mye for å finne løsninger på trailerparkeringsplassen og kjøpesenterproblematikk.
I perioden etter at planen ble lagt ut på høring har vi brukt reguleringsplanen som et styringsdokument. Dette har vi kunnet gjøre fordi det ikke er krav om reguleringsplan for området, og fordi vi som grunneier har kontroll på mye av den arealbrukende aktiviteten.
I forhold til innspillene så er sentrumsforeningen, Statens vegvesen og NLF opptatt av trailerparkeringsplassen og hvor den skal ligge. Vi har jobbet mye med Statens vegvesen for å finne en permanent god løsning knyttet til en trailerparkeringsplass sentralt beliggende på området, men vi har endt opp med en løsning der trailerparkeringsplassen blir liggende på den gamle deponiplassen ved Sorttjenn.
De regionale instansene er mest opptatt av kjøpesenterproblematikken. Der har vi nå i fellesskap kommet frem til et forslag til løsning, som innebærer at vi sier at vi forholder oss til fylkesdelplanen, samtidig som regionale instanser bidrar til at Brokelandsheia blir et av de områdene som kan åpnes for kjøpesenteretableringer. Fylkesdelplanen for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering er nå til revisjon.
Når det gjelder Fylkesmannens øvrige innspill om at vi ikke må blande gods fra jernbane med boliger, så er vi helt enige i dette. En eventuell godsterminal vil ikke kunne ligge på Brokelandsheia både på grunn av stigningsforhold, men også på grunn av at vi ikke har lange nok strekninger som er rette, og dermed greie for av og pålessing.
I planutvalget har vi hatt oppe en egen sak knyttet til at vi har sett behov for et skiltreglement og bestemmelser knyttet til mulig tilkobling mot fjernvarmenett.
Skiltreglementet som nå er foreslått er tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Skiltreglementet baserer seg på et eksisterende reglement fra sentrum av Grimstad.
Brokelandsheia sentrumsforening har kommet med en uttalelse der de er tydelige på at de ønsker å delta i en debatt om hvordan man skal behandle søknader om nye skilt på området. De har en klar holdning at kommunen må være mer liberal enn det det blir lagt opp til i skiltbestemmelsene.
Kommunens ønske med skiltbestemmelser er at Brokelandsheia skal fremstå som et pent enhetlig handelsområde, der skilting og bygningsmasse skal bygge opp under inntrykket av at dette er et trivelig sted å handle på.
Eksisterende skilting vil ikke bli omfattet av skiltbestemmelsene, men vi ønsker at fremtidige etableringer tilpasser seg det vi tror vil være en positiv utvikling av området.
Kommunen vil behandle skiltsaker som vanlige saker etter plan og bygningsloven, der sentrumsforningen vil få saken forelagt. Sentrumsforeningens syn vil derfor bli tatt med i saksbehandlingen i den enkelte sak, men kommunen vil ha ansvaret for det endelige vedtaket.
I forbindelse med at Bjordammen Byggsenter ønsker å legge til rette for et fjernvarmenett, har vi lagt inn en reguleringsbestemmelse som sier følgende: I områder hvor det bygges ut fjernvarme kan kommunen kreve påkobling til fjernvarmeanlegg. Vi tror dette er en god løsning både i forhold til økonomi og i forhold til miljøvennlig energibruk.
Saken er drøftet med barnas representant i plansaker, som ikke har merknader til planarbeidet. Rådmannen anser det planarbeidet som nå blir ferdigstilt som et godt grunnlag for å få en videre positiv utvikling på Brokelandsheia.
REGULERINGSPLAN FOR
BROKELANDSHEIA
Plankartets dato: 25.06.07 Siste revisjon: 13. 11. 08
Bestemmelsenes dato: 25.06.07 Siste revisjon: 25. 11. 08
GENERELT
Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet.
Området reguleres til følgende formål iht. plan- og bygningslovens § 25:
Byggeområder (§ 25 1. ledd nr. 1)
industri/lager I/L
bevertning Bev
Offentlige trafikkområder (§ 25 1. ledd nr. 3)
kjørevei Tk1 – 4
annen veigrunn -
fortau -
gang-/sykkelvei -
gatetun -
Friområder (§ 25 1. ledd nr. 4)
leik -
Spesialområder (§ 25 1. ledd nr. 6)
frisiktsone ved vei -
Kombinerte formål (§ 25 2. ledd)
bolig/forretning/kontor B/F/K1 - 3
forretning/kontor F/K
forretning/kontor/industri F/K/I1 – 3
forretning/industri F/I
forretning/herberge og bevertningssted F/H
forretning/bevertningssted/bensinstasjon/samferdsel F/Bev/Be/S
FELLESBESTEMMELSER
Estetikk/utemiljø
Bebyggelse og uterom skal utformes med høy estetisk og funksjonell kvalitet. Uterom og ankomstsoner til den enkelte bygning/virksomhet skal i størst mulig grad tilrettelegges med universell utforming.
Innenfor sentrumsområdene skal parkeringsarealer, torg og gatetun på hensiktsmessig måte deles opp med grøntanlegg, beplantning og ulike typer belegg. Annet opparbeidet tomteareal
1
skal ha en parkmessig utførelse. Avslutning av grøntanlegg mot gangveier og kjøreareal skal utføres med granittkantstein.
Høye skjæringer/fyllinger eller høy forstøtningsmurer er ikke tillatt. Fyllinger skal ha en helningsvinkel på 1:2 og avsluttes med murkant/forstøtningsmur når fylling er lenger enn 5,0 meter.
Forstøtningsmurer skal utføres i naturstein. Murer høyere enn 1,0 meter skal utføres med horisontale fuger og stables med forband for hvert skift. Fugene skal ikke være bredere enn 15 cm.
Innenfor sentrumsområdene er utendørs lager av avfall og råmaterialer ikke tillatt. Ferdigprodukter kan plasseres utendørs dersom dette skjer på en ryddig måte som ikke er til sjenanse for omgivelsene eller for trafikksikkerheten. Plassering av containere eller andre typer oppbevaringsinnretninger eller midlertidige konstruksjoner er ikke tillatt.
På industritomter må utendørs avfallsoppbevaring avskjermes med levegger eller lignende.
Detaljplaner
Illustrasjonsplan datert 18.06.07 som følger som vedlegg til reguleringsplanen skal legges til grunn for utforming av områdene innenfor planen.
Før tiltak settes i gang må det foreligge en høydesatt situasjonsplan som viser bebyggelsens plassering, atkomst og parkering, avfallshåndtering, bortledning av overvann, sikring av skråninger/stup og annen relevant informasjon.
En egen utomhusplan for den ubebygde delen av tomten skal vise fyllinger/skjæringer, forstøtningsmurer/kantstein, beplantning/belegg, belysning, møblering mv., herunder avbøtende tiltak for å redusere visuelle virkninger av eventuelle større terrenginngrep.
Situasjonsplan og utomhusplan sendes inn og behandles sammen med søknaden om rammetillatelse for bebyggelsen.
Minste utomhusareal (MUA)/lek
Boligbebyggelse innenfor området skal disponere et opparbeidet/tilrettelagt uteareal tilsvarende minst 25 m2 pr. boenhet medregnet private terrasser og balkonger. Uteområdene som kan medregnes i MUA skal være egnet til opphold og lek, ha en hensiktsmessig lokalisering og en utforming som gir mulighet for sosialt samkvem og ulike typer aktivitet til forskjellige årstider.
Parkering
Følgende krav skal benyttes ved dimensjonering av antall parkeringsplasser (minimumskrav): Boligbebyggelse
leiligheter større enn 35 m2 1,5 plasser pr. boenhet
leiligheter mindre enn 35 m2 1,0 plass pr. boenhet Forretninger 1,0 plasser pr. 30 m2 BRA
Kontorer 1,0 plasser pr. 30 m2 BRA
2
Bevertning 1,0 plass pr. 30 m2 BRA
Herberge 1,0 plass pr. rom
For annen virksomhet fastsettes krav til parkering av kommunen i det enkelte tilfelle ved søknad om rammetillatelse/tillatelse til tiltak.
Parkering for boligbebyggelsen må etablere på egen tomt eller i eget fellesanlegg.
For forretninger, kontorer, industri/lager mv. medregnes nærliggende felles/offentlige parkeringsplasser/-anlegg.
Søknad om tiltak
Ved søknad om rammetillatelse eller tillatelse til tiltak kan kommunen kreve den dokumentasjon som den finner nødvendig for å kunne kontrollere at lovens krav og reguleringsplanens bestemmelser blir oppfylt. Tilleggsdokumentasjon kan omfatte snitt-tegninger, perspektiver/oppriss, 3D-modell mv.
Oversikt over parkeringsdekning og minste utomhusareal må framlegges.
Veitrafikkstøy
Før utbygging kan settes i gang må det dokumenteres at Miljøverndepartementets retningslinjer for maksimum støynivå ute og inne kan oppfylles, evt. med støyavskjermingstiltak.
Etappevis gjennomføring
Tidsplan for etappevis gjennomføring av bygninger og anlegg skal godkjennes av kommunen.
Masseuttak/-deponi
Deponeringssted for overskuddsmasser og skrotmasser skal godkjennes/tilvises av kommunen.
Velforening
Alle boligeiere i området skal være organisert i egen velforening som har ansvar for vedlikehold og drift av fellesarealer og anlegg i tilknytning til boligbebyggelsen.
Eiere og brukere av næringsbygg skal være organisert i en interesseforening som har ansvar for drift og vedlikehold av fellesarealer og anlegg innenfor områdene F/K1 – 3, BEV og B/F/K1 – 3.
Påkobling til fjernvarmeanlegg
I områder hvor det bygges ut fjernvarme kan kommunen kreve påkobling til fjernvarmeanlegg.
Skiltbestemmelser
På Brokelandsheia kan skilt, reklameinnretninger og lignende ikke settes opp uten at kommunen har gitt tillatelse etter plan- og bygningslovens kap XVI. Reklameskilt som er mindre enn 1 m2 montert på flat vegg uten belysning er unntatt søknadsplikten.
3
For flyttbare reklameinnretninger som plakater, snurreskilt og vippeskilt kreves ikke tillatelse etter plan og bygningslovens Kap XVI dersom reklameinnretningen er begrenset til et areal på 0,50 m2. Slike innretninger må plasseres slik at de ikke er til hinder for gang- og sykkeltrafikken, eller til ulempe for bevegelseshemmede og svaksynte/ blinde.
Reklameinnretninger som henvender seg mot riks- og fylkesveier skal i tillegg godkjennes av statens vegvesen
Skilt og reklameinnretninger skal ha moderat størrelse og avpasses i forhold til bygningens/ fasadens størrelse. Hver virksomhet kan ha et veggskilt og et uthengsskilt. Antall skilt kan økes dersom virksomheten disponerer flere fasader på eiendommen langs fortau eller gate, og det er naturlig at det settes opp skilt mot disse.
Transparenter kan tillates over et kortere tidsrom i forbindelse med spesielle arrangementer.
Skilt og reklameinnretninger utføres slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i forhold til seg selv og i forholdt il bakgrunnen og omgivelsene.
Fasadeskilt skal primært plasseres på forretningsfasaden på dør eller vinduer til angjeldende virksomhet. I næringsbygg som inneholder flere virksomheter, skal skiltene samordnes slik at det oppnås en god helhetsvirkning (oppslagstavle).
Reklameinnretninger på bygninger skal plasseres på veggflater, og tillates ikke plassert på mønet, takflater, gesims eller vesentlige deler av vindusflater. Plassering til forringelse av verdifulle motiver på fasaden er ikke tillatt. Reklameinnretninger tillates ikke plassert på gjerder eller stolper.
Frittstående reklame tillates ikke innenfor regulert område.
Markiser skal i hvert tilfelle avpasses bygningens oppdeling, vinduenes og dørenes formater og fasadens farge. Markiser skal utføres i refleksfritt materiale. Det tillates ikke reklame på markiser. Unntak kan gjøres for virksomhetens logo eller firmanavn dersom den ikke er dominerende og utførelsen for øvrig er tilpasset bygningens form og farge.
Dersom det kan skje uten hinder av tillatelse som er gitt for et bestemt tidsrom, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre enhver innretning, når den etter kommunens skjønn virker skjemmende i seg selv, eller i forhold til omgivelsene, eller virker sjenerende. Innretninger som antas å medføre fare, kan i alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen.
Kjøpesenterbestemmelser
Innenfor planområdet tillates det ikke oppføring av nybygg eller tilbygg som medfører konflikt med Fylkesdelplan for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering.
4
BYGGEOMRÅDER
Grad av utnytting
Grad av utnytting er oppgitt i BYA på plankartet (jfr. Miljøverndepartementets veileder T-1459). Verdien fastsetter maksimalt bruksareal innenfor hele delområdet. Tillatt bruksarealet innenfor den enkelte tomt og fellesområde fastsettes av kommunen.
Bruksareal under terreng skal medregnes etter følgende regler:
Målbare plan som har himling lavere enn 1,5 meter over terrengets gjennomsnittsnivå rundt bygningen, regnes med i bruksarealet med 50 % av planets bruksareal.
Målbare plan som har himling lavere enn 0,5 meter over terrengets gjennomsnittsnivå rundt bygningen, regnes ikke med i bygningens bruksareal.
Byggegrenser
Bebyggelsen må plasseres innenfor byggegrenser som angitt på plankartet. Mot gatetun skal bygningens hovedfasade plasseres i formålsgrensen. Mindre deler av fasaden kan være inntrukket. Deler av fasaden høyere enn 5,0 meter over planert bakkenivå kan utkrages inn til 2,0 meter.
Mot annen tomt innenfor delområdet gjelder plan- og bygningslovens generelle avstandskrav.
Bygningshøyder
Bygning som plasseres med en side mot/langs terreng, kan ha en maks gesimshøyde på 9,5 meter og en maks mønehøyde på 12,0 meter (hhv. 8,0 og 10,5 meter ved tilbakefylling mot fasade). For annen bygning gjelder plan- og bygningslovens generelle høydebestemmelser. Bebyggelsens høyde skal for øvrig tilpasses omkringliggende terreng og bebyggelse.
Bebyggelsens utforming
Bebyggelsens utforming, størrelse, takform, fasadematerialer og farger skal tilpasses terreng, eventuelle særskilte naturkvaliteter og områdets/landskapets karakter. Bebyggelse innenfor samme gruppe eller rekke skal ha et felles uttrykk mht. dimensjoner, volum, arkitektur og materialbruk.
Høye/lange fasader skal deles opp med sprang og variasjon i materialbruk. Veggfasadene må ha utvendig kledning av tre, naturstein og/eller glass. Taktekkingsmateriale skal ha matt overflate. Utvendige farger må medvirke til å dempe byggets eksponering mot omgivelsene. Prangende, fargesterke eller blinkende reklameskilt er ikke tillatt. Alle skilt skal godkjennes av kommunen.
Mindre bygg med inn til 12 meters bredde må ha saltak eller derav avledede takform. Større bygninger bredere enn 12 meter, må ha flate tak eller pulttak.
5
Områder for Industri/lager
Områdene kan nyttes til mekanisk industri- og håndverksbedrifter og engros-salg med tilhørende anlegg. Virksomhet som medfører særlige trafikk- eller miljøulemper eller særlig fare tillates ikke.
Område for bevertning
Området kan nyttes til restaurant, kafeteria, catering mv.
OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER
Kjørevei
Formålet omfatter kjørebane med tilhørende skulder.
Annen veigrunn
Formålet omfatter grøft, skjæring/fylling, ev støyavskjermingstiltak mv.
Fortau, gang-/sykkelvei
Formålet nyttes til fortau og gang-/sykkelveier med tilhørende skulder.
Gatetun
Gatetun nyttes til kjørevei, parkering, gang- og oppholdsarealer, torg mv.
FRIOMRÅDER
Leik
Lekeområdet tilrettelegges til opphold og lek for barn.
SPESIALOMRÅDER
Frisiktsone
Innenfor frisiktsonene skal det være fri sikt over 0,5 meter over tilstøtende veiers nivå.
KOMBINERTE OMRÅDER
Generelt
Kombinertområdene kan nyttes i sin helhet til ett av formålene eller flere av formålene i kombinasjon. Boliger tillates bare i kombinasjon med forretninger og/eller kontorer.
Bestemmelsene i punktene 3.1 – 3.6 gjelder tilsvarende for kombinertområdene.
6
Områder for boliger
Boliger tillates bare som tilleggsdel i 2. (evt. 2. og 3. etasje) i annen bebyggelse. Kravene til parkeringsdekning, utomhusarealer, lek mv. må innfris. Boligene må ha uteplass avskjermet fra sjenerende innsyn, støy, støv og sjenerende lukt.
Områder for forretninger
Områdene kan nyttes til bransjeforretninger for detaljhandel med tilhørende virksomhet. Enkel, integrert bevertning/kafedrift i en mindre del av lokalene er tillatt.
Områder for kontorer
Områdene kan nyttes til administrasjon, merkantil service- og tjenesteyting, konsulentvirksomhet mv.
Områder for herberge og bevertningssted
Områdene kan nyttes til overnatting (motell, herberge mv.) og servering (restaurant, kafeteria, catering mv.).
Område for bensinstasjon
Området nyttes til bensinstasjon med tilhørende virksomhet.
Område for samferdsel.
Området nyttes til kollektivanlegg (bussterminal, skyss-stasjon mv.) med tilhørende parkering samt og oppstillingsplass (hvilested) for transportkjøretøyer.
REKKEFØLGEBESTEMMELSER
Atkomst med siktsoner, parkeringsplasser for bebyggelsens behov. Utomhusområder og lekeplasser skal være opparbeidet og ferdigstilt før bebyggelsen tas i bruk.
Dato: 25.11.08
7
P1
F/K/I/L4
F/K/I/L2
GJERSTAD KOMMUNE
F/K/I/L1
I/L
F/K3
PARKERING
PARKERING
B/F/K3
F/K2
B/F/K1
PARKERING
PARKERING
F/K/I/L3
GATETUN
GATETUN
LEIK
Bev
PARKERING
PARKERING
PARKERING
PARKERING
PARKERING
PARKERING
F/K1
F/Bev/Be/S
F/I
TORG
GATETUN/PARKERING
GATETUN/PARKERING
F/H
B/F/K2
REGULERINGSPLAN FOR BROKELANDSHEIA GJERSTAD KOMMUNE
Planbeskrivelse
Utarbeidet av:
asplan viak
Prosjekt: 703585
DATO: 25.06.07
Reguleringsplan for Brakelandsheia, Gjerstad kommune
PLANBESKRIVELSE
REGULERINGSPLAN FOR
BROKELANDSHEIA
1.0 Innledning
asplan viak
Asplan Viak AS har utarbeidet forslag til reguleringsplan for Brokelandsheia, på oppdrag for Gjerstad kommune. Kommunens representanter har vært Svein Brattekleiv og Martin Due-Tønnesen.
Medarbeidere i Asplan Viak AS har vært:
Siv.ing.fark Arealplanlegger Veiplanlegger Ingeniør
Målsetting
Olav Eikland Roar Melsom
Anniken Lundervold Holtan Rita Alice Abusland
Konseptutvikling/reguleringsplan Reguleringsplan Veikonstruksjon Plankonstruksjon (DAK)
Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for en videre langsiktig utvikling av Brokelandsheia som handels- og servicesenter, basert på det konseptet som har ligget til grunn for den utbyggingen som allerede er gjennomført.
Brokelandsheia har de senere år ekspandert til å bli et av regionens ledende næringsområder med stadig økende etterspørsel etter arealer. Området har blitt en stor suksess både lokalt og ikke minst i
Asplan Viak AS
Reguleringsplan for Brakelandsheia, Gjerstad kommune
forhold til fjerntrafikken på E18.En framtidig jernbaneforbindelse vil ytterligere styrke områdets betydning og potensial.
Melding om planarbeid
Gjerstad kommune har selv varslet om oppstart av planarbeidet etter bestemmelsene i plan- og bygningslovens§ 27.1 nr. 1. Varselet ble sendt ut ved brev av 28.02.07. Kommunen har oversendt følgende innspill til Asplan Viak:
Fylkesmannen i Aust-Agder - brev datert 27.03.07
Miljøvernavdelingen har ingen vesentlige merknader til planarbeidet, men understreker at Fylkesdelsplanen for kjøpesenteretablering og tettstedsutvikling må legges til grunn.
Kommunen har opplyst at hovedformålet med planarbeidet er å avklare intern infrastruktur, og at kommunen ønsker å innføre konkrete bestemmelser for å sikre at området får en god estetisk utforming. Miljøvernavdelingen er positiv til at området vurderes under ett i en reguleringsplan, og understreker at det er et minstevilkår at planen angir tillatt utnyttelse for de enkelte utbyggingsområden.e
Dersom Brokelandsheia skal framstå som et nytt sentrum i Gjerstad kommune, bør det legges vekt på å skape gode sosiale møteplasser, evt. med et lokalt torg.
Utdannings- og familieavdelingen viser til de plikter kommunen har i forhold til barn og unge etter plan- og bygningsloven samt FN's barnekonvensjon. Kommunen har ansvar for å synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging - skape et trygt oppvekstmiljø og tilrettelegge for lek, læring og fysisk utfoldelse i naturen. Barnerepresentanten, foreldre, skole og barnehager må komme tidlig inn i planprosessen.
Beredskapsavdelingen viser til kravet om gjennomføring av ROS-analyse.
Aust-Agder fylkeskommune, fylkesrådmannen - brev datert 30.03.07
Fylkeskommunen har ingen merknader til at planarbeidet settes i gang. Det er svært positivt at kommunen ønsker å se arealbruk og - utforming i sammenheng i en helhetlig plan for området.
Kommuneplanens målsetting er at Brokelandsheia skal være et attraktivt tettsted og ett av to livskraftige sentra i kommunen. Dette innebærer at det i planarbeidet må vurderes hvilke arealgrep som kreves for å skape Brokelandsheia om fra et næringsområde til et trivelig og attraktivt område for fastboende og tilreisende. Sosiale og kulturelle møteplasser uten store parkeringsflater er viktig for å oppnå denne målsettingen.
Det understrekes at planarbeidet må rette seg etter "Fylkesplan for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering", selv om kommunen ikke har tatt inn denne inn som retningslinje i kommuneplanen.
Det er ikke satt krav om arkeologisk undersøkelser i planområdet. Dette innebærer at undersøkelsesplikten for godkjenning av reguleringsplaner er oppfylt.
Asplan Viak AS 2
Reguleringsplan for Brakelandsheia, Gjerstad kommune
Oppsittere på Sundebru - brev datert 19.03.07
I alt 10 oppsittere har skrevet under på en henstilling til kommunen om at det blir anlagt gang
/sykkelvei med belysning fra Brokelandsheia til Grytingskrysset. Trafikken på veien har økt betraktelig de siste årene, spesielt etter at de nye rundkjøringene på Brokelandsheia ble ferdige.
Cinderella Cafe - brev datert 10.04.07
Eierne er svært positive til at sentrumsområdet utvides sørover og tror at dette vil være et løft for hele Brokelandsheia. Planen må ta hensyn til at det planlegges et nytt hotellbygg i tilknytning til kafeen. Det er svært uheldig dersom det etableres en traileroppstillingsplass i nærheten av hotellet, pga støy fra kjøle- og frysetrailere
Planforslaget
Generelt
Planforslaget er utviklet i nært samarbeid med kommunens representanter. Kommunen har som grunneier hatt stor innflytelse på både utforming og organisering av området, noe som har vist seg å være vellykket. Denne muligheten for styring ønsker kommunen å videreføre og styrke gjennom reguleringsplanen.
Planen skal samtidig være så fleksibel at den ikke unødig forsinker gjennomføring av nye etableringer etter hvert som utviklingen skjer og nye behov oppstår.
Kommunen er bl.a. opptatt av at planen inneholder entydige og detaljerte krav til estetikk, arkitektur og fysisk utemiljø.
Forslag til reguleringsplan er i samsvar med intensjonene og arealbruken i kommunedelplan for Brokelandsheia for perioden 2002 - 2014.
Områdets avgrensning
Avgrensning av planområdet er fastsatt i samarbeid med kommunen. Nye utbyggingsområder omfatter områder som kommunen disponerer eller som det foreligger konkrete planer for.
Kommuneplan
Foreslått arealbruk og omfang tar utgangspunkt i gjeldende kommunedelplan for Brokelandsheia for perioden 2002 - 2014.
E18
Planforslaget er tilpasset gjeldende reguleringsplan for E18.
Asplan Viak AS 3
Reguleringsplan for Brokelandsheia, Gjerstad kommune ..
\i'
Del av gjeldende reguleringsplan for E18
Arealbruk
Sentrumsområdene er avsatt til byggeområder for boliger, forretninger og kontorer. Boliger kan bare oppføres i tilknytning til annen bebyggelse i annen og/eller tredje etasje. Første etasje ut mot sentrumsområdene skal forbeholdes forretninger og kontorer jfr. dagens løsninger. Bildet på neste side viser som eksempel boliger i en annen etasje i område B/F/K1, med atkomst og parkering på baksiden.
I område B/F/K2 tillates etablering av midlertidig traileroppstillingsplass.
Asplan Viak AS 4
Boliger i område BIF/K1
Utforming av bebyggelse og uteområder
De områdene som er ferdig utbygd innenfor sentrum er utført med strenge krav til arkitektur og estetikk. Selv om områdene bygges ut over tid av forskjellige utbyggere, har kommunen som grunneier detaljstyrt utviklingen og bidratt til at områdene har fått en helhetlig høy teknisk og miljømessig og standard. Dette har vist seg vellykket. Forslag til bestemmelser er utformet med sikte på å videreføre dette arbeidet og gi kommunen nødvendig hjemmel til å stille slike krav uavhengig av eierforhold.
Uterommene
Asplan Viak AS 5
Uterommene skal ha et parkmessig preg med mye beplantning. Rabatter og sidearealer skal enten være tilsådd/beplantet eller steinsatt. Områdene skal tilrettelegges for opphold og sosialt samvær i tilknytning til boligene og virksomheten for øvrig i området.
Sentralt i sentrumsområdet er etablert lekeplass.
Lekeplassen i sentrum (avmerket som "leik" på plankartet)
Utnyttelsesgrad
Utnyttelsesgraden er fastsatt i BYA i m2 i samsvar med Miljøverndepartementets veileder T-1459 innført 01.06.07. BYA ("fotavtrykket") er definert på følgende måte:
"Summen av bebygd areal for alle bygninger, bygningsdeler og konstruksjoner over bakken, åpent overbygget areal og nødvendig areal for biloppstillingsplasser på tomta. Bebygd areal beregnes med utgangspunkt i NS3940, tillagt nødvendig parkeringsareal etter§ 3-12".
§ 3-12 i forskriftene lyder:
"Parkeringsarealet går inn i beregningsgrunnlaget for grad av utnytting."
Areal som er nødvendig for å dekke parkeringsbehovet på en tomt skal medregnes i bebygd areal og i bruksareal som legges til grunn ved beregning av grad av utnytting. Dette gjelder uavhengig av om parkeringsbehovet dekkes ved oppføring av garasjeanlegg, carport eller om parkering skjer på terreng uten overbygging. Veilederens definisjon medfører at parkeringsplasser med manøvreringsareal (til sammen ca. 18 m2 pr. plass ved utendørs parkering) skal inngå i verdien for BYA.
Forholdet mellom parkering og tillatt bebygd areal er imidlertid vanskelig å beregne på flateplan-nivå og avhenger i stor grad av hvordan bebyggelsen utformes. Basert på løsningene i illustrasjonsplanen vil parkeringsplasser og bebyggelse grovt sett beslaglegge 2/3 deler av tomte-lområdearealet.
Asplan Viak AS 6
tillegg til "fotavtrykk" reguleres utnyttelsen (volum) ved høydeangivelse fra ferdig planert terreng. Bebyggelse som ligger inn mot skråninger og skjæringer kan ha 3 etasjer. 3 etasjer vil være aktuelt bl.a. i
nordre del av B/F/K1
langs mot syd- og vestsiden i område B/F/K2
deler av område F/K/1/L1.
Bebyggelse på flatt terreng kan ha maks 2 etasjer.
Tabellen gir oversikt over de ulike byggeområdene med reguleringsformål, størrelse og tilhørende utnyttelsesgrad
Område | Reguleringsformål | Areal i m2 | Utnyttelse - BYA i m2 | ||
Område | Delsum | Område | Delsum | ||
I/L1 | Industri/lager | 29 309 | 29 309 | 20 000 | 20 000 |
Bev | Bevertning | 2 092 | 2 092 | 1 400 | 1 400 |
B/F/K1 | Bolig/forretning/kontor | 14 839 | 9 900 | ||
B/F/K2 | 50 009 | 33 300 | |||
B/F/K3 | 23 953 | 88 801 | 16 000 | 59 200 | |
F/K1 | Forretning/kontor | 2 406 | 1 600 | ||
F/K2 | 4 625 | 3 000 | |||
F/K3 | 822 | 7 853 | 550 | 5150 | |
F/K/1/L1 | Forretning/kontor/industri | 39 913 | 26 000 | ||
F/K/I/L2 | 48 424 | 32 000 | |||
F/K/I/L3 | 36 934 | 125 271 | 25 000 | 83 000 | |
F/1 | Forretning/industri | 1 911 | 1 911 | 1 200 | 1 200 |
F/H | Forretning/herberge og | 12 612 | 12 612 | 8 400 | 8 400 |
bev.sted | |||||
F/Bev/Be/S | Forretning/bevertningssted/ | ||||
Bensinstasjon/samferdsel | 32 417 | 32 417 | 22 000 | 22 000 | |
Totalt | 300 266 | 200 350 |
Reptilpark
Planforslaget gir mulighet for etablering av reptilpark i sydøstre del av B/F/K2. Tomt med evt. tillegg er avgrenset på plankartet, men inngår som del av byggeområdet. Hensikten er å ikke binde opp arealet til kun denne bruken med tanke på senere omdisponeringer.
Asplan Viak AS 7
Detaljplan
Forslag til bestemmelser stiller krav om situasjonsplan og utomhusplan som grunnlag for gjennomføring av reguleringsplanen. Detaljplanene må omfatte de områdene som det er naturlig å se i sammenheng ved en etappevis utbygging.
Parkering
Krav til parkeringsdekning er gitt i bestemmelsenes punkt 2.4. Parkeringsplassene skal deles opp i mindre "enheter'' og mykes opp med grøntanlegg, beplantning og ulike typer belegg.
Asplan Viak AS 8
Eksempel på parkeringsplass innenfor sentrumsområdet
Støy
Støy langs E18 er beregnet i forbindelse med regulering av veien og markert med støykote på reguleringsplan for E18. I forslag til bestemmelser er det stilt krav om at dokumentasjon for støy ved fasade og innendørs basert på gjeldende trafikktall.
Tekniske forhold
Plankartet antyder mulige veitraseer og planeringshøyder innenfor noen av delområdene. Planeringshøydene er fastsatt bl.a. på grunnlag av en grov vurdering av terrengforholdene, med sikte på å redusere masseoverskudd og sprengningskostnader. Masseoverskudd i område B/F/K3 nyttes til oppfylling i nordre del av område F/K/1/L1 og område F/K/I/L2. Høyder, massedisponering mv. må kontrolleres og eventuelt justeres ved teknisk prosjektering.
Konsekvensutredning
Konsekvensutredning er foretatt i forbindelse med utarbeidelse og behandling av kommuneplanen
Barn og unges interesser
Det er etablert lekeplass for barn sentralt i område. Bestemmelsene sikrer krav om leke- og oppholdsarealer for barn i forbindelse med videre utbygging. I tilstøtende reguleringsplan for Brokelandsheia Vest er det avsatt et større friområde som også vil være tilgjengelig og dekke en del av behovet for lekeområder for omkringliggende bebyggelse. Friluftsområdene utenfor planområdet gir mulighet for varierte sports- og fritidsaktiviteter hele året. Som trafikk-knutepunkt har området gode kommunikasjonsforbindelser til skoler og andre service- og kulturtilbud.
Illustrasjoner
Illustrasjonsplan for deler av planområdet foreligger som vedlegg. Planen viser et forslag til videre utbygging av det nåværende sentrumsområdet og til disponering av områdene B/F/K2 og B/F/K3. I
Asplan Viak AS 9
område B/F/K2 er bebyggelsen tenkt plassert rundt et tun med parkering og gang-/oppholdsarealer, torg, parkområde mv. Den samme organiseringen av bebyggelse og parkering er lagt til grunn for utforming av område B/F/K3, evt. med et noe mindre urbant preg.
-1 / . ...(.-- .-
' I
I'·'
I
I
/
I
I
} ,,
//
f
I
I
I ·/I I ,/I
,. I
/
/
-
-
I
I I t
I I (
I i
f /'
"
( \
,\
•I
.,
\
' (/
I
.J h
I
) ; .
I BROKELANOSHEtA
·'
Illustrasjon
Vedlegg
Aeø-n V1ak +++
-,++
Planbeskrivelsen inneholder følgende vedlegg:
Forslag til reguleringsbestemmelser
ROS-ananlyse
Plankart (nedskalert)
Illustrasjon (nedskalert)
Illustrasjon med midlertidig traileroppstillingsplass (nedskalert)
Asplan Viak AS 10
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
24.11.2008
2006/1773-19 / K01
Martin Due-Tønnessen
37 11 97 73
Saksnr Utvalg Møtedato
08/22 Planutvalg 04.12.2008
08/94 Kommunestyret 18.12.2008
Reguleringsplan for snøskuterbane i Digerdal - Sluttbehandling
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune vedtar ”Reguleringsplan for øvingsområde for snøskoter” med følgende endring fra planforslaget.
Planen blir gjeldende i to år.
Øvingsområdet skal vises som et kombinert formål ”Landbruk / øvingsområde for snøskoter”
Saksprotokoll i Planutvalg -
04.12.2008
Revidert plankart ble delt ut i møtet. Innstillinga ble enstemmig vedtatt
Saksdokumenter:
Reguleringsplan for øvingsområde for snøskoter Høringsuttalelser fra
Statens Vegvesen
Fylkesmannens miljøvernavdeling
Arne Elvestad og Knut Eriksen (Eiere av hytte i området)
Saksopplysninger:
Reguleringsplan for øvingsområde for snøskoter ble lagt ut på høring i perioden 23. oktober –
november.
Det har bare kommet inn tre innspill. Fylkesmannens miljøvernavdeling
Miljøvernavdelingen har i forkant av planprosessen hatt en grundig dialog med eieren av planen, og de laget et veiledende skriv i forkant av planprosessen, der de blant annet pekte på en del forhold som de krevde at skulle tas med i planen. Planen har bare fulgt dette delvis opp Miljøvernavdelingen har innsigelser på to punkter som de påpekte i den tidlige dialogen med planeieren.
Tidsbegrensningen på planen må reduseres fra tre til to år
Plankartet må vise kombinert formål med ”landbruk/ øvelsesområde snøskoter” i det planlagte øvingsområdet.
Miljøvernavdelingen ønsker videre at kommunen gjør en vurdering av planforslagets kjøretidsbestemmelser.
Statens vegvesen
Statens vegvesen har ingen merknader til planforslaget som ble lagt på høring.
Arne Elvestad og Knut Eriksen
De peker på at det er viktig at reguleringsbestemmelsene overholdes, slik at veien ikke blir brukt til kjøring med snøskuter.
De peker også på at ekstraordinært vedlikehold av vegen som skyldes bruken til dette formålet må dekkes av skuterklubben.
Rådmannens vurdering/merknader:
Til dette planarbeidet er det kommet inn svært få merknader, noe som viser at planen i liten grad er kontroversiell. Miljøvernavdelingen har to innsigelser til planarbeidet, men disse går ikke på innholdet i planen.
Når det gjelder innsigelsene så er rådmannen innstilt på å følge disse innsigelsene, da de i liten grad har noen negative praktiske konsekvenser, samtidig som det gir det offentlige den kontrollen som Fylkesmannen gjennom hele prosessen har påpekt som et absolutt krav.
Plankontoret som utfører jobben har lovet å revidere planen innen behandlingen i planutvalget.
Når det gjelder kjøretidsbestemmelsene så tror vi ikke at de er til stor ulempe for noen. Hvis det viser seg at dette blir problematisk, så vil vi se på dette når planen revideres etter to år.
Når det gjelder merknadene til Elvestad og Eriksen så går det første ut på at det ikke må kjøres på veiene i tilknytning til anlegget. På veiene gjelder vanlig lovverk som innebærer at kjøring på ubrøytet veg er ulovlig. Kjøring på brøytet veg er imidlertid lovlig. Reguleringsplanen er bare gyldig i 2 år, og et viktig premiss for å få videreført planen etter de første to årene, er at skuterklubben klarer å holde bruken innenfor det regulerte området. Vi mener derfor at det er i alles interesse at kjøringen begrenses til øvingsområdet.
Når det gjelder vedlikeholdet av vegen, så er det privatrettslige forhold som må ordnes gjennom private avtaler.
Saken er drøftet med barnas representant i plansaker, som ikke har noen merknader til planen.
Plankontoret Hallvard Homme AS
2133/Aug. 2008
2133/Aug. 2008
- ---'-'-'----=·-- - .
Plankontoret Hallvard Homme AS
Pb 95, 4747 VALLE,
post@plankontoret.no Telefon 379 37000 ORG.NR. 976010744MVA
Bankkonto: 2890.05.26476
Avdelingskontor:
3890 Vinje, 41690212, astettin@plankontoret.no
4973 Vegårshei, 91547813, eiaas@plankontoret.no
3810 Gvarv, 41510516, taeriksen@plankontoret.no
PLAN FOR ØVINGSOMRÅDE FOR SNØSKOTERKØYRING - GJERSTAD
L OM PROSJEKTET 3
FØRINGAR FOR PLANUTFORMINGA 4
PLANHIERARKJET 4
PLANAR FOR AREALFORVALTING - REGIONALT/ NASJONALT NIVÅ 4
KOMMUNALE PLANAR 4
REGULERINGSPLANAR 4
OMTALE AV PLANLAGT ØVINGS - OG KONKURRANSEOMRÅDE 5
PLANOMRÅDET 5
AREALBRUK 6
AREALBEHOV 8
OMFANG AV PÅTENKT NY BRUK AV OMRÅDET 8
VILKÅR MED OMSYN TIL KRYSSANDE INTERESSER 8
JURIDISK FORANKRING - KORT OM REGELVERKET 9
AREAL 9
MOTORISERT FERDSLE, ORGANISERT ØVINGSAKTIVITET OG TILSKIPINGAR I OMRÅDET 9
PRIVATRETTSLEGE AVTALAR 9
SAMANFATTING 10
VARSLING OG INNSPEL 11
FØRESEGNER TIL REGULERING ETTER PLAN OG BYGNINGS-LOVA 12
REGULERINGSFØREMÅL 12
REGULERINGSFØRESEGNER 12
AREALREKNESKAP 13
HANDSAMING ETTER LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK OG VASSDRAGAV 10. JUNI 1977 NR. 82 14
INFORMASJON 14
TILSYN 14
RAPPORTERING 14
ÅRLEG VURDERING AV DISPENSASJONSGRUNNLAG 14
ORDNINGAR OG ANSVARSPLASSERING FOR BRUKAV TILKOMSTVEGAR / - TRASEAR OG ØVINGSOMRÅDE FOR SNØSCOOTER 15
ORGANISERT FERDSLE ER SCOOTERKLUBBEN SITT ANSVAR 15
BRUKAV ØVINGSOMRÅDE 15
VEGAR - TILKOMSTTRASEEAR 16
PARKERING 16
2133-Plankontoret Hallvard Homme AS SIDE 1
PLAN FOR ØVINGSOMRÅDE FOR SNØSKOTERKØYRING - GJERSTAD
OMFANG AV OMRÅDEBRUK TIL ØVINGS- OG KONKURRANSEKØYRING 16
KJELDER: 17
VEDLEGG 18
AVTALE OM BRUKAV TERRENG I SAMBAND MED ØVINGS- OG KONKURRANSEOMRÅDE 18
AVTALE OM BRUKAV TILKOMSTTRASE TIL ØVINGS- OG KONKURRANSEOMRÅDE 18
AVTALE OM LEIGE AV AREAL TIL PARKERINGSPLASS 18
M EDLEMSERKLÆRING VEDRØRANDE BRUKAV TILKOMSTTRASEAR OG ØVINGS- OG
KONKURRANSEOMRÅDEFORSNØSKOTER 18
FORSLAG TIL PUNKT I VEDTEKTENE FOR SKOTERKLUBBEN
2133-Plankontoret Hallvard Homme AS SIDE 2
PLAN FOR ØVINGSOMRÅDE FOR SNØSKOTERKØYRING - GJERSTAD
OM PROSJEKTET
Interessa for køyring med snøskoter i kommunen er rimeleg stor. Erfaringane dei seinaste åra viser at det er vanskeleg å leve opp til intensjonane i aktuelt regelverk for både brukarar og dei ulike forvaltingsnivå.
Gjerstad og Felle Snøskoterklubb har inngått intensjonsavtale med grunneigarar i området Digerdal om å utvikle eit området i Gjerstad kommune til øvingsområde for snøskoterkøyring. Plankontoret Hallvard Homme AS er fyrespurt om å korne med forslag til opplegg for ein analyse- og planprosess.
Prosjektplanen/Melding om oppstart tek utgangspunkt i møte med representantar frå klubben ( Karl Svendsen, Ragnar Svendsen og Stian Flåta) den 7. juni 2007. Prosjektplanen omtalar omfang på overordna analyse , konseptutvikling og endeleg reguleringsplan med føresegner. Ein legg her tilgrunn at arealet er avklara til denne aktiviteten i Gjerstad kommune sin planadministrasjon.
Det er ført samtalar med Fylkesmannens miljøvernavdeling om etablering av eit øvings område. Brev av 22. mai 2007 gjev opning for å vurdere i plansamanheng eit område på inntil 1000 da.
Planarbeidet vart kunngjort og varsla den 12.8.07 med frist til 25.9.07 for å korne med innspel i varslingsfasen. Det har vore kontakt og drøftingar med fleire grunneigarar og representantar for veglaga undervegs i arbeidet.
Dokumentet er tenkt å danne basis for sakshandsaminga ved søknad om løyve til køyring i medhald av lov om motorferdsle i utmark og vassdrag for sesongen 2009 og dei neste 3 påfølgjande år.
Planforslaget er eit forsøk på å avgrense ferdsla og samstundes leggje til rette for ein aktivitet som mange innbyggarar set pris på.
2133-Pla nkonto re t Hallvard Homme AS SIDE 3
PLAN FOR ØVINGSOMRÅDE FOR SNØSKOTERKØYRING - GJERSTAD
FØRINGAR FOR PLANUTFORMINGA
Det er gjeve følgjande føringar for utforminga av dokumentet:
Reguleringsplanen skal utformast med avgrensa tekst og føresegner. Det skal opplysast kva for privatrettslege tilhøve og avtalar som vil vere knytt til aktivitet i området (avtalar som ikkje formelt vil vere knytt til reguleringsplanen og heimelsgrunnlaget i plan- og bygningslova eller lov om motorisert ferdsel i utmark og vassdrag).
Planinnhald:
Arealomfang øvingsområde; - som varsla med mindre justeringar eigedomsgrenser.
høve til
Følgjande tilkomstvegar/trasear skal innarbeidast riksvegen mellom Felle og Gjerstad.
planen: Digerdalsvegen frå
Periode og tidsavgrensa bruk til motorisert ferdsle i perioden 1. jan. - 1. mai for <lei neste 3 åra. I føresegnene skal det opnast for rullering/revisjon av planføremål ved utgangen av <lei 4 åra. Døgntid-avgrensing: Det skal ikkje vere tillete med køyring mellom kl. 24:00 og 08:00. (Evt. nattkøyring/løp vert å handsame som dispensasjonssak).
Det skal ikkje oppførast bygg eller fysiske innretningar i området anna enn eit telt som skal fungere som varmestove.
Omsyn til vilt skal innarbeidast.
Reglar for evt. avbøtande tiltak og førebyggjing av skader og ulemper.
Planhierarkiet
Planar for arealforvalting - regionalt/ nasjonalt nivå
Planområdet er ikkje del av eit område med regionalt eller nasjonalt planverk.
Kommunale planar
Kommuneplan for området gjeld. Planen har ikkje avsett område til det føreslegne området og planen vert fremma som dispensasjonssak.
Reguleringsplanar
Det er ikkje andre reguleringsplanar i området eller i tilstøytande areal.
2133-Plankontoret Hallvard Homme AS SIDE 4
PLAN FOR ØVINGSOMRÅDE FOR SNØSKOTERKØYRING - GJERSTAD
OMTALE AV PLANLAGT ØVINGS- OG KONKURRANSEOMRÅDE
Planområdet
\
\
ltm
Sp:/,1.cd is-
i_fi'ot
· t) ri-:)
i,11 :.:,ctjem
Brannstad-
f j !l et
,, · m
f3/cwelshe1knu/ n
{J
8,'crr, .·, ;. t'un
Utdrag av kommun eplan.kartet.
2133-Plankontoret Hallvard Homme AS SIDE 5
Planområdet er avgrensa slik:
Kro4 • I
{J
'crr hrl •
\
\
\..
Avgrensinga er endra i høve til tidlegare k01Tespondanse med Fylkesmannen ved at området på Spikedalsfjellet er teke heilt ut avdi det ikkje er aktuelt å driva øvingskøyring der og området er for det meste ikkje tilgjengeleg for snøskuter.
Arealbruk
Området vert i dag nytta som skogbruksområde. Området som skal utviklast til skoterområde ligg i ei bjørke- og barskogkledd li med utsyn mot nord og vest. Lisida er prega av urørt naturmark. For å få til eit øvingsområde for snøskoterkøyring vil det ikkje vera aktuelt å gjera terrenginngrep, be1Te litt vegetasjonsrydding i mindre omfang vil vera aktuelt for å tilrettelegg løyper og trasear. Traktorsleper i områder er godt eigna til å vera basis for slike skoterløyper. Frå offentleg veg (Fv 71) ved Valle er det meininga å inngå bruksavtale med Veglaget/Statskog om vinterbruk/brøyting av tilkomstveg til heimstølen Myrøygard (Digerdal). Her skal anleggjast parkeringsplass for bilar/hengjarar under øvingskøyring.
2133-Plankontoret Hallvard Homme AS SIDE 6
Typisk for området, traktorslep
Støl som er endepunkt for skogsbilveg. Her kan det lagast vinte,parkering.
2133-P/ankontoret Hallvard Homme AS SIDE 7
Arealbehov
Norges motorsykkelforbund har utarbeidd spesialreglement for Snøskoter 1996/97 som omtalar reglar for konkurransar i regi av Norges motorsykkelforbund. Utdrag frå dette reglementet er attgjeve som informasjon og rettesnor for planutarbeidinga.
Generell regel: Ein bane skal ikkje vere kortare enn 850 m og ikkje lenger enn 2000 m.
Bane for bakkeløp: Traseen må ha ei lengd på min. 600 m og max 1500 m.
Bane for dragrace: Rettstrekning 201-229 m + depot + ventesone + bremsestrekn.+ sikkerheitssone .
Bane for folkecross: 850-2000 m.
Omfang av påtenkt ny bruk av området
Jfr. utkast til avtalar om områdebruk ser ein føre seg eit omfang av områdebruk i regi av snøskoterklubben for åra 2009-2012 omlag slik:
Klubben kan nytte området til inntil 8 anangement (konku1Tansar) kvart år i perioden 1. januar til 1. mai. Av dei 8 anangementa kan det vere 1-2 a1Tangement/konkunansar/ demonstrasjonskjøring i området i regi av snøskoterklubben der andre klubbar (nabokommunar) kan inviterast. I tillegg kan området nyttast til øvingskjøring kvar 2. veke i perioden 1. januar til 1. mai åra 2009-2012
Dei 8 arrangementa som kan aiTangerast årleg skal a1Tangerast innanfor eit delområde. Det er opp til aiTangøren å vele delområde.
Eksisterande traktorslep skal nyttast til løypetrasear. Berre i liten grad vil det vera behov for vegetasjonsrydding for evt. nye trasear. Bakkeplanering eller terrenginngrep av noko omfang er ikkje aktuelt.
Vilkår med omsyn til kryssande interesser
Friluftsliv:
Området er langt frå fast busetting, og ligg i eit naturleg avgrensa landskapsrom som avgrensar støyen. Området er ikkje rekna som mykje nytta skiutfa11, men det er lagt inn tidsavgrensing for at friluftsliv og viltinteressene ikkje uturvande skal fortrengjast. Det er ikkje spesielt i dette området som kommunen har tenkt å satsa på tilrettelegging for aktivt friluftsliv.
Vilt:
Viltinteressene er søkt teke omsyn til ved at det er knytt ordningar med tilsyn før, under og etter arrangement som pliktar å avlyse arrangement dersom det vert oppdaga sårbart vilt i eller inntil området.
Eksponering, terrenginngrep:
Aktiviteten vil ikkje krevja inngrep av noko slag, landskapsform og vegestasjon vil vera kulissar for motoraktiviteten og dermed hindre eksponering til omliggjande område.
2133-P/ankontoret Hallvard Homme AS SIDE 8
JURIDISK FORANKRING - kort om regelverket
Motorferdsellova regulerer motorsport på areal som er definert som utmark, jf. § 2. Det kan gjevast løyve til trenings- og konkurransekjøring i samband med motorsport etter § 6 dersom det dreier seg om avgrensa anangement eller kjøring på tenengbane som er godkjent i reguleringsplan.
Kommunen kan ut frå forvaltingsmessig skjønn og heilskapleg vurdering tillate motorisert ferdsle etter § 6 (Miljøverndept. 1992, rundskriv T 5/92, s. 32).
«Ved denne vurderingen skal behovet for transport vurderes mot mulige skader og ulemperfor natur og mennesker iforhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Forhold som må tas med i vurderingen er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø.»
Når det gjeld tenengbanar i utmark kan det gjevast løyve i medhald av § 6 når banen er lagt ut i reguleringsplan og når han blir nytta i organiserte former. Banen kan nyttast til øvings-/ konkmrnnsekjøring og/eller t.d av snøskoterverksemder til prøve- og demonstrasjonskjøring, men ikkje som tilbod til turistar.
§ 7 i føresegnene inneheld felles reglar for dispensasjonar etter §§ 5 og 6. Kommunen kan sette vilkår for dispensasjonar som reduserer ulempene og skadane for naturmiljø og menneske, som kanalisering av motorferdsla til bestemt tid og stad. Kommunen kan avgrense talet på turar. Bene unntaksvis kan det gjevast løyve for lengre periodar. Då må det ikkje vere tvil om «berettigelsen», men dispensasjonsperioden bør uansett ikkje gå over lengre tid enn 5 år.
Areal
Arealbruken blir sikra gjennom regulering i medhald av plan- og bygningslova.
Motorisert ferdsle, organisert øvingsaktivitet og tilskipingar i området
Heimelsgrunnlaget for å gjeve løyve og/eller dispensasjonar for motorisert ferdsle finn ein i lov om motorisert ferdsel i utmark og vassdrag av 10.juni 1977, nr. 82. Jf. § 6 om motorbanar for trenings- og konkurransekjøring.
Privatrettslege avta/ar
Snøskoterklubben er i denne samanheng den form.elle organisasjon og juridiske eining for å påta seg kollektivt ansvar og pliktar for bruken. Klubben må avklare avgrensing av ansvar i høve til partar <lei går inn i samarbeid med og i høve til brukarane i tråd med dette dokumentet. Klubben må og avklare sitt ansvar i høve til evt. personskade/skade på køyretøy og skade på privat eigedom.
2133-Plankontoret Hallvard Homme AS SIDE 9
PLAN FOR ØVINGSOMRÅDE FOR SNØSKOTERKØYRING - GJERSTAD
Samanfatting
Kommunen vil aktivt legge til rette for å kanalisere kjøringa til eit avgrensa område gjennom å formalisere arealbruken etter plan- og bygningslova. Gjennom sakshandsaminga etter lova om motorisert ferdsle skal skoterkøyringa kanaliserast innanfor det avgrensa området.
Skoterklubben vil medverke til at intensjonane blir følgd opp gjennom å påta seg ansvar for å arbeide for at regelverk blir følgd opp i praksis, samt at dei gjennom privatrettslege avtalar syter for eit godt samarbeid og kontakt med grunneigarar/veglag og evt. andre partar.
2133-Plankontoret Hallvard Homme AS SIDE 10
PLAN FOR ØVINGSOMRÅDE FOR SNØSKOTERKØYRING - GJERSTAD
VARSLING OG INNSPEL
Varslingsbrev vart sendt ut i aug. 2007. På førehand hadde klubben og kommunens planadm. Hatt korrespondanse om prosjektideen og fatt signal om kva som måtte vektleggast i ein evt. planprosess. Alle innspela er lagt med i plandokumentet under skiljeblad 4.
Fylgjande innspel kom inn:
Fylkesmannen i Aust Agder peikar på at det er ført dialog tidlegare om omfang og lokalisering og at det oppmeldte området er monaleg større. Vidare vert det sagt at tiltaket utløyser KU-plikt og at kommunen som mynde må ta stilling til dette. Det vert lista opp 6 relevante punkt om kva som er viktig å inntaka i bestemmelsane.
Vår merknad: Planområdet er redusert ned til I 045 da ved at areala på Spikedalsjjellet er telene vekk. KU-plikta er teke opp med kommunens planadm. og det er konkludert med at sidan dette planprosjektet er av mellombels karakter (årsavgrensa) kan dette kravet utgå. Momenta som er lista opp er i stor grad inntekne i føresegnene. Prøveperioden er føreslegen auka til 3 år, FM meiner2 år passande.
Fylkeskommunen i Aust Agder varslar alt i innspelet MOTSEGN og krev at det vert gjennomført KU i høve til føresegnene.
Vår merknad: KU-plikta er teke opp med kommunens planadm. og det er konkludert med at sidan dette planprosjektet er av mellombels karakter (årsavgrensa) kan dette kravet utgå.
Statens Vegvesen peikar på at tilkomsten skal skje frå Fv 71 ved Lundevatnet og det må ved leggast til rette for romsleg parkering ved innkomsten til skoterområdet.
Vår merknad: Det er sett av rikeleg med parkeringsplassar ved stølen, ca 7,6 da.
Statskog påpeikar at det i melding er innteikna øvingsareal på 28/2 tilhøyrande Statskog. Det er ikkje avtale om slik bruk og grunneigaren ventar at området vert redusert.
Vår merknad: Planområdet er redusert og arealet til Statskog, som ved ein glipp vart innteke i oppmeldinga, er teke bort.
2133-Plankontoret Hallvard Homme AS SIDE 11
FØRESEGNER TIL REGULERING ETTER PLAN OG BYGNINGS LOVA
I medhald av plan- og bygningslova av 14. juni 1985, nr. 77 med revisjonar, (PBL), jfr.§§ 22- 26, er det utarbeidd reguleringsplan for DIGERDALEN-området i Gjerstad kommune.
Plankartet har målestokk 1 : 5 000, og er date1t 11. mars 2008. Planområdet er avgrensa som synt med reguleringsgrense på plankaitet. Reguleringsføresegnene gjeld for området synt med reguleringsgrense på plankartet. Innanfor grensa skal areala nyttast som vist på planen og omtala i føresegnene til dei einskilde føremål.
Stadfesta reguleringsplan er bindande for arealbruk, deling, bygge- og anleggsverksemd innan planområdet.
Verknader av reguleringsplan følgjer av PBL § 31. Reglane for vederlag for tap ved reguleringsplan går fram av PBL § 32.
Reguleringa gjeld sjølve arealdisponeringa, medan køyringa med skater er regulert gjennom sakshandsaming etter Lov om motorisert ferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977, nr 82 (Brukar må difor ha løyve etter motorferdslelova for å bruke området.)
REGULERINGSFØREMAL
Planområdet er inndelt i reguleringsområde med følgjande føremål jf. PBL, §25:
Landbruksføremål, stølsanlegg, for bevaring, § 25, 2. ledd
Spesialområde, privat veg og parkering, § 25, 6. ledd
Område med blandaføremål, landbruk, områdefor særskilte anlegg(øvingsområdefor skoler).
REGULERINGSFØRESEGNER
Reguleringa gjeld i 2 år frå planen er vedteken. Området går tilbake til landbruksføremål etter dei åra om ny regulering ikkje ligg føre ved periodeslutt.
I reguleringsperioden er planområdet regulert til landbruksføremål i perioden 2. mai til 31. desember, og til spesialområde i perioden 1. januar til 1. mai.
Landbruk: Området kan nyttast til tradisjonelt jord- og skogbruk i samsvar med gjeldande særlover.
2133-Plankontoret Hallvard Homme AS SIDE 12
Spesialområde, herunder tilkomsttrasear/skoterløyper og område for øvings- og konkurransekøyring. Følgjande reglar gjeld for arealbruk i medhald av plan- og byningslova:
Området kan nyttast kvar 2. veke i perioden 1. januar til 1. mai. Bruken skal vere døgntidsavgrensa slik at det ikkje er høve til å nytte området til slik kjøring mellom kl. 24:00 og 08:00. Unntaksvis kan det nyttast utover døgntidsavgrensinga etter dispensasjon med heimel i motorferdsellova. Det er ikkje høve til å oppføre bygningar eller permanente fysiske innretningar i området for å fremme skater-interessene. Til området skal det vere godkjent tilkomsttrase/snøscooterløype.
Dei 8 arrangementa som kan atTangerast årleg skal arrangerast innanfor eit delområde. Det er opp til airnngøren å vele delområde.
Arealrekneskap
Regulert øvings- og konkurranseområde er på 1045 daa.
Valle den 11. mars 2008
Revide1i den 24.11.2008 etter 1. g. handsaming. Plankontoret Hallvard Homme AS
Plankart, date1i: Varsling om oppstart
gongs handsaming i det faste utvalet for plansaker: Utlagt til offentleg ettersyn i tidsrommet:
gongs handsaming i det faste utvalet for plansaker: Eigengodkjend i Gjerstad kommune , jfr. k.sak .....:
Gjerstad kommune, ... . .. ... . .. .. .. .. .. . .. .. .. . .. ..
Ordførar
11. mars 2008 12.aug.2007
2133-P/ankontoret Hallvard Homme AS SIDE 13
HANDSAMING ETTER LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG av 10. Juni 1977, nr. 82
Framlegg til retningsliner for sakshandsaming av søknad om øvings- og konkurransekøyring i Gjerstad kommune.
Følgjande vilkår/føresetnader skal tilleggast vekt i sakshandsaming a:
Godkjent område i reguleringsplan.
Framlagt samtykke frå berørte grunneigarar/veglag evt. andre partar.
Eintydig avgrensing av datoar og tider for øving, løp/tilskipingar.
Opplegg for informasjon til brukarar og lokalt kontrollapparat.
Opplegg for temporær merking av grensene i terrenget.
Oppnemning av personar til utval som skal ivareta viltomsyn, evt. ulemper/skader og avbøtande tiltak.
Dokumentasjon av tilsyn, rapport frå føregåande sesong.
Informasjon
Skoterklubben skal ved tildeling av tilkomstteikn («stickern) syte for at førar vert gjort kjend med ansvar og plikter han må respektere. Klubben pliktar også å informere om ansvars avgrensing i høve til personskade, kjøretøy, forsikringsordningar, privat eigedom osv.
Tilsyn
Ved kvart arrangement (konkurransar) skal klubben stille ein person til å drive tilsyn i området og langs traseane. Vedkomande skal registrere evt. skader/ulemper som er påført terreng, vegetasjon, dyreliv eller fysisk eigedom. Evt. skadeverk skal rapporterast til skoterklubben, og berørt(e) part(ar) skal informerast utan ugrunna opphald. Natur- og næringssjefen kan nyttast som uhilda fagperson for å vurdere skade/ulempe og avbøtande tiltak dersom skoterklubben og/eller berørt part ønskjer det.
Rapportering
Evt. brot på reglane skal registrerast og sendast kommunen i rapportfo1m ved sesongslutt og seinast 15.05. kvart år. Saman med rapporten skal det følgje ei vurdering av gjennomfø1ie arrangement og evt. framlegg til regelendringar som vil tene ordninga. Kommunen hand samar rapporten og oversender kopi til fylkesmannen saman med evt. uttale eller vedtak knytt til saka innan 30.06. kvart år. Evt. endringar i reglar/ordningar for bruk av området skal avklarast med kommunen innan 01.12. kvart år, og kommunen rapporterer vidare til fylkesmannen innan 31.12. kvart år.
Ar/eg vurdering av dispensasjonsgrunnlag
Kommunen er primærmynde i høve til å gjeve dispensasjon og vil årleg på bakgrunn av rapport frå klubben og/eller politikontrollar vurdere om grunnlaget for dispensasjonen i medhald av §6 framleis er tilstades.
2133-Plankontoret Hallvard Homme AS SIDE 14
PLAN FOR ØVINGSOMRÅDE FOR SNØSKOTERKØYRING - GJERSTAD
ORDNINGAR OG ANSVARSPLASSERING FOR BRUK AV TIL KOMSTVEGAR/-TRASEAR OG ØVINGSOMRÅDE FOR SNØSKOTER
Søknad om løyve til arrangement skal følgjast av samtykke frå berørte partar. Berørte partar skal gjennom direkte vending frå skoterklubben informerast før kvar sesong om planlagde aktivitetar m.v.
Organisert ferdsle er Scooterklubben sitt ansvar
All motorisert ferdsle til og innan øvingsområdet skal skje i medhald av ordningar som skoterklubben har avtala med berørte paiiar: grunneigar og veglag, som grunnlag for evt. løyve etter motorferdsellova.
Herunder følgjande veglag om tilkomsttrase:
Digerdalsvegen, v/ styreformann, vegen frå Valle til Digerdalen
Grunneigar som stiller areal til sjølve øvingsområdet:
IEigar
Olav Magnus Lunden
Skoterklubben har formelt ansvar for å informere om reglane som gjeld for ferdsla til dei som nyttar seg av løyvet.
Brot ved at skoterførar ikkje respekterer regelverket kan føre til at grunnlaget for områdebruk fell bort. I og med at dette er eit forsøk på å få kjøringa inn i meir organise1ie former, kan forsøket bli avbrote dersom det syner seg at ordninga ikkje fører til forventa mål.
Grunneigar skriv frå seg alt ansvar i høve til evt. person/trafikkskade, skade på køyretøy m.v. som kan følgje av tilrettelegginga.
Bruk av øvingsområde
Landbruk og utøving av næring:
Området er sentralt for sau- og storfebeite og det vil og vere behov for gjerde kring dyrkingsfelt i området. Skoterklubben er ansvarlege for evt. skader, og at utbetringane blir gjo1i. Skade skal rettast opp utan ugrunna opphald. Aktuell grunneigar der evt. skade er skjedd skal varslast av scooterklubben og tiltak avklarast i samråd med grunneigar. Oppstår konflikt mellom grunneigar og skoterklubben om ulempe/skade-vurderingar knytt til dyrkings interesser, herunder markskade/gjerdeskade o.l., skal natur- og næringssjefen vurdere saka og korne med fagleg tilråding om naudsynte tiltak. Delar av øvingsområdet kan bli tilrådd trekt ut dersom skadeverka vurderast som vesentlege for framtidig utøving av næring på einskild eigedom. Dersom ein grunneigar ut frå omsynet til næring eller andre tilhøve ikkje lenger finn å kunne halde areal for motorferdsla, skal klubben varslast seinast den O1.11. før sesongen tek til.
2133-P/ankontoret Hallvard Homme AS SIDE 15
PLAN FOR ØVINGSOMRÅDE FOR SNØSKOTERKØYRING - GJERSTAD
Klubben skal syte for at avgrensinga av øvingsområdet er merka med vimplar e.l. i sesongen frå 1. jan. til 1. mai, samt fjerne merkinga ved sesongslutt.
Naturmiljø:
Før kvart arrangement skal scooterklubben synfare området for å sjå til at det ikkje står villrein i eller tett inntil øvingsområdet. Dersom det blir registrert dyr, har eit utval med natur og næringssjef, formann i scooterklubben og ein grunneigarrepresentant rett og plikt til å avlyse/utsetje arrangementet. Evt. avlysing skal kunngjerast i media eller på annan måte som sikrar at kjøring ikkje finn stad på grunn av manglande informasjon.
Friluftsliv:
Den motoriserte ferdsla skal ikkje uturvande vere til sjenanse for menneskeleg ferdsle området. Køyring langs tilkomsttraseane skal skje på ein omsynsfull måte.
Vegar - tilkomsttraseear
Digerdalsvegen kan nyttast som tilkomsttrase 1 samsvar med bruksavtale mellom skoter klubben og styret i det einskilde veglag.
Motorisert ferdsle med skoter skal ikkje vere til hinder for næringsmessig drift og transpmi i og ved vegane. Styret i veglaget kan om det oppstår konflikt påleggje skoterklubben å stoppe ferdsla dersom det synest naudsynt av omsyn til skogsdrift i heile eller delar av sesongen eller av omsyn til fare for skade på sjølve vegkroppen.
Parkering
Det skal ligge føre skrifteleg avtale om leige av parkeringsplass ved start på skoterløype/ trase. Parkeringsplassane skal vere oppbrøytte.
Omfang av områdebruk til øvings- og konkurransekøyring
Avtalen kan gjelde åra 2009-2012. Klubben kan nytte området til inntil 8 arrangement (konkurransar) kvart år i perioden 1. januar til 1. mai. Arrangementa skal arrangerast innanfor eit delområde. Det er opp til arrangøren å vele delområde. Av dei 8 arrangementa kan det vere 1-2 arrangement/konkurransar/demonstrasjonskjøring i området i regi av snøskoterklubben der andre klubbar (nabokommunar) kan inviterast. I tillegg kan området nyttast til øvings køyring kvar 2. veke i perioden 1. januar til 1. mai åra 2009-2012.
2133-Plankontoret Hallvard Homme AS SIDE 16
KJELDER:
Plan- og bygningslova av 14. juni 1985 m. 77, med revisjonar.
Rundskriv vedrørende endringer i Plan- og bygningslova som følge av ny kommunelov, H- 52/93, Kommunal- og arbeidsdepartementet og Miljøverndepartementet.
Om lov om motoriset ferdsel i utmark og vassdrag av 10. juni 1977, m. 82. (T-5/92, Miljøverndepartementet).
Spesialreglement Snøscooter 1996/1997 , Norges motorsykkelforbund. Kommuneplan.
2133-P/ankontoret Hallvard Homme AS SIDE 17
VEDLEGG
Utkast til:
Avtale om bruk av terreng i samband med øvings- og konkurranseområde
Avtale om bruk av tilkomsttrase til øvings- og konkurranseområde
Avtale om leige av areal til parkeringsplass
Medlemserklæring vedrørande bruk av tilkomsttrasear og øvings- og konkurranseområde for snøskoter
2133-Plankontoret Hallvard Homme AS SIDE 18
Y 34500
Y 34500
Y 34000
Y 34000
Y 33500
Y 33500
Y 33000
Y 33000
X 106500 X 106500
X 106000 X 106000
X 105500
X 105000
X 104500
Y Y
33000 33500
X 105500
X 105000
X 104500
Y Y
33000 33500
TEIKNFORKLÅRING
PBL § 25 REGULERINGSFØREMÅL
X 105500
LANDBRUKSOMRÅDE (PBL § 25, 1.ledd nr. 2)
Område for jord- og skogbruk
SPESIALOMRÅDE (PBL § 25, 1.ledd nr. 6)
Privat veg og parkering Bevaring av anlegg
KOMBINERTE FØREMÅL (PBL § 25, 2.ledd)
Kombinert føremål- Landbruk / Spesialområde for snøscooter
LINJE- OG PUNKTSYMBOL
Regulert kant køyrebane Plangrense Førmålsgrense
Grense for bevaringsområde
Revisjon B
0 50 200 m
X 105000
Revisjon A
Revidert iht vedtak i planutvalget 23.10.2008 27.11.08
TAE
REVISJON FORANDRINGER DATO
SIGN
REGULERINGSPLAN
Kartblad: Gjerstad kommune
Kartleverandør: Ugland IT
Gjerstad
"Gjerstad snøscooterområde"
Digerdal
Ekvidistanse Kartmålestokk
5m 1:5000
kommune
MED TILHØYRANDE REGULERINGSFØRESEGNER
Digitalisering: T.A.Eriksen
SAKSHANDSAMING IFLG. PLAN OG BYGNINGSLOVA
Revisjon
Kommunestyrets vedtak:
Kunngjering av igangsetting av planarbeidet
Gangs handsaming i kommunens faste utval for plansaker Utlegging til offentleg ettersyn i tidsrommet
Gangs handsaming i kommunens faste utval for plansaker Kommunestyrevedtak
Kunngjering av vedtatt (stadfesta) plan
23.10-24.11.2008
SAKS- NR.
08/17
DATO SIGN.
12.08.2007
23.10.2008
X 104500
PLANEN UTARBEIDD AV:
Plankontoret Hallvard Homme A/S
4747 Valle
Prosjektnr.
2133
Dato:
11.03.2008
SIGN.
Homme
Tlf: 37937000
Tiltakshavar:
Y 34500
Y 34500
Y 34000
Y 34000
Gjerstad og Felle Snøscooterklubb
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 17.11.2008 | Bjørg Sunde Liane |
Arkivref: | 2008/1810-2 / 410 | 37 11 97 32 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/27 | Arbeidsmiljøutvalg | 28.11.2008 |
08/40 | Administrasjonsutvalg | 04.12.2008 |
08/95 | Kommunestyret | 18.12.2008 |
Tilsettingsreglement for Gjerstad kommune
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre vedtar Tilsettingsreglement for Gjerstad kommune slik det foreligger.
Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg -
28.11.2008
Kristen Øybekk tok nå sete. De voterendes antall er etter dette 6. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg -
04.12.2008
Alf Schibstad foreslo følgende endring under pkt 5 a i reglementet:
”Dersom en søker vil påberope seg fortrinnsrett bør dette angis i søknaden.”
(ordet må byttes ut mot bør).
Forslaget fra Alf Schibstad fikk 6 stemmer og ble vedtatt. Rådmannens innstilling fikk 1 stemme.
Saksdokumenter:
Rådmannens forslag til revidert tilsettingsreglement (vedlagt) Uttalelser fra Utdanningsforbundet og Fagforbundet
Saksopplysninger:
Rådmannens forslag til revidert tilsettingsreglement ble oversendt enhetene og organisasjonene for eventuelle kommentarer med uttalefrist 20.11.08. De uttalelser som er kommet – er i hovedsak tatt inn i rådmannens forslag til reglementet.
Rådmannens vurdering/merknader:
Vedlegg
1 Tilsettingsreglement
Bakgrunnen for å revidere vedtatt reglement av 14.06.04 er todelt:
Først og fremst som følge av endringer i lov, avtaleverk og tariffbestemmelser, i hovedsak relatert til ny arbeidsmiljølov av 01.06.08. Dernest å følge opp det delegerte ansvaret i kommunens organisasjonsmodell der enhetsleders personalansvar understrekes ved bruk av sjekkliste før utlysning av stillinger. Dette for å følge opp ansatte i organisasjonen som har fortrinnsrett til stilling etter arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalen. Samtidig må vi ha en bevisst ledelse som vet å utnytte den ubrukte kompetansen ansatte i deltidsstillinger besitter, gjennom øking av stillingsstørrelse før det går til ekstern utlysning.
Det vil som tidligere nevnt, være viktigere å legge vekt på arbeidet i forkant av ny tilsetting for å vurdere om behovet for å rekruttere kan løses på andre måter og i større grad ved intern omorganisering.
Det stilles for øvrig en rekke krav til saksbehandlingsregler som reglementet henviser til ved bruk av linker til lov og avtaleverk samt egne retningslinjer. Gjennom sterkere krav til skriftlig dokumentasjon vil vi i få et bedre styringsverktøy i forkant av alle ansettelser og bedre kvalitetssikring på selve ansettelsesprosessen.
Reglementet vil deretter bli lagt inn i kommunens web-baserte kvalitets- og hms-system slik at de prosessuelle reglene blir tilgjengelig for alle ansatte i kommunen.
Ansettelsesmyndighet.
Det er ikke gjort endringer i forhold til tidligere reglement med hensyn til ansettelsesmyndighet. Kommunestyret har videredelegert tilsettingsmyndigheten til rådmannen med unntak av rådmannen selv, hvor kommunestyret har ansettelsesmyndighet og administrasjonsutvalget har uttalerett i ansettelsen.
Ad-hoc utvalg (ansettelsesutvalg) ansetter i øvrige stillinger.
Myndigheten enhetsleder har hatt tidligere til å ansette midlertidig i (vikariater inntil 3 mnd) er det heller ikke gjort noen endring på.
Arbeidsavtaler:
Det er krav til skriftlig arbeidsavtale i alle ansettelsesforhold. Enhet som ansetter midlertidig i vikariater er ansvarlig for at arbeidsavtale foreligger i tråd med Aml. regler samt varsle arbeidstaker skriftlig om tidspunkt for opphør av det midlertidige arbeidsforholdet dersom ansettelsesforholdet forlenges utover 1 år.
Saken legges med dette fram for kommunestyret til endelig behandling. Forslag til nytt reglement følger saken som vedlegg.
Fortolkninger/endringer:
Spørsmål om fortolkninger/endringer og oppdatering av reglementet avgjøres av rådmannen.
Tilsettingsreglement for Gjerstad kommune
Målet for arbeid knyttet til tilsetting er å få tilsatt den søker som totalt sett er best kvalifisert, etter prinsippet ”rett person på rett plass til rett tid”.
Lover, forskrifter og avtaleverk som styrer tilsettingsarbeidet: Arbeidsmiljøloven, Diskrimineringsloven, Forvaltningsloven, Likestillingsloven, Offentlighetsloven, Kommuneloven, Forvaltningsforskriften, Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen.
Ansettelsesmyndighet:
Kommunestyret ansetter rådmann
Ad hoc utvalg (ansettelsesutvalg) ansetter i øvrige stillinger
Enhetsleder har myndighet til å ansette midlertidig i vikariater inntil 3 mnd.
Arbeid i forkant av tilsetting –( Kommunenes Personalhåndbok KS)
Behovsvurdering; Er det behov for å rekruttere en eller flere nye medarbeidere? Kan bemanningen løses ved intern omorganisering.
Stillings- og kravspesifikasjon; Hvilken formell kunnskap, ferdigheter og personlige egenskaper bør kandidaten ha for å fylle den aktuelle stillingen?
Omplassering av syke arbeidstakere eller arbeidstakere som ellers kan bli oppsagt på grunn av virksomhetens forhold.
Omplasseringsbehov/ønske – er det noen som bør flyttes/ønsker nye utfordringer?
Fortrinnsberettigede
Sjekke ut om det finns arbeidstakere som kan ha fortrinnsrett til ny tilsetting:
Ansatt som er oppsagt pga. driftsinnskrenking, jf. § 14-2(1) aml.
Ansatt som har akseptert redusert stilling i stedet for oppsigelse, jfr. 14-2(2) aml.
Utvidet stilling for deltidsansatt, jf § 14-3/aml. ansatt med redusert stilling etter
§10-2(4) aml.
Midlertidig ansatt (ikke vikarer) som ikke får fortsette på grunn av driftsinnskrenking, jf § 14-2
Midlertidig ansettelse – virkning av ulovlig midlertidig ansettelse -jf § 14-11 aml.
Administrativt enkeltvedtak
Personalpolitisk plan – pkt. 7-1. med begrunnelse utarbeides.
Eksempel på stillingsbeskrivelse
Stillings-annonsering
Søknadsfrist; 14 dager
Etter opplæringsloven §10-4 skal undervisningsstillinger lyses ut offentlig. Det må gjøres unntak når arbeidstaker har rettighet etter aml. §§ 14-2 og 15-7
Utlysning av ledig stilling internt. Hovedregelen om intern utlysning finnes i HTA:
Ved ledig stilling skal deltidsansatte tilbys utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling, dersom vedkommende er kvalifisert til stillingen. Tvist om fortrinnsrett for deltidsansatte kan bringes inn for Tvisteløsningsnemnda. http://www.arbeidstilsynet.no/c41567/tvistelosningsnemda/index.html?t id=41642&kategori=41640
Utlysning av den ledige stillingen foretas av personalavdelingen. Jf. Handlingsplan for likestilling og rutiner i Ephorte.
Søknader sendes elektronisk – ledige stillinger ligger på - www.gjerstad.kommune.no. Kommunens orienteringsplikt for tillitsvalgte etter HA del B § 3-1 – anses også oppfylt på denne måten.
Vurdering
Dersom en søker vil påberope seg fortrinnsrett – må dette angis i søknaden.
Dersom det melder seg ansatte med fortrinnsrett til en stilling etter at denne er utlyst, skal tilsettingsprosessen stanses, og søkerne skal tilskrives om at det har dukket opp interne forhold som gjør at stillingen likevel ikke er ledig for tilsetting. En ansatt med fortrinnsrett skal ikke vurderes på lik linje med andre søkere.
Vurderingen som skal foretas er:
Et det en ansatt med fortrinnsrett til stillingen
Er vedkommende kvalifisert, eller kan gjøres kvalifisert til stillingen. Det forutsettes at slik vurdering gjøres av enhetsleder i samråd med HMS-ansvarlig ved attføring, omplassering. Dersom en er usikker på om vedkommende er/kan gjøres kvalifisert, kan en prøve ut ordningen midlertidig inntil ett år før beslutning om tilsetting eller utlysning tas. Det forutsettes at enhetsleder aktivt medvirker til slik utprøving.
Personalkontoret har oversikt over kommunens behov for å benytte stillinger til omplassering pga. rasjonalisering, omlegging av drift, sykdom for tilsatte i andre enheter m.v. Før anmodning om utlysning av stilling oversendes skal enhetsleder ta kontakt med Personalkontoret for å sjekke eventuell fortrinnsrett
Utvelgelse
Utarbeidelse av søkerlister. Søkerlisten som er offentlig etter offentlighetsloven, skal bare inneholde opplysninger om søkernes navn, alder, stilling/yrkestittel og bosted.
Søker som ber om at søknaden blir unntatt offentlighet. (offentlighetsloven)
Kvalifikasjonsprinsippet. Kvalifikasjonsprinsippet er et ulovfestet, forvaltningsrettslig prinsipp som er grunnleggende ved ansettelser. Innenfor rammen av kvalifikasjonsprinsippet tilligger forvaltningen av fritt skjønn: Den som er best kvalifisert, skal ansettes Hovedtariffavtalen § 2.2
Vurdering ved tilsetting i skolen. Etter opplæringslovens § 10-5 skal det ved vurdering mellom flere søkere tas hensyn til undervisningsbehovet, utdanning og praksis.
Kjønnskvotering. Lovgrunnlag: Likestillingsloven § 3.3 – Særbehandling av det ene kjønn + Gjerstad kommunes handlingsplan for likestilling
Myndighetsmisbruk:
Utenforliggende hensyn: Jfr. Arbeidsmiljøloven § 13-1 og Diskrimineringsloven § 4.
Hvem deltar i ansettelsesprosessen?
I Gjerstad kommune er det opprettet ad hoc – ansettelsesutvalg hvor en representant fra de tillitsvalgte kan være med i utvelgelse, intervju og ansettelse.
Etter hovedavtalens skal et utvalg av tillitsvalgte ha tilsendt søkerlisten (del B § 3-
1) og har rett til å uttale seg i tilsettingssaker. Kommunen har følgende rutiner.
Intervju – I Gjerstad kommune vil det være et intervjuutvalg som opprettes som ad hoc – jfr. ansettelsesutvalget. Utvalget skal bestå av begge kjønn.
Ansettelsesvedtak; • og tilsetting (eksempel)
Klage – anke – jf. En part har ikke klagerett i tilsettingssak, men kan reise sak for Sivilombudsmannen eller sivilt søksmål
Tilbud og aksept - Tilbud om stilling gis ved utstedelse av ansettelsesbrev for faste stillinger eller arbeidsavtale for midlertidige ansettelser.
Svarfrist – 8 dager
Søker tar ikke imot tilbud om stilling – Dersom søkeren ikke tar imot tilbudet, skal dette skje skriftlig. Tilbud om stilling går da til innstilte nr. 2.
Tiltredelse - Introduksjon og oppfølging – jf eget introduksjonsprogam
Adgang til å kreve politiattest ved tilsetting – jf Barnehageloven § 19, Opplæringsloven § 10-9 og Barnevernloven § 6-10- Habilitetskrav i tilsettingsforhold - Forvaltningsloven Kap. II, §§ 6 - 10.
Forvaltningslovforskriften – Saker om tilsetting i den offentlige forvaltning er unntatt fra reglene om dokumentinnsyn i Forvaltingsloven § 18. En part har med de begrensninger som følger av Forvaltningsloven § 19 rett til å gjøre seg kjent med dokumenter
Brukerstyrt Personlig assistent (BPA)
Brukerstyrt Personlig assistent (BPA)- vil ikke være et ordinært arbeidsforhold i Gjerstad kommune fordi brukeren selv skal ansette assistenten.
Oppgaver som blir utført med hjemmel i sosialtjenesteloven § 4-2 a kan inngå i BPA. Tjenester som krever medisinsk faglig kompetanse skal normalt ikke inngå i tildelingen av brukerstyrt personlig assistanse. I arbeidsavtalen skal denne teksten legges til: Brukerstyrt personlig assistent ansettes på de vilkår som gjelder etter lov og tariffavtale i Gjerstad kommune. I tilfelle reduksjon eller opphør av vedtak om BPA, og det ikke kan tilbys annet passende arbeid, må det påregnes opphør av arbeidsforholdet gjennom oppsigelse av stilling.
Fortolkninger/endringer
Spørsmål om fortolkninger/endringer og oppdatering av reglementet avgjøres av rådmannen.
Dato: | 01.12.2008 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2008/1900-2 / 033 | 37 11 97 50 |
Dato: | 01.12.2008 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2008/1900-2 / 033 | 37 11 97 50 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/96 | Kommunestyret | 18.12.2008 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/96 | Kommunestyret | 18.12.2008 |
Årsplan for kontrollutvalget for 2009
Rådmannens innstilling:
Ingen innstilling.
Saksfremlegg
Saksdokumenter:
Oversendingsbrev fra Kontrollutvalget med årsplan for 2009 (planen følger vedlagt).
Saksopplysninger:
Ihht. reglement for kontrollutvalget skal årsplanen for dette utvalg legges fram for kommunestyret til godkjenning.
Kontrollutvalget fattet slikt vedtak under sitt møte den 26. november d.å.:
"Kontrollutvalgets årsplan for 2009 legges fram for kommunestyret for godkjenning. Kontrollutvalget ber omfullmakt til å foreta eventuelle omprioriteringer i årsplan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll.”
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen innstiller ikke i saken, og har heller ingen spesielle merknader til saken. Rådmannen anbefaler kommunestyret å godkjenne kontrollutvalgets årsplan for 2009.
GJERSTAD KOMMUNE
KONTROLLUTVALGET
ÅRSPLAN FOR 2009
GJERSTAD KOMMUNE
KONTROLLUTVALGET
ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR ÅR 2009
Ba runn
Gjerstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for kommunestyret for godkjennelse. Årsplanen er ikke å forstå som en fullstendig presentasjon av alle de oppgaver/saker som kontrollutvalget vil behandle i løpet av året, men legger vekt på de oppgaver som utvalget eter egen forskrift er pålagt å se nærmere på.
I tillegg til ordinære saker som blir lagt frem for kontrollutvalget gjennom året, vil det av erfaring alltid dukke opp spørsmål som blir gjenstand for debatt i utvalget. Enkelte saker er også av en slik karakter at de blir behandlet unntatt offentlighet. I spesielle saker er det direkte kontakt/drøftelser med berørte (eks. ordfører, rådmann, revisor).
Kontrollutvalget har valgt å legge frem årsplaner for kommunestyret, fremfor å utarbeide en samlet plan for virksomheten i valgperioden.
Årsplanen er inndelt i åtte kapitler, herunder oversikt over prosjekter innen forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Årsplanen for 2009 er en samlet plan som etter behandling i kommunestyret tilfredsstiller forskriften av 01.07.04.
Gjerstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for kommunestyret for godkjennelse. Årsplanen er ikke å forstå som en fullstendig presentasjon av alle de oppgaver/saker som kontrollutvalget vil behandle i løpet av året, men legger vekt på de oppgaver som utvalget eter egen forskrift er pålagt å se nærmere på.
I tillegg til ordinære saker som blir lagt frem for kontrollutvalget gjennom året, vil det av erfaring alltid dukke opp spørsmål som blir gjenstand for debatt i utvalget. Enkelte saker er også av en slik karakter at de blir behandlet unntatt offentlighet. I spesielle saker er det direkte kontakt/drøftelser med berørte (eks. ordfører, rådmann, revisor).
Kontrollutvalget har valgt å legge frem årsplaner for kommunestyret, fremfor å utarbeide en samlet plan for virksomheten i valgperioden.
Årsplanen er inndelt i åtte kapitler, herunder oversikt over prosjekter innen forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Årsplanen for 2009 er en samlet plan som etter behandling i kommunestyret tilfredsstiller forskriften av 01.07.04.
Møte lan
Februar: Onsdag 25. April: Onsdag 15. September: Onsdag 23. Oktober: Onsdag 21. November: Onsdag 25.
kl. 13.00- 15.00
kl. 13.00- 15.00
kl. 13.00- 15.00
kl. 13.00 - 15.00
kl. 13.00-15.00
Februar: Onsdag 25. April: Onsdag 15. September: Onsdag 23. Oktober: Onsdag 21. November: Onsdag 25.
kl. 13.00- 15.00
kl. 13.00- 15.00
kl. 13.00- 15.00
kl. 13.00 - 15.00
kl. 13.00-15.00
Dette er planlagte møter i 2009. Det tas forbehold om at enkelte møtedatoer kan bli endret i løpet av året, blant annet på grunn av saker som skal videre til kommunestyret for behandling.
Dette er planlagte møter i 2009. Det tas forbehold om at enkelte møtedatoer kan bli endret i løpet av året, blant annet på grunn av saker som skal videre til kommunestyret for behandling.
Generelle o aver
Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn med den kommunale forvaltning og påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Kontrollutvalget skal i henhold til kommuneloven og instruks avgi uttalelse overfor kommunestyret i regnskapssaken.
I tillegg kan utvalget behandle saker som blir oversendt fra kommunestyret eller gi uttalelse i saker fra enkeltmedlemmer av utvalg/kommunestyre dersom utvalget finner grunn til det.
Kontrollutvalget kan på eget initiativ iverksette granskning eller undersøkelser, eller vedta at revisjonen skal utføre konkrete oppgaver.
Kontrollutvalget fører tilsyn med revisjonens arbeid. Kontrollutvalget er ikke et ankeorgan for enkelt ersoner, medlemmer av kommunes ret eller olitiske utval o artier.
Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn med den kommunale forvaltning og påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Kontrollutvalget skal i henhold til kommuneloven og instruks avgi uttalelse overfor kommunestyret i regnskapssaken.
I tillegg kan utvalget behandle saker som blir oversendt fra kommunestyret eller gi uttalelse i saker fra enkeltmedlemmer av utvalg/kommunestyre dersom utvalget finner grunn til det.
Kontrollutvalget kan på eget initiativ iverksette granskning eller undersøkelser, eller vedta at revisjonen skal utføre konkrete oppgaver.
Kontrollutvalget fører tilsyn med revisjonens arbeid. Kontrollutvalget er ikke et ankeorgan for enkelt ersoner, medlemmer av kommunes ret eller olitiske utval o artier.
Om forvaltnine:srevis_jon
Kommunal- og regionaldepartementet har med hjemmel i kommuneloven fastsatt ny forskrift for kontrollutvalg med ikrafttreden 01.07.04 med merknader. Av forskriften går det frem at kommunestyret skal fastsette plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon minst en gang i valgperioden. Kontrollutvalget legger med dette planlagte prosjekter frem for kommunestyret til behandling og vedtak.
Kontrollutvalgets oppgaver ved forvaltningsrevisjon er omtalt i forskriften kapittel 5. De aktuelle paragrafer gjengis her:
§9 Forvaltningsrevisjon
Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller.fylkeskommunens virksomhet årlig blir gjenstand/or forvaltningsrevisjon i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel.
Forvaltningsrevisjon kan utføres av andre enn den som er ansvarlig/or revisjon av kommunens eller
.fylkeskommunens årsregnskap eller et kommunalt eller.fylkeskommunalt foretaks årsregnskap.
§JO Planfor gjennomføring av forvaltningsrevisjon
Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller.fylkestinget er konstituert, utarbeide en planfor gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen skal vedtas av kommunestyret eller.fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden.
Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller.fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter.
§11 Rapportering om forvaltningsrevisjon
Med utgangspunkt i planen for gjennomføring av forvaltningsrevisjon, skal kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret eller.fylkestinget om hvilke forvaltningsrevisjoner som er gjennomført og om resultatene av disse,jfr. § 8 i forskrift om revisjon i kommuner og.fylkeskommuner.
§12 Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporter
Kontrollutvalget skal påse at kommunestyrets eller.fylkestingets vedtak i tilknytning til behandlingen av rapporter om forvaltningsrevisjon følges opp.
Kontrollutvalget skal gi rapport til kommunestyret eller.fylkestinget om hvordan kommunestyrets eller
.fylkestingets merknader til rapport om forvaltningsrevisjon er blitt.fulgt opp. Det skal også rapporteres om tidligere saker som etter utvalgets mening ikke er blitt fulgt opp på en tilfredsstillende måte.
Hensikten med den overordnede analysen er å fremskaffe relevant informasjon om kommunens virksomhet, slik at det er mulig for kontrollutvalget å legge en plan for forvaltningsrevisjon og å prioritere mellom ulike områder hvor det kan være aktuelt å gjøre forvaltningsrevisjon. Målet er å avdekke indikasjoner på avvik eller svakheter i forvaltningen sett i forhold til lover, forskrifter, kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Den overordnede analyse gjennomføres av revisjonen hvert
år, og ble gjennomført i 2007 for årene 2008 og 2009. Planen er vedtatt av kontrollutvalget i sak 21/07.
De oppførte prosjekter fremkommer som et resultat av den overordnede analyse, revisors kjennskap til kommunen og etter konkret vurdering i kontrollutvalget. Av årsplanen for 2009 fremkommer de prosjektene som er prioritert gjennomført.
NAV
IKT - sikkerhet og sårbarhet
Likvidområdet
Store utbyggingsprosjekt
Økonomisk rapportering og intern kontroll
2
Merknader til de rioriterte o aver
Sosialtjenesten i kommunen utgjør sammen med tidligere trygdeetat og aetat, Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Dette er en av de største forvaltningsreformene i nyere tid, og NAV vil ha nesten hele befolkningen som brukere. Tjenesteinnhold kan variere mellom de ulike NAV kontor. Det er imidlertid første gang stat og kommune samarbeider så tett om en felles tjeneste, og det er derfor behov for å se på rutiner, ansvarsfordeling og disponering mellom statlige og kommunale midler.
Bruken av IKT er omfattende i kommunen. Tilgjengelighet, sårbarhet, sikkerhet, sikring m.v. ønskes kartlagt. Personopplysningsloven og personopplysningsforskriftens kap. 2 (krav til styringssystem) danner grunnlaget for prosjektet.
Det ønskes en kartlegging av kontantkasser og bankkonti i kommunen, med oversikt over
rutiner for disponering av slike.
Kontrollutvalget ønsker at revisjonen skal gjennomgå et stort investeringsprosjekt i kommunen mht rutiner, oppfølging og anvendelse av lover og forskrifter. (Lov om off anskaffelser og bruk av finansiering/likviditet).
Kontrollutvalget ønsker å gå gjennom rutinene for den økonomiske rapportering og intern kontroll i kommunen. Dette omfatter presentasjon av årsregnskap, årsmelding, tertialrapportering, finansrapportering og avviksrapporteringer.
I tillegg til ordinære prosjekter, ønsker kontrollutvalget å ha fokus på kommunens økonomi ved en generell oppfølging og orientering i kontrollutvalgets møter.
Enkelte av sakene i årsplanen er så omfattende at de ikke vil kunne bli avsluttet i løpet av året. Slike saker vil bli fulgt opp året etter, og vil utgjøre samlede prosjekter i 4-årsperioden.
Gjennomføringstakten må sees i sammenheng de ressurser som avsettes til gjennomføring av forvaltningsrevisjon.
Om selska skontroll
I den nye forskriften for kontrollutvalg er selskapskontroll tatt med som ny oppgave.
KRO pålegger kontrollutvalget i medhold av kommunelovens § 80 å sørge for å utarbeide en plan for selskapskontroll - og å påse at det føres kontroll med eierinteressene i selskaper. Planen skal utarbeides i løpet av det første året i valgperioden. Det er ikke noe til hinder for at kommunestyret/fylkestinget vedtar at det skal utarbeides slike planer oftere.
Det er gitt merknader til paragrafene i forskriften. Der er det henvist til bestemmelsene i kommunelovens § 80 om innsynsrett for kontrollutvalg og revisor. Denne hjemmelen omfatter først og fremst interkommunale selskaper (IKS-er) og aksjeselskaper der en kommune/fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner/fylkeskommuner eier alle aksjene, og i heleide datterselskaper av slike selskaper. Kommuneloven åpner også for at det kan utføres forvaltningsrevisjon i slike selskaper. Etter at forskriften er skrevet, er det på ny åpnet adgang til å etablere interkommunalt samarbeid etter KL § 27 som egne juridiske enheter - og med egen regnskapsførsel. Vi antar at forskriftene gjelder tilsvarende for disse.
Kommunestyret har fastsatt en plan for gjennomføring av selskapskontroll for årene 2008 og 2009. Kontrollutvalget vedtar hvilke selskapskontroller som skal gjennomføres med utgangspunkt i denne planen.
Selskapskontrollen er omtalt i forskriften kapittel 6. De aktuelle paragrafer gjengis her:
§13 Selskapskontroll
Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll medforvaltningen av kommunens eller.fylkes kommunens interesser i selskaper m.m. Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller.fylkestinget er konstituert, utarbeide en planfor gjennomføring av selskapskontroll.
Planen skal vedtas av kommunestyret eller.fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å
oreta endrin er i /an erioden.
I den nye forskriften for kontrollutvalg er selskapskontroll tatt med som ny oppgave.
KRO pålegger kontrollutvalget i medhold av kommunelovens § 80 å sørge for å utarbeide en plan for selskapskontroll - og å påse at det føres kontroll med eierinteressene i selskaper. Planen skal utarbeides i løpet av det første året i valgperioden. Det er ikke noe til hinder for at kommunestyret/fylkestinget vedtar at det skal utarbeides slike planer oftere.
Det er gitt merknader til paragrafene i forskriften. Der er det henvist til bestemmelsene i kommunelovens § 80 om innsynsrett for kontrollutvalg og revisor. Denne hjemmelen omfatter først og fremst interkommunale selskaper (IKS-er) og aksjeselskaper der en kommune/fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner/fylkeskommuner eier alle aksjene, og i heleide datterselskaper av slike selskaper. Kommuneloven åpner også for at det kan utføres forvaltningsrevisjon i slike selskaper. Etter at forskriften er skrevet, er det på ny åpnet adgang til å etablere interkommunalt samarbeid etter KL § 27 som egne juridiske enheter - og med egen regnskapsførsel. Vi antar at forskriftene gjelder tilsvarende for disse.
Kommunestyret har fastsatt en plan for gjennomføring av selskapskontroll for årene 2008 og 2009. Kontrollutvalget vedtar hvilke selskapskontroller som skal gjennomføres med utgangspunkt i denne planen.
Selskapskontrollen er omtalt i forskriften kapittel 6. De aktuelle paragrafer gjengis her:
§13 Selskapskontroll
Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll medforvaltningen av kommunens eller.fylkes kommunens interesser i selskaper m.m. Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller.fylkestinget er konstituert, utarbeide en planfor gjennomføring av selskapskontroll.
Planen skal vedtas av kommunestyret eller.fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å
oreta endrin er i /an erioden.
3
Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll.
§14 Selskapskontrollens innhold
Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i de selskaper som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eller
.fylkeskommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets/fylkestingets vedtak ogforutsetninger (eierskapskontroll).
Selskapskontrollen kan også omfatteforvaltningsrevisjon,jfr. Forskrift om revisjon i kommuner og
.fylkeskommuner kap. 3.
§ 15 Rapportering om selskapskontrollen
Kontrollutvalget fastsetter selv hvordan utført selskapskontroll skal rapporteres til utvalget, herunder hvilket innhold slik rapport skal ha. Et selskap som er omfattet av selskapskontrollen, og den som utøver kommunens eierfunksjon, skal alltid gis anledning til å gi uttrykk for sitt syn på de forhold som omtales i rapporten. Eventuelle kommentarer skal fremgå av rapporten.
Med utgangspunkt i planen for gjennoniføring av selskapskontroll skal kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret eller.fylkestinget om hvilke kontroller som er gjennomført samt om resultatene av disse.
Kommunen har eierinteresser i følgende selskaper:
Risør og Tvedestrand Avfallsselskap AS (RTA)
Lisand Industrier AS
Aust-Agder Kulturhistoriske senter IKS
Arendal Revisjonsdistrikt IKS
Det er foretatt eierskapskontroll (fase 1) i alle selskapene, og det skal gjennomføres en utvidet kontroll (fase 2) i samråd med kontrollutvalget. I første omgang gjennomføres dette ved Lisand Industrier AS. Selskapskontrollen som utføres i samsvar med planen vedtas av kontrollutvalget og innarbeides i årsplanen.
Arbeidsfordeline: i kontrollutvale:et
For år 2009 vil kontrollutvalget opprettholde den praksis at utvalgets medlemmer følger opp de aktuelle organer etter følgende fordeling:
Kommunestyret : Aile medlemmer
Driftsstyret Alle medlemmer
Administrasjonsutvalget : Leder
For år 2009 vil kontrollutvalget opprettholde den praksis at utvalgets medlemmer følger opp de aktuelle organer etter følgende fordeling:
Kommunestyret : Aile medlemmer
Driftsstyret Alle medlemmer
Administrasjonsutvalget : Leder
Videre behandlin2
Kontrollutvalgets årsplan for 2009 legges frem for kommunestyret for godkjenning. Kontrollutvalget ber om fullmakt av kommunestyret til å foreta omprioriteringer i årsplan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll.
Kontrollutvalgets årsplan for 2009 legges frem for kommunestyret for godkjenning. Kontrollutvalget ber om fullmakt av kommunestyret til å foreta omprioriteringer i årsplan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll.
Gjerstad, 26. november 2008
Else Uyar leder
4
Dato: | 18.11.2008 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2007/1871-18 / 014 | 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/97 | Kommunestyret | 18.12.2008 |
Fritak fra verv som varamedlem til kommunestyret pga flytting
Rådmannens innstilling:
Unni Kristin Christensen fritas fra vervet som varamedlem til kommunestyret.
Saksdokumenter:
Kommunestyrevalget 2007 Kommuneloven
Saksopplysninger:
Unni Kristin Christensen kom inn som 6. varamedlem på Gjerstad Arbeiderpartis liste ved kommunestyre- og fylkestingsvalget høsten 2007.
Etter div. fritak og permisjon er Christensen nå 4. varamedlem (nest sist).
Saksbehandler har blitt gjort oppmerksom på at Christensen for en tid tilbake har flyttet fra Gjerstad til Søndeled. Hun må derfor fritas fra vervet, jfr. Kommunelovens § 15:
”1. Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen eller fylkeskommunen for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer - - - ”
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen mener saken er kurant, og vil anbefale kommunestyret å frita Unni Kristin Christensen fra vervet som varamedlem til kommunestyret.
Dato: | 10.12.2008 | Inger Mari Sørvig |
Arkivref: | 2008/1960-2 / 026 | 37 11 97 47 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/98 | Kommunestyret | 18.12.2008 |
Formalisering av samarbeidet i K 14
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune slutter seg ikke til en formalisering av K14 samarbeidet
Saksdokumenter:
Framlegg til formalisering av K14- forespørsel om innbetaling av ny kontingent
Saksopplysninger:
Oppstarten til K14 samarbeidet var knyttet til eierskapet i Agder Energi, og et resultat av det arbeidet var blant annet underskriving av viljeserklæring i 2005 om fortsatt eierskap i selskapet.
Senere har saksframlegg til inntektssystem, konsesjonskraft, mobildekning, fylkesdel plan for villrein og felles plan for Agder, vært saker som samarbeidet har jobbet med. Gjerstad kommune har i liten grad benyttet disse saksframleggene.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen viser til formalisering som framgår av saksvedlegget.
Dette vedlegget synliggjør også det arbeidet som er gjort i K14 så langt. K 14 har følgende ideelle intensjon:
En uformell samarbeidspartner for å ta opp tema der alle eller flere av kommunene har felles utfordringer
Et organ som kan gi felles uttalelser
Et organ som setter aktuelle saker på dagsorden
Gjerstad kommune er med i flere ulike samarbeidsorganer med ulikt innhold, og ulike samarbeidspartnere som ivaretar kommunens interesser på flere saksfelt.
I et felles kommunestyremøte for Østre Agder 12.11.08 var signalene fra Gjerstad kommune- styre at en ønsker at det etableres et forum (råd) med en intensjon om å samarbeide på regionalt og sentralt nivå. Forumet skal også være et talerør for utvikling av regionen.
Et Østre Agder regionråd vil etter rådmannens vurdering ivareta alle de områdene som K14 ønsker å ha et formalisert samarbeid på.
Rådmannen er av den oppfatning at Gjerstad kommune bør satse på kommunesamarbeid, men at man, for å få tilstrekkelig fokus på arbeidet, skal gjøre det gjennom Østre Agder regionråd.
Rådmannen innstiller derfor på at Gjerstad kommune ikke slutter seg til en formalisering av K14 samarbeidet.
K14 - Eit samarbeidsorgan for Indre Agder
- ein samanslutnad av distriktskommunar i indre Agder
Sjå adresseliste
Vår ref:
2007/30-29
Sakshandsamar: Signe Sollien Haugå
a 37937525
Arkiv:
026
Dato:
14.03.2008
Framlegg til formalisering av K14 - førespurnad om innbetaling av ny kontingent
Ein syner til vedlagte framlegg frå Arbeidsutvalet i K14 for formalisering av samarbeidet.
Ein håpar de har høve til å slutte dykk til dette - helst gjennom ei tilbakemelding til arbeidsutvalet innan ' /
23. april 08.
Samstundes oppmoder ein om at kvar kommune betaler inn kr. 25.000,- i år - ved oppstart av ny valperiode. Beløpet kan overførast til konto 2890.67.12905 og merkast "K14".
På førehand takk.
I
Med vennleg helsing
Signe Sollien Haugå sekretær K14
Vedlegg:
o utkast til formalisering K14
o referat frå Arbeidsutvalet sitt møte 29.feb 08
Adresseliste: | |||
Audnedal kommune | 4525 | Konsmo | |
Bygland kommune | 4745 | Bygland | |
Bykle kommune | 4754 | Bykle | |
Froland kommune | 4820 | Froland | |
Gjerstad kommune | 4980 | Gjerstad | |
Hægebostad kommune | 4595 | Tingvatn | |
Iveland kommune | 4724 | Iveland | |
Kvinesdal kommune | 4480 | Kvinesdal | |
Marnardal kommune | 4534 | Marnardal | |
Sirdal kommune | 4440 | Tonstad | |
Vegårshei kommune | 4985 | Vegårshei | |
Åmli kommune | 4865 | Åmli | |
Åseral kommune | 4540 | Åseral | |
Evje og Hornnes kommune | Evjemoen | 4735 | Evje |
Valle Kommune | pb. 4 | 4747 | Valle |
Vedlegg - framlegg til formalisering K14:
K14- EIT samarbeidsorgan for Indre Agder
ein samanslutnad av distriktskommunar i indre Agder
Føremål K14
K14 er ein samanslutnad av kommunar i indre Agder mellom kommunane:
Lindesnes regionen:
Lister reigonen
Setesdal
Østre Agder 2015
Knutepunkt Sør Andre:
Marnardal kommune Åseral kommune Audnedal kommune
Hægebostad kommune Kvinesdal kommune Sirdal kommune
Bygland kommune Bykle kommune
Evje og Hornes kommune Valle kommune
Åmli kommune Gjerstad kommune Vegårdshei kommune
Iveland kommune Froland kommune
K14 skal vere:
ein uformell samarbeidsarena for å ta opp tema der alle eller fleire av kommunane har felles utfordringar
eit organ som kan gje felles uttaler
eit organ som setter aktuelle saker på dagsordenen.
Organiseringa gjev inga formell mynde.
Kommunerepresentantane pliktar sjølve å avklåre ev. fullmakter!reservasjonar i samband med fellesuttaler om dei ser trang for det.
Representasjon:
Kvar kommune kan møte med ordførar og rådmann, eller den som møterideira stad. Kvar kommune har ei røyst ved voteringar.
Organisering
K14 arrangerer felles møte.
Arbeidsutvalet (AU) ved leiar kallar inn til fellesmøte inn etter behov.
Ein tek sikte på minimum 2 møte kvart år. Eit av desse er årsmøte som avhaldast innan utgangen av 1 kvartal.
Fellesmøtet vel eit arbeidsutval med 5 personar - ein frå kvar av regionane: Lister, Lindesnes, Knutepunkt Sør, Setesdal og Østre Agder 2015.
Oppnemning av representantar frå regionane skjer rett etter valet. Valperioden er for 2 år. Leiar og nestleiar blir vald mellom desse 5. AU eller fellesmøte kan opprette arbeidsgrupper etter behov.
Alle samarbeidande kommunar har eit ansvar for å fremje saker.
AU skal førebu saker, innhente kompetanse/føredragshaldarar til fellesmøte m. v.. Sekretariat: K14 kjøper tenesta av Setesdal Regionråd.
I saker der ein finn det tenleg kan organet opne for at andre kommunar i tilgrensande fylke kan ta del i K14 sitt arbeid.
Arbeidsutvalet kan og invitere andre til møta som observatørar/ gjester - t.d. fylkeskommunane og KS. Godtgjering:
Kvar kommune dekker reise og andre utlegg for eigne representantar til felles møte.
K14 dekker reise og utlegg for AU.
Godtgjering til AU / leiar / arbeidsgrupper ........?
Kontingent:
Kvar kommune betaler lik kontingent. Kapitalbehov / kontingent blir vurdert kvart år, sett i samanheng med årsmelding og årsrekneskap.
Utmelding:
Kvar kommune kan tre ut av samarbeidet når dei måtte ynskje dette, kommunen har då ikkje krav på å få tilbakebetalt sin del av felleskapitalen i samarbeidsorganet.
Oppløysing:
K14 samarbeidet kan oppløysast dersom 2/3 av kommunane ynskjer det. Dersom dette skjer skal felleskapitalen fordelast likt mellom kommunane.
Handsama av arbeidsutvalet i K14 - 29.februar 08 - sak02/08. med suppleringar godkjent pre-post - veke 10/08.
Referat frå AU-K14 møtet 29/2 2008. på Evje
Til stades på møtet:
Thor Jørgen Tjørhom, Oddmund Ljosland, Kai A. Jeiskelid, Ole Magne Omdal, Arne Trondsen og Tellef Olstad.
Per Storetvedt og Signe Sollien Haugå hadde meldt forfall.
Sak 1. Konsesjonskraftinntekter, fordeling og strategi .
Vedtak:
Då regjeringa har skrinlagt regiondanninga, meiner AU at denne saka kan leggast litt på vent i påvente av ei avklaring om framtidig fordeling av konsesjonsinntekter i Aust Agder.
Det er viktig at vi utnytter den kompetansen som ligg i Konsesjonskraftfondet i Aust Agder. Arne Trondsen !agar eit notat om verdiane i Agderfylka, og eit forslag til strategi.
Sak 2. Formalisering Kl 4. Vedtak:
AU legg fram forslag til formaliseringingsavtale for kommunane som i dag er tilslutta samarbeidet i K14. Kommunane får frist på 1 mnd. til tilbakemelding til AU.
Sjå vedlegg.
Sak 3. Kontingent.
Vedtak:
Alle dei samarbeidande kommunane betaler inn Kr. 25.000,-
Sak 4. Felles plan for Agder og fylkesdelplan for villrein. Vedtak:
K14 ynskjer å vere høyringsinstans for <lesse.
Det er viktig at kommunane får ei sentral rolle i desse prosessane.
Sak 5. Mobildekning på Agder. Vedtak:
Ole Magne Omdal fylgjer opp denne saka.
Sak 6. Søknad om økonomisk støtte til prosjekt Høgspent, søknad Kr. 5.000, Vedtak:
Det vert løyvd Kr. 5.000,- til dette føremålet. Evje 29/2 2008.
Tellef Olstad leiar og referent.
Dato: | 11.12.2008 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2008/1965-1 / 033 | 37 11 97 50 |
Dato: | 11.12.2008 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2008/1965-1 / 033 | 37 11 97 50 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/99 | Kommunestyret | 18.12.2008 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
08/99 | Kommunestyret | 18.12.2008 |
Møteplan for formannskap og kommunestyre for 2009
Rådmannens innstilling:
Den framlagte forslag til møteplan vedtas.
Forslag til møteplan – kommunestyret 2009
Møtetidspunkt kl. 18.30-22.00 om ikke annet er oppgitt.
29. januar
26. februar
19. mars
30. april
28. mai
18. juni
20. august
24. september
22. oktober
19. november
17. desember NB! kl. 18.00
Forslag til møteplan formannskapet 2009
Saksfremlegg
NB! Fast møtedag for formannskapet blir i 2009 på tirsdager slik at vi får med evt. formannskapsvedtak i saksdokumentene til kommunestyret uka etter.
20. januar
10. februar
10. mars
21. april
12. mai
9. juni
23. juni
11. august
1. september
15. september
6. oktober
20. oktober
10. november
1. desember
15. desember
Det tas forbehold om evt. endringer i møteplanen i løpet av året.
Rune Hagestrand, ordfører.